Starter dagen med et matbilde. Vaffel er mat. Vi spiste burgere til middag i går. Hjemmelaget burgere med stekte fersken. Ja, mye annet godt og. Greit med noe som går kjapt siden middagen ble laget etter klokka 20. Var litt fullt program i går igjen. Kjenner på kroppen at det har vært en del aktive dager nå., men i morgen har jeg helt fri. Det skal bli utrolig godt.
Den fridagen skal jeg ikke ha noen planer for. Bare stå opp og vite at jeg har en hel dag jeg kan bruke på akkurat hva jeg vil. Kanskje rusle litt rundt i Hønefoss.
Når jeg klikket meg inn på innlegget til Doc & Dask var jeg glad jeg var ferdig med frokosten. Blodig vannmelon?!!! Det er så ufyselig at jeg er redd det går lenge før jeg kjøper vannmelon igjen.
Klikker meg raskt videre. Den innlegget gjorde noe med fordøyelsen. Orker ikke bla meg gjennom de 43 bildene fra Kristiansand en gang til, og fortsetter derfor oppover bloggtopplista.
Mamma fikser skriver Vivian. Slik er det her i huset og. Noen ganger lurer jeg på om mannfolk er født med færre fungerende hjerneceller enn oss kvinner. De må jo ha alt inn med teskje. I går for eksempel. Jeg ba Gamle Gubben Grå ta inn gang-teppet som hang ute på trammen til litt lufting etter at jeg hadde ristet det. Det gjorde han. Han tok det inn og slang det opp i en “dragestol” som står i gangen. At han burde ha lagt det på plass på ganggulvet falt han nok ikke inn. Når jeg spurte hvorfor teppet lå i stolen så han rart på meg og svarte; “Du ba meg jo ta inn teppet!”
Flere arkivbilder av mat – eller kaker da. Kake er muligens ikke mat. Dette er noe mindre vellykket julebakst fra desember 2022. Fant frem bildet for å ha en illustrasjon til å komme med noen flere betraktninger rundt temaet mat. Vi skal ha Quinoa salat til middag. Regner med at alle leserne er utrolig opptatt av hva denne kjerringa spiser til en hver tid.
Så har vi kommet til Bunny da, Den kuleste karen på bloggtreffet i Drammen. Nå var ikke den konkurransen så hard. Han var og den eneste karen. Ja, han fikk litt konkurranse av en påfugl, men den vant han lett. Påfuglen var morsom den. Litt nebbete bare. Aud Marit var ikke så glad i flaksende, nærgående vesener. Så Bunny var helt klart den kuleste karen på bloggtreffet.
Tom troner som vanlig øverst på bloggtopplista. Han serverer fingermat på fat av palmebald. Skulle tro at han og hadde deltatt på det bloggtreffet. For der ble det og disket opp med fingermat på fat av palmeblad. Du burde tatt nærbilder av maten du laget Bunny, og laget et eget innlegg om det. Da hadde det vært du som tronet på toppen i dag.
Jeg er klar over at enkelte av dere har ventet i dagevis på dette innlegget. Hvilke planer har denne kjerringa for juni måned? Innlegget kommer jo med bakgrunn i et innlegg fra Stina med samme tittel
Bade og sole meg kommer jeg nok ikke til å gjøre så mye av i juni. Å ligge flatt ut og grille flesket har aldri vært min greie. Bade gjør jeg nok mer av. Helst i stille skogstjern. Tror kanskje det er litt kjølig enn så lenge. Isen gikk seint i år.
Trene kommer jeg nok heller ikke til å gjøre. Trening er liksom ikke meg. Har aldri vært det. Men turene blir lengre og flere etter at Kidd kom i hus
Strikke masse sommerplagg – Niks. Heller ikke det vil jeg benytte juni til. For det første fordi å strikke masse plagg i løpet av en måned er heller ikke helt meg. Jeg brukte vel ca tre måneder på ei stakkars lue.
Tror ikke jeg kommer til å strikke mange maskene, selv om det er kos å sitte på terrassen med et håndarbeid.
Oppleve masse – Her er Stina og jeg enige. Jeg vil og oppleve masse i Juni. Så langt har jeg vært på et kommunestyremøte, en bursdagsfeiring, et bloggtreff og et møte i Hovedutvalget. Ikke verst. Jeg mener vi skriver bare den 6. juni i dag. Håper og å få tatt noen spontane turer litt rundt om kring. Hvor og hva har jeg ikke bestemt ennå. Men tro meg, det er aldri godt å vite hva denne kjerringa kan finne på.
Blogge mer – vil jeg ikke love. Livet er litt hektisk for tiden, og blogg har ikke første prioritet. Men jeg koser meg med blogg, så det kommer vel innlegg fra meg relativt jevnlig.
Hage – Ja, jeg vil nok drive på med hagen. Forhåpentligvis dukker Kirkens Bymisjon opp slik at vi kan fp realisert drivhuset. I tillegg har jeg alltid noen prosjekter i hagen jeg må følge litt med på. Det jeg er mest spent på i år er alle solsikkene jeg har plantet ut. De blomstrer nok ikke i juni, men det er gøy å følge med på veksten.
Være masse sosial Det har jeg vært så langt i juni, og det er detingen grunn til å slutte med. Men jeg drømmer vel heller om litt mer tid til å roe ned.
Kragerø, Stavern, osv – har jeg ingen umiddelbare planer om å besøke.
Dolle meg opp – har jeg heller ikke så mange planer om. Jeg vil helst slenge på meg en enkel sommerkjole og leve livet. Ikke bruke timesvis på badet med å studere mitt eget speilbilde. Det finnes da langt morsommere ting å bruke en solfylt juni måned på.
Spise sunnere – Jeg kan ikke love at jeg skal legge om kostholdet vesentlig. Men jeg spiser automatisk sunnere om sommeren. Spiser mer frukt og flere salater. Snauser bær og friske grønnsaker i stedet for ostepop og potetgull. Og drikker masse vann. Disse tingene hører liksom sommeren til for meg.
Av de ti tingene Stina nevner at hun skal gjøre, er det bare to jeg liksom kan love at jeg skal gjøre. Oppleve mer og drive på i hagen. Så da bør jeg vel komme opp med åtte ting til skal jeg levere i stil med overskriften.
Jeg skal jobbe, spise, sove, drive politikk, gå turer med hundene, sitte i kurvstolen på trammen, nyte livet og gå inn for å kose meg. Høres ikke det ut som en god plan?
vi hadde et langt kommunestyremøte forrige uke. Vi rakk ikke å behandle alle sakene som sto på dagsordenen så flere måtte utsettes til møtet i slutten av måneden. En av de sakene var politikerlønningene – eller “godtgjøringsdirektivet” som det heter på politikerspråket.
I vår kommune har vi en regel om at det avtroppende kommunestyret vedtar godtgjøringene til det kommunestyret som tiltrer etter høstens valg. På den måten vedtar en ikke sin egen godtgjøring, men godtgjøringen til de som overtar stafettpinnen. Nå er det vel rundt 70-80% som håper på gjenvalg, så på en måte vedtar en sin egen lønn. Men pytt, pytt.
I over 20 år har jeg hvert år drevet lønnsforhandlinger på denne tid av året. Jeg vil påstå at de forhandlingene er mye enklere når vi som politikere sitter på begge sider av forhandlingsbordet. Vi leverer kravet og behandler og innvilger, eller vedtar lønna vår selv. Mye morsommere og.
Det som virkelig provoserer meg er at det ser ut som noen av politikerne overhode ikke har magemål når det gjelder å bevilge økt lønn, jeg mener godtgjøring, til seg selv. For forslaget til nytt godtgjøringsreglement har vært ute på høring, og alle de politiske partiene har levert sine høringssvar som følger med sakspapirene. Så om saken ennå ikke er behandlet vet vi hvilke standpunkt de har – eller hadde da høringssvaret ble levert. Det nærmer seg valg. Politikere skifter raskere mening i tråd med folkeviljen på denne tiden. Er mer lydhøre kan du si.
