Det er en nydelig morgen ute, og selv om det er søndag og alle her i Drømmehuset har fri sto jeg opp litt over 5.30. Jeg fikk ikke sove, og de negative tankene hadde kvernet rundt i hodet mitt en stund.  Da er det like godt å starte dagen.

Så da sitter jeg her med tekoppen, titter ut på en klar himmel uten en sky og føler at dagen ikke er så verst. Jeg er jo til og med oppe på en 10. plass på bloggtopplista!
I kommentarfeltet under et av gårsdagens innlegg kan jeg lese at en som kaller seg ved forskjellige nick hver gang hen kommenterer har hengt seg helt opp i et bilde av meg i rød kjole. Bildet er tatt i april, og denne personen har gransket det så nøye og er opprørt over at jeg går uten BH og at niplene mine struttet der under kjolen – på et bilde fra april.  Jeg skjønner at bildet av denne kjerringa har gjort et uslettelig inntrykk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kanskje er det ikke en heksekunst å ha avansert fra 12 til 10. plass i går.  De to jeg passerte, Martine Halvs og Annais kom ikke med noe nytt innlegg i går. Jeg kom tross alt med to.
Stine Skoli, Mat fra bunnen, Ida Wulff og Mette Ask kom heller ikke med noe nytt men de ligger høyt over meg i klikk for det. Forstå det den som kan.

Eller Mat fra bunnen kan jeg forstå. Hvis du følger ukesmenyen hennes klikker du deg inn når du skal handle inn og lage mat. Så antakeligvis var det 2.198 husstander her i landet som hadde spørstekt svinefilè med sursøt saus og ris til middag i går.
Det hadde ikke vi. Vi hadde Crab roll. Deilig kosemat en lørdagskveld.

Jeg har også en viss forståelse for at Ida Wulff og hennes 223 tips til de som skal bygge hus har en viss interesse for alle som skal, eller drømmer om å bygge hus. Men at Stine Skoli sin innredning av barnerom og Mette Ask som poserer i badedrakt skal ha slik voldsom appell, det forstår jeg ikke helt.

Jeg hadde en bra dag i går, snakket entusiastisk på innpust og utpust til Gamle gubben Grå når han endelig kom hjem.  Det er når jeg har sovet noen timer at jeg våkner og tankene begynner å kverne. Litt omvendt av Monika Vederhus som hadde en drittdag følelsesmessig i går men som syntes det lysnet mot natt.

Jeg tok lunsj med ei venninne jeg traff i byen i går. Det er lenge siden vi har snakket sånn ordentlig sammen. Vi har bare vekslet noen ord når vi har truffet på hverandre tilfeldig.
Vi har vært gode venner siden ungdomsskolen, men av forskjellige grunner har det ikke vært så tett i de siste par årene. Nå tenkte jeg at vi kunne rette litt på det, og ja selv om jeg veldig ofte er klagemur og en skulder vennene min kan gråte på så hender det at også jeg har behov for å snakke litt om meg og mitt. At også jeg har behov for noen som lytter til meg og mine problemer.  Jeg trengte det i går.

Vel, det ble ikke helt slik. For som så mange ganger før var det jeg som ble sittende å trøste, komme med gode kommentarer og forsøke å muntre opp noen som synes livet var litt trist.
Meg og mitt ble ikke ofret en tanke. Ikke en gang et høflig lite spørsmål om hvordan det gikk med ankelen min ble stilt, selv om sist hun så meg hadde jeg rullator.
Jeg har flere venner. Noen av dem er alltid der for meg når jeg trenger dem.
Jeg bare synes det er litt trist at akkurat denne venninna ikke evner det, for vi har vært nære så lenge.

Jeg har ikke tenkt å bruke søndagen til å grave meg ned i triste tanker. Den er for fin til det.
Jeg hopper raskt videre til Vibbedille. Der er det sjelden triste tanker, og for tiden eksploderer kreativiteten til Vibbedille. Det er så man formelig kjenner skapertrangen bobler gjennom innleggene hennes,  For tiden er det perlearmebånd som er greia.

Jeg er langt fra så  kreativ og opptatt av hobbyting som Vibbedille. Eller politikken er vel mer min hobby. Men jeg blir alltid glad når jeg leser Vibbedilles innlegg. For ei dame! For en positiv energi den dama sprer!

Inne på Doc og Dask sin blogg er det ikke like mye energi. Dask er ikke i form.  Hun har vært mye syk i det siste. Ikke sånn syk, syk. Mer pjusk. Jeg kjenner jeg nesten blir litt bekymret for dama, selv om hun ikke er bekymret selv.  Legen sier bivirkninger av vaksina.  Jeg har hørt om at den kan gi slike bivirkninger Dask skildrer.
Vel Dask er ikke den som legger seg ned og syter selv om formen ikke er på topp.  Jeg ønsker god bedring, og håper formen snart bedres.

Mamma på hjul skriver om Vixen. Nominasjonen er i gang.  Og i likhet med de aller fleste av oss hadde hun satt pris på å bli nominert. Er det noen som fortjener å bli nominert som Folkets Favoritt så mener jeg det er Mamma på hjul. Så Vivian, du har fått min stemme.

Det er mange her som fortjener å bli nominert og jeg skal bruke formiddagen til å nominere alle mine favorittblogger.
Det skal jeg skrive innlegg om senere.
Jeg tar en ny slurk av tekoppen, og titter ut av vinduet.  Drømmer meg litt bort. Tenk om det var jeg som ble nominert, jeg som vandret oppover den RØDE løperen…..

Da er det bare Kokkejævel igjen.  Jeg forbigår innlegget hans i stillhet. Det er best slik.
Men også Kokkejævel skal få en nominasjon fra meg.  Årets business.  Helt uten ironi mener jeg han er den her inne som fortjener den mest. Det er tøft å selge livsverket sitt for å satse på nettbutikk og forfatterskap. Et marked han stort sett har bygd opp ved hjelp av bloggen sin.