Jeg er så sliten at jeg er kvalm. Ligger rett ut på senga med dyna brettet sammen under kne og ankel for å få benet høyt. Det dunker godt i ankelen, og den er hoven. Ryggen verker. All denne treningen tar på, men jeg er lykkelig.
Eller… lykkelig er muligens et litt sterkt uttrykk. Jeg er fornøyd. Har nettopp kommet tilbake til rommet etter ei økt på tredemølla. Jeg satte ny rekord på hvor lenge jeg klarte å gå på mølla uten pause.
Før økta på mølla hadde jeg bassengtrening. Sirkeltrening noe lignende det vi hadde en av de første dagene her. Da var jeg så sliten at folk kom bort til meg og lurte på hvordan det gikk. Nå var jeg sliten, ja. Men ikke så sliten. Orket jo en god økt på mølla etterpå.
For liksom å sjokkere dere som kjenner meg godt virkelig, må jeg og fortelle at jeg ikke har drukket en dråpe cola (verken med eller uten sukker) siden søndag. Ikke savner jeg det heller.
Om en uke skal jeg klare meg selv. Da er det opp til meg å fortsette det gode arbeidet. Ingen forventer at jeg skal trene to økter om dagen, men to økter i uka bør være overkommelig. Pluss turene med Charlie Chihuahua. Jeg tror jeg skal få til det. Jeg har en plan.
Tydelig at du har oppnådd gode resultater etter disse ukene.
Og det var vel intensjonen.
Ønsker deg lykke til med å følge opp når du kommer hjem.
Vi tok zykkeltedt ved oppstart, og skal ta den samme testen før vi drar. Blir spennende å se på framgangen.