Et av de nye grepene i dette godtgjøringsreglementet er at det foreslås å utbetales arbeidspenger til kommunestyrerepresentantene. Altså en fast månedlig godtgjøring i tillegg til de faste møtehonorarene. Disse arbeidspengene vil utgjøre ca 1.000 kroner i måneden, og kostnaden for kommunen blir i størrelsesorden 450.000. Altså nesten en halv million.
Rødt er selvsagt mot de arbeidspengene. Vi mener at det vi får o møtegodtgjørelse også dekker lønn, eller godtgjøring da, for det arbeidet vi gjør i forkant av møtet. Mange av de andre partiene ser annerledes på det. Hvorfor kommer ikke helt klart frem i høringssvarene. Antakelig er argumentet mye vil ha mer men det skriver man ikke i et dokument pressen kan få tak i kort tid før et valg. Som sagt, de fleste håper på gjenvalg.
Frp. var ett av partiene som prøvde å forklare hvorfor de mente politikerne trenger arbeidspenger. De skriver at bare man får mer penger ville flere politikere setter seg bedre inn i sakene og således involverer seg i diskusjonene… Tid er penger har jeg hørt, men jeg har aldri hørt at penger er tid. Så lenge det ikke er snakk om frikjøp fra annen aktivitet kan jeg ikke se at mer penger vil få flere politikere til å sette seg inn i sakene de skal være med å behandle.
Mulig bare det er i Rødt at vi faktisk forventer at de som stiller til valg har som intensjon å sette seg inn i sakene som er oppe til behandling. Jeg er ikke sikker, men jeg våger å anta at velgerne har de samme forventningene til oss politikere som det vi i Rødt har.
Når det gjelder frikjøp av politikere ser vi ikke noen grunn til at vi skal ha to ordførere på heltid. Altså både rollen som ordfører og varaordfører er fulltidsstillinger. Grunnen som ble gitt for denne ordningen i inneværende periode var at Varaordfører skulle arbeide med å få realisert Ringeriksbanen og nye E16. Vel, jeg kan ikke se at det har vært vellanvendte penger Ringeriksbanen har vel knapt vært mer usikker enn nå på mange tiår.
I vårt forslag vil vi beholde ordfører i full stilling, mens vi mener det holder med at varaordføreren har 20% stilling, altså er frikjøpt en dag i uka fra sin ordinære stilling.
En uavhengig politiker som ikke tar gjenvalg har et morsomt forslag jeg har vanskelig for å ta seriøst. I sitt høringsforslag foreslår han ikke å redusere frikjøpet, slik flere andre partier er inne på. Nei han flesker til og foreslår at vi ikke skal redusere antall heltidspolitikere, men tvert i mot øke det. Fra to fulle stillinger i dag mener han at vi trenger hele 4 heltidspolitikere i neste periode.
Et annet moment som skal opp til debatt er etterlønn. Jeg forstår ikke forskjellen på frikjøpte politikere og andre lønnsmottakere. I arbeidslivet er det vanlig med tre måneders oppsigelsestid. Så jeg kan forstå at en ordfører som stiller til gjenvalg og ikke blir valgt kan få etterlønn i tilsvarende periode, så sant vedkommende ikke har noe arbeid å gå tilbake til. Stiller man ikke til gjenvalg som frikjøpt politiker har man hatt god tid til å planlegge egen fremtid. Da har man ikke krav på etterlønn. Det blir som om man sier opp sin stilling og arbeider oppsigelsestiden. Da bør man ha en plan for hvor inntektene skal komme fra i ettertid. Sånn for resten ser jeg ikke den store forskjellen på frikjøpte politikere og andre arbeidstakere. Har man ikke arbeid eller inntekt er NAV stedet man søker hjelp.
Som sagt saken ble utsatt. Debatten kommer til å gå friskt på neste møte. Jeg gleder meg faktisk til den.
Deler et arkivbilde av ei suppe. Synes det passer. Jeg hadde helt glemt hvordan det blåser på toppene, og hvordan det liksom blir de merkeligste debatter i kommentarfeltet mitt når jeg beveger meg litt opp på bloggtoppista. For ei suppe! Her rører man sammen det meste. Noen tolker fritt og kommenterer etter innfallsmetoden. Om det har noe med teksten de kommenterer å gjøre er mindre viktig. Langt mer viktig er det å ri egne kjepphester, og demonstrere at sine egne verdier om respekt og å møte mennesker uten forutinntatte holdninger mer er intensjoner og teorier enn realitet. Andre blir indignert over at jeg faktisk leser innleggene de har skrevet. For når jeg tar min daglige vandring oppover bloggtopplista så kommenterer jeg de tankene innleggene gir meg. Bilde av suppe over her kommer av at det første innlegget jeg skulle kommentere i dag var ukemenyen fra Mat fra bunnen av. Der er det blant annet oppskrift på en kantarelsuppe. Jeg kunne da kommentert at det kanskje var litt tidlig i sesongen å poste oppskrift på kantarellsuppe, det er vel minst en måned til soppsessongen starter. I stedet valgte jeg å bruke det innlegget som en innledning på hvordan jeg opplevde mitt eget kommentarfelt i går. Det var det som datt først ned i hodet mitt.
Kanskje burde jeg ikke tatt denne daglige vandringen oppover topplista. Holde mine tanker om hva andre skriver for meg selv. Heller skrive om ufarlige ting som mat eller planter. Vibbedille skriver om planter. Terrassen hennes er full av flotte planter som koser seg i sommersola. Men det er en setning i det innlegget jeg fester meg ved.
Det som gledet meg mest med denne helga var å se/høre at Kjerringtanker og Bunny hadde kost seg rundt samme bord – Det gjorde meg glad, ja for eg som sikkert andre tenke litt på hvordan det ville gå.
Selvsagt legger jeg mest merke til en setning som handler om meg selv. Noe annet ville vel være litt rart. Men ja, det var sikkert mange som lurte på hvordan det ville gå når Bunny og jeg møttes i virkeligheten. Det har jo gått en kule varmt mellom oss både en og to ganger her inne på bloggen. Hva forventet dere? At Bunny og jeg skulle stå å skrike mot hverandre i en park med brudefølger og barnefamilier i umiddelbar nærhet mens Aud Marit og Mona Iren listet seg stille vekk mens de forsikret alle om at de overhode ikke kjente oss?
Vi koste oss med god mat. Snakket hyggelig sammen og med de andre to på bloggtreffet. Det var gode og fine samtaler hvor vi lyttet minst like mye som vi pratet. Det var rett og slett noen fine timer i godt selskap. Roger er en fin fyr. Kanskje ikke helt A4, men jeg liker mennesker som ikke er helt A4. Han byr på seg selv og har sterke meninger. Jeg liker slike mennesker. Og nei, jeg følte meg absolutt ikke som Nelson Mandela da jeg tok turen til Drammen. Jeg lever ikke i et ekkokammer. Jeg omgås ofte mennesker jeg ikke er enig med ett og alt i.
Så klikker jeg meg videre oppover bloggtoppen, og skal prøve å kommentere noe om en lavkarbo-ukemeny. (Gjesp) Den forteller om pølse og potetmos på mandag, altså i går. På bildet som illustrerer retten ser jeg potetmosen men pølsene glimret med sitt fravær. VI hadde pølser til middag i Drømmehuset i går og, men her var det potetmosen som glimret med sitt fravær. I stedet hadde vi syltet løk med bacon. Illustrerer det med et arkivbilde av noen kjøttboller fra 2022.
