Sykehustomta

I perioden 2013 – 2015 satt jeg som ansatterepresentant i styret til Vestre Viken HF.  Ja, bildet over er fra den tiden, og jeg er den personen som dominerer mesteparten av bildet.  Men jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av tidligere verv og storhet. Jeg skriver dette innlegget fordi beslutninger vi tok i styret i den perioden dukket opp igjen i nyhetene i dag. Da er det kanskje ikke så rart at jeg spisser ørene?

En av de viktigste sakene i den perioden jeg satt i styret var hvor det nye sykehuset som nå bygges i Drammen skulle ligge.  Det var i første fase snakk om tomter fra Lier i øst til Øvre Eiker i Vest. Meningene var mange og sterke.  Kommunene ville gjerne ha sykehuset med alle sine arbeidsplasser til sin kommune. Miljøene rundt de mindre Vestre Viken sykehusene som Ringerike, Kongsberg og til dels Bærum og kommunene de ligger i var ofte mer interessert i å få det nye sykehuset lengst mulig vekk for å trygge funksjoner og eksistens ved sitt sykehus.

Jeg skal ikke rippe opp i alt rundt dette spørsmålet. Tror det ikke er så interessant så mange år etter. Bare nevne at Drammen kommune brukte mye ressurser og First House for å få sykehuset til sin kommune. En av de andre tomtene som kanskje var den største konkurrenten til Drammen alternativet var Ytterkollen i Nedre Eiker kommune. Eller Ytterkollen lå i Nedre Eiker da nå, lenge før sykehuset står ferdig, er Nedre Eiker slått sammen med Drammen. Så uansett hvilke av de to alternativene vi hadde valgt den gangen, så hadde sykehuset blitt liggende i Drammen kommune.  Bare nevner det.

Vel etter hard kamp gikk styre inn for Brakerøya, der sykehuset bygges i dag.  Det er mange grunner til at den tomta ble enstemmig valgt. Blant annet noen formuleringer som trygget den videre driften av Kongsberg sykehus. Men det er ikke å legge skjul på at tomta på Brakerøya var den desidert dyreste av de alternativene valget sto mellom.  Jeg mener jo at tomtepris har litt å si når man skal velge hvor man legger et offentlig bygg som et sykehus. Det er  fellesskapet, skattebetalernes penger vi skal bruke til å finansiere tomtekjøpet.  Det er alltid smart å bruke fellesskapets midler med respekt.

Vel, prisen på tomta var vel heller ikke fastsatt. Man bestemte først at man skulle kjøpe tomta, og så begynte man å forhandle om pris. Ikke alltid den beste rekkefølgen på slike ting. Jeg mener når selger vet at du vil, må, skal ha varen er det ikke noen grunn til å selge tomta på billigsalg.

Dette var ikke noe problem fortalte daværende Administrerende Direktør Nils Wisløff oss tillitsvalgte ved mange anledninger når saken var oppe i våre møter. Ble man ikke enige med eierne av tomta ville Drammen kommune gå inn å ekspropriere tomta.  Jeg ba han si fra når den saken skulle opp til behandling i Drammen bystyre, for da ville jeg og kameratene poppe pop-corn og følge møtet. Se et Høyre dominert bystyre ekspropriere eiendom fra noen av de rikeste og mest innflytningsfulle velgerne sine. Snakk om underholdning!

Det må jo sies å være litt merkelig at man nå bygger et sykehus, og byggingen er godt i gang,  med byggekontrakter på rundt 6 milliarder kroner uten å vite hva man må betale for tomta.

Helse Sør-Øst (HSØ), det regionale helseforetaket som Vestre Viken er en del av har betalt 450 millioner kroner for den. Tidligere tomteeier, Eie 1, har fremholdt at tomtens verdi er på om lag 2,4 milliarder kroner. Altså ikke en helt liten forskjell. Jeg mener, 2 milliarder er liksom ikke småpenger. Man kan jo risikere at tomta blir 6 ganger så dyr.

Da de to partene ikke klarte å fremforhandle en pris, ble det opp til skjønnsretten i Drammen å fastsette prisen. Der ble den satt til 630 millioner kroner. Langt under det Eie 1 mente var riktig pris, som derfor har anket saken inn for Borgarting Lagmannsrett. Og i dag begynte rettsaken i Lagmannsretten. Kanskje ikke så rart at jeg spisser ørene når radioen melder om slike saker?

