Jeg og de gode ideene mine…

Her sitter jeg med en kopp svart kaffe på ei nitrist veikro midt i Telemark og studerer de grå skyene og regnet utenfor vinduet. Det er han der i boden sin skyld! Eller jeg kan jo ikke skylde på han eller noen andre. Det er min skyld, ene og alene min skyld.

Jeg studerer Gamle Gubben Grå på andre siden av bordet. Nok en gang er jeg takknemlig for at han ikke er helt som andre menn. Jeg mener, det kunne fort kommet noen bebreidelser eller sure miner. Vi har tross alt kjørt i over to timer for å komme hit til denne nitrist veikroa hvor vi altså studerer regnet som strømmet ned i kaskader utenfor. Lynild og torden er det og. Jeg lyver ikke når jeg sier at det er sjelden man opplever slikt regn som vi gjør nå. Yr melder om opphold, lettskyet og sol….

Vi kom ikke hit for å studere været. Vi kom hit for å gå tur. Og når denne kjerringa har satt seg noe i hodet, ja da blir det gjennomført! Det vet Gamle Gubben Grå også. Det har han smertelig fått erfare mange ganger. Er det derfor han er så stille? Enkelte ganger får kjerringa de villeste ideer. Noen ganger blir det flotte opplevelser. Andre ganger blir det ikke det.  Men som regel blir det en god historie. Det føler jeg på meg at det kan bli i kveld og.

 

 

Hvem gidder å høre på legen?

Det var stille fra meg i går.  Kom bare med min vanlige morgenkommentar om Isabell Raad,  Date, og “krisen” er over…..  Vel, det skyldtes ingen ny date, og å kalle det krise er vel litt drøyt. Men av og til er selv ikke denne kjerringa helt i form til å blogge. Det var mer fosterstilling på sofaen og ei bøtte i umiddelbar nærhet… vel jeg skal spare dere for detaljene.

Men man blir selvsagt ikke toppblogger av å ligge på latsiden, så i dag er jeg helt nede på en 26. plass.
Jeg vet at dere alle vil ha kjerringa høyere enn det og det klarer vi hvis vi løfter i flokk. Dere og meg, mine kjære lesere. Snart er jeg der jeg hører hjemme, der jeg fortjener å være nemlig på toppen. For vi vet jo det alle sammen. Jeg er best! Ingen protest!  Som dere alle forstår, er Kokkejævel tilbake på toppen.

Om jeg spiste knekkebrød eller tørr kneip, og hva jeg hadde på brødskiva kan jeg egentlig ikke skjønne at har noen interesse. Men hvis dere lurer er fiskepudding svaret.

Jeg liker ikke å promotere piller. Jeg synes andre gjør det i meste laget, og selvsagt nevner Kokkejævel pillene sine i dag og. Han har en ærlig blogg og deler alt med leserne, men noen ganger kan han jo spare oss for enkelte små detaljer.  Men også jeg tok pillene mine, for å holde blodsukkeret på et greit nivå.  Jeg regner med at de virker, hvis ikke hadde jeg ikke tatt dem. Jeg er ikke glad i å putte i meg kjemiske stoffer, så kjemiske stoffer uten virkning ville bli for dumt.

At Kokkejævels piller ikke lenger har den ønskede virkning bekymrer meg.  Ja, Kokkejævel. Det gjør virkelig det.  For de medikamentene du går på er slike som man kan bli avhengige av. Avhengige av å stadig få i større og større doser for å oppnå den virkningen man ønsker.  Og tro meg. Jeg ønsker ikke at det skal gå den veien med han.    Den veien unner jeg ingen.

Jeg var litt pjusk i går.  Men ingen grunn til å bry legen.
Kokkejævel derimot var så bekymret, hadde så vondt at han ringte legen sin. Hvorfor forstår jeg ikke helt, for han er ikke interessert i å lytte til legens anbefalinger.  Leger er ikke heksemestre og trollmenn. De kan ikke trylle vekk smerter.  Hjelper ikke tablettene du dytter i deg er det ikke sikkert svaret er flere tabletter.

Ingen er uunnværlige på jobb. Ikke jeg og ikke Kokkejævel!  Alle kan i velferdssamfunnet Norge ta seg tid og råd til å være syke.  Om man ikke har vikarer og ikke har mulighet til å rekruttere folk med rett kompetanse, så må de som ikke er syke brette opp ermene og jobbe litt mer. Enten ved at de jobber fortere, løper raskere, eller ved at det blir mer overtid.  Slik løser vi det i det offentlige. Funker sikkert i det private næringsliv og.
I lengden er jeg i mot for lav grunnbemanning og spekulering i arbeidstakernes villighet til stadig å føle seg presset til å strekke seg lengre og lengre, men å forvente et skippertak av de ansatte for å komme over en krise har jeg ingen motforestillinger mot.
Om man er Daglig Leder eller Administrerende Direktør, min erfaring er at det ikke er ledere som er mest uunnværlige på jobb. De bare tror det!  Under korona-krisa gikk samfunnsmaskineriet rundt, selv om de fleste av lederne holdt seg hjemme.  En klok sykehusdirektør sa for mange år siden at hun kunne være borte i tre uker uten at noen merket det, men hvis rengjøringspersonellet som vasker operasjonsstua var borte en dag, ville hele sykehuset fort merke det.