Av hageprosjekt så er jeg spent på om det dukker opp noen fra Kirkens Bymisjon her i slutten av måneden. De skrev at de ikke hadde tid før en dag i slutten av juni. Jeg skrev at det gikk greit, men siden har jeg ikke hørt noe. Håper de dukker opp slik at vi får klargjort plassen til drivhuset.
Jeg har gjort meg ferdig med Mamma på hjul sitt innlegg og har nå kommet til Bunny. Jeg sukker og stopper opp litt. Skal jeg gjøre som jeg har gjort de siste månedene? Bare hoppe galant over hele bloggen og fortsette oppover bloggtoppen? Det hadde helt klart vært det enkleste. Jeg hadde slippet så mye surr i kommentarfeltet. Jeg vet at Bien sitter klar med fingrene på tastaturet. Klar til å vri samme hva jeg skriver om til en debatt om Islam, innvandringspolitikk og fordommer. Kanskje er det best bare å hoppe over denne bloggen. Det har vært litt roligere i kommentarfeltet mitt når jeg har gjort det.
Jeg sukker igjen. Hoppe over Bunny er kanskje smart. Holde meg til å komme med små spark om kantarellsuppe i juni og planteoppdateringer. Ufarlige temaer. Kjedelige temaer. Bunny er en av få blogger som har sterke meninger om ting. Han er en av få bloggere som tør å provosere, tør å utfordre leseren. Han er en av ytterst få bloggere som virkelig får tankene til å rase i hodet til kjerringa. Det er jo slike innlegg jeg liker å kommentere. Kantarellsuppe! Hvem er egentlig opptatt av hva kjerringa måtte mene om kantarellsuppe?
Så jeg tar sjansen. Jeg kommenterer Bunny sitt innlegg i dag og. Ikke for å henge ut noen. Men fordi …. ja, rett og slett fordi jeg har lyst til å kommentere en blogger som skriver bra og reflektert om noe annet enn matoppskrifter og planteoppdateringer. I stedet for å se på det som kritikk burde Bunny se positivt på det. For jeg mener det oppriktig når jeg sier at bloggen hans er en av de mest spennende på blogg.no. Av og til provoserende, av og til tannløs. Men alltid godt skrevet.
Bunny skriver om reaksjonene som hadde kommet da han lanserte at han ville arrangere bloggtreff i Drammen samme helga som det var bloggtreff i Trondheim. Den konflikten hadde jeg ikke fått med meg. Jeg har jo som sagt hoppet galant over Bunny sine blogginnlegg en god stund. Bare klikket meg inn når det har vært noe med overskriften som har lokket meg inn. Jeg fikk først høre om den konflikten da vi satt rundt bordet i Drammen, og det var ikke Bunny som bragte temaet på banen. Hadde jeg fått med meg konflikten tidligere så hadde jeg meldt meg på bloggtreffet i Drammen langt tidligere. For hvis versjonen Bunny og de andre rundt bordet stemmer er det noen som bør gå i seg selv. Vi som møttes i Drammen hadde av forskjellige grunner ikke mulighet til å dra til Trondhjem denne helga. Hvorfor kunne dere ikke unne oss et treff her nede? Plaget det dere at det satt fire voksne mennesker rundt et bord på Gulskogen og hadde gode samtaler?
Bunny skriver at jeg er en person det er vanskelig å forstå. Vel, han er ikke den første som mener jeg er litt vanskelig å bli klok på. Det har jeg lært meg å leve med. De fleste pleier å konkludere med at jeg er god på bunnen. Og du, Bunny, du er ikke helt lett å bli klok på du heller. Fra meg er ikke det ment som kritikk, mer som rosende omtale. Det finnes da ikke noe mer kjedelig enn mennesker som er helt forutsigbare. Jeg har en bekjent som har en liste med faste spørsmål han stiller hver gang vi møtes. Er det mye å gjøre på sykehuset for tiden? Hvordan er det med dine foreldre? Etter disse to innledende frasene fortsetter vi med å snakke om været. Greit det, men litt kjedelig i lengden.
Jeg likte den Bunny jeg møtte i helga. Jeg tar gjerne en kaffekopp neste gang jeg er i Drammen, og jeg tror vi kunne hatt interessante samtaler også om ting vi er uenige om. Enige kommer vi nok ikke til å bli, men det kunne ha blitt en interessant samtale. Jeg beklager at Bunny opplever det som at jeg forsøkte i mitt innlegg i går å henge han ut som rasist. Det var ikke hensikten. Jeg ønsket bare å utfordre noe jeg tolket som forutinntatthet. At han så på alle han møtte med tyrkisk opprinnelse som Erdogans venner. Forutinntatthet kan vi alle ha. I går hadde jeg en opplevelse med en taxi-sjåfør hvor jeg ble litt oppgitt. Da han vandret av gårde med nesa i været etter å ha overlevert sluttreplikken sin mumlet jeg Erdogans venner stilt for meg selv. Og jeg, jeg aner ikke om han hadde noen som helst tilknytting til Tyrkia.
Jeg fortsetter oppover bloggtoppen. Stina har vært i Kristiansand for å feire bursdagen til en venninne. Det innlegget inneholder nesten flere bilder enn ord. Det er rundt 45 bilder. Likevel finner jeg svært lite annet å kommentere enn at det er pent i Kristiansand….
Når jeg så til slutt klikker meg inn på Tom sitt innlegg og ser hva han skriver om er det så vidt jeg ikke begynner å le av oppgitthet. Innlegget handler om potetmos, og det er det andre innlegget jeg leser i dag om temaet. Altså om potetmos! Da rosabloggerne herjet forsto jeg ikke at mange av deres innlegg kunne gi så utrolig mange klikk. Jeg har like store problemer med å forstå at potetmos-bloggerne liksom er de som skal dominere topplista.
Forrige torsdag var det kommunestyremøte. Da var det en sak oppe til behandling som virkelig har vekket mitt engasjement. Det var saken om vi på Ringerike skulle inngå samarbeid med Generasjon M. Mulig jeg tenderte til møteplager. Mulig det virket som om jeg red en kjepphest. Men saken var viktig for meg – og for Rødt, når de så saken fra min side.
Generasjon M er et selskap innen sosialt entreprenørskap som tilbyr ungdommer fra 14 til 20 år deltidsjobb på sykehjem og omsorgsboliger rundt om i flere og flere kommuner. Jeg har vært skeptisk til ordningen siden vi fikk informasjon om ordningen på et møte i Hovedutvalget en gang i vinter. Og jo mer jeg leser og lærer om konseptet, jo mer kritisk blir jeg. Derfor ønsket jeg ikke at de skulle inngå samarbeid med Ringerike kommune.
Det var bare meg som var kritisk. Saken gikk glatt gjennom så vel eldreråd, som rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse. I det siste rådet var det og et medlem fra Rødt som ikke hadde de helt store innvendingene. Det ble i det minste enstemmig vedtatt. På samme måte på møte i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Enstemmig vedtatt, og her tror jeg det var to fra Rødt på møtet. Samme i Formannskapet. Enstemmig vedtatt, selv om hun andre fra Rødt visste at jeg hadde stemt i mot i Hovedutvalget for Helse, omsorg og velferd. Så når saken kom til behandling følte jeg at det i grunn var meg mot røkla.
Noen dager før kommunestyremøte har vi møte i Rødt hvor vi går gjennom kommunestyresakene. Før jeg gikk til det møtet tok jeg nok en gjennomgang av saken. Kunne det hende at jeg tok feil, og at alle de andre hadde rett? At jeg ikke hadde noen grunn til min motstand og bekymring? Men nei, jeg trodde i grunn at tankene mine var riktige.
