kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

OK.  De av dere som begynner å bli lei av å høre om Regnbuen, kan bare hoppe videre å lese noe annet.  Men siden jeg vet en del av dere synes det er interessant og følge mine betraktninger om dette lavterskel tilbudet til mennesker med behov for litt bistand innenfor feltet psykisk helse, så kommer jeg med en liten oppdatering.
For eventuelt nye lesere les innleggene  La oss kutte hos de som forlanger minst…, Gjorde jeg rett?  Sendte en mail og Jeg har fått svar…. så får du med deg hovedtrekkene i saken.

I går ettermiddag fikk vi oppsett fra Sekretariatet om planen for befaringen vi i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd skal på den 6.10.  Regnbuen sto øverst på lista.
Arbeiderparti-representanten var den første til å reagere.  Hun sendte raskt mail til Sekretariatet med spørsmål om det virkelig var slik at vi skulle på befaring 6.10. for vi skal jo ikke ha ordinært møte før den 13.10.  Skal det altså være befaring den 6.10 og møte den 13.10.?
Jeg så mailen fra Ap, og tenkte, så fint at hun spør.  Det er sikkert skrivefeil. Befaringen skal være den 13, før møte. Det stemte og greit med tidsskjemaet, og vi hadde jo avtalt på forrige møte at vi skulle på befaring på neste møte. Og så tenkte jeg ikke mer på det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag morges, når Sekretariatet på ny våknet til live kom svaret.  Ja det stemmer. Altså skal vi på befaring den 6.10 og ha møte den 13.10.  Nå var det min tur til å gripe til tastaturet.

Hvorfor kan ikke befaring og møte legges til samme dag?
Hadde ikke det vært mest hensiktsmessig – og økonomisk?

Vi har jo krav på møtegodtgjørelse for hvert møte.  Å avholde to møter i stedet for ett vil medføre doble kostnader på møtegodtgjørelse.  I
Jeg antar at grunnen til at vi skal på denne befaringen en uke før det opprinnelige møtet er at det er kommunestyremøte den 8.10.  Det er nok noen som ønsker å overbevise flest mulig politikere om hvor elendig tilstand bygningen er i før kommunestyremøte.

Sekretariatet var raske med sitt svar. De er jo de som bare ordner det administrasjonen og politikerne pålegger dem.   Svaret var

Jeg videresender spørsmålet ditt til leder for Hovedutvalget. 

En helt riktig og klok handling fra sekretariatet.  Så nå sitter vel leder av Hovedutvalget og river seg i håret og lurer på hvordan han skal svare ut det spørsmålet.  Jeg vet at han er god på tall, så jeg regner med at han er klar over at et ekstra møte i Hovedutvalget medfører en sum penger som sikkert kunne kommet godt med til oppgradering av bygningen i stedet før å øke utgiftene til politikerhonorar.  Vi hadde sikkert fått festa de løse tapetene for de rundt 10.000.. kronene et slikt møte koster.

Nei, jeg har ikke tatt noen koronatest.  Det er Isabell Raad HELT oppe på bloggtoppen som har det.

Hadde jeg fått beskjed om at jeg hadde vært i kontakt med en som hadde fått påvist korona, hadde jeg selvsagt blitt litt engstelig frem til prøvesvaret forelå.  Jeg er jo i to risikogrupper,.   Men jeg vasker hendene, forsøker å holde en meters avstand og bruker hodet på hvor jeg oppholder meg. Og så lar jeg livet gå sin skjeve gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hadde jeg av en eller annen grunn blitt pålagt karantene, så hadde jeg holdt meg hjemme i de påkrevde dagene.  Ikke dratt på Kiwi, leer funnet på andre sprell.10dager innenfor heimen klarer vi alle.  Det er ikke noe vi bare MÅ…

Når man teller dager tilbake på karantenen til Isabell Raad og familien, er det nærliggende å konkludere med at den som har testet positivt var tilstede på Isabells premierefest.  Så fikk Mads Hansen og alle de andre som har kommet med kritikk rett.

