kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Tidligere i dag leste jeg et innlegg inne på bloggen til Solliv   Hun skriver om hvordan hun rydder i nettbanken, rydder i økonomien for å ha råd til alle utgiftene nå som alt er blitt dyrere.  Med tungt hjerte avslutter hun medlemskap i Birdlife og dyrebeskyttelsen. Hun har ikke råd til medlemskontingent lenger.

Solliv er en kvinne som ut fra hva jeg har forstått har arbeidet “hele livet”. Hun arbeider fremdeles, men har redusert stillingen litt og får litt utbetalt i trygd. Hun lever alene, og fra hva jeg forstår av innleggene hun deler lever hun overhode ikke noe ekstravagant liv.  Nå må hun kutte ut å støtte dyrebeskyttelsen. Det blir for dyrt.

Jeg vet at Solliv og sikkert ganske mange andre blir ikke så lite provosert når jeg forteller at i dag er det “Kaksedagen”. Hvis du ikke vet hva kaksedagen er, så er det den dagen i året hvor direktørene i de største selskapene i Norge unner seg en virkelig god champagne til fredagstacoen. Det er den dagen i året da topplederne har tjent like mye som gjennomsnittet av vanlige lønnsmottakere tjener i løpet av et helt år. I år faller kaksedagen på fredag 27. januar,, altså i dag, 20 arbeidsdager inn i 2023.

Regnestykket tar utgangspunktet i lokomotivene i norsk næringsliv, nemlig OBX-indeksen som består av de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs. Her ligger direktørlønningene på 8,1 millioner kroner i gjennomsnitt. Det inkluderer bonuser, men ikke pensjonspoeng, opsjoner og andre tillegg.

SSB har betegnet gjennomsnittslønna til å være 610. 000 kroner. Dersom man forutsetter at sjefen har 260 arbeidsdager i løpet av et år, må han eller hun jobbe 20 dager for å komme over 600 000 kroner.  Mange mener kanskje at en lønn på 610.000 er en relativt god lønn. Det er også verdt å merke seg at gjennomsnitts årslønna som SSB beregner til 610 000 kroner kan oppleves som høy av mange. Det er jo fordi gjennomsnittet dras opp av alle ned ekstremt høye lønninger. I Norge er nemlig medianlønna betydelig lavere, nemlig 550 000 kroner. Det betyr, fortsatt ifølge SSB, at halvparten av alle norske lønnstakere tjener 550 000 kroner eller mindre i året.

Vi liker å tro at vi er et land med små forskjeller. Når noen i dag 27. Januar har oppnådd den samme inntekt som godt over halvparten av oss ikke kan drømme om å tjene i løpet av hele 2023 sier det seg selv at forskjellene øker.

Noe annet som er verdt å merke seg er at kaksedagen kommer tidligere og tidligere. I 2021 var den et stykke ut i februar. (4. Februar).

Og før du begynner å argumentere med at disse topplederne ofte har,arbeidet hardt og bygd opp disse bedriftene, tatt risikoen med egen kapital osv. I tet på kakselista er Anders Opedal. Han leder Equinor, børsens desiderte tungvekter. Staten eier 67 prosent av aksjene.

Staten  det er vi det. Deg og meg og skattepengene våre. Det er vi som har stilt kapitalen og det er vi som sitter med risikoen hvis firmaet skulle gå dårlig. Oppdal er nok sikret både fallskjerm og videre karriere.  Og når det kommer til det å arbeide hardt, det vet jeg om mange som gjør og som langt fra får noen lønn over gjennomsnittet.

Nei, forskjellene i samfunnet må ned. Vi må få tilbake til felleskapsfølelsen og dugnadsånden. Da tenker jeg vi og vil klare å gjenreise velferdsstaten og Kanskje vog få råd til å ha en verdig eldreomsorg. Ting henger sammen.