Jeg la frem saken for de andre fra Rødt, og mine betenkeligheter. Endelig fikk jeg full støtte. De forsto hvorfor jeg var bekymret. De var enige. Og vi fikk forslag om å lage et motforslag for å vise at vi er positive til at ungdom får arbeid på våre institusjoner, men at det var organiseringen vi reagerte på. Det var et godt råd som jeg tok med meg inn i de siste forberedelsene til kommunestyremøte. Under bildet kommer deler av innlegget jeg holdt fra talerstolen for å gjøre et forsøk på å få flere til å støtte Rødt sitt syn.
Rødt er positive til å få mer aktivitet på omsorgssentrene. Rødt er positive til å tilby ungdom deltidsjobb. Rødt er positive til utrolig mye ved dette prosjektet. Det vi er negative til, og når jeg sier vi har jeg bred støtte for synspunktet i Rødt Ringerike, er organiseringen av disse arbeidsplassene.
Rødt synes det er viktig at ungdoms første møte med arbeidslivet er i så ordnede forhold som mulig. Rent ut over arbeidstid og at de skal få en viss opplæring i blant annet smittevern sier ikke saksfremlegget så mye om hva slags opplæring de unge skal få før de plasseres ute på omsorgssentrene.
Saksfremlegget sier noe om hva det vil koste kommunen på kort og lag sikt (det er et godt tilbud til kommunen. Prosjektet tar mesteparten av utgiftene første året, og så overtar kommunen mer andre året og betaler mesteparten tredje året.), men det sier ikke noe om lønna til de unge arbeidstakerne. Som for eksempel om det er tenkt å betale lønn i forhold til tariff. Jeg spurte om lønn da de var her og informerte i sted sted, og fikk svar på en timelønn som ligger under minstelønn i flere bransjer, selv for denne aldersgrup-pen. Arbeidstilsynet har ikke minstelønnsatser innenn helse og omsorg.
Generasjon M har ansvar for organisering, vaktplanlegging og lønnsutbetaling. Jeg stiller meg undrende til at vi synes det er ok at vi skal ha unge arbeidstakere i våre institusjoner som vi overhode ikke skal ha noe arbeidsgiveransvar for. Spesielt ille synes jeg det er når de er så unge. Fra 14 til 20 år og ferske i arbeidslivet.
Ungdommene og deres foresatte vil se på det som om de arbeider på det omsorgssenteret de møter opp på annenhver lørdag, Hvis deres møte med arbeidslivet ikke blir en positiv opplevelse er det kommunen og omsorgssentret som i de unge og deres foresatte øyne har ansvaret. Ikke et firma ved navn Generasjon M nede i Østfold.
Det høres så idyllisk ut. De unge skal komme på omsorgssentret noen timer annenhver lørdag og spille kort med beboere og kanskje gå en tur eller finne på andre aktiviteter med enkelte eller grupper av beboere.
Jeg er usikker på om hvor mange her som har vært inne på våre institusjoner en «helt vanlig dag», eller kanskje helst en dag som ikke var helt vanlig. Men derimot litt mer aktiv. For slike dager finnes på våre omsorgssenter. Det er syke mennesker som har sine hjem der, og syke mennesker kan av og til oppføre seg ganske utfordrende. De kan ikke noe for det. Det er en del av sykdommen, men de unge som har kommet for å spille kort kan fort komme opp i situasjoner som kan virke skremmende og som kan føles utfordrende.
Er vi sikre på at Generasjon M er i stand til å ruste ungdommen til den hverdagen de skal møte, og i stand til å ivareta de hvis de skulle oppleve uheldige situasjoner? For selv om Ringerike kommune ikke vil ha noe arbeidsgiver ansvar for disse unge arbeidstakerne rent formelt vil det oppleves slik både for ungdommene og de som jobber rundt dem. Jeg forstår ikke at kommunen ønsker å ha unge arbeidstakere inne på sine institusjoner som de fraskriver seg ansvaret for når det gjelder såvel opplæring som oppfølging.
De arbeidslederne som Generasjon M stiller med har heller ikke den kunnskap og opplæring jeg mener skal til for å følge opp ungdommene våre på en god måte. For å bli en slik teamleder må man i følge Generasjon M sin hjemmeside være over 18 år og ha arbeidserfaring. Hva slags arbeidserfaring er, og dette ble bekreftet av representanten fra firmaet som orienterte i forkant av møtet. Det kreves ingen helsefaglig bakgrunn. Ikke at de skal være til stede på arbeidsplassene i arbeidstiden slik representantene litt nølende forsikret om da de besøkte Hovedutvalget. Det er ungdommene som skal være teamledere å følge opp hverandre. Ungdom på 14 år som blir fulgt opp av en uerfaren 15 åring og som kan ringe etter en nesten like uerfaren 18 åring hvis det skjer noe uforutsett.
Er vi sikker på at dette ikke fort blir en merbelastning mer enn hjelp for omsorgssenter som i grunn ikke har for mye bemanning fra før.
Rødt sitt forslag til vedtak gikk altså ut på at vi skulle ansette ungdommen i kommunen og selv stå for opplæring og oppfølging – og ha ansvaret hvis det skulle oppstå utfordrende situasjoner. Vi mener det er spesielt viktig fordi disse arbeidstakerne er unge og dette er deres første møte med arbeidslivet.
La kommunen ta ansvar for onboarding så vi er sikre på at ungdommen er motivert og rustet til de utfordringene de vil møte i arbeidshverdagen. La kommunen ta ansvaret for de arbeidstakerne de ønsker å ha i sin tjeneste, enten de er 14, 41 eller 65. Hvis vi gjør dette på en god måte vil vi kunne vise ungdom at stillinger innen helse og omsorg kan være et godt yrkesvalg, For er ikke den onboardingen bra, er ikke opplæring og oppfølging på plass så kan en slik lørdagsjobb virke stikk i strid med hensikten. Unge mennesker som drømmer om en jobb i helsesektoren kan bli skremt vekk fra yrket for alltid
Jeg møtte en del forståelse, selv om jeg selvsagt ikke klarte å “snu salen”. Det var bare ei fra MDG som lot seg overbevise av mine argumenter i tillegg med Rødt sin andre representant. Forslaget vårt fikk tre stemmer og falt.
I kveld så jeg at lokalavisa dekket saken. Litt spent klikket jeg meg inn. Hvordan ville journalisten skildre mine betenkeligheter og Rødts alternative forslag?
Brit Bøhler (Rødt) er noe skeptisk til opplegget, men understreker at hun er positiv til både at unge får en jobbmulighet og at eldre får mulighet til å være med på flere aktiviteter.
– Dette vil være det første møtet med arbeidslivet for mange ungdommer. Det er viktig at de blir godt ivaretatt og får en god opplæring. Kan vi stole på at Generasjon M gir god nok opplæring, når det ikke er et krav at teamlederne deres skal ha helsefaglig bakgrunn, sier Bøhler.
Hun har selv lang erfaring fra helsevesenet og tok vakter på sykehjem som ung voksen.
– Ungdommen kan komme opp i krevende situasjoner når de er sammen med eldre, og det er veldig viktig at de både får god opplæring og oppfølging av dette, sier hun.
Jeg puster lettet ut. Lokalavisas journalist har fattet poenget mitt. Rødt sin skepsis er beskrevet på en god måte.
I dag er jeg litt høy på meg selv. Jeg innrømmer det glatt. I går var jeg på 8. plass på bloggtopplista. Det gjorde meg utrolig glad! Men jeg beholdt bakkekontakten og klarte å la være å nevne det med et ord i innleggene jeg skrev. (Stolt av meg selv). Når jeg klikket meg inn i dag og oppdaget at jeg hadde avansert til en 7. plass ble jeg boblende glad. Når jeg så klikker meg inn hos Vibbedille og ser hun slår fast at det er en ny vinner, ja da klarer jeg ikke leke falsk beskjeden lenger. Jeg bukker og takker, og sier litt brydd “Jeg er nå langt fra toppen ennå…” mens jeg kjapt regner ut i hodet at fortsetter jeg å avansere med denne farten så når jeg bloggtoppen på neste søndag.