Jeg er litt overrasket over meg selv når det gjelder Isabell og den premierefesten.  Jeg så på bildene til Isabell da jeg skrev innlegget Vet ikke om det akkurat kan kalles “premierefesten” min….Jeg tenkte at her var det brudd på en god del smittevernregler.  Men, og her kommer det som overrasker meg litt. Jeg valgte å ikke påpeke det.  Det blir fort litt mye styr når jeg kritiserer toppbloggere.
Etterpå ble jeg sur på meg selv for at jeg ikke torde.  Har Kokkejævel der oppe i nord fått meg til å bli redd for å si i fra om kritikkverdige forhold hos den toppbloggeren som er øverst på lista? Jeg må skjerpe meg.  Kokkejævel kan jeg la være i fred.  Vil jo ikke få det til å klikke helt for fyren. (Det klarer han selv.)  Men han skal ikke få meg til å endre konseptet på bloggen helt.

For Isabell og familien var det en vekker at de måtte ta korona-test.  Det var en vekker på minnelse om at de må ta smittevernreglene myndighetene har kommet med på alvor.  Isabell lover å bli enda flinkere på det.  Det er bra.!  Jeg håper hun heretter følger alle smittevernreglene.

I gårsdagens podast snakker hun om premierefesten og kritikken fra blant annet Mads Hansen.
Jeg har ikke tenkt å klikke meg inn for å høre bortforklaringene hennes.  Bare påpeke at selv folk du kjenner ut og inn, folk med fine titler, penger eller kjente navn også kan bli smittet av virus.  Det samme gjelder pene mennesker i siste mote.  Bare nevner det for jeg har møtt folk som ikke kan bli smittet fordi de ikke omgås “den slags mennesker”.

Samtlige i Raad sin familie testet negativt  Altså ingen var smittet.  Det er bra!  Nå kan de feire det – og puste lettet ut og fortsette som om ingenting har skjedd Det gikk jo bra…..

I dag gjør det vondt bare jeg krøller lilletåa på høyre benet.  Det kommer stønn, sukk og relativt høye AUU!  hver gang jeg prøver å reise meg være seg fra en stol, do eller senga i dag morges.   Jeg lurer på om jeg har fått et tretthetsbrudd i høyre fot.  Den høyre leggen verker mer enn den pleier. Hjelper ikke på at det er regnvær i lufta i tillegg.  Det høyre kneet er dobbelt så stort som det venstre (mildt overdrevet) Ryggen skriker ved hver minste bevegelse. Venstre ankel er direkte vond. Høyre og, men ikke så vond som foten.  Den har verket i hele natt.

Men du veden for mestringsfølelse jeg følte i går!!!!
Den mestringsfølelsen veier opp for alt ubehaget i dag.  For du verden hvor godt det var!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua og jeg dro til Beitostølen for å gå  en fjelltur til Gravolskampen og Heklefjell.  En lett fjelltur som visstnok skal passe for barn fra 3-4 års alder.  Vel, jeg har kjent et par tre 3.4 åringer som ikke hadde gått den turen, men det var en fin tur – en stund.

Været var ikke det beste.  Det lå tåke rundt flere av toppene rundt oss. Det var grått, og vi hadde ikke gått mange meterne før vi kjente de første regndråpene.  Men for et terreng, og for noen høstfarger!  Det var som å vandre rundt i et maleri, og kameraet på mobilen ble brukt flittig.

Turen starter med ei ganske grei kneik med stigning.  Det var deilig å føle at jeg var i bedre form enn på lenge, og jeg var nesten ikke andpusten da vi kom på toppen av kneika.  Jeg har en medfødt hjertefeil, og har generelt vært mye i dårlig form. I store deler av livet har en slik kneik vært nok til å få meg til å høres ut som en blåhval på land.  Nå hadde jeg pust til å vitse med Gamle Gubben Grå, og energi til å fortsette innover det mye flatere terrenget.

Jeg vet. Bildene er ikke av den kvaliteten jeg pleier å ha på bildene mine. Det er Gamle Gubben Grå som har tatt de. Hvorfor skal vi komme tilbake til.