Det passer aldri å bli lagt inn akutt på sykehus.  Hvor mange ganger har jeg ikke hørt pasientene si at  et beinbrudd eller annen sykdom ikke “passer akkurat nå.”? Det er utrolig mange ganger i løpet av mine tretti år i helsevesenet.  Nei, det forstår jeg godt.  Når jeg så etter å ha uttrykt min forståelse for at det ikke “passer”, pleier jeg å spørre om når det hadde passet…  For samme hvem vi er, samme hvilken stilling vi har, så passer det aldri å bli akutt borte fra sitt eget liv. Alle har vi planer og oppgaver vi gjerne vil delta på.

Men gjør et tankeeksperiment. Jeg vet det er ubehagelig. Men gjør dette tankeeksperimentet likevel.  Hva ville skjedd hvis du ikke var mer? Ville jorden slutte å gå i sin bane rundt solen hvis du ble borte?  De fleste av oss vil, mulig noe motvillig, innrømme at verden ville bestå selv uten oss.
Så fortsetter du tankeeksperimentet.  Hva ville skjedd med jobben din?  For de fleste av oss ville nok noen andre raskt erstatte arbeidsoppgavene våre.  Noen av oss ville mulig tenke at de ikke ville ha utført de like godt som oss, men motvillig vil vi innse at de nok ville bli gjort. Verden ville fortsette, selv uten oss.
Er du selvstendig næringsdrivende slik Kokkejævel er, og firmaet er avhengig av deg som person, din kreativitet og din evne til fornying, tenke langsiktig, ta de riktige grepene, ja så kan det hende at firmaet på sikt ville opphøre.  Men det ville ikke opphøre på dag en. Ikke den første måneden heller.  De ansatte ville klare å holde hjulene i gang en stund.  De ville fortsette det gode arbeidet du har satt i gang.  Hvor lenge det ville holde seg flytende uten deg, er litt avhengig av bedriften, av din lederstil, hvor mye ansvar de ansatte er vant til å få og ta. Har du et godt konsept, og samvittighetsfulle og dedikerte ansatte ville det gå  bra lenge.
Og hvis de ansatte visste at du ville komme tilbake en gang der fremme om en måned eller ett halvt år ville det hvis du er den rette typen leder være god motivasjon for de ansatte for å holde hjulene i gang. Sammen skal vi holde skuta ikke bare flytende men beholde farten. Vi skal passe på livsverket hans til han er tilbake

Men tilbake til tankeeksperimentet. og nå kommer den litt ubehagelig delen.
Hva ville skjedd i vennekretsen, i familien?  Der håper jeg de fleste av oss svarer at det ville bli et stort savn.  at ektefelle, barn, foreldre ville savne oss. Lenge. Kanskje resten av livet.  For enkelt ville tapet av en som står en nær kanskje gjøre ubotelig skade,  Være med å prege en for resten av livet. Som for eksempel og  miste pappa eller mamma..

Jeg måtte ta dette tankeeksperimentet da jeg ble sykemeldt, da jeg møtte veggen.
Jeg fan ut at jeg ikke var uunnværlig for andre enn ungene mine og Gamle Gubben Grå.  Jeg fant også ut at hvis jeg ikke lyttet til legen. tok den sykemeldinga sjefen hadde bedd meg om å ta og ble borte – lenge.  Ja da ville jeg kanskje ganske raskt blitt borte – for godt – og påført de som virkelig betyr noe sorg og smerte.  Jeg ville ved min egoistiske tro på at jeg var uunnværlig påføre de jeg er aller mest glad i en sorg som kanskje ville prege og påvirke de resten av livet. Så egoistisk kunne og ville jeg ikke være.
Å ta hensyn til egen kropp og egen helse ble også å ta hensyn til dem.

Kokkejævel er så uunnværlig at han ikke kunne bli akutt innlagt på sykehus selv om legen mente det var best.  Ikke nå, kanskje om to uker eller etter jul eler til neste år. Bare ikke nå. …
Kokkejævel, jeg vet du leser bloggen min., ta i mot den muligheten for noen dager i en hvit seng for å hente deg inn igjen mens du har muligheten.  Om to uker, til jul, neste år kan det være for sent. Leger pleier ikke å akutt innlegge pasienter i tide og utide.  Sykehusene pleier heller ikke å beholde pasientene lenger enn høyst nødvendig. Mange pasienter mener de blir skrevet ut alt for fort.

Kokkejævel. Kjærest trenger deg NÅ!  Og hun trenger deg i november, til jul og til neste år, ja resten av livet.  De samme gjør alle barna dine.  Vær der for dem og sammen med dem.  La de få lov til å planlegge barnedåp og bryllup, ikke barnedåp og begravelse…..

 

 

 

 

 

 

 

 

Date, og “krisen” er over…..

Date på en mandag takker man ikke nei til! I går var en skikkelig fin dag, altså <3
Det ser virkelig ut som om vi får en ordentlig fin august-måned med tanke på sol og varme.  I varmeste laget for min del, jeg blir helt slått ut og må ha siesta midt på dagen.  Men sjukt herlig med litt sommervarme, egentlig!   Jeg håper på en fin høst, og den sparker vel i gang denne uka.  Jeg ser kalenderen begynner å fylles. . Hoooj hvor det går! Men det skal gå bra, så lenge jeg passer på å legge inn noen pauser slik at jeg får henta meg inn igjen  jevnlig.

Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen, og jeg kjenner at jeg smiler her jeg sitter og skriver.

På grunn av at denne og de neste ukene (månedene, sikkert) kommer til å bli sjukt hektiske, var det deilig og ikke minst viktig med en “rolig” men gøy dag i går før alt smeller i gang nå. Jeg dro på date med Gamle Gubben Grå.  Eller date og date. Vi dro til Oslo for å hente en kjele jeg hadde kjøpt på Finn.  Det er så kjekt med en (Gamle Gubben Grå) som kjører og ei (meg) som følger med på at vi kjører slik kartet viser. Hender hun dama på google-map prøver å lue oss på ville veier….Etterpå var vi innom CC-Vest på Lilleaker.  Jeg var mye der rundt 1990, men har knapt vært der iden.  Ble en kaffe-latte. Det må vel telle som date?

Så var det “krisa” da. Krisa som er over.
For Isabell Raad består den krisa av at hun endelig klarte å drikke alkohol igjen og kose seg med det.  Hun har dessverre hatt “avsmak på alko” noen uker. Kanskje ikke så rart når hun har drukket med begge hendene daglig i flere år…
Vel, jeg har ikke avsmak på en god rødvin, selv om jeg ikke drakk alkohol i går. Pleier sjelden det på en mandag. Og hadde jeg fått avsmak på rødvin eller annen alkohol hadde jeg ikke sett på det som noen krise.

Men krisa er over også for meg, og det føles utrolig godt.  Jeg smiler her jeg sitter og skriver.  Det har endelig vært et skifte på bloggtoppen og jeg kan skrive om en ordentlig toppblogger! Ingenting er vel bedre enn å kunne harselere med en jentunge i 20 åra! De er ikke så hårsåre som middelaldrende menn.

Det var en fin mandag.

Jeg gikk riktignok glipp av premieren på PH (Paradiset Hotell) klokka 22. Satt ute på terrassen og pratet med Gamle Gubben Grå i stedet. For å være ærlig har jeg ikke sett en eneste episode av PH. Ikke i noen av sesongene. Tror ikke jeg har gått glipp av noe.

I dag må Isabeell være opplagt og uthvilt! Hun får besøk av ei skjønn dame som skal style henne i dag tidlig til dagens shoot.  Det dukka ikke opp noen i Drømmehuset for å style meg i dag morges. Enda jeg garantert hadde trengt det mye bedre enn nydelige Isabell.  Er litt småpjusk her jeg sitter og blogger. Litt styling hadde sikkert gjort underverker på ei kjerring som har sett sine beste dager.

Men jeg skal ikke på noen shoot i dag. Heldigvis. Liker ikke å bli tatt bilde av. Og tro det eller ei, med denne kjerringa har nok av øyeblikk i hverdagen hvor jeg må oppriktig klype meg i armen både en og to ganger for å skjønne at jeg ikke drømmer. For eksempel at jeg ligger på plass nummer 20 på bloggtopplista. Er i det øverste feltet for tredje dag på rad! Det har vært mange av de øyeblikkene den siste tiden, og fy søren så takknemlig og ydmyk jeg er. Skikkelig, skikkelig, skikkelig heldig er jeg.

Jeg kommer ikke til å vlogge i dag heller.  Stor klem fra meg. Love you!

 

Spinn-off produkter

Jeg har fått en fantastisk idé! Eller rettere sagt jeg har ærlig og redelig stjælt den, men samme det. En idé er en idé og denne er fantastisk god.

Dere vet alle kjendiser med respekt for seg selv har produkter som de liksom setter navnet sitt på.  Bjørn Borg og Sputnik selger truser og boxere,  Bjørn Dæhlie hadde noen skiklær og Ullvang noe ulltøy, Sophie Elise har sin egen kosmetikkserie Glød, og så videre, og du kan finne Kaptein Sabeltann og Julius på alt fra T-skjorter til brød.

Så nå tenkte jeg vi burde jo få noen produkter med kjerringtanker på også. Jeg har grunnet i hele dag på hva det ville være mest fornuftig å dekorere med kjerringtanker her og kom til at en tank ville være det rette.  Men ikke hvilken som helst vanntank eller noe slikt. Nei en tenke-tank.  Ja dere har vel hørt om tenke-tanker? Det er jo så i vinden for tiden. Civita og… Ja jeg husker ikke hva de andre heter i øyeblikket. Så jeg tenkte altså at en Kjerring-tenke-tank måtte være det ultimate!!!

Men sånne tenke-tanker er liksom ikke noe fysisk. Ikke noe håndfast. Ikke noe man kan ta og kjenne på eller bestille i nettbutikker. Men så fikk jeg den geniale ideen!  Det er jo enkelte som mener at denne kjerringa kan være litt brautende, valse over meningsmotstandere enten det er arbeidsgivere, politiske motstandere eller toppbloggere. Så hva er vel mer på sin plass enn en Kjerring-tenke-tanks?

 

Han får holde på til han stuper….