Prisen på 630 millioner kroner er hva skjønnsretten i Drammen vurderte som salgsverdien av tomten. Altså det Eie 1 kunne forvente å få for tomten ved frivillig salg av den. Altså hvis det ikke ble pop-corn spising og ekspropriasjon.

Når Eie 1 sier de mener verdien på tomten er 2,4 milliarder kroner, er det bruksverdien av tomten de sikter til. Altså den verdi som skal representere det verditapet Eie 1 får ved å ikke utvikle tomten selv.

Jeg må si jeg har litt problemer med å forstå helt tankegangen bak det kravet, men så skal jeg ikke skryte på meg å være eiendomsutvikler eller ha så  utrolig mange eiendommer heller. Men i mitt hode blir det litt som om jeg skulle selge Drømmehuset  og så mene at jeg ikke bare skulle ha betalt for verdien huset og tomta har, men også ha betalt for den verdistigningen Drømmehuset og tomta kunne fått hvis jeg hadde pusset opp alt og oppgradert tomt og hage før jeg solgte – og ikke overlate en slik oppussing og utvikling til den nye eieren. Det er en logisk brist der et sted  …

HSØ på sin side, benytter ankesaken til å forsøke å slippe unna de ekstra 180 millionene som skjønnsretten la på den opprinnelige betalingen på 450 millioner kroner.

«Forskuddet er i samsvar med verdivurderingene fra høsten 2018 når det tas høyde for kostnader til riving, fjerning av forurensede masser, usikre grunnforhold og infrastrukturtiltak. HSØ gjør gjeldende at det med dette er gitt fullt vederlag for eiendommen», skriver advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer HSØ, i sluttinnlegget.

Det er satt av tolv dager i lagmannsretten til ankesaken. Oppstart er i dag, sluttdato er 13. mai. Dere kan tro jeg vil følge med i saken. Mulig det blir litt pop-corn!

Selvsagt har saken og en alvorlig side. HSØ har selvsagt ikke ubegrenset med midler.  Hvis sykehustomts blir 2 milliarder dyrere enn antatt må de pengene tas fra ett eller annet.  Hva de da må kutte på bekymrer selvsagt de ansatte og deres representanter. På radioen kunne jeg høre to av mine tidligere tillitsvslgtskollegaer uttrykke sin bekymring. Eller  de var flinke og påpekte at det selvsagt ikke måtte gå ut over driften og størrelser på et sykehusprosjekt som allerede er kuttet flere ganger.

I 2014 ble tomteprisen på  Ytterkollen beregnet til 100 millioner kroner. Det er en vesentlig forskjell mellom 100 millioner og 2,4 milliarder.  Man kunne fått mye pasientbehandling eller kvadratmeter med sykehuslokaler for de pengene.

Det skal bli spennende å følge denne saken videre.

 

 

 

 

Det spirer!

SE!!! Gulrøttene jeg sådde i forrige uke har begynt å spire! Like gøy å se der spire og gro hver eneste vår.

Gulrøtter I melkekartong skal liksom være den rette måten å så de på. Skal plantes ut i kjøkkenhagen etterhvert.

Så får vi se da, hvordan avlingen blir i år.

Vi trenger mangfold…

I alle spekter av livet trenger me et mangfold.   skriver Vibbedille inne på sin blogg, og jeg kunne ikke være mer enig. Nå skriver Vibbedille om strikkegrupper, eller er det “bare strikkegrupper” hun skriver om? Kanskje skriver Vibbedille om strikkegrupper fordi det da ikke blir så alvorlig som om man snakket om storsamfunnet? For når hun kun skriver om strikkegrupper kan jo sånne som meg som overhode aldri ville klikke meg inn på en slik gruppe puste lettet ut, se en annen vei. Det gjelder ikke meg, jeg er ikke på slike strikkegrupper….

Vibbedille starter innlegget sitt med å skrive at vi trenger et mangfold i alle spekter av livet. Det er jeg enig i. Uten mangfold og respekt for mangfold kan det umulig bli et godt samfunn for alle!
Det er mange måter å få noen vekk og bort på, det er ikke alltid nødvendig å stenge porten. Med riktig taktikk så forsvinner vedkomne sakte men sikkert av seg selv. Bort med det som er annerledes. Det er så mye enklere når alle gjør, sier og ikke minst MENER det samme.