Kameraet på mobilen gikk som sagt varmt, og kjerringa gikk seg og varm.  Formen var bedre enn på mange år, og jeg koste meg selv om underlaget var ujevnt.  Det gikk opp og ned smale stier hvor jeg virkelig måtte følge med på hvor jeg satte foten. Ja selv gjørmehull og bekker med planke-klopper ble forsært uten at jeg mistet mitt gode humør. Da var det litt verre med Charlie Chihuahua. Men fy søren hvor tøff han ble etterhvert! Vasset ut i de iskalde fjellbekkene eller sølefeltene uten å mukke  og før jeg fikk løftet han opp for å bære han over.

Det var godt å føle hvor mye sprekere jeg var blitt det siste året. Gamle Gubben Grå gikk foran, og jeg bak. Han stoppet og holdt øye med at kjerringa hang med og var ved godt mot.  Jeg liker å hå bak i mitt eget tempo. Går jeg foran stresser jeg meg selv fordi jeg ikke går så fort som de bak meg kanskje ønsker. Da blir jeg fortere sliten og fortere andpusten. Slik har det vært siden jeg var barn. La meg vandre bsk i mitt eget tempo.

Vi gikk langt, og lengre enn langt. I to timer gikk vi innover fjellviddene. Opp den ene kneika, og ned den neste. Det blåste friskt, og duskregnet meste parten av tiden.  Og så, etter nok ei lei kneik opp, nok et gjørmehull som måtte forseres, nok en bekk med iskaldt fjellvann var det nok. Smertene i kne og hofter ble litt vel store og nok var nok. Energinivået på kjerringa var litt vel lavt.  Det var tid for ei pause og litt mat.

Vi fant en stein litt i le, og jeg satte meg raskt og hardt ned på steinen. Det var da det skjedde. Det som ikke skulle ha skjedd. For det er dumt for ei diger dundre på over hundre å sette seg hardt ned på en diger gråstein. I hvertfall når hun har mobilen i baklomma.

Det gikk selvsagt som det måtte gå. Skjermen sprakk og telefonen ble svart.  Ja for å bære ærlig gikk kjerringa i svart hun og.

Jeg var sliten. Vinden ute. Det regnet, og tåka kom nærmere og nærmere. Og telefonen var ødelagt. Ikke kunne jeg fotografere, noe som er det kjekkeste med å gå på tur.

På bildet forsøker jeg å varme Charlie Chihuahua litt mens vi sitter i ro. Hvis dere ser nøye på labbene hans er de mer grå enn hvite slik de er til vanlig. Han er våt og blir kald når vi sitter i ro.

Vi snudde. Det gikk fint et stykke. Men jeg fikk mer og mer vondt, og ble mer og mer sliten. Den siste kneika ned gikk på ren viljestyrke. Det føltes som om hele meg verket. Jeg var andpusten og det banka i brøstet. Jeg visste at nå var det snart helt tomt for krefter. Dette har jeg vært med på før.

Men jeg kom meg til bilen. Det føltes utrolig godt å sette seg godt tilbake i bilsetet, drikke resten av vannflaske og sakte sette kursen hjemover.

Jeg var utslitt men lykkelig. Vi hadde hatt en fin tur. Jeg hadde gått en lengre og mer krevende tur enn på lenge. Og jeg hadde gått mye lengre enn på svært mange år før jeg ble skikkelig sliten.

De av dere som har fulgt meg og bloggen min de siste ukene har ikke kunnet unngå å ha fått med dere at jeg er litt opptatt av Regnbuen.  Dette dagtilbudet til brukere innen psykisk helse som ikke kan være i huset “sitt” lenger.  Hvis du trenger en oppdatering på temaet les innleggene. La oss kutte hos de som forlanger minst…, Gjorde jeg rett?, Sendte en mail

I går fikk jeg svar fra Saksbehandleren.  Han videresender dokumentasjon på at huset ikke er i topp stand.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ser av omfang at det nå er så graverende skader (etterslep) som gjør at bygget sårt trenger en del strakstiltak. Dette være seg utettheter i konstruksjon, store utvendige råteskader (fare for brekkasje/nedfall), innvendig tapet løsner fra vegg, gulvbelegg er utslitt, murpuss i kjeller faller av. Ikke minst maling av utvendige fasade/rep og murskader/løs puss. Alle disse tingene påvirker det fysiske miljøet, og er av slik karakter at det påvirker drift/bruk/brukere på en negativ måte.

