kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

“Bare jeg er meg, se opp for etterligninger”  sto det på russekortet mitt da jeg var russ i 85.  Allerede da var jeg bevisst at jeg var annerledes – og at det var ok.
OK for meg, for det var langt fra ok for alle andre.
Det som var annerledes var da som nå skremmende.  Og da som nå var hets og mobbing en måte å få de som var skremmende annerledes til å bli mer lik en selv.

Som ung var nok målet mitt å få være meg selv, og selv om jeg var annerledes få lov til å være det i fred. Få suse med mitt og ikke gjøre så mye av meg. Leve mitt liv i fred. Bare det var en kamp i Hønefoss på starten av 80-tallet.

Det å stikke seg frem, søke oppmerksomhet var langt fra min plan.  Jeg ville bare få lov til å være i fred.
Jeg lite ikke å snakke i store forsamlinger.
Å stå på en scene å deklamere et dikt av en kjent forfatter med amatørteateret var ok. Det samme og lese et bibelvers i kirken.
Men å ta ordet og si noe fra mitt eget hode, om det så bare var å gi svaret på en av lærerens spørsmål, det var ikke noe jeg likte. (Selv om jeg som regel var sikker på hva svaret var.)

Litt senere i ungdomstiden hadde jeg og ei venninne et ønske om at Vi skulle ikke sitte på gamlehjemmet og angre på ting vi ikke hadde gjort.  Å muligens angre på et par ting vi ikke burde ha gjort, hadde vi planer om å arkivere i boksen Livserfaringer. 

Vi hadde langt fra noen utsvevende ungdomstid. Vi prøvde aldri narkotika. Jeg skal ikke hevde at vi ikke drakk alkohol eller at vi aldri var fulle, men vi var aldri sanseløse fulle. Vi oppførte oss i grunn veldig bra.
Det med å ikke angre på ting vi ikke hadde gjort gikk mer på å tørre ting som virket litt skummelt, som å by opp han gutten til dans eller be han med på kino.
Jeg tror noe av det “sprøeste” vi gjorde på den tiden var at vi til tross for elendig form og manglende skiferdigheter turte å oppta plass i skiløypene på Krokskogen, og at vi tok en sommerferie på Skjold i Øverbygd, indre Troms.

Innstillingen om at vi ikke skulle sitte på gamlehjemmet å angre på ting jeg ikke hadde gjort gjorde at jeg turte å flytte på hybel på Kongsberg som 20 åring, uten å kjenne noen i byen.
Det gjorde og at jeg turte å gjøre litt sprøe ting som å sende brevet til han fyren jeg aldri klarte helt å glemme.
At jeg uten å ha en god plan bestilte noe som viste seg å være halve salen på  “Eddies lille bakeriteater” og fylte det med venner for å se en avdanka norsklærer jeg hadde hatt sansen for (som lærer) på ungdomsskolen.
At jeg tok sommerferien 1989 i Harstad som assistent på røntgen.

Muligens et par, tre andre ting som ikke var så lurt og. Som er arkivert i boksen “livserfaring” slik venninna mi og jeg hadde bestemt.
Jeg kommer ikke på noe som er verdt å nevne på blogg.

Etter vært som jeg ble eldre og visere ble jeg flinkere til å følge magefølelsen. Gjøre det jeg hadde lyst til uten å tenke på hva andre måtte mene, tro eller si. Tørre å stikke hodet frem.
Jeg tror få av de som kjente meg som veldig ung så for som meg som aktiv politiker eller tillitsvalgt, at jeg skulle entre talerstoler lekende lett eller tørre å sende inn leserinnlegg jeg selv har skrevet til lokalavisa.

Det at jeg gradvis har skjøvet på mine egne grenser og turt å gjøre ting som føltes utenkelig da jeg var yngre er jo det som har ført til at livet mitt har vært så givende, engasjerende og hektisk. Det har gitt meg mange opplevelser som jeg virkelig ikke ville vært for uten.

Når jeg snakker om at man skal skyve på sine egne grenser og tenke mer på hva man selv ønsker enn hva alle endre måtte mene tenker jeg ikke alltid på talerstoler og verv.
Det handler jo like mye om andre ting.
Som å ta med seg tre unger og reise alene med tog gjennom Europa til en leilighet du har leid fordi du synes en robåt på et bilde var så idyllisk.
Det handler om å kjøre til Vestlandet bare for å gå tur på Kongeveien eller “Den store nedturen”.
Eller å tapetsere gjestetoalettet med storblomstret sjokkrosa tapet.

Jeg tror de fleste av oss har ting vi tenker at “kan jeg det da? Hva vil folk si?”
I visse boligfelt kan det være nok å velge en litt sprek farge på gardiner eller å drikke Prosecco på terrassen på en tirsdag før folk snakker.
Min erfaring er at det går helt bra! Mulig folk snakker noen ganger. Men bryr du deg egentlig om hva folk som ikke har bedre ting å ta seg til enn å slarve om gardiner og stetteglass måtte mene?

