Jeg surmula litt under pelspleddet etter fadesen med den karamellisert hvit sjokolade som av en eller annen merkelig grunn ble kompost. Etter en stund nådde lyder fra kjøkkenet helt inn til den surmulende kjerringa under pelspleddet. Jeg lå helt rolig og lyttet lenge.  Det var min tur til å lage middag.  Skrelle og koke poteter, putte en pose ferdig surkål i potetvannet slik at surkålen ble varm, lage kjøttkakesaus fra pose og varme ferdigstekte medisterkaker i sausen. Burde være en overkommelig oppgave, selv for meg.  Hadde Gamle Gubben Grå helt gitt opp mine kokeferdigheter og begynt med middagslagingen ?  Hadde selvsagt ikke vært meg i mot, men…  Det luktet liksom ikke medisterkaker.

Jeg tuslet ut på kjøkkenet for å ta en sjekk.
Der var Gamle Gubben Grå i full sving.  Ikke med middagslagingen riktignok, men med å bake kokosmakroner.
For Gamle Gubben Grå er kokosmakroner helt klart en av julens høydepunkter. Og selv om han ikke mener det haster verken med lys i sypressbuskene ute ved inngangen eller å finne frem røde håndklær og julesåpe på badet, så mener han tydeligvis at det er på høy tid å få Kokosmakronene i boks.

Usikker på om kokosmakronene til Gamle Gubben Grå skal telle med i kakebaking-tellinga til jul.  Usikker på om det kommer til å være igjen kokosmakroner i boksen frem til julaften. En av Gamle Gubben Grås tradisjoner er nemlig å spise opp en boks kokosmakroner før jula ringes inn.  En tradisjon han innførte allerede med nattlige raid i Svigermors kakebokser den gang han var en liten gutt.
Barndommens tradisjoner skal man ikke kimse av.

Vel, vi har bakt 6 slag til jul så langt.  Vi ligger godt i rute til å få minst 7 slag før jul.
Fremdeles senkede skuldre og lavt stressnivå.

Skap deg en magisk advent.