At huset er stengt av bygningstekniske grunner kan jeg ikke se av den dokumentasjonen jeg har mottatt.  At det trengs vedlikehold JA!!!  At det er store etterslep på bygningsmassen, JA!!! Men det har jeg i grunn aldri betvilt.

Så var det rapporten etter branntilsynet.  Den jeg er mest opptatt av.  Det argumentet som veide tyngst for meg når jeg gikk med på at brukerne skulle ut av bygningen var at det var stengt etter branntilsyn.  At det ikke fantes tilstrekkelig med rømningsveier hvis den gamle trebygningen skulle ta fyr.  Jeg kunne ikke la tilbudet fortsette i en bygning som brannvesenet hadde stengt. Om den står det:

Slik opplysningen er skrevet, kan det virke som om det har vært gjennomført et branntilsyn ved «Regnbuen», og saksbehandler bekrefter å ha brukt noe tid på å finne slik dokumentasjon. Jeg har forelagt dette for brannsjef, som etter å ha undersøkt saken har kommet med en tilbakemelding om at så ikke har skjedd.

Nei vel. Så det har ikke vært noe branntilsyn.  Da har jeg kanskje grunnlag for å føle meg lurt?
Jeg tror Saksbehandleren også er litt inne på den tanken for han skriver i mailen sin:

Jeg er noe forundret over at du antyder at argumentasjonen fra saksbehandler er basert på fri fantasi, løsrevet fra enhver faglig begrunnelse. Dette ville i så fall være forsøk på å føre hovedutvalget bak lyset, noe som for oss er utenkelig.

Det er betryggende å høre at Saksbehandleren ikke ville finne på å forsøke og føre hovedutvalget bak lyset.   Så siden jeg nå har fått garantier for at det er utenkelig, trenger jeg ikke tenke mer på det…..

Saken skulle egentlig så vidt jeg har hørt vært avsluttet i Hovedutvalget.  Men i går var den oppe i Formannskapet .  Jeg har grunn til å anta at de papirene jeg etterlyste også ble etterlyst der. Født har ingen faste medlemmer i Formannskapet. Men jeg snakket med noen fra et annet parti, og fikk forståelse for at dokumentene ville bli etterspurt også der.
Jeg så ikke møtet på WebTV, men skal se det i opptak.  Det er ikke lagt ut i arkivet ennå.  Relativt vanlig, det er jo tidlig på morgenen ennå. Kommer nok i løpet av dagen.

Men litt uro har jeg nok skapt med mine spørsmål.  For nå nettopp fikk jeg, og alle de andre i Hovedutvalget  kopi av min korrespondanse med Saksbehandleren.  Det samme fikk Kommunalsjefen.  Jeg regner med at saken kommer til å komme opp på sakskartet til Kommunestyret om to uker.

Noen mennesker har litt sære greier de liker. Isabell Raad er en av dem.   Hun elsker å se andres mathandel!?!??? Jeg kunne ikke være mindre interessert .  Jeg mener, hvilken interesse kan andre folk ha av hva jeg putter i handlekurven på Kiwi? Og jeg skal love dere at jeg ikke står og følger med på hva en foran meg i køa legger på båndet i kassa.  Da må det være noe virkelig sært, eller noe som får tankene mine til å trekke sine egne konklusjoner,  Som for eksempel  30 kilo sukker og en kilo gjær…….  (Jeg bor på landet..)

Isabell er blitt lei av å spise på restaurant og take-away,  derfor har hun kjøpt inn til opptil flere middager hun kan lage hjemme, noe hun ikke har gjort ved tidligere handler hun har delt.
Vel her i huset blir de aller, aller fleste middager laget her hjemme. Billigst slik.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nå skulle jeg gjerne ha delt bilder av denne kjerringas mathandel.  Men det går ikke.  For i går klarte jeg å knuse mobilen min.  Det kommer et innlegg om det senere.

De som følger denne kjerringa har sikkert forstått at kremer, hudpleie og dill liksom ikke helt er greia for denne kjerringa. Men i dag, i dag tok jeg meg tid til litt spabehandling her hjemme.