Vi tok turen til “nabobyen” i går, i den grad Hallingby kan kalles en by. Et lite tettsted i Ådalen med skole, bensinstasjon og Kiwi. Det har i det minste “by” i navnet, så ambisjonene er der.  Det er muligens ikke er like eksotisk å skildre en rusletur på Hallingby som i Arguineguín. ikke ble det noen lunsj på oss på Hallingby,  selv om vi virkelig var fristet. Det luktet fersk gjærbakst fra et hus vi gikk forbi og skinkestek med surkål et annet sted. Men man kan vel ikke bare ringe på et vilt fremmed hus og spørre om det er her det er lunsj?

Turen hjem fra Hallingby gikk også greit. Ingen ras på veien. Vi er heldige sånn her på sentrale Østlandet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vær og føreforhold, mat og turer . Slikt hører med skal en være en toppblogger i 2023. Ja, og interiør. Hvis du har gått glipp av det delte jeg et innlegg om mine Fretexfunn i går kveld. Min stil kan kanskje mest beskriver som herskapelig gjenbruk? Jeg er glad i Fretex og loppemarked. Og jeg er glad I gull og glitter. Håper jeg kan inspirere noen av leserne mine til å sjekke om det finnes skatter i gjenbruksbutikker før de går til nyinnkjøp.

Det mest hotte tema på blogg i 2023 er nok mat. Jeg sitter her og koser meg med brødskive med kaviar og tekoppen. Hverdagsmat med både gluten og karbohydrater. Vi hadde karbonader til middag i går, hvis noen lurte.

Noen av toppbloggerne er opptatt av å skildre hva de stapper i munn, andre av å skildre hva som kommer ut i andre enden. Eller i det minste skildrer dobesøk, sågar med bildebevis.  Man kan ikke si annet enn at det er mangfold her i bloggblokka.

Livet endres for mange av oss. Da gjelder det å se mulighetene og ikke begrensningene. Det har jeg tenkt å bli flinkere til i 2023.  Se tilbake på alle de fine årene jeg hadde på sykehuset mer med glede enn med bitterhet. Minnes det som var bra, og se det positive i at jeg nå har gått videre og er klar for andre utfordringer.  Vise, ikke minst meg selv, at jeg ikke er plassert på et sidespor. Ikke minst ønsker jeg å bruke kreativiteten min i større grad enn jeg har gjort på mange år.

Livet slik det arter seg for den enkelte, det er vel det som i grunn er bloggtrenden i starten av 2023. Jeg liker I grunn den trenden. For mens blogg tidligere var dominert av et enormt press på å se perfekt ut, ha perfekt kropp, sminke og antrekk, perfekte hjem og et heseblesende liv fylt opp med eksotiske reiser og ville fester, er trenden nå å vise gledene ved de små ting her i livet. Som en vakker utsikt eller en enkel hjemmelaget middag. Toppblogglista er full av mennesker som setter pris på livet her og nå. Man deler sine små øyeblikk og på den måten påvirker man hverandre til å se det fine i sin egen hverdag. Legge merke til soloppgangen  eller det vakre i en frossen dråpe på en gren. Jeg synes det er en fin trend. Være fornøyd med livet her og nå.

I går da jeg var på Fretex falt jeg for disse glassene rett innenfor døra. Jeg lot de stå mens jeg tok meg en runde gjennom lokalet.

Mye som fanget min interesse. Et trykk som hadde passet inn i stua, spesielt hvis jeg malte ramma med gullmaling. Både ramme og bilde var dekorativt. Det var bare to ting som gjorde at jeg trengte å tenke litt. Det ene var prisen som jeg syntes var litt høy. Det andre at det var noen skjolder under glasset. Så ikke ut som om selve bildet var ødelagt, men litt usikker på hva skjoldete var og om det gikk å fjerne det uten å ødelegge selve bildet. Det fikk stå I butikken. Til en lavere pris kunne jeg tatt sjansen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fant og i alt fire krus jeg likte. To par. Men siden jeg for bare noen dager siden sa at vi måtte rydde i hylla med krus og levere noe til Blåkors burde jeg kanskje vente litt med å dra flere krus i hus?

Det var i tillegg til en kjole det som falt mest i smak. Ja, og så disse likørglassrne da. Fem stykker. Jeg klarte ikke helt å glemme de, og måtte se på de en gang til før jeg forlot butikken.

