Onsdag og torsdag tilbragte jeg på vakre Holmen Fjordhotell. Det var et såkalt lunsj-til-lunsj-møte. Lederne i klinikken, hovedverneombudet og vi klinikktillitsvalgte var samlet for å bli kurset i kommunikasjon. Vi skulle lære oss såkalt story-telling, eventyrfortelling eller manipulasjonens kunst om du vil.
Bildet er ikke fra hotellet men fra en hjemlig strand.
Regner med at noen i ledelsen kanskje kunne ha reagert hvis jeg hadde tatt med meg aperitiffen, åpnet glassdørene ut til brygga og vandret ut i friluft for å ta bilde av vinglass, hav og en rødmende solnedgang for å kommunisere på sosiale medier med #ledersamling #livetpaatoppen #underskudd får #folkapaagulvet ta seg av.
For det er tøffe økonomiske tider på jobben for tiden. Avdelingen styrer mot et durabelig underskudd. Lederne sparer der de kan, og noen ganger der de ikke kan. All form for overtid er strengt forbudt. Det blir ikke leid inn vikarer ved sykdom og ferier, og kurs kan vi selvsagt se langt etter. Medlemmer som har krav på større stillingsbrøk får ikke det. Men toppledelsen tar med seg lederne på to dagers hotelltur. Jeg forstår at noen kan føle at de har behov for kursing i story-telling for å forklare det grepet.
“Unner du oss ikke en hotellovernatting i året?” spurte en av nivå 5 lederne med gråten i halsen sist vi møttes på en tillitsvalgt- ledersamling og jeg påpekte at avdelingen vår kanskje var litt vel godt representert på den ledersamlinga. Jo, jeg unner dere langt nede i lederhierarkiet en hotellovernatting i året. Dere gjør en fantastisk innsats.
Men den samtalen fant ikke sted i fjor, men for kun14 dager siden. Jeg er ikke sikker på om jeg unner dere en hotellovernatting, to bugnende lunsjbord, frokostbuffet og tre retters middag med vin til maten hver fjortende dag mens medarbeiderne ikke får den stillingsbrøken de har krav på og kursbudsjettet for de på gulvet er brukt opp allerede i januar.
Noen vil kanskje ha noen tanker om steinkasting og glasshus, Var jeg ikke selv til stede ved begge disse ledersamlingene?
Jo, det var jeg.
Den første tillitsvalgts- ledersamlinga var i regi av fagforeningen jeg er tillitsvalgt i, og mitt opphold var dekket av fagforeningen. Mens ledernes deltagelse dekkes av helseforetaket de representerer, av arbeidsgiver.
Den siste samlinga dekker arbeidsgiver for oss alle. Den samme arbeidsgiveren som ikke har budsjettmidler til å dekke fagkurs for radiografer i januar eller ansette radiografer i den stillingsbrøken de har krav på.
Jeg kritiserer ikke oss som drar på en ledersamling arbeidsgiver forventer at vi deltar på. Jeg mener bare å påpeke overfor toppledelsen at det gir noen uheldige signaleffekter nedover i systemet og arrangere slike ledersamlinger samtidig som de maner de ansatte til effektivisering og sparing for 10. året på rad.
Vi er i følge statistikk visst nok den mest effektive røntgenavdelingen i landet. Vi produserer flest røntgenundersøkelser pr. radiograf.
Vi er og de dårligst betalte radiografene i Norge.
Disse to kjensgjerningene sett i sammenheng burde gi grunnlaget for en god økonomi. Men i stedet styrer vi mot et tosifret antall millioner i underskudd. Slik jeg ser det skyldes underskuddet enten dårlig ledelse eller for liten budsjettramme til å kunne drifte på en god måte. Hvilke av alternativene som er fasit, vet jeg ikke. Mulig er svaret litt mer komplisert.
Jeg vet at viljen til sparing, viljen til hele tiden løpe litt fortere, jobbe litt raskere, kutte litt på alt som kan kuttes for å effektivisere driften, viljen til hele tiden å øke egen arbeidsbelastning minker jo lengre tid det tar før man ser resultatene. Nå har vi effektivisert driften i 10 år, Løpt fortere i 10 år, arbeidet smartere i 10 år, fremdeles r tallene like røde. Og summen på bunnlinja, det røde tallet med minus foran øker for hvert år som går. Det er lite motiverende.
Jeg forstår at toppledelsen ser behovet for å trene lederne nærmest de ansatte i å være gode eventyrfortellere, holde like motiverende taler som Obama og få oss på gulvet til å strekke oss enda litt lengre mens vi roper “Yes we can!”..