Før evigheter fikk jeg fot-maske av Datteren. Du vet, sånn som skal fjerne all hæltræl og hard hud og gjøre kjerring-pailabbene om til rene baby-føtter med hund mykere enn ei babyrumpe.  Kan jo være godt etter en lang sommer hvor jeg stort sett labber rundt barbeint.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Har og fått med meg at som diabetiker er det greit å passe litt ekstra godt på føttene mine. Ja, hvis jeg har lyst til å beholde de, sånn over tid. Og føtter, og bein, synes jeg i grunn er kjekt å ha.  Så derfor greit med litt ekstra forpleining av undersåttene.

Så da var det å tre pailabbene i disse plastsokkene med vidundermiddel, ta med meg ei bok, et pelspledd og Charlie Chihuahua og kose meg på sofaen en halvannen times tid.

Klarte å krabbe meg litt oppover på bloggtopplista.  Fra en begredelig 33. plass i går er jeg nå på 27. plass i dag.  Det går sakte oppover. Isabell Raad er fremdeles på topp.  Hun har delt bilder fra helgen sin.   Så hva er vel mer naturlig at også jeg viser dere hvordan kjerringlivet har vært denne helgen.

Hvis helgen starter fredag ettermiddag startet den med at jeg gikk tur med Charlie Chihuahua mens jeg snakket med Datteren i telefon.  Så kom jeg hjem til deilig middag som Gamle Gubben Grå hadde laget.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Gamle Gubben grå og jeg nøt et vinglass i kurvstolene ute på trammen.  Det var deilig temperatur. :Men er man kjendis kan man ikke en gang nyte et glass vin ute på sin egen tram uten at papparazziaene dukker opp.  Denne kvelden var det heldigvis bare Yngste Sønn som testet dronen sin.

Lørdag var det tid for Rødt sin aksjonsdag.  Vi hadde stand på torget, og delte blant annet ut Rødt sitt fantastiske korona-program.
Det var en fin dag for stand med deilige temperaturer og mye folk på torget til å være midt i september.

Hjem en tur og fikk ønsket Yngste Sønn God tur.  Han skulle en tur til Kristiansund og besøke noen venner i helga.  Nå gjorde han bilen klar til turen.  Han har overtatt bilen etter Mormor, og her monteres nye setetrekk.

Så bar turen ut til Høvdingen.
Is på trammen sammen med Høvdingen og Eldste Sønn før jeg kjørte Eldste Sønn hjem.

Vel hjemme bar det avgårde igjen.
Gamle Gubben Grå og jeg dro på Tonys for å spise middag.   Det var god mat som vanlig.  Et flott. litt uhøytidelig sted

Trygt framme bytheway…

Våknet søndag morgen til verdens beste melding på telefonen.  Yngste Sønn startet herfra ved 16 tiden på lørdag og skulle kjøre å besøke kompisen i Kristiansund. Det er en 528 km lang kjøretur.  Og bilen hans, bilen som en gagn var Mammas er en Toyota Corolla 1995 modell som liksom ikke har vært ute på langtur de siste åra.
Jeg maser lite om at ungene skal ringe eller sende melding når de er ute og farer.  Mamma maste litt vel mye om det, og selv om det var omsorg, følte jeg det som ung veldig som kontroll.  Desto mer glad er jeg når slike meldinger dukker opp.

Gamle Gubben Grå og jeg rakk en kjapp søndagsfrokost før jeg kastet meg i bilen og dro til Kongsberg.
(Bildet er fra en annen søndagsfrokost.)

I Kongsberg var jeg på styremøte i Rødt Viken.  Det var et godt møte, og jeg føler meg mer og mer hjemme i dette fora og kjenner at jeg blir mer og mer engasjert.
Men jeg tror liksom det å drive å ta en haug med bilder for å dele på sosiale medier….
Er litt usikker på om det ville falle i god jord.  Det er ikke SÅ lenge siden overvåkningspolitiet ønsket å ha kontroll på hva slike som oss drev med.  Hemmelige møter, passord og dekknavn er en del av fortiden for flere i partiet.