Eller er det det? Hvem skal du lære noe av da? Ja hvis alle  gjør, tenker og mener akkurat de samme tingene? Ville det ikke bli utrolig kjedelig?

Det er mange som sitter på sine alt for høye hester og tror at deres måte å leve på, deres meninger, tro og kultur er den eneste rette. Som fnyser, eller enda verre viser forakt eller fordømmelse for andres måte å leve eller tenke på. Hvis et samfunn aldri tar inn nye impulser, aldri tenker utenfor boksen vil ikke samfunnet utvikle seg. Tenk for eksempel hvis han som først fikk ideen om hulet ville blitt møtt med hoderystende motstand og krabbet inn i hulen sin – eller hun som lærte seg å temme ilden?  Hvis ingen hadde turt å tenke annerledes hadde vi fremdele sittet i hulene våre og tygget på gras, røtter og kalde knokler.

Du behøver ikke starte dagen med et smil, slik Vibbedille hevder. Jeg er blant de som mener ordene God og Morgen ikke hører sammen.  Vibbedille er litt muntrere enn meg, eller stater morgenen litt lenger ut på dagen.
Det hender jeg er i dårlig humør og føler sterkt for å kvele noen. Eller kanskje ikke kvele da, jeg er i grunn ikke så voldelig. Men jeg har ofte en enorm trang til å fortelle noen en sannhetens ord eller tre. Da er det viktig at min frustrasjon får riktig adresse, og ikke går ut over alle jeg møter på min vei.
Det er ikke alltid sånn at det jeg tenker og mener er det eneste riktige, kanskje noen andre har en bedre løsning? (Lite trolig, men det hender en sjelden gang) Og hvis jeg ikke mener deres løsning er bedre, så er det mye lettere å komme med motargument hvis jeg lytter til det de sier, bygger min argumentasjon ut fra hva de faktisk sier – ikke hva jeg tror de mener.
Noen ganger ligger jo og de gode løsningene et sted midt mellom de to steile frontene som ofte kommer frem hvis ingen lytter men bare holder på at deres sannhet er den eneste rette.

Mangfold, det er løsningen. Et fargerikt mangfold. Enten det gjelder meninger, tro, hudfarge, legning, funksjonsevne, eller måten å strikke rett og vrang på.  Bare med mangfold bringer vi verden videre.

 

 

 

Hva med litt fornying?

Jeg sitter her med strikketøyet og tenker: så kjedelig.  Hva med litt fornying? Ikke de samme gamle virkemidlene på repeat.

Jeg mener, er det noen som på alvor blir sjokkert lenger av at Lars Thorsen og de andre gubbene i Sian tenner på Koranen?  De som står på andre siden av sperringene med lommene fulle av steiner  er fly-fotbanna lenge før Thorsen tar frem lighteren. Er det ikke derfor de har kommet? For å lage bråk, skrike, kaste stein, rampornere….  Er ikke det en del av showet? Ville de ikke gå skuffet hjem hvis de ikke fikk noen grunn til å kaste stein,  rampornere politibiler og skrike ukvemsord?

På samme måten som Sian reiser fra sted til sted og tenner på bøker, Stovner på fredag, Sandefjord på lørdag… På samme måte tar folk den samme reiseruta for å kaste stein og rampornere Stovner på fredag, Sandefjord på lørdag…..

Jeg sier ikke at folk ikke blir berørt, føler sinne, sorg, sjokk over å se at sin hellige bok blir brent. Men jeg er usikker på om det er de som står forrest ved sperringene og kaster den første steinen. Jeg tror mange av de som virkelig blir følelsesmessig berørt ikke var på torget i Sandefjord denne helgen. Og var de der, så var de blant de som sto med ryggen til for å vise sin forakt.

Hvis jeg har et politisk budskap å komme med, og folk vet jo at det har jeg både titt og ofte, så ville jeg ikke bruke de samme virkemidlene år etter år.  Jeg ville forsøke å fornye meg. Få folk til å våkne. Det oppnår man ikke ved å bare gjenta seg selv til det kjedsommelige.  Ta å Google “brenne Koranen” og du får flere bilder av Lars Thorsen en  det finnes av han i familiealbumet. Det er ingen som på alvor blir forbanna over noe de har sett hundre ganger før, ikke sjokkert heller.

Jeg skjenker meg en kaffetår  og funderer videre.