De gangene jeg har gjort ting som jeg først tenker at “Kan jeg det da? Hva vil folk si?”  har jeg aldri angret.
Mulig har ikke alle mine gode ideer vist seg å være like gode i praksis.  Jeg vet om en nattlig utflukt til Kollsåstoppen som var langt fra en god ide, men det ble en utrolig god historie jeg kan smile av når jeg tenker tilbake.

Selvsagt har jeg som de fleste andre ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde, sjanser jeg ikke tok, men det er bare en eller to.  Kanskje klarer jeg å se at de og hører hjemme i boksen for livserfaringer innen jeg når skjels år og alder.  Det er fremdeles alt for tidlig å skrive mine memoarer.
Min klare oppfatning til deg er gjør det du har lyst til, det du føler for uten å la hva andre måtte tenke, mene, hviske om være det som begrenser deg.  Det er de sprøe innfallene og det å skyve på litt grenser som gir de virkelig gode opplevelsene.
Det er ditt liv. Du bestemmer.

Straks leggetid.  Det har vært en begivenhetsrik dag, selv om jeg knapt har vært utenfor Drømmehusets fire vegger. Jeg har blitt forkjølet og har vel brukt opp en hel tørkerull i løpet av dagen bare på å tørke snørr.
Likevel var ikke det med begivenhetsrik dag ment ironisk.

Formiddagen var i grunn kjedelig. Jeg prøvde å lure meg unna så mye husarbeid som mulig uten at Gamle Gubben Grå skulle surne helt.
Ved 14 tiden hadde jeg gjort såpass mye at jeg kunne ta en strekk på sofaen under pelspleddet med god samvittighet.  Jeg er forkjølet, og det har Gamle Gubben Grå fått med seg. Vekk meg til middag sa jeg og trakk pleddet over hodet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gamle Gubben Grå er snill, så han vekket meg et par timer senere, eller mulig tre, til nydelig stekt fårefilet.
Og da oppdaget jeg at denne kjerringa virkelig var i vinden. Det hadde rent inn med mailer og telefoner mens jeg sov. Telefonen var selvsagt på lydløs. Jeg ønsket ikke å bli forstyrret mens jeg hvilte.’

Det var telefoner fra familie, en politiker og en telefonselger. De to første ringte jeg opp igjen til etter middag. Den siste, altså telefonselgeren, får ringe tilbake selv hvis han vil snakke med meg.

Det var mailer om politikk, noen reklameinnlegg, ett medmenneske som tror at jeg kan løse problemer, og tro det eller e: En forespørsel om et bloggsamarbeid!

Som alle slike bloggsamarbeid er det utrolig spennende og veldig, veldig hemmelig.  Selv om jeg selvsagt skulle ønske at jeg kunne dele dette med dere så tror jeg dere forstår at dere må leve i spenning litt til.

Som den erfarne forhandler jeg er har jeg brukt kvelden til å vurdere hva som er realistisk å oppnå, og utarbeide et forslag til hvordan jeg kunne tenke meg et slikt samarbeid. Jeg skal sove litt på det i natt, og så skal jeg sende det over i morgen. Så tenker jeg vi kommer til en løsning begge parter kan bli  fornøyd med.  Jeg har noen virkelig gode ideer.

Mailen fra medmennesket som trenger hjelp er ikke glemt.
Den vil og bli besvart i morgen. Om jeg er den rette til å hjelpe vedkommende, om jeg har energi og tid til å engasjere meg eller om jeg heller skal gi hjelp ved å finne noen andre som kan bidra har jeg ikke helt bestemt meg for.

Føler meg levende i kveld. Føler at livet er pulserende, hektisk og spennende. Akkurat slik jeg liker det.

Da jeg leste gjennom de siste innleggene til de bloggene som ligger over meg på bloggtopplista i dag kom jeg til å tenke på en historie fra Bibelen. 13 år på søndagsskolen gjør at jeg er rimelig god på fortellinger fra den boka. Så i dag starter jeg med noen Gudsord. Kall det en andakt om du vil.

De skriftlærde og fariseerne kom til Jesus med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.

Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Det er tre ting jeg ønsker å påpeke.
For det første: Hvor var mannen? Jeg går ut fra at det var en mann med i bildet. Kvinnen var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd – og det var vel ikke noe hun drev med alene? Det var vel en mann hun hygget seg sammen med. Mente ikke Moses at slike menn også burde steines til døde?

Dere trenger ikke svare. Kvinner er horer, menn er virile.