Vel vitende om at jeg har enda mindre bruk for flere likørglass enn jeg har for flere krus prøvde jeg å snakke strengt til meg selv. Litt vel dyre var de og i mine øyne.

Selvsagt var denne praten helt nytteløs. Jeg var helt betatt. De er jo til og med røde! Prøvde å si at jeg kunne nøye meg med å kjøpe ett eller to – men det er jo dumt å dele opp et sett ( i den grad 5 glass er et sett).  Så da ble 5 røde likørglass med hjem.

Se så fint de gjør seg sammen med den røde kaffekoppen ( som jeg bare har en av)! Ingen kan si at jeg ikke kjører stil her i Drømmehuset!

I dag har Charlie Chihuahua og jeg vært ute på tur. For første gang i år tok vi bilen og dro av sted for å gå tur et annet sted enn i vårt eget nabolag.  Det et deilig å være i gang igjen!

Januardagen viste seg fra sin beste side. Et par kuldegrader og sol fra blå himmel. Med snødekte trær og kvister fulle av rim mot den hvite snøen var det virkelig flott!

Det ble kanskje ikke den lengste turen, bare litt over 3 km, men jeg tror det er det lengste jeg har gått i hele år. Ja, jeg vet. Jeg har vært direkte lat alt for lenge. Lett å skylde på omgangssyke og vond rygg, sannheten er at det som regel er bedre for ryggen å være litt i bevegelse.

Vel, nå er jeg i det minste i gang igjen. Turen i dag var ikke så lang at det ikke frister til gjentakelse. Ryggen er ikke god akkurat nå, men en liten strekk nå så blir den nok ok.

Da jeg fikk på barneskolen på 1970-tallet lærte jeg at det var tre byer i Buskerud. Drammen, Hønefoss og Kongsberg.  Senere har også Hokksund fått bystatus, men så vidt jeg har fått med meg er det ikke flere av tettstedene våre som har påberopt seg å blitt by. Så når man snakker om Buskerudbyen som en by så synes jeg at det er er relativt unøyaktig begrep.

Nå inneholder den såkalte “Buskerudbyen” Både Drammen, Hokksund og Kongsberg og regnes som et arbeids- og boområde.  Det er liksom bare Hønefoss av byene i Buskerud som ikke er med i den såkalte Buskerudbyen. Det bekymrer meg litt. Det er fort gjort at Hønefoss kommer enda mer i bakleksa når den liksom må klare seg selv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det jeg syntes var interessant var at de arbeidet for å få til to tog i timen hver vei på strekningen mellom Drammen og Kongsberg. Bane Nor mener at da må man ha dobbeltspor på hele strekningen, men så har det blitt utarbeidet en rapport eller noe slikt i det minste noen som hevder at man ikke trenger dobbeltspor. Det gjør jo prosjektet lettere gjennomførbart og langt rimeligere. Interessant.

I perioden 2013 til 2015 var jeg ansatterepresentant i styret til Vestre Viken som jo er sykehusene i Buskerud + Bærum. I den perioden vedtok vi hvor det nye sykehuset i Drammen skulle bygges. Kommunestyret i Drammen og spesielt Drammen Høyre med Tore Oppdahl Hansen og Kristin Øhrmen Johnsen i spissen brukte mye krefter og ressurser på å få det sykehuset nettop til Drammen. Det fantes både like bra og billigere tomter. Jeg mente at et alternativ i daværende Nedre Eiker var det beste.

Vel, det ble Drammen og Brakerøya til slutt. Enstemmig vedtatt. Ja, jeg stemte for Brakerøya jeg og. Det var et intenst press mot styremedlemmer som hadde en annen mening enn Drammen Høyre. Blant annet med bruk av First House. Så når man til slutt fikk inn noen formuleringer som trygget fremtiden til Kongsberg sykehus ble det enstemmighet for Brakerøya. Man må noen ganger svelge noen kameler selv om man ikke helt liker smaken.

