Nei, jeg sitter ikke på kafe’ og stapper i meg fersk gjærbakst og drikker kaffe-latte. Det er et arkivbilde. Jeg sitter og knotter ved spisebordet i Drømmehuset med den sedvanlige tekoppen ved min side. Det meste er som det pleier.
Mulig jeg er litt trøttere enn vanlig. Hoster og snørrer og har pådratt meg en aldri så liten forkjølelse.
Dyng nå ikke kommentarfeltet ned med god-bedring-ønsker, for jeg er alt på bedringens vei og har vel vært mer pjusk enn syk. Tok en rolig dag i går og regner med at jeg stoppet forkjølelsen på et tidlig stadium.

Egen helse er ikke dagens tema. Derimot vil jeg snakke om tillit.
Hvis du gjør noe annet enn det du sier så mister du tillit. Det gjelder barn som raider godteskuffen, ektefeller som handler med aksjer når de ikke skulle og politikere som stemmer motsatt av hva som er partiets politikk og hva de lovet velgerne før et valg.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Å gjenopprette tillit er ikke alltid like lett. Det er ikke nok å si at man skal endre seg. Slike påstander må virke troverdige og kanskje inneholde litt anger så vel som forståelse av at man har gjort noe galt.
Jeg tror ikke jeg er direkte mistroisk til mine medmennesker, men jeg liker å se endringer før jeg tror på dem. Jeg kan godt gi folk en ny sjanse, men da er det opp til dem å bevise at de har endret seg. At de er tilliten verdig.
Hvis jeg så Bjørnar Moxnes prøve solbriller på Gardemoen ville jeg nok følge godt med på hvor de solbrillene havnet etterpå.

Gjort er gjort og spist er spist sa noen til meg for en stund siden. Nå skulle vi legge alt som hadde vært bak oss og se fremover, og i fremtiden kom alt til å bli annerledes. Flott det, jeg kan gjerne være med på å dele den drømmen, men bli ikke sur hvis jeg kommer med litt kritiske spørsmål om hvordan dette rent praktisk skal gjennomføres.

Vi mennesker er vanedyr, det er fort gjort at vi glir tilbake til gamle mønster. Jeg vet at dørstokken i Drømmehuset vil bli betydelig høyere når veiene blir islagte og jeg blir redd for å ramle. Det er ikke fordi jeg ønsker å være mer inaktiv Det er bare at det er lett å gli tilbake i mønsteret med å holde meg mest mulig unna is og holke.

Når Sindre sitter og kjeder seg i statsministerboligen og Erna er på reise, regjeringsmiddag, kveldsmøte på stortinget hva vet jeg. Hvordan skal man ha tillit til at han ikke begynner å leke seg litt med kjøp og salg av aksjer igjen? Ja hvis hun skulle bli statsminister igjen, altså.

Nå har det akkurat vært valg. Rundt i de mange kommuner og fylkeskommuner oppstår de merkeligste konsultasjoner for å sikre flertall for sin ordførerkandidat. Det finnes mange eksempler på at Frp samarbeider med både SV og Rødt. Ikke på Ringerike da, men det kommer kanskje mest av matematikken i valgresultatet. Så vidt jeg vet har man heller ikke landet ordføreren her ennå, så det meste kan vel ennå skje.

Her kommer også tillit inn. For skal man samarbeide må man ha tillit. Så hvis et parti har samarbeidet med de blå i  flere perioder men nå vil samarbeide med de røde eller omvendt. Hvor er den ideen kommet fra? Er det ut fra at alle i partiet har skiftet politisk ståsted, eller er den politiske snuoperasjonen et resultat av valgresultatet? At matematikken tilsier andre samarbeidspartnere for å sikre sine posisjoner.
Så når posisjonene er sikret og det politiske arbeidet begynner, vil man da være tillitten verdig å stå ved sine nye løfter? Føre politikk i tråd med sine nye samarbeidspartnere?

Og hva med tilliten fra velgerne?
Hvis mange politiske partier som har gått til valg på ulike program skal samarbeide? Må man ikke da gi og ta? Fire på noen punkter for å oppnå noe som oppleves som viktigere for de som sitter rundt forhandlingsbordet? Hva da med de velgerne som stemte på ditt parti på grunn av et lite punkt i programmet, et punkt som så blir hestehandlet vekk. Det som kan virke mindre viktig for en, kan være utrolig viktig for en annen. Ja det avgjørende argumentet for at akkurat dette partiet fikk din stemme.

Jeg kaster ut mange spørsmål i dag. Jeg sitter ikke med svarene. Jeg bare vet at mistilliten til politikerne er økende. Valgoppslutningen i enkelte kommuner er på litt over 50%.  Det er et demokratisk problem. Et varsko vi må ta på alvor.
Mister politikerne og det politiske systemet tilliten fra velgerne så til den grad at flertallet ikke bryr seg om å gå til stemmeurnene får vi et stort demokratisk problem.
Jeg tror at det er vi politikere som kan bryte den trenden. Alle vi politikere fra lokalpolitikere via fylkespolitikere til de på stortinget og i regjering.  Det handler om tillit. Om å gi befolkningen troen på at vi drives av et ønske om å gjøre det som er best for samfunnet, best for kommunen, fylket eller landet. At det er det å få til en samfunnsutvikling vi mener er riktig som driver oss og ikke hva som gagner oss selv best økonomisk eller hvilke posisjoner vi kan oppnå.
Det er vi politikere som må vise at vi er velgernes tillit verdig og på den måten få flere til å gå til valgurnene ved neste valg. Det er langt viktigere enn hvem som delte ut flest ballonger og karameller eller hvem som har hatt den beste kampanjen på Tik Tok.