Sian ønsker ikke å vekke den vanlige nordmann. De ønsker ikke å nå deg og meg med saklig argumentasjon for hvorfor de mener at Norge er i ferd med å bli islamisert.  Det ville være en langt vanskeligere oppgave enn å stå å lire av seg ukvemsord og tenne på ei bok.

Det å møte folk til debatt, vise til fakta. Nei det er ikke noe for den gjengen. Da er det bedre å stå å provosere og få i gang opptøyer.  Provokatører, det er det de er.

Og det som er så dumt er at folk lar seg provosere.  De reiser land og strand rundt for å bli provosert, kaste stein, rampornere politibiler og torg i ellers så rolige småbyer.  Og det er nettopp det Sian, Rasmus Paludan og lignende provokatører ønsker å oppnå.

Hvorfor ønsket Sian å brenne Koranen nettopp forran moskeen på Stovner midt i fredagsbønnen? Hvorfor besøker Paludan helst de områdene som blir omtalt som “ghetto” fordi mesteparten av innbyggerne har en annen kulturbakgrunn? Hvis de ønsket å nå frem med budskapet sitt til folk som muligens kunne ha sammenfallende synspunkter eller kunne bli påvirket til å få det, hadde det vært nok av andre steder de kunne talt til folk og kanskje fått mer gehør for sitt syn.

Man burde snu Sian og deres likesinnede ryggen og gå derfra. Det finnes da mer fornuftige ting å bruke tiden sin på.  Det finnes og langt mer fornuftige måter å bruke skattepengene på enn å bruke de på politibeskyttelse av den gjengen der.

Man burde ikke stille opp som nyttige idioter for provokatører. For mår mobben blir rabiate bruker Sian det som bevis på at de har rett. At melaninrike muslimer er i mordermodus. Selv om de eneste noen ønsker å ta kverken på er de som står og provoserer.

Ønsker man å endre samfunnet, stoppe en samfunnsutvikling, finnes det langt mere hensiktsmessige måter å gjøre det på enn å tenne på bøker. Saklig argumentasjon har vist seg å være virkningsfullt, hvis saken og argumentasjonen  er så god at du får folk med deg. Rent vrøvl og konspirasjonsteorier som at Norge er I ferd med å bli islamisert skal du nok slite litt med å få med deg folk på.

 

 

 

 

Jeg gikk en tur på stien….

Det som er så flott på denne tiden av året er starte dagen med en luftetur med Charlie Chihuahua.  I dag ble det sti og lyng under skosålene. Fint i skogen nå.

Godt over 5 km ble det før Charlie og jeg kom tilbake til bilen. Litt usikker på hvem som peste mest. Nydelig vær, men litt varmt med ulljakke.

Mulig litt overraskende at jeg har begynt å skrive hvor langt jeg går. Før har jeg eventuelt nøyd meg med å skryte av hvor lenge jeg gikk.  Vel tidene endrer seg, og jeg har blitt (litt) sprekere.

På vei hjem stoppet jeg og fyllte bensin på Hallingby. Tenk, de hadde bensin til under 20 kr. literen!! Kjekt siden jeg trengte bensin.  Reflekterer bare litt over at jeg synes bensin er billig når den koster 19.97 kr/l.

Siden jeg likevel stoppet på bensinstasjonen måtte jeg jo ha iskrem. Memo til meg selv. Slutt å kjøp Sandvich. Det er den tredje jeg spiser i år og alle er helt tydelig “årgangs-is,” Altså 2021 årgang. Sikkert fordi det er sånn is som bare Gamle kjerringer som meg spiser.

Hjem og litt husarbeid, du vet spn4 som bare synes hvis en ikke gjør det…. Og nå, nå en liten strekk med bena høyt. Restitusjon er viktig, lærte jeg på treningsleiren.

 

Hva er det med nakenhet?

En av toppbloggerne har fått tilbud om å være med i Naked attraction. Et dating-program hvor en person skal velge en datingpartner blant fem kandidater som står kliss nakne i hver sin boks.  Den som skal velge får først bare se ben og ankler og så avdekke mer og mer av personene mens en og en blir valgt vekk etter som mer og mer av personen avdekkes, nedenfra og opp. Altså så underlivet avsløres før ansiktet.