I går da vi satt på terrassen etter middag begynte Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn å fabulere om å kutte ned prydepletreet. Eller i det minste minske det en del. De påsto at det skygget for sola midt på dagen. At det var i veien for parasollen når den skulle opp og at det snødde kronblader og annet bøss når blomstringen er over i løpet av en drøy ukes tid. Jeg syntes de brukte varierende argumentasjon. De trenger jo ikke slå opp parasollen hvis treet skygger for sola. Det med bøss ser jeg, men jeg vet hvordan man bruker en kost. Kronbladene er forresten ikke så ille som når treet slipper løvet på høsten. Men siden det stort sett er jeg som feier denne terrassen holdt jeg munn om det. Ville ikke gi de flere gode argument for å starte motorsaga. Jeg klipper alle prydtrærne etter avblomstring. Prydepletreet og. Men jeg klipper med ei lita grensaks, eventuelt den store saksa hvis det er tykkere greiner jeg må ta vekk. Disse to mannfolka mine ville fort funnet frem motorsaga og kutte ned hele treet. Det ble litt debatt på terrassen, og siden de var to mot en vurderte jeg å lenke meg fast til treet for å være sikker på at de ikke snek seg ut med ei motorsag.
Vi hadde pølser til middag i går og. Gode pølser av mange slag og en ananas-salsa som topping. Greit å ha litt enkel mat på en søndag. Grillen står der liksom og middagslagingen blir bare en del av terrasselivet. Mer kos enn jobb.
Jeg er ikke dum. Jeg forstår at noe av grunnen til de høye lesertallene jeg har hatt i helga skyldes bloggtreffet jeg var på på lørdag. At Bunny og kjerringa skulle møtes. Jeg tror noen trodde, og håpet, at det skulle bli et verbalt bikkjeslagsmål uten like.
Bunny arrangerte et flott bloggtreff. Det fortjener han honnør for, ikke ekle kommentarer. Kommentarene i mitt kommentarfelt i går om Nelson Mandela, og kommentarene Bunny har mottatt om at han er frekkhetens nådegave og lignende legger en demper på gleden vi føler over et vellykket bloggtreff. Det kan og hende det også ødelegger litt av gleden for de andre som deltok på bloggtreffet i Drammen. Det ville i så fall være synd. Aud Marit for eksempel skriver i sitt blogginnlegg om bloggtreffet
Hadde en dag i går som jeg kan minnes og huske ikke minst leve lenge på, er ikke mange slike dager i mitt liv om dagen. Noe så varme og gode mennesker er det ikke ofte jeg har rundt meg i hverdagen,
Det er det et bloggtreff burde handle om. Skape gode minner man kan leve lenge på når livet ikke består av alt for mange fine dager. Det klarte Bunny å skape på lørdag. Jeg håper alle kan glede seg over det.
Så nå har Bunny og Kjerringa blitt bestevenner og er kvalmende enig om ett og alt,? tenker du kanskje nå og sukker litt oppgitt. Nei. enige i ett og alt kommer vi nok aldri til å bli. Når Bunny i sitt siste innlegg skriver om Erdogans venner blir min kommentar at mange av de tyrkerne som er her ikke akkurat er Erdogans venner. Mange av de er her nettopp fordi de er uenige med Erdogan og den politikken han fører. Og at kjipe buss- og taxisjåfører kommer vel av at noen mennesker liker å være kjipe og er lite serviceminded. At det er uavhengig av opprinnelsesland og hudfarge. Jeg har møtt mange kjipe etnisk norske nordmenn og.
Samtidig som jeg påpeker disse punktene kan jeg føle medfølelse med en fyr som har vært gjennom en tøff tid. Det går an å se mennesket Roger, selv om man er uenig i noen av uttalelsene hans og noen av holdningene hans.
Stina har kommet med en ny spørsmålsrunde. Dere vet hva det betyr. Jeg kommer tilbake med mine svar på de spørsmålene en eller annen gang. Da får dere blant annet greie på om jeg har tenkt å amme, ja hvis noen har lurt på det.
Tom har et viktig innlegg. Han skriver om sanksjoner/ straff mot barn. Det er et tema jeg har en del tanker om.
Fysisk avstraffelse av barn er jeg selvsagt i mot. Selv om jeg vokste opp i en tid hvor det ikke var uvanlig brukte ikke mine foreldre ris eller lignende i oppdragelsen, og jeg har selvsagt ikke brukt det på egne barn.
Men sanksjoner som står i forhold til den uønskede adferden ser jeg ikke noe galt med. Bruker du balltreet til bevisst å slå småsøsken i hodet med, ja så fjernes balltreet. Kanskje ikke for godt, men i det minste til situasjonen har roet seg. Utfordres innetider er det lite trolig det fører til utvidelse av innetider, heller tvert I mot.
Å lære barn at valg de tar, og spesielt når de velger å bryte regler, får konsekvenser mener jeg er en viktig del av barneoppdragelsen. Jeg håper inderlig ikke barneoppdragelse helt har gått av moten.
De aller fleste barn og unge oppfører seg bra. Jeg liker å se at barn og unge er slik barn og unge bør være. At tiden med kadaverdisiplin er forbi. Samtidig møter jeg også oftere og oftere på barn og unge som ikke ser ut til å ha fått den mest elementære barneoppdragelse. Jeg fikk kjeft på en kaffe’ en gang fordi jeg ikke syntes det var ok at et fremmed barn undersøkte nettet mitt. Det var jo bare nysgjerrig på hva som var i nettet,sa en oppgitt mor. Eller barn som bruker spisesteder eller andre fellesareal som sin private lekekasse uten at det virker som om foreldrene bryr seg om at deres barn ødelegger måltidene til de rundt.
Jeg håper inderlig ikke at oppdragelse har gått av moten. Jeg håper at barn lærer hvordan man oppfører seg i samfunnet. Det tror jeg vi alle er tjent med. Ikke minst barna.
Den beste oppdragelsen tror jeg er tuftet på dialog. At barn og unge vet hva rammene for gid oppførsel er. Jeg har alltid tenkt at jeg ønsker at ungene mine skal oppføre seg bra fordi de forstår at reglene er der av en grunn – ikke at deres oppførsel er tuftet på frykten for straff.
Nå ble det sannelig lunsj før jeg rakk å ferdigstille morgenens blogginnlegg. Slik går det når jeg har mye på hjertet, selv om jeg er nesten øverst på bloggtopplista.
Vi kunne vel ikke fått en vakrere ramme for bloggtreffet i Drammen enn Gulskogen gård. Jeg har, til tross for så mange ganger jeg har vært i Drammen, aldri vært der før og ble mektig imponert. For et sted!!!
Da Aud Marit og jeg gikk inn porten satt Roger, altså Bunny, klar. På ett av parkens hvite sittegrupper hadde han dekket på med hvit duk, hjemmelaget fingermat og litt søtt i form av både vafler og kake. Som den perfekte vert han tydeligvis er satt vi snart med hvert vårt pappkrus med drikke. Dette var det klasse over.
Skravla gikk lett fra første stund. Skikkelig trivelig hadde vi det rundt bordet. Kanskje snakket vi til tider litt høyt. Et brudefølge som drev med fotografering like ved oss fikk seg i det minste en latter da de hørte en av oss proklamere at Gift var noe vedkommende tok og ikke noe hen ble! Mulig ikke helt korrekt budskap å overbringe et brudepar på den store dagen. Det førte i det minste til latter både hos brudefølge og rundt bordet vårt. Kanskje litt pinlig latter hos oss.