For det andre.
Her snakker vi om fariseerne og de skriftlærde. Fariseerne var representanter for en av de viktigste jødiske retningene på den tiden Jesus levde.. De regnes som forløpere for det som kalles rabbinsk jødedom. Fariseerne stammet fra folket, hadde vanlige yrker og ble ledet av skriftlærde lovfortolkere, rabbinere.
På Jesu tid opptrådte de skriftlærde som en egen stand og politisk gruppe. På grunnlag av studier av Toraen og tradisjonen fastla de det som skulle være jødisk lov og rett, halakha, og som dommere la de frem dette i Det høye råd.

Jødedommen, som jo er forløperen til kristendommen, hadde lover som påla at for eksempel kvinner som var tatt i ekteskapsbrudd skulle steines til døde.  Hvis man leser Bibelen bokstav for bokstav, ord for ord, kapittel for kapittel, finner man alt fra barnedrap, til voldtekter rasisme og relativt mye annet bestialsk.  Jeg har lest Bibelen, jeg har ikke lest Koranen.  Men jeg har liten tro på at den er så veldig mye verre.  Så kanskje er det ikke Islam som religion man bør kritisere. I likhet med at man som kristen verken driver med barnedrap eller steining er det ikke alle islamister som utøver alle regler Koranen pålegger dem.

Ingen av toppbloggerne har skrevet om steining, islam eller ekteskapsbrudd nå. Det var en helt annen grunn til at jeg kom til å tenke på denne historien fra Johannes evangelium.  Det var dette bibelverset som rant meg i hu:

«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»

Tom legger kortene på bordet og forteller at han er straffedømt og har sonet en fengselsstraff. Det er en tøff historie Tom forteller gjennom flere historier fra sitt liv. Det står respekt av å velge å være åpen, og det står respekt av den endringen han har gjort. Han har tatt tak i livet sitt. Gjort de endringene som måtte gjøres og gått videre, til tross for tidligere feiltrinn.

I innledningen til innlegget skriver han noe jeg biter meg merke i;

Grunnen til at jeg forteller flere av disse historiene, er så jeg kan ha kontroll selv. At ingen andre kommer ut med det før meg. Historiene skriver jeg også for å vise at det går an å rette på livet etter man har gjort litt galt, eller opplevd en del dritt.

Denne historien sitter langt inne å skrive. Er ganske så flaut syns jeg, og skjemmes over det.

Men i løpet av helgen ble det hintet i kommentarfeltet angående dette. Og da er det på tide for meg å komme med denne historien selv.

Tom har sonet sin straff, gjort opp for seg. Gått videre med livet sitt, fått orden på det.  Da skal ikke et eller annetmer eller mindre anonymt nettroll sitte og hinte om gamle synder som for lengst er sonet i kommentarfeltet.

Hvem og hva slags folk er det egentlig som leser og kommenterer blogg?
Jeg har et inntrykk av at den gjennomsnittlige bloggleser for tiden er godt voksen.  Er det ikke da på tide at man oppfører seg som et voksent menneske?

Vi er alle ansvarlige for hva vi skriver på nett. Også i kommentarfeltet. Hvordan ville du som er tøff i trynet og hinter om andres innerste hemmeligheter følt det hvis noen kringkastet dine hemmeligheter, dine for lengst glemte eller fortrengte synder? Har du gjennom eget liv levd så plettfritt, så hederlig, så kjedelig at det ikke finnes en eneste liten synd?

Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først.

På Jesus tid hyllet man ikke ungdommen og foraktet alderdommen slik som i dag.  Da ble de eldste sett på som de viseste. Det er derfor historien forteller at de eldste gikk først.  De eldste er og de som har levd lengst, og derfor kanskje har mest dårlig samvittigheten. Jo lengre du har vandret her på jorden, jo mer sannsynlig er det at du har trått feil en gang eller flere

Hvis målet mitt var å komme på toppen av bloggtoppen hadde jeg ikke sittet oppe på hytta og skrevet om eldreomsorg.  Da hadde jeg skrevet om mat. Hele 6 av de 14 bloggene som er over min på bloggtopplista har skrevet om mat. Det blir 43% det!!
At mennesker velger å flykte fra den kommunale eldreomsorgen har da overhode ikke den samme interesse hva Gamle Gubben Grå og jeg spiste til middag.

Vel, middagen i går var såre enkel; Da vi kom ned til Bagn på vei hjem fra hytta stakk Gamle Gubben Grå innom bensinstasjon for å fylle opp kaffekoppen.  Da han kom ut igjen hadde han med seg to baconburgere og to cola. Rask, og god middag. Muligens ikke så sunn, men det har liksom blitt en tradisjon med burger på Bagn på vei hjem fra hytta.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har ingen planer om å sitte her å kommentere alle de 14 bloggene som ligger over meg på lista, selv om jeg vel alt har kommentert 6 av de. Det er reiser, strikketøy og konserter. Det er interiør, ukas små øyeblikk og noe svada om regjeringen av han som alltid linker til egne blogginnlegg når han kommer med kildeopplysninger som skal understreke at han har rett i alle sine konspiratoriske tanker. “Inn i mitt hode” nynner jeg for meg selv mens jeg egentlig koser meg over det mangfoldet som rår her i bloggblokka. Jeg liker mangfold! (Selv om jeg kanskje synes det var litt mye matprat på denne lista i går.)