Et av argumentene mot Brakerøya var fremkommelighet. Både for pasienter, pårørende og ikke minst ansatte. Men alt var så til grader løselig i saksfremlegget. Bane Nor ville anlegge ny togstasjon så og si på sykehuset, parkeringshus var mef i planen og infrastruktur med nye veier og broer var ikke noe problem. Alt kom til å være på plass lenge før sykehuset står ferdig.

Jeg mener den opprinnelige planen for åpning var 2024. Jeg tror den er litt utsatt. Prosjektet tar litt mer tid enn planlagt. Parkeringshuset er tatt ut av prosjektet, eller skal vel i det minste bygges og driftes av private. Den beslutningen ble tatt tidlig i prosessen. Når kostnadsrammen ble kuttet var slike ting som parkering noe av det første som røyk. Eller det blir selvsagt parkering for pasienter og pårørende, og i en viss grad til ansatte.

Når jeg så på møtet i går hører at man ser på infrastrukturen til det nye sykehuset som en utfordring. At man fremdeles mangler broer som politikerne lovet for 10 år siden at selvsagt skulle være på plass god tid i forveien og at man ikke har noen plan på når de kommer….  At man lurer på hvordan man skal få flest mulig av de ansatte (og gjerne pårørende og pasienter og) til å gå, sykle eller kjøre kollektivt til sykehuset….  Når alt dette fremdeles blir sett på som utfordringer, ja da lurer jeg på hva de som planlegger og bestemmer har drevet med de siste 10 åra. Og ja, jeg stillte spørsmålet under lunsjen til en som tidligere hadde representert Drammen Høyre. Merkelig fikk jeg ikke noe godt svar….

Det skal bli mer politikk og flere refleksjoner etter møtet i går, men siden jeg er helt nede på en 13. plass i dag med godt under 1.000 sidevisninger kan jeg ikke helt glemme toppbloggerne. Hva er det de skriver om som kan være mer interessant enn Fylkespolitikk og Nasjonal transportplan?

Da jeg dro til Drammen i går startet jeg å kjøre i tåke. Men da jeg passerte Tyristrand forsvant tåka, sola brøt ut gjennom og jeg ble kjørende i et landskap med rosa skyer på blekblå himmel mot knitrende snøhvit mark. Et vinter-eventyr.  Jeg stoppet ikke for å ta bilder, men det burde jeg ha gjort. Kjøreturen ga meg den overbevisningen jeg trengte. Vi går mot lysere tider,  vi går mot vår!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Egentlig er vi heldige her på sentrale Østlandet. Mens jeg irriterte meg over tåke på første del av turen, og ble forsinket av litt veiarbeid på veien hjem er veier i andre deler av landet stengt av ras og ras utsatte. Tåke er i grunn et lite problem sammenlignet mot det å risikere å få fjellsiden i hodet.

Jeg var innom Fretex i går, selvsagt fant jeg noen skatter. Jeg skal vise dere det i et senere innlegg. Noe skal vaskes og pusses litt, og så venter jeg på det rette forolyset. Skal ting komme til sin rett er ikke lampelys alltid det beste. Tror og det kan bli noen dansebilder ute i snøen til glede for  Frodith, for ja jeg kjøpte meg kjole.

Det var godt å ha en aktiv dag i går, men du hvor jeg kjente det i rygg og skrott da jeg kom hjem! Etter å ha gått en tur med Charlie Chihuahua, snakket med Høvdingen på telefon og fått i meg middagen var det utrolig godt å flate ut på sofaen. Litt mange inntrykk å fordøye og for ei kherring som nesten bare har vært hjemme i Drømmehuset I hele år.

I dag er det en litt roligere dag. Jeg kan sitte her og knotte så lenge jeg ønsker. Kose meg med te og frokost. Det er litt godt i dag kjenner jeg.