Om denne toppbloggeren takker ja til tilbudet eller ikke får vedkommende avgjøre selv. Det har jeg ingen tanker om. Tipper vedkommende kunne gjort seg bra i et slikt konsept. Det som er viktig i et slikt konsept er vel mest å være trygg på seg selv og sin egen kropp og ha evnen til å by på seg selv, skille seg ut på en positiv måte.

Det jeg reflekterer over er hva er tanken, ideen bak et slikt program og hvilke signaler gir det?
Man skal være relativt god til å ro hvis man klarer å ro seg vekk fra at programmet er relativt kroppsfiksert.
Jeg er ikke ei prippen gammel kjerring som har problemer med nakenhet, jeg har vel sett flere nakne mennesker enn de fleste. 30 år med opp til 70 forskjellige mer eller mindre avkledde kropper hver arbeidsdag gjør at du har sett det meste, og har et relativt avslappet forhold til nakenhet.
Men et par hårete legger, et underliv med eller uten penis, ei muskuløs eller hårete brystkasse….  Disse tingene sier ingenting om hvem vi er som mennesker, og utrolig lite om hvor interessant en date vil være. Den skal jo og foregå med klær – så man kan ikke engang nyte “utsikten” hvis det var en eller flere kroppsdeler man fant utrolig severdige.

Jeg tipper at kjerringer på 55+ kanskje ikke helt er målgruppen for programmet.
Det gjør det hele nesten verre.  For hva signaliserer slike program til de unge som er på leiting etter å finne drømmepartneren? Kan det være noe annet enn at det er det ytre som teller?
Jeg har hørt unge voksne mennesker si at “han er litt for lubben”, eller “hun har de tynne leggene” når jeg spør hvordan en person er. Vel, jeg spurte ikke om leggene eller magemålet men om hvordan personen er som person.
Og de som i egne øyne ikke har en slik kropp at de mener at de kan opptre på et slikt show?
Tror du de får bedre selvtillit av å studere fem nakne kropper i hvert sitt glasskap centimeter for centimeter? For TV-seerne studerer jo kroppene i like stor grad som deltakeren. Kanskje nesten mer.

I gamle dager når bonden dro på marken, enten det var Kongsbergmarken, Hallingmarken eller på Røros, for å kjøpe ny hest eller ku, da ble alt fra bein til tenner på dyret saumfart og undersøkt. Man ville ha den kua som man trodde ga mest melk, og fikk de fineste kalvene. Den hesten som ville klare det tunge arbeidet på åkrene og i skogen best.  Er det slike kriterier deltakere i et slikt program også ser etter? Altså hvem som vil klare å drive familien videre, skaffe mat på bordet og få gjort alt arbeidet som kreves i hus og hjem? Jeg tviler.

Blir det ikke mer som deltakelse i en rasekatteutstilling hvor den som ser flottest ut og har det mest feilfrie ytre være den som går av med seieren og den gjeveste sløyfa?  Er det den rette måten å bedømme mennesker for en mulig date?

Jeg har relativt god fantasi. Si nå at dett konseptet henvendte seg nettopp til min målgruppe, og at jeg skulle studere 5 par herre-legger til gubber i aldersspennet 50-65 år utstilt i hvert sitt glassmonter for å bestemme hvem jeg skulle ha en interessant samtale med.  En date for folk i min alder dreier seg vel mest om en kaffekopp og en samtale, sånn i første omgang? (Jeg aner ikke. Har jo ikke vært på sjekkern på over 30år.)
5 par mer eller mindre hårete gubbelegger. En litt sånn smånervøs trippende med den ene foten, tripping som øker når han merker at jeg og kameraet fokuserer på nettopp hans føtter.  En med svarte herresokker som ha av en eller annen grunn har nektet plent å ta av seg.  Vel hadde det vært hvite tennissokker hadde valget vært lett. Da hadde ha rykt rett ut. Hvite tennissokker sier at du fremdeles tror du befinner deg en eller annen gang på 1980 tallet. (Hører du det, Gamle Gubben Grå?) Men svarte… Hva får en person som deltar i et slikt show, stå frem naken på TV til å nekte å ta av seg sokkene? Hvordan ser de føttene egentlig ut? Fotsopp eller bare komplekser for krokete tær? Han hadde garantert blitt med videre. Han som ikke viser alt, trigger nysgjerrigheten.
Jeg tror jeg hadde valgt vekk han md de faste fine leggene med godt trent leggmuskulatur og et par små arr rett i underkant av kneet så vidt synlig på den brune huden. Arr etter korsbåndsskade? Tidligere fotballsparker eller annen idrettsutøver? Fremdeles i god form. Jeg gidder ikke kaste bort en date på en som kanskje sitter hele kvelden og skryter av egne idrettsprestasjoner.  Jeg leter jo etter en interessant samtalepartner.