Like koselig er det ikke når jeg oppdager at det har blitt stille fra Monica. Dama som har kommet med flere innlegg om dagen i flere år nå, gjerne både tre og fire, ja noen ganger flere enn det, har ikke kommet med noe nytt innlegg siden fredag.
I sitt siste innlegg skriver hun

Jeg trekker meg tilbake for en stund, jeg skal fokusere på livet, noen klarer faktisk og ødelegge alt og jeg akter ikke å gå i noen kjeller på grunn av en motbydelig mobber.

Jeg tror de fleste her inne vet hva og hvem hun sikter til.  Vi har sittet på gjerdet og latt det skje. Ikke ønsket å “blande oss”. Sett en annen vei og skrevet våre innlegg om mat og eldreomsorg.

Kjenner du et lite stikk av dårlig samvittighet? Det gjør jeg.  Ikke bare et lite stikk heller. Jeg burde stilt opp for Monica. Plukket fra hverandre de dårlig kamuflerte hentydningene og avkledd hen som den ondsinnede mobberen hen er. I stedet sendte jeg kommentarer til Monica om at hun jo bare kunne la være og lese innleggene hans.  Akkurat som det lar seg gjøre…

Sannheten er at jeg var feig.
Eller kanskje feig er feil uttrykk. Mer sliten. Sliten av å lese så mye dritt om meg selv som jeg gjorde fra den kanten en god periode. Så lenge jeg er mellom 10 og 15. plass på blogg.no lar hen meg være nesten i fred. Bare et par henvisninger i uka til den blodrøde kjerringa fra voldsvenstre. Det klarer jeg fint å leve med, som regel får jeg det ikke med meg. Nettopp fordi jeg ikke leser samtlige innlegg fra den bloggen. Det er jo stort sett det samme gamle oppgulpet på repaet.
Jeg utgjør ingen trussel mot han som kronprins på bloggtoppen og da lar han meg være i fred.  Ja, jeg skrev han og kronprins. Jeg orker ikke late som om jeg anonymiserer en person. Alle skjønner jo likevel hvem jeg skriver om.

Når det var jeg som var gjenstand for alle kommentarene, alle løgnene, ble det som en besettelse å lese akkurat denne bloggen. Saumfare teksten for å finne ut om han har skrevet noen nye løgner om meg i dag, eller kommet med noen hentydninger som er mer eller mindre kamuflerte. Mulig leste jeg enkelte ganger mer mellom linjene enn det som var der.
Sånn tror jeg Monica også har hatt det.

Verden er sjelden svart og hvit. Det finnes ikke en engel og en djevel i denne saken. Begge har bidratt til at denne konflikten eller “bloggkrigen” har utviklet seg. Som unger i sandkassa har de begge sittet og skreket “Hen slo først!” 
I stedet for å være opptatt av hvem som startet og gang på gang ramse opp på bloggen sin sin versjon av hvordan og hvorfor ting har utviklet seg, kan dere ikke bare sette en strek over det som har vært og la den andre være i fred?
Jeg forventer ikke at dere skal bli perlevenner, men er det mulig at dere begge to kan forsøke å oppføre dere som voksne folk?

Konflikten som har pågått lenge har tatt fra Monica blogg-gleden, leser jeg. Det er trist. Da har den konflikten gått for langt. Det tror jeg de fleste av oss kan være enige om, samme hvem side av konflikten vi “holder med”:

For mange av oss her inne, meg selv innbefattet, betyr bloggen mer enn vi kanskje liker å innrømme.
Da jeg møtte veggen i 2018 var det å hver dag begynne dagen med å knotte ned et blogginnlegg den eneste faste rutinen jeg hadde. Selv om jeg da ikke var blant nummer 100 på bloggtopplista, knapt hadde lesere og ble sjeleglad om jeg en sjelden gang fikk en kommentar var det bloggen som liksom ble grunn til å stå opp om morgenen.

Skal vi finne oss i at folk blir mobbet vekk fra den gleden bloggen har gitt dem?
Jeg synes ikke det.

Hvis noen leser dette og føler at jeg tråkker dem så hardt på tærne som jeg prøver, kommer det garantert til å komme et hatsk innlegg fra den kanten i dag. Det kommer til å handle om  den blodrøde kjerringa fra voldsvenstre som forsøker å kneble andre bloggere, ikke respektere ytringsfriheten og gjør alt for å komme på bloggtoppen. Vel hen får skrive hva hen vil. Det er faktisk ytringsfrihet her i landet og jeg respekterer den. Det er heldigvis også frihet til å la være å lese ytringer man ikke har interesse av å lese.

