Jeg våknet tidlig i dag. Klokka hadde så vidt passert 04.00 da jeg ga opp å sove mer. Noen ganger er det bedre å stå opp og starte dagen rolig enn å bli liggende i senga og desperat lete etter søvnen som likevel ikke kommer til å komme.

Klokka hadde ennå ikke rukket å bli 5 da jeg klikket meg inn på Dagens Bunnblogger, Turogtrening.
Turogtrening ha vært på en tidlig løpetur i skogen rundt Rustadsaga.
Jeg er ikke kjent i det området, men tror kanskje Gamle Gubben Grå er det. Vet at hans onkel Pelle bodde der i mange år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg sender noen tanker til Pelle som døde for et par år siden. Jeg likte den gamle herremannen, alltid ulastelig antrukket i dress med vest og lys støvfrakk. Han hadde milde øyne, var en hyggelig fyr og vi kom godt overens.

Vi har andre planer i dag, så det blir ikke en tur til Rustadsaga.  Men jeg får lyst på morgentur.
Det hadde vært fint å starte dagen med en liten gå-tur. Men ikke her.  Å vandre rundt på boligfeltet i sommerkjole klokka 5 en søndag morgen uten hund frister ikke, og Charlie Chihuahua kommer ikke til å stå opp på mange timer ennå.

Jeg har ikke kjørt bil siden jeg knakk ankelen i april. Jeg tror det vil gå greit, og føler på at nå en tidlig morgenstund kunne være det rette øyeblikket å starte å kjøre igjen.  Men hvor er bilnøkkelen?
Jeg må ha bilnøkkelen til den bilen som står ytterst i innkjørselen, for øyeblikket er det fire biler på gårdsplassen. Jeg tipper at en av nøklene tilden bilen er i lomma til Gamle Gubben Grå, den andre i lomma til Yngste Sønn.
Men jeg gidder ikke lete gjennom jakker og bukser.

Litt rådvill blir jeg stående på trammen og tenke. Skal jeg rusle meg en tur her oppe i stedet? Nei, det frister ikke. Det som kunne ha fristet var å dra et sted å se sola stå opp over øst-åsen. Men det begynner å haste – eller er vel i grunn nesten for sent. Klokka er straks fem.

Jeg bestemmer meg for å nyte den nye dagen og morgengryet hjemme.  Jeg tar med meg Harry Hole og setter meg i kurvstolen på trammen.  Morgenstund på trammen er ikke så verst det heller.

En drosje kommer stille kjørende gjennom boligfeltet. Klokka har passert fem med et par minutter.  Jeg har startet morgenen, en nabo kommer hjem fra fest.  Jeg smiler for meg selv.  Da jeg var ung kom jeg og ofte hjem på disse tidene noen tidlige søndagsmorgener.

Harry Hole, Kniv og jeg blir sittende i kurvstolen på trammen til kokka nærmer seg seks.  Da er jeg så kjølig på skuldrene at jeg legger pelspleddet forsiktig over skuldrene mine når jeg kommer inn igjen og setter meg foran PCen.
Gjennom den åpne terrassedøra hører jeg fuglenes morgensang.  Dagen er i gang.