Da jeg åpnet blogg.no i dag og så Kokkejævel ligge rett ut på gulvet på kokke-kjøkkenet sitt trodde jeg han hadde forstått kritikken av hans promotering av at det er helt OK å blande sterke vanedannende medikamenter og alkohol.  Mine kommentarer om det kan du lese i innleggene Alene igjen… og  Kr.f. myter….. At han la seg flat. Men nei da. Det var bare enda mer skryt over hvor flink han er, hvor hardt han arbeider.  Prolaps, sorg, boklansering, ekstremt lange arbeidsdager.  Han fikser alt. Han er uovervinnelig. Nå kan vi plusse på lansering av nettbutikk og hjerteflimmer.  Er han ikke fantastisk?  Ja, unnskyld. Jeg glemte jo å nevne hovedgrunnen til at jeg fremdeles leser og kommenterer denne bloggen. Han er jo selvsagt også toppblogger. Har ligget nesten konstant på toppen av bloggtopplista siden han startet bloggen i fjor.

Han får bare drive på.  Jeg er på en 18.plass på bloggtopplista og er kjempefornøyd med det. Når Kokkejævel skryter av at livet hans og smertene er så uutholdelige at han drømmer om å møte en trailerfront i høy fart, ja da får han bare drive på med skrytet sitt. Jeg synes ikke han er beundringsverdig, bare dum.  Men selvsagt vil han ikke høre på gode råd. Hvem vil vel det? Jeg var heller ikke mottakelig for gode råd da jeg holdt på som han. Jeg er jo, eller var, kjerringa som fikser alt.

Jeg har bare en gang drømt om å møte en trailerfront i høy fart. Det var 25. Januar 1994 litt over 9 på morgenen. Jeg hadde kjørt Datter til moren til venninnen min og var på vei hjem til Gamle Gubben Grå og rekkehuset. Der skulle jeg raskt skifte til svart, og så skulle vi begi oss til krematoriet for å ha bisettelse for Tiril, vår andre datter. Jeg orket ikke tanken på den bisettelsen.  Jeg trodde jeg ikke ville klare å gjennomføre den. Jeg hadde det så utrolig vondt. Så da jeg så den hvite, store semitraileren komme mot meg på omkjøringsveien tenkte jeg at hvis jeg treffer den da slipper jeg bisettelsen, da slipper jeg å ha det så vondt som jeg har det nå. Da slipper jeg å være til. Tanken på trailerfronten var virkelig forlokkende. Det eneste som fikk meg fra å svinge over i motgående kjørebane var vissheten om at hvis jeg gjorde det ville jeg påføre Datter og Gamle Gubben Grå ubotelig smerte. Det hadde det like vondt som meg, jeg kunne ikke la de miste meg i tillegg.

Senere, da livet var på det travleste, som høsten 2017 rett før jeg møtte veggen. Da har vel tanken på å møte for eksempel en varebil eller få et beinbrudd eller noe annet som gjorde at jeg kunne ligge i en hvit sykehusseng og hvile en uke eller tre virket forlokkende.
Senere, januar 2018, når jeg møtte veggen og ble sykemeldt var det godt de første fire døgnene jeg lå i nesten komatøs søvn under pelspleddet på sofaen.  Men etter de deilige komatøse dagene var det grått, grått og kjedelig og forferdelig trist og ikke orke alt jeg ønsket. Ikke lenger være en del av det travle, pulserende livet jeg elsker.

Samtidig ble jeg etter hvert lettet over at jeg fikk denne advarselen.  Lettet over at jeg fremdeles var her. Her sammen med de jeg er glad i. for jeg har tre ganger fulgt folk til graven som på forskjellige vis arbeidet seg i hjel.  Den yngste, en fyr i førtiåra, husker jeg best.  Han var en mellomleder med masse ansvar i et stort firma. En av de høye herrer møtte opp i bisettelsen og holdt en vakker tale om hvor flink og pliktoppfyllende avdøde hadde vært.  Hvordan han hadde stått på for firmaet. Var et eksempel til etterfølgelse, sa sjefen.  Neste dag kunne en ny person skru opp navneskiltet sitt på kontordøra der min venn før hadde regjert.
Ved den båra sto det også tre barn i skolealder. For dem var det ingen som kunne erstatte Pappa.

Men Kokkejævel får drive på.  Han vil ikke høre på gode råd.
Nei, jeg mener ikke at han skulle si til Kagge at de må utsette boklanseringa til januar fordi det er så mye å gjøre på jobben. men det burde likevel være mulig å nyte suksessen.  Det burde være mulig å være til stede i sitt eget liv og få med seg det som skjer. Ha tro på at hams fantastiske ansatte klarer seg uten han, klarer å ta ansvar å gjøre jobben like bra selv om han ikke er der og passer på dem. Begynner man klokka 6, kan man gå hjem klokka 16. 10 timers dag er helt innafor. Da har han tid til å nyte suksessen også, samt være der for den gravide kjæresten sin.   Men han får bare drive på.

Hvis han har så mye å gjøre, hvorfor da øke arbeidsmengden med å starte nettbutikk med “spinn-off-produkter”?  Er det virkelig en skrikende etterspørsel etter T-skjorter, forstykker og forklær med Kokkejævel på?
Hvem er disse menneskene som har et enormt behov for disse produktene? Jeg spør Gamle Gubben Grå om han hadde kjøpt et forstykker med Kokkejævel sitt logo på. Han har jo arbeidet mange år som kokk. Nei, det hadde han ikke. Vi blir enige om at kundemassen er blodfansen som kommer til å pakke det pent inn ågi det til sine sønner, nieser og barnebarn i julegave – og så blir de hyllevarmere i et eller annet kott.  OK Kokkejævel tjener noen kroner, men er dette virkelig et produkt verden må ha? Er dette noe han virkelig må jobbe seg u hjel for å få til i tillegg til alt det andre?
Men han får bare holde på.