Jeg håper Monica finner tilbake til blogg-gleden, og at det snart kommer et nytt innlegg fra henne.
Vi trenger mangfoldet her på blogg.no, og Monica er i likhet med alle andre her inne en viktig stemme.

Ute skinner sola. Det kommer til å bli en nydelig dag. Jeg har mange planer på programmet. Skal i et møte med NAV, og i et møte for å få innspill på hva folk tenker om fremtiden til Hønefoss sykehjem. Håper og å få tid til en skikkelig tur med Charlie Chihuahua (bare det late dråget får stått opp).

Det er så mye snakk om strømstøtte til hytter og fritidsboliger.  Ja, turistnæringen og en mengde tettsteder i fjellheimen kan nærmest legge ned med en gang hvis staten ikke straks og med en gang tar strømregninga for folk på hytta også.

Vi har vært på hytta i hele helga. Dro opp på fredag ettermiddag, og ned igjen i kveld rundt 50 timer senere. Selv om det heller ikke er flust med penger på kontoene her i huset tok vi oss råd til ei helg på hytta.

Det kunne vi gjøre med verdens beste samvittighet, ja hadde det ikke vært for at Yngste Sønn var igjen hjemme i Drømmehuset tror jeg helt sikkert at vi hadde spart strøm på å reise på hytta.

Neida, vi har ikke sittet i en iskald hytte i stummende mørke og spist tørt knekkebrød rett fra pakka.
I går var det så varmt i hytta at vi måtte gå ut på plattingen å kjøle oss ned etter middagen.
Middagen var perfekt stekte hjortemedaljonger med en fløtesaus tilsatt masse sjampinjong. Rosenkål og potetstappe hører med. Ja, jeg hadde med egen kokk.
Etter at vi fikk opp den nye “lampa” var det virkelig lyst i stua. Og nei vi har ikke lidd noen nød – og ikke brukt en eneste kilowatt med elektrisk strøm.

Vi har faktisk ikke elektrisk strøm på hytta i det hele tatt.
Tre gassbluss og et enkelt solpanel som brukes til leselys på soverommet, arbeidslys på kjøkkenet og til å lade mobilen til en litt aktiv blogger er alt som skal til.  Hyttehelga blir bra helt uten innlagt strøm.

Undrenes tid er tydeligvis ikke forbi. Vi er på hytta og Gamle Gubben Grå står opp nå!??! Klokka er ikke riktig 7!!?? Og jeg som trodde jeg skulle få morgenstunden for meg selv. Det gjør ikke så mye, Gubben er ikke drn som bråker mest. Gi han en sigarett så holder han seg i ro. Det skal vel både sigaretter og både en og kanskje to kopper svart kaffe til før han liker å bli snakket til eller føler for frokost. Jeg har god tid til å blogge i fred.

“Regner det som et helvete ute?” spør Gamle Gubben Grå misnodig likt med at han tenner den første sigaretten og dumper ned i lenestolen.  Han tenker nok på den ikke alt for trivelige turen vi hadde ut på toalettet før vi gikk og la oss i går kveld. Fra god, nesten for varm hytte var overgangen stor til stuppmørk september natt med kaldt, vått regn som gjorde t-skjorta våt på vei til do. Man sovner i det minste godt etter en slik ekspedisjon.”Nei”, svarer jeg. “Det er opphold. Ser ut til å bli en fin dag!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg håper det har vært lite regn hjemme på Hønefoss i natt og, tenker jeg. Jeg har akkurat lest toppsakene på nettavisene, og lokalavisa kan melde om at en mann i 70 åra er savnet fra en av våre institusjoner.  Sprek fysisk, men ikke i stand til å finne veien tilbake. sktiver lokalavisa.  Ut fra hvilken institusjon det er  tipper jeg det er en som er der på avlastning. Jeg føler med han som har forsvunnet. Jeg håper de finner han snart. Han forsvant rundt klokka 15 i går. Siste oppdatering på lokalavisa er fra litt over midnatt. Da var han fremdeles ikke funnet. Letemannskapene skulle fortsatte letinga i natt, men mørket gjorde ikke letinga noe lettere.

Jeg så jo selv hvor mørkt og svart det var ute rundt midnatt.  Å finne en person i mørket er ikke lett. Man vet jo heller ikke om mannen ønsker å bli funnet, eller om han vil gjemme seg for letemannskapene hvis han ser de. Kan være mye som foregår i hodet på en som har stukket av fra en institusjon. Man vet ikke om han har gått seg en tur, og gått seg bort. Eller om ideen hans var å rømme, komme seg vekk fra et sted han ikke ønsker å være. Komme seg hjem. Samme hva grunnen er føler jeg med den savnede og hans pårørende.

Eldreomsorg ja, i morgen er det møte hvor befolkningen kan få komme med sine innspill på hva som skal skje med Hønefoss sykehjem.  Jeg håper folk møter opp og har meninger. Jeg skal dit mest for å lytte.

