“Trallala, jeg er glad, jeg kan danse cha-cha-cha…” Vel, det siste er muligens en overdrivelse, det med dansinga mener jeg. Til tross for at tåka ligger tett utenfor vinduene og den råe lufta trenger inn i alle ledd og begredelige kroppsdeler er humøret utrolig bra.  Jeg har gått fra en 56. til en 52. plass, det nærmer seg lønnsoppgjøret og vinteren er på hell.  Kan livet bli bedre?

Kokkejævel er også ved godt mot.  Var i det minste det ved 18 tiden i går.  Har merket meg at det svinger fort i den kroppen. Og ja, for de som lurer, han er fremdeles på toppen av bloggtopplista.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skal ikke påstå at jeg spretter opp av senga for tiden, men jeg våkner før klokka og føler meg relativt våken.  (Klokka er 05.30 når klokka ringer.  Kan ikke forvente at jeg er HELT våken.) Joda, jeg våknet med kramper i leggen i dag, kneet er fremdeles vond, rygg og albuer likeså, men sånn har det jo vært i årevis. Ikke så mye å bry  seg om.

Jeg har mye mer overskudd til husarbeid for tiden.  Gamle Gubben Grå har selvsagt merket forandringen.  Når danset jeg rundt på kjøkkenet sist? Når følte jeg trang til å forsøke å hoppe over hundesenga og streker på asfalten sist?

De nye diabetespillene som jeg begynte med for tre uker siden, eller er det fire(?) har fått ned blodsukkernivået mitt betraktelig og gitt meg mye av livet jeg elsket tilbake.   Det er ikke rart jeg er blid for tiden.  Blid og engasjert. Klar til å ta de kampene som må komme. Livet er topp, og det har det blitt helt uten hjelp av noen heksedoktor!

Selvsagt er det ikke en midlertidig bedring.  Jeg sjekker blodsukkeret jevnlig, og skal nok ta grep om humør og overskudd igjen skulle bli borte.

Klokka nærmer seg sju.  Jeg får komme meg på jobb, har tillitsvalgtdag og har ingen møter før nærmere klokka to, men jeg må ha en prat med nattevakta før hun går hjem, sjekke om hun har hatt en god natt .

Vi blogges