Tradisjon tro må det lages pepperkakehus. Og tradisjon tro går vi for ferdighusvarianten.

Det litt dumme med ferdighusvarianten er at det hender en eller flere av delene kan ha blitt skadet før byggesettet dukker opp på kjøkkenbenken.  I år var en takplate, en langvegg og en kortvegg skadet. Det gjør byggingen litt mer utfordrende…

Her i huset bruker vi knekk, brent sukker til å lime sammen pepperkakehus. Det holder! Men man må være rask – og varmt sukker er veldig varmt….  De første årene jeg drev og monterte pepperkakehus hendte det at jeg brant en og annen fingertupp, at huset ble litt skjevt og at det kom en og annen glose som muligens ikke passet for sarte barneører. Jeg husker Gamle Gubben Grå kom hjem fra en lang arbeidsdag og fant ut at Datteren, som da var en tre, fire år, hadde lært seg et par gloser som var en bryggesjauer verdig. Gubben, oppvokst i Hagenissebyen på beste Oslo Vest lurte på hvor hun kunne ha plukket opp disse glosene…  Jeg hadde ingen aning….

Når sukkeret begynner å bli brunt må du handle raskt, og i år husket jeg at det fantes mer enn to innstillinger på kokeplate og dempet varmen.  Blir sukkeret svart er det meste i grunn for seint. Blir det kull-svart trenger du og muligens en ny kjele.

Heller ikke i år ble huset helt slik jeg tenkte. Men jeg har produsert værre utgaver. Nå gjenstår bare å pynte det uten å ødelegge det ytterligere. Tradisjon tro lar jeg det stå i ro og virkelig feste seg ett døgn eller to før jeg begynner å pynte det, så stay tun, fortsettelse følger.