Men det er viktig at folk får med seg at vi trenger minst 200 nye sykehjemsplasser de neste 12 årene. 200 sykehjemsplasser er hvis vi skal ha en dekningsgrad på 9. En dekningsgrad på 9 betyr at 9% av de over 80 bor på sykehjem. Gjennomsnittlig har norske kommuner en dekningsgrad på 12. Nasjonale føringer anbefaler 25. Vi planlegger for en dekningsgrad på 9. Rådmannen var i sitt saksfremlegg inne på tanken om at vi kunne klare oss ned en dekningsgrad på 7,7 tror jeg det var. I det minste langt nede på 7 tallet.

“Satse på hjemmetjenesten” snakker de så fint om. Men selv med en dekningsgrad på 9, selv om vi bygger de 200 nye sykehjemsplassene, trenger vi en styrking av hjemmetjenesten ned 40 årsverk! Hvor skal vi finne alle de pleierne?

“Alle vil bo hjemme så lenge som mulig.” hører jeg og. Ja, selvsagt vil de det! Og jeg er da absolutt ikke for å stenge folk inne på sykehjem som kunne ha klart seg hjemme på en trygg og god måte. “Alle vil være friske og raske, og bare sovne stille inn når den tid kommer” pleier jeg å svare da. “Men livet blir ikke alltid slik man ønsker. Noen ganger er det ikke mulig å bli boende hjemme. Noen ganger oppleves det ikke trygt nok, enten av den som trenger bistand eller av pårørende som sliter seg helt ut.” Vi kommer alltid til å trenge en god del sykehjemsplasser.  En dekningsgrad på 9 mener jeg er et minimum. Jeg skulle ønske vi kunne ligge på rundt 12, på landsgjennomsnittet. Å håpe på en dekningsgrad på 25 mener jeg er urealistisk. Så mange sykehjemsplasser har vi verken økonomi til å bygge eller drive.

Jeg vil ha sykehjem i det nedlagte sykehjemmet. Jeg klarer ikke å se at bygget som var et sykehjem for mindre enn ett år siden nå bare bør jevnes med jorden… Det blir spennende i morgen å se hvor mange som møter opp, og høre hva folk mener.

Sorry, jeg vet at jeg fort snakker på innpust og utpost når det er snakk om eldreomsorg, det engasjerer meg. Men, nå er det tid for frokost her på hytta. Gamle Gubben Grå ser forholdsvis våken ut og har tent stearinlysene på spisebordet! Egg og bacon skal stekes og bordet dekkes. Vi snakkes!

Charlie Chihuahua snorker borte i sofaen, Gamle Gubben Grå inne på soverommet. Bare jeg er våken. Passer på tente stearinlys og at det ikke slukker i peisen. Det siste er kanskje ikke så farlig. Er ikke så kaldt, men kos med litt peisflammer når det går mot kveld.

Jeg fikk plukket tyttebær, men tror ikke det blir rørte tyttebær til kvelds. Det viser seg at vi ikke har sukker her oppe på hytta. Gidder ikke kjøre til bygda bare for det. Får ta med tyttebærene hjem og røre syltetøy der.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Unner Gamle Gubben Grå hvilen. Han har stått og kløyvd vinteren med øks og trillet inn flere trillebårlass.  Men håper han står opp snart. Jeg begynner å bli sulten.

Mulig du tenker at da er det vel bare for kjerringa å starte med niddagen. Og det skulle jeg gjerne ha gjort. Men… vi skal ha hjortemedaljonger til middag. Relativt dyrt og fint kjøtt.  Gubben er relativt nøye på at slikt kjøtt skalvære riktig stekt.  Kjernen skal være akkurat passe rosa. Jeg er ikke så flink til å time sånt. Ofte blir kjøtt jeg steker for stekt. Nei, denne middagen er det best å overlate til Gamle Gubben Grå. Da vet jeg at den er i de beste hender. Jeg venter gjerne litt til på et perfekt måltid.

I innlegget Hyttelivet leverer.. skrev jeg at vi hadde hengt opp ny lampe. Det var noen som for en stund siden ga nort et kjærrehjul som var gjort om til lysekrone ved at det var festet 5 lysholdere på drt, og 3 fester for kjetting. Dette syntes jeg at, med noen små forbedringer, ville passe perfekt på hytta. Så jeg slo til.

Kjerrehjulet var blått, smijernsdetaljene svarte og kjettingen sinkfarget. Jeg ønsket meg hjulet i hvitt, metallet i kobberfarge, og selvsagt kjetting i kobber til å henge lampa opp i.  Jeg har tenkt ut detaljene og Gamle Gubben Grå har stort sett stått for malinga. Jeg har bare hjulpet til litt med å male lysholderne.

I dag ble lampa hengt opp, og i ettermiddag tente jeg lysene.  Jeg ble så fornøyd!

