Hver alder sin sjarm, heter det. Og da ungene var små hendte det nok at vi fikk noen våkenetter. Mest med Eldste Sønn. Han hadde noen måneder da han gjerne var våken en times tid midt på natta, gjerne sånn mellom klokka 3 og 4 på natta. Han var våken akkurat en time, uansett hva jeg prøvde. Så det ble som regel til at jeg satt i gyngestolen i ei mørklagt stue og ammet og sang.
Så ble ungene ungdommer. Ut på byen, og ei mor som ikke fant roen hjemme før alle var i hus. Men jeg har ikke vært så mye plaget der. Ungene har ikke vært så mye på byen. Datteren begynte tidlig å arbeide som servitør. Hun varsom regel på jobb både fredagskvelder og lørdagskvelder. Ja, jeg lå ofte våken på sofaen og ventet på telefon. Ikke fordi jeg var redd for at det skulle ha skjedd henne noe, men fordi jeg skulle hente henne på jobb sånn rundt 04.00 når hun ringte. Men det er lenge siden. Datteren flyttet hjemmefra i 2011…
I natt har jeg atter fått avbrutt søvnen. Klokka 03.54 vekte Charlie Chihuahua meg. Han måtte tydeligvis ut. Så da var det for ei kjerring å komme seg opp, og åpne ytterdøra og en lettet liten hund løp ut i hagen.
Det token del minutter før han kom inn igjen, og nå ville han heller leke med lekene sine på stueteppet enn å bli med meg inn på soverommet . Det gjaldt ikke samme hvor mye jeg lokket.
Vel, soveromsdøra ble lukket, jeg krøp tilbake under den gode varme dyne, og rakk nesten å finne tilbake til søvnen før jeg hørte ivrige klor på soveromsdøra og lav klynking.
Opp igjen. Hund inn på soverommet etter et par sekunders nøling. Han pilte under senga og ble værende der. Helt til jeg hadde krøpet godt under dyna og nesten kommet meg tilbake til drømmeland. Da ville han opp i senga og sto og klynket.
Han er en sær hund, så han kan ikke løftes opp med mindre jeg sitter oppreist med begge bena plantet på gulvet. Har jeg nevnt at jeg har vondt i ryggen, er stiv og støl? Vel, man tuller ikke med en utålmodig Chihuahua, så selvsagt reiste jeg meg opp og fikk løftet Charlie opp i senga.
Det tok ytterligere 20 minutter før han hadde fått ordnet seg boso og kunne komme til ro.
klokka 06.12 var det på han igjen.
På ny vekte Charlie meg, og måtte ut. Jeg sparket til Gamle Gubben Grå, og han sto opp for å få hunden ut i hagen. Men tror du det sære krypet av en chihuahua sto opp? Nei, han ble stående å klore og dytte på meg med små klynk. Jeg lå stiv og lot som jeg sov.
Gamle Gubben Grå kom tilbake til soveromsdør og skrudde på taklampa. Innbilte seg visst at Charlie ikke fant den åpne soveromsdøra i mørke eller noe slikt. Dere kan tro jeg satte pris på at det grelle taklyset ble skrudd på klokka06.15 en søndag morgen. Manøveren gjorde ikke at Charlie så lyset for å si det slikt. Nei, først når jeg satte meg opp i senga og løftet han ned på gulvet kunne Charlie Chihuahua bevege seg mot hagen, da i rakettfart.
Jeg sto opp og gikk på badet., fikk fanga med meg Charlie på vei tilbake til senga og så kunne vi kose oss med et par timer til under dyna før dagen startet på ordentlig.
Småbarnstiden er over. Ungene er store og nesten alle er ute av rede. Det hender jeg lurer på hvorfor vi har skaffet oss hunder. Det er slikt jeg ligger og tenker på der under dyna. Det og hvem som var så dum å gi hundene kotelettbein i går kveld…..