I går tok han seg råd til å lønne en av de unge ansatte for litt overtid.  Den unge mannen ser fornøyd ut der han står og arbeider. Liker jobben sin, liker ansvaret og arbeider gjerne overtid.   Du skjønner Kokkejævel, slike ungdom får gjerne dollartegn i øya når de hører ordet overtid, og de jobber det med glede. Jeg vet, for jeg var overtidsjeger i 20 år.  Gi de ansvar og de vil vokse enda mer som arbeidstakere.  La de avlaste deg slik at du kan  lede bedriften, tenke ut de lure nyhetene, dra bedriften din videre. Der er du nok den beste. Men for å ta de beste avgjørelsene må du ha en hjerne som ikke er overarbeidet.
Jeg skal gi meg nå. Jeg vet jeg snakker for døve ører. Han får bare holde på.

Jeg har noe så sjeldent som en frimandag. Jeg skal nyte den sammen med Gamle Gubben Grå. Stelle i hagen, pusle og ordne i Drømmehjemmet. Lade batteriene.  Gjøre ting som gir meg energi.  For jeg skal aldri, aldri tilbake til den tiden jeg var så sliten at jeg drømte om en hvit sykehusseng.  Jeg skal ikke være en av de som arbeider meg til en alt for tidlig død.  Jeg skal tilbake til det travle hektiske livet jeg elsker, og jeg er der snart.  Men jeg skal samtidig ta vare på meg selv, for jeg har så lyst til å være her sammen med de jeg er glad i lenge, lenge.  Og jeg har lyst til å være til stede i livet mitt nyte det her og nå.
Men Kokkejævel or bare drive på med sitt…

 

 

 

Kr.f. myter…..

Da jeg begynte å interessere meg for toppbloggerne var det først og fremst fenomenet jeg fant interessant. At enkelte, gjerne pur unge jenter, kunne nå ut til et så stort publikum med tekstene sine om sminke, mote og andre ting jeg fant utrolig lite interessant. Jeg begynte å lese og kommentere på min humoristiske kjerringmåte, og fant raskt ut at når ungdommen gikk lei og fant seg andre plattformer så kunne blogging virkelig bli et viktig fora for formidling av tanker om utrolig mange forskjellige tema.

Nå er ungdommen for det meste borte. Ikke fordi de har blitt danka  ut, men fordi de har løpt videre til andre plattformer,  andre medier med høyere fortjeneste..

Den soleklare kongen blant oss voksen-bloggere er Kokkejævel. Han har klart det kunststykket få bloggere har gjort før han. Han har ligget øverst på bloggtoppen nesten daglig i snart ett år. Som regel godt foran neste mann på lista. Det er en bragd det står respekt av.

Når man har en slik påvirkningsmakt følger det med et ansvar. Det ansvaret er det samme om du heter Sophie Elise og pusher misfornøydhet med egen kropp og plastikkirurgi på unge tenåringer eller om du pusher piller på kjerringer på 50 pluss.  Ansvaret for å være din påvirkningsmakt bevisst er like stor.

I går i sitt siste innlegg hvor han promoterer sterke vanedannende medikamenter forteller han at han har tenkt å blande disse medikamentene med alkohol. Og nåde den som hadde motforestillinger mot det! Den kunne visst regne med å bli partert og solgt stykkevis og delt i Kokkejævels forretning.

Sophie Elise oppfordret aldri det jeg kan huske andre til å fikse på kroppen sin. I likhet med Kokkejævel fortalte hun bare hva hun selv gjorde. Så når det da i går satt ei eller flere deprimerte kvinner med smerter i kroppen, både psykiske og fysiske og leste at Kokkejævels blogg.  Da leste de at han de har ledd og grått med det siste året, tar seg to små pils selv om han går på de samme tablettene som de gjør. Ja hvorfor skal ikke de da unne seg et glass rødvin en lørdagskveld? Riktignok har legen sagt at de ikke skal drikke alkohol når de går på disse medisinene. Men Kokkejævel gjør det jo. Hvor farlig kan det være?

Noen av de som leser Kokkejævel er i likhet med meg kritiske til denne oppfordringen om blanding av sterke vanedannende medikamenter som smertestillende og antidepressiva sammen med alkohol.  Jeg kommenterer ikke i Kokkejævels kommentarfelt, men skrev hva jeg mente i innlegget Alene igjen… Ja, noen av oss tok til motmæle selv om vi risikerte å bli partert.  På slike advarsler svarer Kokkejævel i dag morges litt før klokka 6.Sitatet er klipp og lim, altså direkte sitat.

Jada, er en gammel “krf-myte” at man ikke kan drikke alkohol når man går på piller.