Nå sitter jeg her og koser meg og leser om Peder Aadnes, en kunstmaler fra 1700-tallet. Mulig jeg skal unne meg et glass rødvin mens jeg venter på middagen?

Nå ser jeg at det holder på å slokne i peisen. På tide å slenge inn et par klubber. Har man fyringsvakt, så må man ikke la ilden slukne.

Frokosten er spist, oppvasken tatt og vi har fått montert den “nye” lampa vi har laget.  Bilder kommer senere. Må jo testes og fotograferes når mørket kommer sigende for å fremstå i all sin prakt. (Og skjule eventuelle feil). Vi har gått en liten tur med Charlie Chihuahua. Fargeprakten på lyngen er enkelte steder på sitt vakreste. Noen frostnetter då bladene og danser i rødt og oransje så blir det perfekt.  Men for min del kan der vel egentlig vente litt med de frostnettene. Nå har vi hentet litt kjeks og sjokolade og satt oss på terrassen med en kaffekopp.  På tide å skrolle litt i nettavisene.

På mandag samles Stortinget til det ekstraordinære møtet de ble “hasteinnkalt” til midt i sommerferien for å diskutere strømpriskrisa.  Litt rart å tenke på at Stortinget har sommerferie ennå, mens jeg går og venter på frostnetter. Slapp av! Jeg vet at mange av representantene for lengst har startet hverdagen. Mange av de er på komité reiser. Er det ikke i Sør-Amerika et sted næringskomiteen er. Hvorfor husker jeg ikke, men det var visst kjempe viktig.  Reagerer og litt på at det kalles hasteinnkalling når de får en måneds varsel. Jeg er vant til at når jeg blir hasteinnkalt til møter er det snakk om timer, i bestefall dager.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skulle gjerne vært utenfor stortinget på mandag. Jeg tror det blir folksomt der med appeller og mye liv. Men det er et møte i Hønefoss om Hønefoss sykehjem, og jeg tror jeg gjør mer nytte for meg der enn i flokken utenfor stortinget. Så Hønefoss blir nok prioritert. Aller helst skulle jeg selvsagt vært i stortingssalen og på stortingets talerstol. Jeg tror noen ufiltrerte kjerringtanker kunne gjort seg der.

Heldigvis har Rødt mange flinke folk på stortinget, jeg er overbevist om at de kommer til å gjøre en god jobb. Der håper vi på at vårt partis strakstiltak blir vedtatt: makspris på strøm, stans i produksjon til eksport, toprismodell for å hindre unødvendig strømbruk, mer satsing på strømsparing fra Enova og i offentlig sektor.  Men det viktigste er at man på dette møtet klarer å samles om noe. Få til noe konkret. Her siterer jeg leder i Rødt, Bjørnar Moxnes:

Hvis det bare blir prat og ikke noe skjer i Stortinget den kommende uka er det en oppvisning i politisk handlingslammelse.

Nei, nå er kaffekoppen tom og jeg ser tyttebæra lyse rødt borte i tua der. Jeg får finne meg en kopp og plukke såpass at vi har litt til middagen i det minste. Jeg er blitt lovet hjortemedaljong. Da er det minste jeg kan stille med litt nyrørt tyttebær.

Våkner rundt klokka seks som jeg pleier. Sola var bare så vidt synlig som en rød strek over åsen i øst. Jeg tok sjansen på at det ikke var for mange som ferdes på fjellveien rett over hytta og løp i Evas drakt en rask tur nedover lia.

Inne igjen var det godt å krype ed i den varme senga og krabbe godt inn under dyna. Jeg henter frem mobilen. Sjekker etterhvert blogg.no og smiler for meg selv når jeg ser at jeg erpå en 11. plass. Det går den riktige veien.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Innlegget til Allianser verden fenger raskt ooppmerksomheten mmin.Det er noe med overskriften. I tillegg har jeg de siste ukene virkelig fått sansen for denne bloggen. Jeg humrer meg gjennom hans betraktninger om regjeringsdannelse og hvem han vil ha med på laget. Dette er underholdning som virkelig faller i smak hos kjerringa. Kostelig!

Deler noen av betraktningene. Dette er virkelig bra underholdning.  Er litt overrasket over valget av fiskeriminister, har hun overhode greie på fisk? Allan er nok inne på noe av de samme tankene som meg, for han skriver om denne personen:

Jeg vet ikke om du fisker eller har fiskestang eller spiser fisk eller sjømat, men hvis du har eller gjør, kan du bli fiskeriminister.  Hvis ikke, kan du bare bytte statsrådpost med en annen.  Fritt valg, men ikke statsministerposten.  Den kan du dessverre ikke få.

Det her er så bra skrevet  Allan, jeg virkelig koste meg der jeg lå og leste med et smil om munnen.

