Litt imponert over Vibbedille og turfølget hennes som gikk til Prekestolen i går. Kanskje ikke så veldig imponert over Vibbedille. Hun spretter jo opp og ned fjelltopper både sent og tidlig. Bunny derimot imponerer. Jeg har ikke følelsen av at han er fjellgeit i like stor grad som Vibbedille. Så ja, imponert!

Samtidig er jeg litt betenkt. Jeg befinner meg i fjellheimen sammen med mine to søstre. De er to spreke fjellgeiter. Topper som Djuptjernkampen, Synet og Gribbe ligger i nærheten har jeg lest meg frem til. Ikke godt å vite hva slags skumle planer de har lagt for dagen. Plutselig er jeg på vei opp Bitihorn eller en annen fjelltopp før jeg liksom har forstått hva de drar meg med på. Jeg skrev over her at jeg ikke trodde Bunny var noen fjellgeit, men Bunny er rene Arne  Næss i forhold til meg. Og da snakker jeg ikke om filosofen.

Vi koser oss på tur. Den første turen vi tre søstrene har vært på bare vi, uten mann, barn og foreldre på 60 år som ei hevdet i bilen oppover i går. Men så kom vi på at det ble feil. For det første er ingen av oss 60, og vi kunne huske en tur hvor den yngste av oss oppdaget ved et busstopp i Bjoneroa at bamsen ikke hadde fått plass i kofferten. Så da ble det første tur med bare oss søstrene på over 50 år.

Det ble litt sent i går. Klokka var nok over 2 før jeg sovna. Blir fort sent når skravla går og vi koser oss. Så langt er jeg den eneste som har stått opp. Så jeg nyter morgenen og at jeg har tid til å komme med mine vanlige betraktninger her på blogg.