En “Kr.f-myte”!!!  Jeg trodde ikke mine egne øyne da noen gjorde meg oppmerksom på det En “Kr.f.-myte” altså antakelig ikke noe å bry seg om da det kommer fra kristne mørkemenn som vi alle vet ikke unner noen noe som helst godt i livet og ser på alt fra alkohol til homofili som fy-fy.
Jeg som er rød og radikal kunne godt tenke meg og gå inn i en lang forsvarstale for Kr.f. men jeg skal ladet være.  Antakelig ville en slik forsvarstale bare forsterke ideen om at det bare er en “gammel Kr.f. myte”.

I stedet tenkte jeg at jeg på nytt skulle drive med litt folkeopplysning. Og da søker jeg til litt seriøse nettsteder som blant annet Norsk Helseinformasjon NHI.  Der kan man lese om interaksjoner mellom medikamenter og alkohol. At virkestoffer eller ingredienser i alkoholen og i medikamentene når de er i blodbanen, i kroppen din samtidig virker sammen, og at det er uheldig for de fleste legemidler.
Når artikkelforfatteren spør om hvilke kombinasjoner som er mest uheldige er svaret at alle medikamenter som virker inn på sentralnervesystemet og som “bedøver” dette, får forsterket denne virkningen når alkohol samtidig er til stede. Dette er kanskje den viktigste alkohol-legemiddel-interaksjonen. Alle disse legemidlene vil også øke risikoen for kraftigere alkoholrus. Det dreier seg om legemidler som  antidepressiver og smertestillende. (Jeg lar være å nevne de andre typene medikamenter som virker på sentralnervesystemet for å forenkle budskapet slik at det ikke misforstås)
Alle vi som leser Kokkejævels innlegg fast og har sett bilder av hvilke medikamenter han går på vet at han går på nettopp antidepressiva og sterke smertestillende. et har han selv fortalt oss gang på gang.

Vært år er det rundt 4000 innleggelser ved norske sykehus som skyldes alkoholforgiftning. Når vi vet at effekten av alkoholen forsterkes av pillene får vi håpe ingen av de som fulgte Kokkejævels innlegg en lørdagskveld  havnet på sykehus i natt.  Vi får håpe de ikke kom for langt på den rekkefølgen av symptomer på alkoholforgiftning som du ser under. At de for eksempel stoppet ved “tap av normal sosial omgang”  og slapp å havne på økende bevisstløshet.
  1. Tap av normal sosial omgangsform
  2. Hukommelsestap
  3. Forvirring
  4. Desorientering
  5. Nedsatt koordinasjon av bevegelser
  6. Økende bevisstløshet
  7. Koma
  8. Død – slutter å puste.

Til dere som ler av meg nå, kaller denne raddissen for et pust av mørkemennene fra Krf.  og at jeg driver med skremselspropaganda for å sverte den stakkars kokken.  Husker dere da vi var unge på 80-tallet?  Husker dere at vi ble advart av foreldre og andre om å forlate ølen eller drinken vår fordi noen kunne putte “noe” opp i den?
Ja, vi fnøys av det og.  Men jeg tror vi alle vet om noen som opplevde å få “noe” i drinken eller ølen som gjorde at de ble “dritings” av bare en eller to øl.  Jeg var en av dem.  Noen putta ett eller annet i ølen min på Frankenstein en lørdagskveld.  Jeg kom vel et sted mellom 3 og 4  på lista ovenfor.  Heldigvis hadde jeg med meg gode venner som tok vare på meg og passet på meg.
Det folk pleide å putte  i ølen eller drinkene på Hønefoss på de tider var helt vanlig smertestillende midler som Paralgin Forte.  Det er ikke pilla eller alkoholen hver for seg som er så farlig. Det er interaksjonen  – sammenvirkningen.

Jeg er ikke “ute etter Kokkejævel”.  Så lenge han skriver om boka si, om smøring av ballene sine eller hva han ellers ønsker å forlyste leserne sine med  gir jeg faen, bare han slutter å for-hellige bruken av sterke vanedannende medikamenter og slutter å oppfordre folk til å blande alkohol og medisiner.

Å være toppblogger, mestselgende forfatter og på andre måter være et forbilde, noen mange ser opp til forplikter. Man behøver ikke å være feilfri men man bør unngå bevisst eller ubevisst å skade andre.

Alene igjen…

Gamle Gubben Grå har dratt. Ingen sure miner.  Fortsatt gode venner og alt det der. Helt OK at han tar en helg på hytta hos Svigermor.  Begge guttene ble også med. Svoger er sikkert også der.  Regner med at de har kost seg – og jeg har kost meg her hjemme. Håper ungene vil bruke tid sammen med meg når jeg blir eldre.  Håper og de vil føle det som en glede, og ikke som en plikt. Og at eventuelle svigerbarn vil føle seg inkludert og godt mottatt.
Som den observante leser observerer er det ikke så stor forskjell på Kokkejævel høyt der oppe på bloggtoppen og denne kjerringa helt nede på en 20. plass.

Men du, Kokken, Legevakt er for akutt sykdom.  Og grunnen til at man ikke kan gi deg et eksakt klokkeslett for når du kan forvente å komme inn til en hardt arbeidende lege, er at de som arbeider der ikke vet hvor mange som knekker armer og bein eller får akutt blindtarmbetennelse den dagen.  De det virkelig haster med vil alltid få gå foran i køen, heldigvis.  Er du frisk nok til å droppe legevakta etter en halvtimes tid for å dra å kjøpe øl, ja da er du frisk nok til å vente til fastlegen åpner kontoret sitt en dag til uka.
Hvis alle forsto at legevakt var for akutt sykdom, og ikke fordi man har hatt vondt i hofta i tre måneder, ja da ville antakelig køene ved landets legevakter være kortere for alle de som virkelig trenger akutt hjelp.