Så får jeg se litt mer Hele underlivet og nedre del av magen på disse herrene avsløres. Han med sokkene har tydeligvis ingen problemer av å vise den delen av kroppen sin. Hva er det med de føttene?
Men hvem skal jeg velge vekk? Det er fremdeles fire igjen.
Han med størst penis? Han med minst penis? Sier penisstørrelsen noe om hvor interessante de er som samtalepartner? Neppe.
Rumpestørrelse.  Mulig en fordel med litt størrelse på den rumpa. Jeg mener så han sitter godt på den daten. Er han en interessant samtalepartner, og denne kjerringa virkelig får vann på mølla er det jo kjekt om han orker å bli sittende en stund. Jeg har jo ikke tenkt å overlat all skravlinga på en date til han.
Men hvem skulle jeg velge vekk?
Hvis en virket utrolig interessert i å vise frem utstyret sitt, sto og fingret med penisen  eller lagde  obskøne bevegelser hadde jeg tydet det som umodenhet og nok valgt ham vekk.
Det samme og hvis en hadde vært glattbarbert og fri for hår. Jeg mener hvem fyr på rundt 60 barberer underlivet?

Vel, nå er det tre personer igjen og jeg får også se området fra hoftene til halsen.
Hva skal jeg styre unna her?
Et bredt gullkjede rundt halsen er helt klart noe som jeg ville sett på som negativt.  Med mindre det da er han men sokkene. En fyr som stiller med sokker og kjede på et naken-program ville jo være interessant. Men hvis alle sto der like nakne. Hva skulle jeg se etter for å luke vekk den dårligste samtalepartneren?
Blekfet hengemage? Det tyder på innaktivitet og at han ikke flyr ned dørene på solarium og treningssenter.
Vel, det gjør jo ikke jeg heller, så det er ingen grunn til eksklusjon.
Da er det mer trolig at han med mest muskuløs og trent overkropp ville ryke ut. I det minste hvis jeg fikk inntrykk av at det var solarium eller spraytan som var grunnen til brunfargen og ikke et aktivt liv i vær og vind.
Spraytan og solarium.. Det er noe gubber på 50+ ikke driver med hvis de ikke er desperate.
Her tror jeg jeg ville gå for jo blekere jo bedre. Ikke for aktiv og ikke desperat.
Ja, med mindre en så ut som missing link på brystkassa. Jeg vet ikke om noe eklere enn når pelsen på brystkassa liksom tyter ut i halsåpningen til skjorta hvis du har øverste skjorteknapp og mulig en til åpen.

Jeg tenker å på min egen kropp. Hvordan hadde jeg gjort meg hvis jeg sto der sammen med fire andre kjerringer i hvert vårt glassmonter. Hvordan hadde jeg gjort meg når jeg ble avduket område for område.
Legger med arr og noen feilstillinger, Snøhvit hengemage, hengepupper og et digert arr etter en hjerteoperasjon? Hadde det vekket interesse, eller hadde jeg blitt valgt vekk allerede etter et blikk på den maltrakterte høyre ankelkulen? Hadde jeg vært hest eller ku hadde det vært smart. Hadde jeg vært rasekatt likeså. Rett ut.
Men som menneske?
Hvor mye har det egentlig å si om meg som samtalepartner?

 

 

 

 

Blogg blir nedprioritert…

I helgen har Svoger vært på besøk, og blogg har blitt nedprioritert. Sitter liksom ikke med nesa begravet i mobil eller pc når vi har folk på besøk. I dag morges før huset våknet til liv er en ting, men ikke etter at dagen liksom har startet..

Det har vært en fin dag. Etter frokost med Svoger og Gamle Gubben Grå dro jeg en tur til Datteren, mens Gamle Gubben Grå og Svoger luftet Charlie og Svoger tok med Gubben på en kjøretur i den nye bilen.  Alltid kos med kvalitetstid med Datteren, og mannfolka klarer sikkert å teste bil uten meg.