Bloggkonseptet har nok endret seg en del fra rosa-bloggernes tidsalder. I det minste her i Buskerud. For det var lite med posering og selfier. Bortsett fra denne fyren her da. Han poserte villig. Tror han prøvde å innynde seg til å få noen matrester eller kanskje en vaffel. Det fikk han ikke hos oss, selv om han er virkelig fin.
Det var helt tydelig at vi som hadde bloggtreff i Drammen ikke var rosa-bloggere. Jeg så ikke en eneste selfiestang Jeg vet noen tok noen gruppeselfier av oss. De dukker sikkert opp på blogg etter hvert. Jeg tok ingen. Jeg er blogger, ikke instagram-influenser. Jeg klarer å skildre en opplevelse med ord.
Jeg sier ikke at vi ikke fotograferte. Selvfølgelig gjorde vi det! Vi er da bloggere! Mobilkameraene gikk nesten varme da den før nevnte påfuglen dukket opp. Og nede i rododendron-jungelen ble det tilløp til kødannelse etter at Aud Marit viste oss et bilde hun hadde tatt av den knoppen. Det bildet må du dele på bloggen, Aud Marit. Det var litt av et blinkskudd! Når jeg blar gjennom mine bilder er jeg ikke fornøyd med noen av mine forsøk på bilde av rododendron-knopper.
Sånn rent bortsett fra rododendronknopper som jeg slet litt med var Gulskogen gård et eldorado for folk som liker å fotografere. Bunny hadde valgt det helt rette sted. Spesielt fordi ingen av oss andre hadde vært der tidligere Dette til tross for at alle hadde vært mye i Drammen, og noen til og med bodd her.
Jeg ble så fasinert av stedet at jeg garantert kommer tilbake. Jeg kunne gått her i timesvis å fotografert.
Dette var et bloggtreff. Jeg burde kanskje fylt innlegget med selfier, bildet av de andre bloggerne og i det minste den gode maten Bunny hadde laget til oss. Men dere vet meg og mat. Det er noe jeg spiser og ikke fotograferer. Riktig godt smakte der. Og jo bedre det smaker, jo fjernere er det fra hjernebarken min å begynne å fotografere. Man har da næringsvett!
Jeg hadde flere avtaler denne kvelden og forlot de andre da de satte kursen mot sentrum og et ventende restaurantbord. Jeg regner med at kvelden fortsatte like trivelig som det ettermiddagen hadde vært. Tusen takk til dere alle for en hyggelig ettermiddag og spesielt til Bunny som hadde tatt initiativet, planlagt hele arrangementet og sto for mat og drikke. Du har gjort en fantastisk jobb.
La oss starte dagen med å snakke om syltetøy. Ja, jeg vet. Hele bloggerden lever i åndeløs spenning. Hvordan gikk det i går når kjerringa møtte Bunny for første gang? Så da starter kjerringa dagen med å skrive om syltetøy.
Det var faktisk syltetøy på bordet under Bunny og kjerringas første treff. Syltetøy fra Nora fabrikker om jeg ikke husker helt feil. Ikke Lavkarbo chia-syltetøy slik som Spis og spar skriver om. Det er dette chia-syltetøyet jeg vil starte med i dag. Jordbærsyltetøy er laget av jordbær. Bringebærsyltetøy er laget av bringebær. Tyttebærsyltetøy er laget av tyttebær. Kirsebærsyltetøy er laget av kirsebær. Solbærsyltetøy er .. jeg tror du skjønner hva jeg mener. Men chiasyltetøy inneholder kun 3ss chiafrø og 400 gram bær. Så hvorfor kalle syltetøyet for chiasyltetøy? Det er jo fortsatt jordbærsyltetøy, bringebærsyltetøy eller hva slags bær du velger å legge i gryta når du sylter? Og en ting til? Hvorfor putte de frøene i syltetøyet i det hele tatt? Ok at du vil unngå sukker og karbohydrater, men kan du ikke bare koke opp bær og sukrin og lage syltetøy på den måten? Hvorfor ha i disse frøene fra Mexico? Det er ikke alt ei enkel kjerring skal forstå.
Men tilbake til gårsdagen. I planene til Bunny som sto for gårsdagens bloggtreff i Drammen skulle bloggerne møtes på Strømsø, ved jernbanestasjonen, og gå til Gulskogen gård. Altså en gåtur på et par, tre kilometer litt avhengig av rute. Jeg hater å gå tur med mennesker jeg ikke kjenner, eller som ikke kjenner meg. Jeg går ikke så fort. Labber mer enn går. Så jeg hadde gitt beskjed om at jeg møtte opp ved Gulskogen gård. Da slapp jeg liksom å ankomme stedet for selve bloggtreffet som ei knallrød kjerring som gisper etter luft som en hvalross på land.
Vi trasket jo litt rundt på Gulskogen gård og så oss rundt på bloggtreffet, så jeg fikk beveget meg litt i løpet av dagen. Ikke så langt at det er noe å skryte om, eller vits å sjekke skrittelleren, men hvert skritt teller har jeg hørt. Ingen av oss som kom på bloggtreffet i Drammen var vel kommet dit for å trene. Nei grunnen til at vi i det hele tatt gadd å bevege oss vekk fra all den lekre maten Bunny hadde dekket opp med var at Gulskogen gård er et fantastisk flott sted for fotografering.
I tillegg til oss bloggerne var det to brudefølger som drev med fotografering på forskjellige områder av parkområdet. Nå hadde de fotografene mest fokus på menneskene mens de vakre omgivelsene mer ble brukt som bakgrunn. Siden vi bloggere ikke var av det rosa slaget fotograferte vi mer omgivelsene, og ikke minst rododendronknopper enn vi fotograferte hverandre eller tok selfier.
Den eneste som var opptatt av å bli fotografert og som poserte villig var påfuglen. Han trippet rundt og viste seg frem og lot seg villig fotografere. Noe vi og gjorde. Jeg våger å påstå at vi tok flere bilder av påfuglen enn vi gjorde av hverandre.
Stina sitt siste innlegg er fremdeles det om 10 ting hun skal gjøre i juni. Jeg har og tenkt å lage et innlegg om å skrive et blogginnlegg om ting jeg har tenkt å gjøre i juni. Det står på lista over innlegg jeg har planer om å skrive. Det samme gjør selvsagt det å skrive et ordentlig innlegg om gårsdagens bloggtreff. Det dere får nå er bare smakebiter fra gårsdagens mens jeg som vanlig arbeider meg oppover toppbloggerlista. Det har sikkert den observante leser alt forstått.
Vivian sitt innlegg har jeg kommentert i innlegget Snart klar for bloggtreff….. Har du ikke allerede lest Vivian sitt innlegg så gå inn og les det! Hun tar opp et viktig tema.
Så er turen kommet til Bunny Vil kjerringa stilltiende hoppe over han slik hun pleier, eller vil hun komme med en kommentar også til hans innlegg? Jeg føler spenningen er til å ta og føle på.
Bunny skriver i sitt innlegg at koser seg videre. Det håper jeg han gjør. Avslutter dagen på balkongen med senkede skuldre, vel vitende at han lagde en flott dag for oss som deltok på bloggtreffet i Drammen. Godt jobba Roger, både med valg av sted, maten og stemningen. Jeg koste meg virkelig, og det tror jeg de andre gjorde og. Nå var jeg bare med på den delen av bloggtreffet som var på Gulskogen gård men regner med at dere koste dere like mye når dere dro videre for å spise middag.
Her i Drømmehuset var det pølser til middag når alle endelig turna inn i heimen sånn rundt 20.30 i går kveld. Forskjellige typer stekte pølser med brød, lompe og forskjellig tilbehør. Enkelt, greit og godt. Mulig det blir pølser i dag og. Ser det er igjen en god del pølser. Greit å gjøre det enkelt på en søndag.