Jeg lo litt for meg selv da Kokkejævel beskrev hun med knekt håndledd som satt og strikket. Jeg er ikke i tvil om at noen som tror de har brukket håndleddet kan sitte på et venterom og strikke. Men enten er du da en beintøff strikker, eller så er ikke det håndleddet brukket.  Det siste alternativet er mest sannsynlig. Og ja, jeg har sett utrolig mye rart folk gjør med for eksempel håndledd de tror er brukket. (Strikke, løfte tunge ishockey bager, slå etter personale, ..)

Og så synes jeg det er på plass å komme med en stor ADVARSEL. 

Hvis du bøtter inn på med store mengder smertestillende og antidepressiva, vær så snill og ikke skyll det ned med øl eller annen form for alkohol!  Se hvordan det gikk med Kokken!  Han gjorde det og siden har vi ikke hørt mer fra han enda klokka er godt over halv ti en søndag morgen. (Vi vet jo alle at han allerede har vært på jobb en tre-fire timer selv om det er søndag så vi burde ha fått et livstegn hvis det fremdeles sto til liv…)

Jeg forstår jo at jeg med den advarselen jeg skrev over risikerer å bli strimlet opp, saltet og tørket, for så å bli solgt som tørkakjøtt til jul og dermed ende livet som en spiselig julegave,   Men det får stå sin prøve.   Skulle det plutselig bli stilt på denne kjerringa her, tipper jeg alle forstår hvem som har skylda og at noen av dere sørger for at Kokkejævel blir anmeldt og får sin velfortjente straff.
Og en ting til, hvis det skulle bli stilt fra meg.  Styr unna tørkakjøtt fra Kokkejævel!  Hvem har vel lyst til å spise kjøttet fra ei sur, gammel kjerring?

 

 

 

For en gjeng egoister……

I helga har det blitt kjent at en person som har testet positivt på Covid 19 og ble pålagt karantene syntes det var  helt riktig og tilbringe karantenetiden sin på Gardemoen, Norges største flyplass for deretter å sette seg på flyet til Qatar.  Raskeste flytur på den strekningen jeg får opp er et direktefly som tar 6 og en halv time.
Munnbind eller ikke .Ville du like å sitte innestengt i et fly i  seks og en halv time med en Covid 19 smittet person?
Hvis jeg som helseperson skal være i samme rom med en antatt smittet person bare 15  minutter for å ta et røntgenbilde må jeg ha på fullt verneutstyr. Langt mer enn et skarve hjemmesydd munnbind.  Men denne personen synsdet var på sin plass å utsette alle sine medpassasjerer for smittefare.  Snakk om egoist!
Jeg vet ikke hva som var hensikten med turen til Qatar, om det er forretninger eller fornøyelser men det spiller overhode ingen rolle.  Surt å gå glipp av turen, men som folk sa til meg da jeg ødela beinet og måtte skrinlegge Italiaturen  i 2013, Italia ligger der neste år og. Og vet dere hva? Det gjør Qatar også!

Forrige helg hisset jeg meg opp over et kvinnemenneske i en artikkel i Dagsavisen.  Hun mente munnbind var ubehagelig å bruke, og at hvis myndighetene påla henne å bruke munnbind i gitte situasjoner, så stred det mot hennes rett til å bestemme selv.  Et slikt påbud som for eksempel ved kollektivreiser ville hun overhode ikke finne seg i.  Da ville hun gå i demonstrasjonstog!
Det som virkelig bekymrer meg er at hun dessverre ikke ville bli alene i det demonstrasjonstoget.  Det ville garantert dukke opp flere skrotnisser.
Jeg er mer usikker på hva de ville skrive på parolene sine.  Et demonstrasjonstog må jo ha paroler. Vil det stå noe slikt som “Jeg sloss for min rett til å smitte hvem jeg vil!”  “Jeg gir faen, og belaster helsevesenet med glede” eller “Other lives, doesn’t matter…”Og mens vi er inne på hvilke liv som teller og hvilke som ikke teller like mye.  Vi husker jo alle Black lives matter demonstrasjonene i våres.  Der livet til en svart mann i USA plutselig betød mye mer for tusenvis av demonstranter i Oslo enn livet til ei bestemor eller ti på Manglerudhjemmet.

Så fort regjeringen åpnet grensene for helt nødvendige turer til utlandet kastet folk seg over tastaturet og bestilte turer til Spania, Frankrike og muligens ei bearstube i de italienske alper. Du vet der de hadde kost seg så i vinterferien.  Når smittetallene i Europa igjen steg ble det rene thrilleren. Ville flyet rekke frem før midnatt slik at de som hadde vært på de helt nødvendige golfturene ferieturene eller sykkelturene til Spania og Frankrike slapp en grusom karantene?  Flyerne på flyene fra Spania var helter og klarte å lande flyene slik at passasjerene unngikk karantene, og  passasjerene kunne glade og fornøyde vandre fritt rundt i samfunnet og smitte hvem de måtte ønske.  Ikke rart det ble applaus!  Flyverne på flyet fra Frankrike var ikke like heldige.  De landet akkurat ett sekund for sent, og passasjerene deres måtte forlenge ferien med 10 dager innenfor husets fire vegger – og unngikk å s,itte både bestemor og barnebarn.  Slikt blir det av uforståelige grunner ikke applaus av.