Søndagsmiddagen var det jeg som sto for.  Langtidskokt oksegryte.  Den står to timer i steikeovnen så det ble sein middag.

Da vi krøp til køys, kom Yngste Sønn inn inngangsdøra.  Hjemme etter tur retur Kristiansund på litt over ett døgn. En litt engstelig Mamma kunne sove godt.

Kan du i grunnen tenke deg noe bedre Norgesreklame enn Hurtigruta?  Ja, selv for mange av oss som har bodd her hele livet står ofte en seilas med Hurtigruta langt opp på lista over ting vi ønsker å oppleve. Da NRK for noen år siden sendte “Hurtigruta minutt for minutt” satt vi klistra ved skjermen i dagevis og fulgte med. For mange av oss er det kanskje det nærmeste vi kommer drømmen om en tur med Hurtigruta. For en tur med ett av disse skipene har sin pris. Det er ikke en billig-tur.

I forbindelse med at Tom Cruise og co leide et av hurtigruteskipene til hotell under filminnspilling, ble vi kjent med at enkelte av skipene til Hurtigruta betaler sine Filipinske ansatte lønninger langt under minstesatsene for hotell og restaurant arbeidere i Norge.  Langt under! Ja de får betalt ca 25% av det som er vedtatt minstelønn for bransjen i Norge. Det vil si at du kan la en Filipinsk arbeider arbeide 4 timer for den prisen du betaler en norsk arbeider for å arbeide 1 time. Få fire, betal for en! God butikk for eierne!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ser man videre på de Filipinske ansatte sine arbeidsvilkår er det tydelig at de ikke er her på ferie, men for å arbeide. Og da mener jeg virkelig arbeide. Det vanlige er 70 timers arbeidsuke. Hvis du fordeler det på fem arbeidsdager i uka blir det 14 timers arbeidsdager. Eller dropp fridager, og jobb 10 timer om dagen 7 dager i uka. Det er jo tross alt bare på skipet en 6-7 måneder om gangen. Hvile kan de jo gjøre hjemme der de kommer fra.

“Filippinene ligger jo ett eller annet sted i verden, men det finnes sikkert ikke covid19 der. Så de trenger ikke karantene før de blir satt i arbeid. Blir jo liten produktivitet og lite valuta for pengene hvis man skal gi de husrom og mat og kanskje til og med lønn en ti dagers tid før man får nytte av dem” Noe slikt må ledelsen av Hurtigruta ha tenkt. Finnes det noen annen grunn for hvorfor de ikke fulgte retningslinjene for karantene? Det kan vel ikke være fordi de ga faan og tenkte “Det går sikkert bra!” Så dumme kan de umulig være? Dumme eller kanskje rettere sagt kyniske.

Ok, så tok ledelsen en tjangs, og valgte å ta den risikoen å droppe karantene for de Filipinske arbeiderne for å sikre mest mulig valuta for pengene. Men burde det ikke begynne å kime ei varselklokke ganske så tydelig  når den ene arbeidstakeren etter den andre begynte å melde om at de var syke. Hva var det som fikk ledelsen til å anta at arbeidstakere som nettopp hadde undertegnet nærmest slavekontrakter på 70 timers uker til luselønn plutselig var blitt akutt late og dermed skulkesjuke? Var det dårlig samvittighet for de elendige arbeidsvilkårene, ønsket om maks profitt, panikken for negativ publisitet eller hva pokker var beveggrunner for ikke å ta affære når den ene ansatte etter den andre meldte om Covid19 lignende symptomer?

Jeg har fremdeles lyst til å oppleve norskekysten fra havet. Jeg har fremdeles lyst til å oppleve det flotte landet vårt bit for bit i sakte ferd oppover langs kysten.

Men jeg har ikke lyst til å feriere på et skip som underbetaler sine ansatte. Jeg har ikke lyst til å støtte et firma som mistror sine ansatte. Jeg kunne ikke tenke meg og risikere helsa mi ved å legge ferien min til et sted hvor smittevern og min sikkerhet blir prioritert lavere enn redselen for negativ PR. Hvor profitten vektes viktigere enn passasjerer og personalets sikkerhet.

Sorry Stordalen, Hegnar og alle dere andre i styre og ledelsen av Hurtigruta.  Jeg har ikke lenger en drøm om å seile langs kysten med deres skip.