Jeg trengte dagen i går. Jeg trengte å bruke dagen på noe annet enn å kjenne etter alle vondtene mine. Selvsagt stakk det til i ryggen noen ganger i går, og det var nære på jeg skrek høyt et par ganger, men klarte å la vær. Selvsagt gikk jeg livredd over issvullene på parkeringsplassen ved fylkeshuset livredd for plutselig å ligge å sprelle. Legevakta er rett over veien, men dog. Og ja, jeg var sliten i går og er sliten i dag, men jeg er i gang igjen! Neste uke er det kommunestyremøte. Jeg leste gjennom sakslista i går og har funnet en sak som engasjerer nok til at jeg har ligget i natt og tenkt ut argumenter. Uka der etter er det både møte i Hovedutvalget og et folkemøte mot strømpriskrisa. Det møtet er jeg medarrangør for. Ja, og så var det noen som sendte meg en innkalling til 1. Mai-komiteen uten at jeg helt forsto hvorfor. Det bør jeg finne ut av. Nå er jeg i gang igjen. Det føles godt!

Noen mener at blogg.no er omgjort til en koseklubb fordi de fleste bloggerne skriver om koselige ting som turer i skog og mark, mat og annet småpludder. Heldigvis finnes det noen unntak. Når Geriatrix vier et helt innlegg til å beskrive en takling i en ishockeykamp, må det sies å være et innlegg for de spesielt interesserte. Ikke synes jeg det går under kategorien “koseblogg” heller.  Jeg tror nok blogg,no har innlegg spredd over et relativt stort spekter av emner.

Vi spiste kjøttpølser med potetstappe og ølsaus i går forresten. Ja hvis noen lurte. For ja, mat er et viktig tema på blogg hvis en vil opp og frem. Det er vel få om noen som har tronet på bloggtopplista over tid de siste årene som ikke har bakgrunn som kokk.

Har sovet litt dårlig i natt. Charlie Chihuahua måtte plutselig ut i løpet av natta. Ikke noe problem. Gamle Gubben Grå tok seg av det. Men da de kom inn igjen følte Charlie for å løpe rundt å leke på soverommet. Maste på meg for å komme opp i senga. Når jeg så satte meg opp for å løfte han opp i senga, smatt han under senga for så å titte frem få minutter etter og så stikke av når jeg på ny kreket meg opp og slik fortsatte det. Verken jeg eller ryggen min er så glad I gymnastikk og trim rundt klokka 02 om natta.

Tilbake til det der med koseklubb. Nå har jeg gått gjennom alle innleggene over meg på bloggtopplista. 12 stykker i alt.  Det skrives om at sola er tilbake i nord. Om innredning av bolig. Om strikking. Om en vennemiddag eller andre fritidsaktiviteter. Om mat. Om ishockey. Og om å bli overkjørt av helsevesenet som er satt til å hjelpe. Jeg synes det er et relativt bredt spekter av temaer. Det er da langt fra bare kos som tas opp, men det som opptar folk i deres hverdag.

Spesielt Vivian sitt iinnlegg håper jeg mange går inn og leser. Sånn skal det ikke være. En liten mail så hadde dette blitt en glad-sak om en bruker som ble tatt på alvor og lyttet til. I stedet ble det historien om en bruker som føler seg overkjørt. Sånn er trist.

Nei, nå er det på tide å fylle opp tekoppen, få smurt meg litt frokost og få startet dagen. Husk at det kommer flere interessante innlegg om politikk her ut over. Så følg med!

Noe av det fylkeskommunen fremdeles har sndvar for er samferdsel  og da fylkesveier, busser, sykkel- og gangveier langs de fylkeskommunale veiene.  Ikke overraskende er Nasjonal transportplan noe en fylkeskommunal samferdselskomite et opptatt av.

Fylket har ikke ansvar for tog, noe Fylkesråden gjentatte ganger fortalte at han var glad for i disse dager. Follobanen går som kjent i Viken. Siden vi ikke har ansvaret for tog og jernbane ble det heller ikke dnakket om Ringeriksbanen eller Fre16 (Fellesprosjektet Ringeriksbanen nye E16). Jeg håper i det minste det var derfor. Det kan vel ikke være slik at Ringeriksbanen og Fre16 ikke er interessert for fylkets politikere. Leser man avisinnlegg hjemme på Ringerike virker det jo som om hele Ringerikssamfunnets fremtid står og faller med om den banen og den veien kommer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Man har kortere tid på arbeidet med ny NTP (Nasjonal transportplan) lærte jeg idag. Regjeringen villa den vedtatt i 2024. Altså i god tid før neste stortingsvalg. Fordi man regnet med en strammere økonomi i årene som kommer må ønskene fra fylkene spisses. Man må med andre ord prioritere hardere hva som er viktig og mindre viktig  Vi dkulle ikke vedta prioriteringer i dag. Det blir vel opp til de nye fylkene, men vi fikk en orientering om hvordan arbeidet var tenkt lagt opp. Hvilke datoer man hadde å forholde seg til. Altså en ren orienteringssak.