Et stykke ned på lista over statsråd kommer jeg til den ministerposten som jeg mang en gang har fabulert om at det kunne vært kjekt å ha. Helse og omsorg  ministerposten. Hvis jeg noen gang skulle sitte i en regjering er det den posten jeg tror jeg kunne ha gjort mest nytte i.  Og hvem har den kloke Allan tenkt seg i den rollen? Jo selveste Kjerringtanker, altså meg, eller Aud Marit.  Bare det beviser hvor klok og forstandig Allan er.

Jeg har ikke lyst til å kjempe mot Aud Marit om embedet. Jeg tror vi kunne utfylle hverandre bra i rollen. Jeg har derimot, riktignok uten å ha konferere med Aud Marit, foreslått at vi deler oppgaven. Hvis ikke det så kan jo Allan dele opp i en Helseminister og en Omsorgsminister.  Jeg tar gjerne jobben på halv statsrådslønn jeg. Det er embedet som lokker, ikke lønna.

Tenk dere det da! Meg som Helseminister! Det første jeg ville gjort er å legge ned de regionale helseforetakene. Så mye helsekroner som går med til administrasjon og direktørlønninger. Fastlegekrisa ville og stå langt oppe på prioriteringslista, og sykepleiemangelen, eldrebølgen. Vi trenger en langt bedre eldreomsorg i mange kommuner, brillestøtte, BPA ordningen…. Lista blir bare lengre og lengre.

Jeg spretter opp av senga og begynner raskt å pakke. Hvem har tid til å sitte her i fjellheimen?Jeg har jo blitt Helseminister!  Allan sender sikkert en sånn der svart bil med sjåfør opp hit hvert øyeblikk.

Jeg leser innlegget til Allan en gang til for å se om det står noe om hvor raskt vi skal tiltre.

Da var regjeringen utnevnt, og de som har fått ministerpost, må pusse skoene og gjøre seg klar til å spasere over slottsplassen, selvsagt bak statsministeren sin, som seg hør og bør, må gå først.  Jeg er fornøyd med sammensetningen.  Synes regjeringen har blitt en fantastisk bra sammensatt gjeng av mye rart…..ehh høyt kvalifiserte folk.  Jeg tenker vil stiller liste til neste Stortingsvalg, og feier de etablerte partiene av banen.  Dere må altså vente litt før jeg kommer til makten altså, alt må nesten foregå etter de parlamentariske spillereglene og dere må vente til neste valg før jeg tar over, men husk at den som venter på noe godt venter ej forgjeves:)   Dere kan jo forkorte ventetiden med noen hurrarop!  Tre ganger hurra for regjeringen Allan Kristensen…..hurra….hurrrraaaaa….hurrrrrraaaaaaaaa!!!!!  Ta gjerne noen ekstra hurrarop senere hvis dere får lyst:)

Litt nedslått synker jeg ned på senga. Det kommer til å gå både vinter og vår en hel haug med ganger før den svarte bilen kommer. Jeg må vente helt frem til 2025 for å bli Helseminister.

Da slår en tanke ned i denne blodrøde kjerringa enkelte ynder å hevde er fra voldsvenstre. Jeg er egentlig et fredelig menneske og ordet er mitt våpen men…Tror dere jeg klarer å få Allan med på en aldri så liten væpna revolusjon? Ja bare for å få litt fortgang i planene.

Da ble det høst-helg på hytta denne helgen,  Underlig nok er vi oppe på hytta, har tømt bilen og pakket ut det som skal pakkes ut og ennå er ikke klokka 15, Godt gjort til å være oss!

Jeg har derfor bevilget meg en pust på terrassen før jeg begynner å lage middag.  Gamle Gubben Grå driver å styrer med noe. Jeg vet ikke helt hva. Så han var og hentet hjulet til trillebåra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Du leste riktig. Hjulet til trillebåra. Du skjønner, Gubben mener at vi ikke kan ha trillebår stående ved hytteveggen med hjul, for da kommer noen garantert til å stjele enten hjulet eller hele trillebåra. Jeg tror redselen for tyveri her oppe er nedarvet fra den gang Svigerfar og Svigermor eide hytta. Det er tre låser på utedoen så ingen stjeler dopapiret, og slik kunne jeg ha fortsatt. Folk stjeler som rsvner ute på landet.  At vi vel så og si bare er omringet av byfolk her i hytteområde som har fått tilnavnet “Lille Bærum” tas visst ikke med i beregningen.

Om det er redsel for tyveri eller misforstått gnieri som gjorde at de gamle også krevde at man tok ut batteriene av røykvarsleren hver gang man forlot hytta er jeg usikker på. Den skikken har jeg heldigvis fått endret.

Det er godt å sitte her og lytte til elvesus og bjelleklang. Litt kjølig i lengden, men enn så lenge går det bra.  I morgen skal jeg gå på fottur etter høstfarger. I dag skal jeg bare nyte roen her på og ved hytta.