Helt på toppen av bloggtoppen er Tom, som vanlig. Han er på bloggtreffet i Trondhjem. Jeg har lest flere innlegg fra det bloggtreffet, både fra han og fra flere andre. Det ser ut som de koser seg og har det utrolig gøy. Det unner jeg hele gjengen, og ja jeg skulle gjerne vært der. Det er ikke alltid man kan ta en helgetur til en annen kant av landet. Det hadde jeg ikke mulighet til denne helga.
Jeg hørte da jeg var i Drammen at noen så negativt på at det ble arrangert et bloggtreff i Drammen akkurat denne helgen. At det liksom var dårlig gjort mot de som arrangerer i Trondhjem. Den debatten har jeg helt gått glipp av. Som dere vet leser jeg ikke alltid Bunny sin blogg så møye, og enda sjeldnere konsentrerer jeg meg om kommentarfeltet hans. Jeg synes det var kos at det ble arrangert bloggtreff i Drammen samtidig. Jeg tror svært få av oss som deltok på treffet i Drammen hadde hatt mulighet til å ta turen til Trondhjem akkurat denne helgen, selv om vi nok hadde hatt lyst. For oss var ikke arrangementet i Drammen et konkurrerende arrangement, men mer en mulighet for oss til også å delta på bloggtreff. Jeg synes det var utrolig positivt at Roger tok initiativ til bloggtreff her akkurat samme helgen. I stedet for konkurrent burde arrangementet i Drammen blitt sett på som en avdeling av bloggtreffet i Trondhjem.
Håper dere i Trondhjem har hatt en fantastisk helg, det virker slik ut fra innlegg jeg har lest. Vi som var i Drammen hadde en flott dag der. Hva om vi til høsten lager et landsomfattende bloggtreff? Fysiske treff på flere forskjellige steder og noen felles aktiviteter på teams. Det hadde vært gøy å se hvor mange vi da kunne klare å favne.
I dag skal disse kjerringtankene handle om fotball. Ikke bare om fotball håper jeg, men vi starter nå der. Jeg antar dere ikke tror denne kjerringa har peiling på fotball. At hun ikke tar på seg trøya til et eller annet engelsk fotballag og skriker som om hun skulle være gal til mennesker på en TV skjerm som selvsagt verken bryr seg om- eller kan høre kjerringa. Vel, dere har delvis rett. Jeg kan litt om fotball. Det gjelder å sparke ballen inn i målet til det andre laget. Det er det viktigste å vite om fotball. Så vet jeg at hvis et lag gjør det dårlig i 7. divisjon er det spillernes feil. De var kanskje på fylla i går eller glemte at det var trening også i vinterhalvåret. Hvis laget ligger i eliteserien, eller en utenlandsk eliteserie, derimot er det trenerens feil. Da må han som regel slutte på dagen, eller dagen etter da. De må ha et styremøte først.
Jeg fulgte et 7. divisjonslag litt på 1980-tallet. Det var noen kjekke gutter der. De var ikke så veldig gode fotballspillere. De tapte ofte 7-0 eller mer.
Jeg har og hatt en periode hvor jeg fulgte fotball-lag i eliteserien her i Norge. Det var litt senere på80-tallet og skyldtes en annen kjekk gutt. Tror det het 1. divisjon på den tiden, men er ikke sikker. Han var aldri på gressbanen og spilte, men satt på tribunen sammen med meg. Det ble slutt på at jeg fikk være med på kamp etter at jeg kom med mine betraktninger på tribunen på Ullevål en gang, Hvorfor går egentlig denne kampen her på Ullevål når det er Moss og Brann som spiller? spurte jeg høyt og tydelig sånn mot slutten av andre omgang. Man må snakke høyt på slike tribuner skal man bli hørt. Det er så mange menn som står og brøler. Spesielt når Moss akkurat har skåret mål. (Eller var det Brann?) Det ble veldig stille rundt meg etter det spørsmålet. Jeg tror det kom av at det var mange på den tribunen som hadde sittet og lurt på akkurat dette, og nå var de spent på hva han der kjekke fyren ved min side ville svare. Jeg fikk ikke noe svar, og lurer i grunn fremdeles på det. Nei, det var ikke en cupfinale. Det var i juni i 89. Det var Viking og Molde som var i cupfinalen det året, dessuten er cupfinaler på høsten. Jeg har i alle år senere mer hatt en uggen følelse av at det ikke var Moss og Brann som spilte. Hvilke lag det var da har jeg derimot ikke snøring på.
I 2002 var jeg på Anfield og så Liverpool spille mot Everton. Kampen endte 1-1. At Gamle Gubben Grå og jeg befant oss akkurat der da skyldtes i grunn også noen kjekke “gutter”. De “guttene”, eller mennene da, (jeg tør ikke kalle de gubber, tenk om de leser bloggen) var mennene til søstrene mine. Nei, de var ikke på banen og sparket fotball. De satt og brølte på tribunen. Interessant opplevelse. Ser mest på det som et studie i sosiologi. Liverpool er en fin by. Har Beatles-museum og The Cavern i tillegg til denne fotballbanen.
Så som dere forstår; Kjerringa har erfaring både med bredde-fotball, norsk elite-fotball og engelske topplag.
Det var Allan som fikk meg til å komme med alle disse tankene om fotball. Han lader opp til FA Cupen. Jeg lader opp til bloggtreff i Drammen senere i dag. Gleder meg! Det samme ser jeg Aud Marit gjør. Dette tror jeg fort kan bli “årets begivenhet”. (Ikke til forkleinelse for bloggtreffet i Trondhjem, skulle gjerne ha vært der, men det var lettere å finne tid til en tur til Drammen enn å dra helt til Trondheim.) Hadde jeg vært på det sentrale Østlandet hadde jeg forsøkt å få med meg denne begivenheten. Drammen er et trafikknutepunkt så det er lett å komme seg dit både med bil og tog. Bunny som er arrangør og initiativtaker har lagt opp til et program hvor det er lett å dukke opp etter hvert. Gå inn her hos Bunny og les alle detaljene. Alt ligger til rette for en både trivelig og interessant dag. Bunny og kjerringa møtes for første gang. Vil du egentlig gå glipp av det? I tillegg kommer det flere andre bloggere. Hvem og hvor mange har jeg ikke den fulle oversikten over, vi er mange som bor i området. Jeg vet at Aud Marit og Mona Iren kommer. Det er de to bloggerne jeg har truffet tidligere. Super-hyggelige damer begge to.
Flotte omgivelser, nydelig vær og hyggelig selskap. Dette blir en bra dag. God mat skal jeg nok og få i meg, og nei det blir garantert ikke lavkarbo-pizza slik Spis og spar lokker med. Det er vel mer fare for at det blir litt høy-karbo her.
Adalsjenta har ikke kommet med noe nytt innlegg etter spørsmålsrunden sin her om dagen. De spørsmålene har jeg allerede svart på. De svarene kan du lese her hvis du har gått glipp av dem. Morer meg litt at det debatteres i kommentarfeltet mitt over hvor vidt bloggeren er fra Adalen i Vestfold eller Ådalen på Ringerike. Selv hevder hun å være fra Ringerike og bor på Hønefoss, så jeg holder fremdeles en knapp på at vi her snakker om en ådøling.
Hvis du ikke har tenkt deg på bloggtreff verken i Trondheim eller Drammen men derimot befinner deg et sted med både regn, vind og snø sjekk disse sokkene! I de rette sommerfargene blir det sommer på pinnene om ikke noe annet (og på føttene, selv om det er kaldt)
Ser at flere og flere bloggere satser mer og mer på snapchat og andre sosiale medier, og at blogg blir nedprioritert fordi det krever både tid og kreativitet å holde liv i en blogg. Nå tror jeg ikke livet til denne kjerringa, eller tankene hennes for den saks skyld, er så utrolig interessant at jeg ville fått et stort publikum på slike kanaler. Tror og jeg ville føle på press om å levere snapp langt oftere enn det forventes oppdateringer på blogg. Så kjerringa vil nok fortsatt ha blogg som sin hovedarena.