Man snakket om etterslepet på vedlikehold og oppgradering av fylkesveier, om byutviklingspakker som Nedre Glomma området og Buskerudbyen. Og at NTP må gjenspeile den nye virkeligheten. Statistikk viser at veksten i godstransport har gått ned fra 16 til 13% etter pandemien, og veksten i persontransport fra 9 til 8%. Jeg tror den reduksjonen i transportvekst fort kan ta seg opp igjen. Det er ikke så lenge siden pandemien at vi kan konkludere med at det er en varig trend. Den nye økonomiske virkeligheten er nok en langt større grunn  til å kanskje redusere litt på investeringsgsiveren når det gjelder samferdsel. Desto viktigere å ta de riktige grepene, de riktige prioriteringene.

Tror det kan bli spennende å følge dette arbeidet over i de nye fylkene.

Neste sak vi hadde oppe til orientering var Buskedudbyen. Her gjorde jeg meg mange interessante refleksjoner, så følg med. Det innlegget kommer riktignok ikke før i morgen.

I dag skulle jeg altså debutere som fylkespolitiker. Jeg er jo andre vara i samferdselskomiteen I Viken må vite.  Og fordi politisk arbeid er noe mange av leserne mine kan lite om men synes er interessant å få et innblikk i tenkte jeg å dele noen av mine betraktninger fra dagen.

Møtet skulle heldigvis være i Drammen. Altså i gamle Buskerud, så jeg slapp å reise helt til Halden, Spydeberg eller andre steder langt av gårde i det alt for store fylke. Bra det bare er et år til dette oppkonstruerte fylke er historie.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Møtet skulle være på det gamle fylkeshuset i Drammen fra den gang Buskerud var eget fylke. Jeg vet at det er krefter i min egen kommune som mener at fylkeshuset i nye Buskerud bør ligge i Hønefoss. Nærmere bestemt i et visst høyhus noen ønsker å bygge ved fossen. Nå har jeg studert fasilitetene i det gamle fylkeshuset, og sorry folkens, jeg ser ingen grunn til å flytte det. Å bruke det vi har er nok langt mer økonomisk. Vi snakker tross alt om bruk av fellesskapets midler.

Et godt råd til han som ønsker å bygge høyhuset og alle andre bygg; Ha en plan for hvem og hva som skal flytte inn før du stikker spaden i jorda. I dette høyhuset ble det først snakket om nytt rådhus, så fylkeshus.

Jeg fant raskt riktig møterom, fant meg en kopp kaffe og var snart i gang med møte. Svært få kjente fjes. Ei jeg har vært i politisk debatt på Eidsvoll med en gang, og Fylkesråden selv var de eneste jeg hadde møtt før. Fylkesråden fordi vi hadde barn I samme klasse da vi bodde I huset i skogen. Jeg tror ikke han kjente meg igjen..

De forskjellige sakene vi hadde oppe vil jeg kommentere i senere innlegg. Bare nøye meg med å kommentere lunsjen, jeg var jo litt spent på den. Det var rundstykker. Greie nok, jeg ble mett, men heldigvis ikke noe ekstravagant der.

Nå går turen videre til Fretex. Vi blogges!

I dag skal jeg til Drammen. Kose meg med politikk og svinge innom Fretex på vei hjem. Dette blir en bra dag  En dag med program og innhold. Skal bli godt etter litt mange sløve dager her i Drømmehuset.