Da jeg kom hjem ble jeg gledelig overrasket. Svoger og Gamle Gubben Grå hadde “kidnappet” Eldste Sønn, så i dag har jeg hatt kvalitetstid med alle tre barna. Sånn gjør jo en dag utrolig bra!

Etter en nydelig fiskemiddag, som Gamle Gubben Grå lagde med meg som assistent dro Svoger hjem. Yngste Sønn og jeg satt oss ned og sang/ gaulet oss gjennom ei sangbok (Han sang, jeg gaulet). Samtidig fikk jeg strikket mange riller på temperatur-teppet.

Når jeg skal være ærlig startet vi muligens gaulinga før Svoger dro. Muligens det var derfor han fikk det så travelt… Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå forsvant også under sang-seansen… Samme det, Yngste Sønn og jeg hadde det i det minste utrolig koselig.

Så forsøkte jeg å sove litt på sofaen i stua mens Yngste Sønn øvde på trompet i samme rom.. Vel, det ble ikke mye søvn på meg, men det er gøy å høre han spille igjen.

Sum sumarum, en flott helg.

 

 

Jo, vi elsker dette landet….

På min lesing gjennom toppbloggerne i dag stoppet jeg opp ved Bunny. Ikke så rart kanskje, for han nevner meg i innlegget sitt.  Han viser til innlegget jeg skrev i går Hva er galt med det norske? og hevder at siden jeg er dama fra Rødt så kan innlegget i følge Bunny ikke handle om å ta vare på landet vårt, verne om Norge.  Hvorfor mener Bunny at det er en motsetning der?  Han kan ikke vite mye om Rødt sin politikk.

Rødt er et antirasistisk parti og jobber for at ingen skal diskrimineres på grunn av hudfarge, religion, kultur eller etnisitet.  Mulig Bunny og jeg er uenig her.  Ikke det at han vil diskriminere noen på grunn av hudfarge eller etnisitet, men han er litt vel kritisk til Islam slik jeg oppleve det. Men er det å ønske å stå opp mot den sterke veksten i rasisme og høyreekstremisme som har vært i Europa og Norge de siste tiårene en motsetning til å ta vare på det norske og verne om Norge?

Politikere i flere land, også i Norge, spiller på frykt ved for eksempel å hevde at innvandring truer velferdsstaten, eller at muslimer truer norsk kultur. Rasisme er farlig fordi det fører til utestengelse, hat og vold, og fordi det splitter og setter oss opp mot hverandre.
Rødt jobber for at mennesker som kommer til Norge som flyktninger eller asylsøkere skal føle seg velkommen og inkludert. Jeg kan ikke forstå at dette står i motsetning til å ta vare på landet vårt. Er det å bygge opp om rasisme og fordommer, som fører til utestengelse, splittelse og å sette grupper opp mot hverandre en bedre ivaretagelse av landet?

EUs frie flyt av varer, tjenester, kapital og mennesker over grensene, som Norge er underlagt gjennom EØS-avtalen, har ført til en økt arbeidsinnvandring til Norge. Rødt ønsker alle som vil jobbe i Norge velkommen, men det må skje med norske lønns- og arbeidsvilkår.
Den stadig voksende bemanningsbransjen og useriøse firmaer utnytter tilfanget av arbeidskraft til å dumpe lønns- og arbeidsvilkår i mange bransjer. EØS-avtalen gjør arbeidet med å motvirke sosial dumping vanskelig, fordi det regner mange av tiltakene mot det som «konkurransevridende» og dermed i strid med den frie etableringsretten.
Er ikke det å ville ta vare på norske lønns- og arbeidsvilkår det samme som å verne om det norske?

Rødt er mot amerikanske baser på norsk jord, og vil heller satse på styrking av det norske forsvaret.
Regjeringa la april 2022 fram Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (SDCA), kjent som «baseavtalen». Baseavtalen innebærer at USA får eksklusiv tilgang til å opprette fire permanente militærbaser i Norge – på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes, og marinebasen Ramsund Orlogsstasjon i Troms. Avtalen åpner for at det i framtida kan opprettes flere baser. Den innebærer et dramatisk brudd med norsk basepolitikk, som har ligget fast siden Einar Gerhardsens regjering i 1949
Ifølge avtalen skal basene nyte immunitet og være underlagt USAs jurisdiksjon. Dette er et klart brudd med dagens basepolitikk som ikke tillater permanente militærbaser på norsk jord i fredstid.
Avtalen er ikke tidsbegrenset og kan først sies opp etter 10 år. Avtalen tillater også at amerikanske militære styrker kan bruke og endre norsk sivil infrastruktur. Norge kan verken straffeforfølge eller sørge for at norske lover, internasjonale menneskerettigheter eller norske faglige rettigheter blir fulgt på basene. Norge skal heller ikke kunne kontrollere lagring og/eller transport av atomvåpen eller våpen forbudt etter norske internasjonale forpliktelser.

