Det ble seine kvelden på fredag, og siden Yngste Sønn og Svoger skulle til Norefjell å stå på ski i dag var det ikke rom for å sove lenge i går heller. Må jo liksom servere frokost når vi har gjester på besøk.

Men da jeg sto opp rundt 7.30 hadde Svoger både spist frokost og smurt matpakke. Liker at Svoger føler seg hjemme og klarer seg selv.

Svoger og Yngste Sønn dro til fjells, og litt senere var det min tur til å haste ut døra.  Jeg skulle kjøre Eldste Sønn ut til Høvdingen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Etter å ha tatt en prat med Høvdingen dro jeg tilbake til Hønefoss og plukket opp Datteren, og så dro vi ut til Lillesøster. Lillesøster hadde bedt oss søstrene med døtre på lunsj. Det passer selvsagt ikke for alle, men vi ble da 7 stykker. To tanter, tre kusiner og to smågutter. Kjempekoselig!

Lang skravlelunsj, etterfulgt av kaffe, is, kake og sjokolade. Småguttene jeg er grandtante til ville ut og leke. Datteren og Niese ble med de ut, og Eldste Niese, (moren til guttene), Lillesøster og jeg fortsatte skravlinga en stund før vi kledde på oss og gikk ut vi og.  Gjennom stuevinduet hadde vi sett at det var kommet opp en fin snømann på plena, og nå begynte det jammen å danne seg en traktor også. De to småguttene er veldig opptatte av traktorer.

Konditorfarge ble blandet i sprayflasker så traktoren kunne få riktige farger. Det er nemlig veldig viktig for traktorbevisste smågutter. Det ble kanskje en litt lengre lunsj enn vi helt hadde tenkt, men traktoren måtte selvsagt bli ferdig før guttene og Datteren kunne dra hjem. Men resultatet ble bra. Vet i grunn ikke om det var smågutter eller store jenter som var mest fornøyd med resultatet.

Så var det å leke litt sjåfør for Datteren.  Innom her og der og enda litt til. Tilslutt endte turen i en trang bakgård. Datteren takket for turen og forsvant. Hun skulle innom en leilighet hun passer før hun skulle på jobb jeg skulle “bare” snu bilen å kjøre hjem.
Det var lettere sagt enn gjort. For det var en trang gårdsplass med mange biler parkert litt sånn her og der mellom søppelkontainere og snøhauger. Jeg gjorde flere forsøk på å få snudd bilen uten å få satt meg fast i en av snøhaugene. Det var ikke så lett. Etter å ha træla en god stund, kom Datteren ut for å hjelpe meg. Men folk uten førerkort er elendige til å dirigere. Datteren er ikke noe unntak.
Til slutt kom det en fyr løpende og lurte på om han skulle kjøre bilen ut av gårdsplassen for meg. Samme hvor kjipt det er for kjerringa som fikser alt å ta i mot hjelp, beit jeg i det sure eplet og overlot førersete til denne reddende engelen.  Det tok vel denne fyren ca 3 sekunder før bilen sto på gata.

Takknemlig dro jeg videre. Kiwi neste. Klokka var 19. Jeg hadde tenkt å lage kjøttpai til middag. Men klokka hadde alt passert 19.  Paideigen trengte en time i kjøleskapet for å bli perfekt og hjemme ventet det to sultne skiløpere.  Så gjester eller ikke, det ble Grandis.  Det hadde vært en lang dag for denne kjerringa, og jeg begynte å bli mer enn sliten – selv om jeg egentlig hadde gjort svært lite denne dagen.

Nå hadde i grunn ikke Gamle Gubben grå som hadde hatt huset for seg selv hele dagen heller gjort så veldig mye…. Og tre sultne mannfolk satt hjelpeløse i sofaen og ventet på at “a Mor ” skulle komme hjem og lage mat, ta oppvasken og alt annet som måtte gjøres.
Gjester eller ikke, det var ei sliten kjerring som ble litt sur…
Yngste Sønn været det og tok medansvar for pizzasteikinga. Og det ble mat og litt bedre stemning.
Den sure, slitne kjerringa krøp til køys litt over 22.00, da hadde flere av oss gjespet lenge.

DET var en fin dag.  Har hatt masse tid sammen med store deler av familien.  Jeg setter utrolig pris på det. Skulle bare ha litt mer energi.