I går hadde vi laksegrateng til middag. Slikt er viktig å opplyse om skal en være en kul toppblogger i 2023. Hva vi skal ha til middag i dag er jeg usikker på. Er Gamle Gubben Grå som har ansvaret for den.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bloggtoppen er jo blitt den reneste koseklubben til noens store irritasjon. Jeg synes det er greit jeg. Godt å høre at folk har det bra og koser seg i hverdagen enten det er med god mat, gjester eller andre opplevelser som gjør dem godt. Strikking, for eksempel.

Burde sikkert slengt i meg litt frokost nå. Men prioriterer å få ferdig dette blogginnlegget før jeg hopper i dusjen. Kan jo ikke svikte den store herskeren av følgere jeg har. Hva et vel en morgen uten Kjerringtanker? Nei det får bli ei bacompølse på bensinstasjon på Vikersund slik som utallige ganger før når jeg har kjørt til Drammen. Viktig ned tradisjoner!

En annen tradisjon som er viktig for meg når jeg skal til Drammen er shopping på yndlingsbutikken Fretex. Å, gleder meg! Dette blir en flott dag! Politikk og shopping. Kan det bli bedre?

Lunsj står det og på programmet. Er litt spent på hva en fylkeskommunal lunsj innebærer. Viken er jo et fylke som har blitt kjent for å være litt ekstravagant når det gjelder møtehonorar og politikerlønninger. Står lunsjen i stil? Det får jeg greie på i fag og det kommer jeg til å dele med dere, kjære lesere. Det går nemlig an å være en samfunnsengasjert blogger og samtidig ha lesere.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har vært litt småsur de siste ukene. Kjedet meg, rett og slett. Snø, is, kulde og omgangssyke. Dårlig rygg og dårlig humør. Jeg har stort sett tilbragt januar måned inne i Drømmehuset med vare små utflukter ut. Ikke noe galt med Drømmehuset. Kjedet meg men helt manglet overskuddet til å ta grep å gjøre noe. Ikke noe har fristet heller. Det er vinter og rnten store mengder snø eller holkegøre og is. Det har blitt sendt ut farevarsrl for vanskelige kjøreforhold annenhver dag.

Ikke er det noe særlig til politisk aktivitet i januar heller. Vi har hatt to møter i arbeidsgrupper i Rødt Ringerike, og så skulle jeg ha vært i Oslo på kurslederkurs i helga men da hadde jeg så vondt i ryggen at jeg ikke orket tanken på to dager i en forelesningssal. Ikke noe engasjement. Ikke noe gøy.

I dag fikk jeg spørsmål om jeg kunne dra på et møte i samferdselskomiteen i Viken i morgen. Jeg er andre vara til den komiteen. Møtet skulle være i Drammen

Jeg sjekket føreforhold, og det var ingen farevarsel sendt ut. Så da var jeg ikke vanskelige å be. Ja jeg kjenner til og med at jeg gleder meg til å reise til Drammen i morgen.

Noen vil sikkert si at jeg må være litt rar som kan hevde at jeg gleder meg til et 4 timer langt møte om samferdselspolitikk i et fylke som snart skal oppløses. Men jeg gjør det, gleder meg. Jeg har kun møtt på et møte i den komiteen før og det var på teams. Det kan være gøy å se hvordan de fungerer. Samtidig er det jo alltid gøy å bære med på noe nytt.

Sakene er kun orienteringssaker, så jeg behøver ikke ha sterke meninger og sette meg inn i sakene på forhånd. Og det kan jo være greit å lære mer om kanalbrua i Moss, byparken Drammen og trafikksikkerhetstiltak på Røykenveien.

Det er godt å ha noe å gå til. Noe på programmet. Føle at jeg gjør noe mer fornuftig enn bare å stelle i Drømmehuset.

Og så er det i Drammen. Byen jeg har vært så mye i i årene som tillitsvalgt. Jeg har på en måte blitt glad i byen, og nå har jeg ikke vært der på lenge.

Jeg vet og hva jeg skal gjøre i morgen når møtet er slutt. Da skal jeg reise innom min yndlingsbutikk, Fretex på Åssiden!

Jeg gleder meg til i morgen. Det blir en topp dag!