I dag har 53 personer på en dag  for sein Harryhandel blitt stoppet på grensen.  Den mest brukte unnskyldningen grensekontrollørene fikk høre var at brødhuene ikke skjønte hvilken dato og klokkeslett  grensa skulle stenges.  Tenk det, voksne mennesker med bilen full av unger som innrømmer glatt at de ikke kan verken  klokka eller kalenderen.  Hadde jeg vært tenåring bak i den bilen veit jeg hvilken unnskyldning jeg skulle bruke neste gang jeg kom litt for seint hjem en fredagskveld…
De var i det minste ærlige de som innrømte at de ga faen.

Ga Faen gjorde også ledelsen ved flere av våre helseforetak som importerte svenske sykepleiere og leger i hopetall for å få til en smidig (og billig) ferieavvikling.  Sykepleiere og leger kan jo som alle vet ikke bli bærere av smitten så de trenger man ikke teste, selv om de kommer rett fra sykehus overbefolket med svenske Covid 19 pasienter.
Det tok ikke så mange ukene før vi forsto at det kanskje ikke var så lurt, og testing og munnbind måtte tas i bruk.  Noen ganger lærer man “the hard way”.

Så folkens, skal vi nå ta oss sammen? Sprite hendene , holde en meters avstand, bruke munnbind når myndighetene anbefaler det og holde oss hjemme  i Norge og heller ikke her klumpe oss sammen i store menneskemengder. Jeg vet vi kan klare det hvis vi vil.

Framsnakking

Sliten og trøtt kom jeg ut fra jobb og så denne bilen på parkeringsplassen. Samtidig hørte jeg ei kråke krae høyt i en av furuene. Jeg smilte for meg selv. Gode minner om andre travle arbeidsdager dukket frem. Ok. Jeg vet det er feil bil, eller hvis det er riktig bil så er det feil eier. Jeg vet at Verdens Beste Kollega har blitt Verdens Beste Pensjonist, og jeg vet at hun nå kjører en rød bil som aldri blir parkert på ansatteparkeringa. Jeg vet og at det at hun skulle gjøre seg om til ei kråke og holde et øye med oss bare var tull, husker ikke helt bakgrunnen for den greia der, men hun kjøpte en kråkefigur i avskjedsgave til oss som fremdeles står i vinduet på vaktrommet.

Verdens Beste Pensjonist, tidligere Verdens Beste Kollega og jeg hadde mange vakter  og mange opplevelser sammen. Vi var et godt team. Å se en slik bil som hun hadde parkert som så mange ganger før ved siden av bilen min på parkeringsplassen minnet meg om en fin tid og en god kollega. Noen ganger er det ikke mer som skal til for å lokke frem smiley hos denne kjerringa her.

Først i køen i Magnussen-svingen….

Illustrasjonsfoto. Har ingen ting verken med Magnussensvingene eller gårsdagens hendelse å gjøre.

Jeg var på vei til Drammen. Hadde grei tid, men plutselig i de svingene før Tyristrand, du veit desvingene som er oppkalt etter Magnussen eller Alfredsen eller noe slikt, der var det plutselig sneglekjøring på bilen foran meg og bilen foran han igjen.
OK det skjer rimelig ofte ulykker her. Kantra en lastebil her for få dager siden, det er greit å kjøre forsiktig. Ikke ha klampen i bånn. Men dette gikk i sneglefart. Lus på en tjærekost.

Etter hvert fant jeg ut hva årsaken til denne lave farten. En syklisten midt i kjørebanen. Proffsyklist kledd, men farten var langt fra proft. Farten var på nivå med en 3 år gammel pode på søndagstur med trehjulssykkelen sin!

Og, ja, jeg er klar over at syklister har like mye rett til veibanen som meg. Også en treåring på trehjulssykkel. Men akkurat her går det en fin, bred og folketom sykkelsti ved siden av hovedveien. Kunne han ikke brukt den? Han hadde hatt den helt for seg selv, og hadde det brått og uventet dukket opp en hundelufter eller noe hadde det sikkert gått greit å styre unna. Det er ikke noe folkevandring på gang og sykkelveiene på Tyristrand i skoleferien.

Hele fem avkjøringer tellte jeg hvor fjotten kunne ha svingt inn på sykkelsti, sluppet forbi bilene bak seg og så, hvis han på død og liv måtte leke bil, kjøre ut i veibanen igjen  men han syklet bare rolig på i sitt eget tempo der midt i veibanen.

Man skal opptre hensynsfullt i trafikken. Gjøre sitt til å unngå farlige situasjoner. Det må gjelde syklistene og. Og bare som en liten påminnelse, skulle uhellet være ute. En billist   foretak en litt uheldig forbikjøring og plutselig oppdage at det kommer noen i mot. Ja, et hvert sammentreff mellom bil og syklist ville som oftest være bilistens feil, men det ville fort gå mest ut over syklisten.

Noen ganger er det å vise smidighet, ta hensyn lurere enn å stå på rettighetene sine.