Var borte i går kveld. Fikk servert spekemat. Nydelig! Nei, det er ikke bilde av spekematen. Jeg pleier ikke å sitte å fotografere mat en jeg får servert borte i selskap. Mulig jeg gjør det i dag når jeg er blant bloggere, men ikke i rollen som “gamle-tante” i familieselskap. Dette er et arkivbilde av for lengst spist mat. Ser ut som en fisk med poteter og gulerøtter.
Vivian deler noen betraktninger om sitt siste hvilested. Jeg synes det er flott at folk gjør seg opp tanker om det, og ikke minst deler tankene sine om temaet med sine nærmeste. Det er mange beslutninger de pårørende må ta rundt seremoni og gravplass mens de fremdeles er i kanskje litt sjokkartet sorg. Samme hvor ventet et dødsfall er så er man aldri helt forberedt. Det gjør valgene litt enklere hvis de pårørende har en klar oppfatning om hva avdøde selv ønsket.
Stina skriver om 10 ting hun vil gjøre i juni. Det kommenterte jeg i går. Mine betraktninger over hva jeg skal bruke juni til kommer etter hvert. For tiden føler jeg at jeg er mer opptatt av å leve livet enn å blogge om det, men det kommer, det kommer. Lista over innlegg jeg har planlagt å skrive er lang.
Når jeg leser hva Tom helt der oppe på bloggtoppen skriver om i dag senker skuldrene seg, og et smil brer seg i kjerring-ansiktet. Tom skriver om det samme som kjerringa, forberedelser og tanker rundt bloggtreffet han skal på i dag. Blir spennende å se hvem som er på topp i morgen. Hvilket bloggtreff som drar flest lesere. Vi her nede ser det ut som har været på vår side. Kos dere i Trondheim, men sola er i Drammen.
Jeg har lovet dere et innlegg hvor jeg svarer på spørsmålene Adalsjenta har fått på sin blogg. Aadalsjente kommer så vidt jeg vet fra Ådalen, og Drømmehuset ligger på Vågård som praktisk talt er nederst i Ådalen. Det dere lurer på om en ådøling er vel omtrent det samme som dere lurer på om en annen ådøling, så da setter vi I gang.
Jeg har det i grunn ganske bra. Er litt sliten bare. En engasjerende og sen kveld i kommunestyret i går og jobben som ventet i dag morges… Kunne godt tenkt meg å krølle meg sammen under pleddet etter endt arbeidsdag. I stedet var det en rask dusk, på medfinstasen og avgårde på bursdagsfeiring. Vet hvem som kommer til å sove godt til natta.
Ble så inspirert av treningen din! Men har ikke sett det på noen måneder.. har du sluttet?
Jeg har vel aldri drevet med noe som kan defineres som direkte trening rent bortsett fra de ukene på treningsleiren senhøstes i 2021. Der sluttet jeg en av de siste dagene i november 21. Det er halvannet år siden. Men jeg går ofte tur.. Var på skautur forrige dagen.
Har du fått svar på blodprøvene enda?
Legen målte kolesterolnivået i blodet sist jeg var der. Det har jeg ikke fått svar på. Får det neste gang jeg skal dit. Før det skal jeg og gå med sånn blodtrykksmåling ett døgn. Tar de prøvene med knusende ro. Tror de kommer til å være relativt ok. Hvis ikke får jeg ta den utfordringen da. Orker ikke bruke for mye tid på å gruble på det i forkant.
Hvor mye veier du?
Er ikke det et utrolig frekt spørsmål? Det synes jeg. Jeg kan si så mye som at det er et tresifret antall kilo, men samtidig langt mindre enn jeg veide på det meste.
Er det Cubus som var forrige praksisplassen din?
Nei. Jeg har aldri arbeidet eller hatt praksis på Cubus. Ikke handler jeg der spesielt ofte heller, så jeg forstår ikke helt hvor du har fått den ideen fra.
Kan du forklare litt mer hvordan du sliter med å være i jobb? Jeg sliter selv med arbeidslivet pga diverse, men aner ikke åssen jeg skal gå frem for eventuelt ufør osv?
Punkt 1. Det er din evne til å stå i arbeidslivet som avgjør om man blir ufør. Får å bli erklært ufør skal det så vidt jeg vet vært dokumentert at du ikke har arbeidsevne til noen form for arbeid. Det holder ikke med ikke å ha arbeidsvilje. Å bli ufør er heller ikke noe å trakte etter. Det er ikke en ønsket situasjon for de aller fleste som er uføre. Jeg regner med at hvis de hadde hatt helse til det så ville de aller, aller fleste uføre vært i arbeid.
Punkt 2. Jeg er ikke ufør. Jeg tror nok at vi kommer til en grad av uførhet etterhvert. Ikke 100% ufør, men heller ikke 100% frisk. Det er nettopp for å finne ut hvor stor restarbeidsevne jeg har jeg nå er på arbeidstrening.
Den dagen jeg eventuelt får innvilget en grad av uførhet vil jeg føle det som et nederlag. Jeg klarte ikke å stå løpet ut. Være i fullt arbeid til jeg nådde pensjonsalderen. Men jeg vil nok og føle på lettelse. For selv om jeg ikke liker å innrømme det ser jeg at kroppen min har det mye bedre nå som jeg har giret litt ned fra det hektiske livet jeg førte.
Ferieplaner i sommer?
Jeg har vel ikke helt gitt opp planen om å komme oss nordover. Men vi får se. Orker ikke ha et for spikra eller tett program. Best å ta det litt slik en føler det.
Har du vært innlagt på psykiatrisk før?
Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien, men har vært innlagt på diverse andre sykehusposter 10 ganger. Opererte øye, hjerte, ankel og kne pluss 5 fødsler……
Bilde over er hentet fra rommet mitt da jeg var på rehabilitering på treningsleiren.
Hvorfor har ikke Martin kontakt med faren din?
Ser ingen grunn til at kjæresten til Adalsjenta skulle ha kontakt med faren min!
Vil du ha barn?
Har ingen planer om flere barn nå. Yngste Sønn fyller 26 om en drøy måned. Ser liksom ikke for meg å begynne på nytt med baby og småbarn nå. Tror vel og det toget har gått for å si det sånn.
Hva er dine tre største ønsker for fremtiden?
Hm. Det var jo et stort og vanskelig spørsmål. Her må jeg nok tenke litt.
Jeg håper jo ikke han legen min finner noe mer galt med meg med alle disse testene han har tatt. Jeg synes i grunn jeg har nok helseutfordringer.
Så ønsker jeg meg et bra valgresultat for Rødt. Spesielt på Ringerike.
Fred i Ukraina hadde og vært kjekt.
Har du anbefalinger på gode truser? Finner ingen som er gode verken å ha på seg eller kvalitet.
Nei, beklager det har jeg ikke.
Ble det ikke bunad på 17. mai? Du er jo sååå fin i den!!
Hvordan kan du vite hvor fin eller mindre fin jeg er i bunad? Jeg har ikke hatt den på meg siden en gang i forrige århundre. Bokstavelig talt.
Har du opplevd det vanskelig å bli kjent med folk/få venner?
Nei.
Hva er ditt drømmeyrke?
Jeg levde livet jeg elsket. Å være radiograf er en utrolig spennende jobb. Når jeg kombinerte det med å være delvis tillitsvalgt var jeg i mitt ess.
Nå kan jeg ikke leve det livet lenger, men jeg tror jeg kunne trives i mange yrker og med mange arbeidsoppgaver. Likwr den kontorstillingen jeg har arbeidstrening i nå og jeg, selv om det kanskje ikke er drømmestillingen.