Snakk om dårlig Norgesreklame.

Litt overraskende hører jeg på radioen at Tor Mikkel Wara står i retten og forsvarer samboeren sin Laila Bertheussen.  Jeg antok i min dumhet at det samboerforholdet hadde tatt kvelden.  Men han er altså, i følge hans uttalelser i retten, sikker på at samboeren ikke står bak.

Er han overbevist om hennes uskyld, eller er han bare lojal?  I gode og onde dager, til døden skiller…  nei de var jo ikke gift, men likevel “Gode og onde dager…”  Lojal partner, eller overbevist om uskyld?  Ikke godt å si.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Wara er kommunikator til fingerspissen.  Han kan å kommunisere sitt budskap, er retoriker og rå.  Slike folk jeg liker.

Er Bertheussen virkelig skyldig slik politiet mener? Eller er hun uskyldig slik Wara, han som kjenner henne best later til å tro? Og, hvis hun er skyldig, hvorfor forsvarer Wara henne? Hun er jo grunnen til at han trakk seg fra en stilling han sikkert hadde hatt lyst til å inneha lenger.

Saken interesserer meg. Det er mye rart her. For hvis det ikke er Bertheussen som er den skyldige, hvem er det da? En gjeng skuespillere?

Hvis hun er skyldig, i å tagge ned sitt eget hus, tenne på bilen, sende trusselbrev og true landets justisminister, sin egen mann….. Hvordan kan han stå å forsvare henne i retten? Kjærlighet? Lojalitet? Frykt?

Frykt for hvis hun kunne gå til slike grep mens de fremdeles var samboere, kjærester, hvilke virkemidler er hun villig til å ta i bruk ved et eventuelt opprivende samlivsbrudd?

Hvis hun er skyldig..  Hvorfor?  Hvorfor går til så drastiske grep? Hvorfor ødelegge karrieren til samboeren? Var det bare for å hevne seg på et teater? Ligger det noe annet bak?

Hvis hun er uskyldig, hvem står da bak? En gjeng skuespillere? Venstreradikale pøbler? Og hva var grunnen til å peke ut Wara, og ikke for eksempel Listhaug? Hun har vært enda mer synlig i rasismedebatten!

Hva med disse venninnene? Hvilken rolle har de egentlig spillt? Og hva har vært deres beveggrunner?

Så Mange spørsmål. Vil vi noensinne få svar?

Husker dere Regnbuen, dagsenteret for mennesker med psykiske lidelser som jeg har skrevet om i innleggene La oss kutte hos de som forlanger minst… og Gjorde jeg rett?
Jeg har fremdeles ikke fått noe svar fra saksbehandleren som jo lett som en plett kunne sende de dokumentene jeg har etterlyst til meg.

Min uro over å ha blitt lurt har ikke blitt mindre.
På lørdag da jeg sto på stand på torget snakket jeg med en av brukerne av dette dagtilbudet  Hun var redd for hva som skulle skje med tilbudet.  Hun hadde ikke fått med seg at de skulle få noe nytt sted å være.  Hun var redd og engstelig for å miste et tilbud som betød mye for henne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag sendte jeg ny mail. Denne gangen direkte til spesialrådgiveren.

Viser til mail av 9.9 og samtale med Kommunalsjef XXXXXXXX 10.9. 
Kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne henvendelsen etter at den ble videresendt fra Sekretariatet til saksbehandler, altså til deg XXXXXXXXXX

Når kan jeg forvente å motta vurderingen til XXXXXXXXXXX  fra april 2020 som det er vist til i saksfremlegget til sak 32/20 i møte i HOV 8.9 og  rapporten etter  branntilsyn som det vises til i samme sak?

jeg håper det at  dokumentene ikke er mottatt skyldes en ren forglemmelse, og at min uro for at dokumentene overhode ikke eksisterer er totalt ubegrunnet.   

Håper på snarlig svar.

Så får vi håpe på et snarlig svar, ellers må jeg nok gå til lokalavisa og lufte min bekymring, eller ta andre grep for å vise at jeg ikke finner meg i å bli lurt.