Jeg synes ikke du skal tenke så mye på at du burde jobbet sa et menneske til meg her om dagen. Ta et glass vin, kos deg og nyt dagene. Det fortjener du.  
Det var hyggelige ord. Sagt av en person som så meg på jobb på slutten jeg var i arbeid. Som så hvor sliten jeg var, og hvordan alt fra gange til holdning ble preget av det i løpet av en arbeidsdag. En person som vet hvordan arbeidsdagen på en travel røntgenavdeling er.
Det betyr langt mer hva slike mennesker som kjenner meg måtte mene enn hva ukjente folk lirer av seg i kommentarfeltet.

Jeg skal nyte de gode dagene. Nyte at jeg har mulighet til å ta hensyn til kroppen min, og også unne den den hvilen den trenger. Jeg vet jo innerst inne at det livet jeg levde og elsket ikke hadde holdt i lengden. Planen min var å jobbe til jeg stupte. Jeg er glad jeg stoppet før det gikk så langt, selv om jeg tror jeg ikke var langt fra det stupet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Jobben” min nå er å ta vare på kroppen. Gjøre ting som gjør den godt.  Som turer med hundene og å være fysisk i bevegelse. Gjøre husarbeid og hagearbeid. Høre det knirke i stive ledd og kjenne at muskler som ikke har blitt brukt på en stund har blitt brukt litt mye.
Men og å holde hjernen vital og i gang med å drive med politikk, blogge og reflektere over livet.
Å holde kroppen i gang betyr mer enn å trene muskler og ledd. Hjernen er og en del av kroppen.

Jeg skal prøve å legge den dårlige samvittigheten for at jeg ikke lenger er i arbeid vekk. Se at jeg bidrar i samfunsveven på min måte. Vite at jeg har bidratt mye i mange år.
Nå skal jeg ta vare på meg selv, kroppen min og helsa mi. Sette egne behov først. Jeg har faktisk fortjent det.