Rødt er på generelt grunnlag mot utenlandske militærbaser på norsk jord.
Er ikke det å være i mot en slik avtale å verne om Norge og norsk suverenitet i eget land?

Rødt vil øke den norske matproduksjonen og graden av selvforsyning med grunnlag i egne arealressurser.
Vi ønsker å opprette beredskapslager for korn og såfrø, at vi ikke skal være avhengig av import for å sikre norsk kornproduksjon. Noe som krigen i Ukraina har vist at er viktig.
Vi vil at Norge skal reduserer alle importkvoter for kjøtt, og at det ikke importeres utenlandske grønnsaker og frukt når norske tilsvarende grønnsaker og frukt er i sesong.
Er ikke det å verne om det norske?

Rødt er for et defensivt nasjonalt forsvar, uavhengig av Nato og EU-hær. Det må bygges på en forsterket kystvakt og en vernepliktshær som må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig. Så joda, Bunny. Rødt vil forsvare Norge. Men i dag er det norske militærapparatet innrettet for å oppfylle USAs og Natos behov, og mesteparten av militærbudsjettet på mange titalls milliarder tjener derfor ikke Norges interesser.  Dette vil Rødt endre på. Norsk forsvar skal brukes til å forsvare Norge.

Rødt er mot norsk medlemskap i EU og vil si opp EØS-avtalen til fordel for en handelsavtale.
Gjennom EØS har EU-reglene fått forrang over norsk lov. Folkestyret og stemmeretten undergraves når makt flyttes fra folkevalgte organer og over til EU. Norge må selv få bestemme over arbeidslivet, jernbanen og kraftpolitikken, uten at EU prøver å stoppe oss. Derfor jobber Rødt for at EØS skal erstattes med en ordinær handelsavtale.

Rødt er motstandere av norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER. Med ACER vil EU avgjøre norsk energipolitikk, og det ønsker vi ikke. Energisikkerhet er avgjørende for ethvert samfunn, og Rødt ønsker nasjonal politisk kontroll over kraftverk og distribusjon.
Overføringen av makt fra Norge til EU skal skje ved å innføre EUs tredje og fjerde energimarkedspakke i EØS. Da lar man EUs reguleringsmyndighet ACER diktere norsk kraftpolitikk. Rødt er motstandere av ACER, og stemte i mars 2018 mot norsk tilslutning da Stortingsflertallet bestående av H, Ap, V, FrP og MDG presset dette gjennom.

Fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Ressursene skal forvaltes til beste for arbeidsplasser og bosetting langs kysten og høstes på bærekraftig vis innenfor naturens tålegrenser. 
Er ikke det å ta vare på norske ressurser å verne om det norske?
Fisk er en ressurs som må forvaltes. Overfiske er det flere historiske eksempler på, så ei kvoteordning som begrenser hvor mye fiskerne fisker er nødvendig. Men i Norge har kvotene gått fra å være noe man får fra staten, til noe man kjøper fra andre. Det har blitt et stort marked for disse fiskekvotene, og ofte kan de koste mye mer enn selve fiskebåten. Det gjør det vanskelig å bli fisker, og gjør at fiskerettighetene samles på færre og færre hender. Kystsamfunnene mister arbeidsplasser og eierskap til fiskeressursene.
Rødt vil umiddelbart fjerne muligheten for å selge kvoter, og vil overføre de kvotene trålerflåten har i dag, til kystflåten.

Dette er noen av eksemplene jeg fikk i programmet til Rødt og vårpolitikk som handler om å bevare Norge og det norske.  Kanskje greit for Bunny å undersøke fakta før han ironiserer?

Jeg gikk og gikk…

I dag har jeg gått og gått og gått litt mer. Over 10 km står det på skrittelleren, og jeg kjenner det godt i det høyre beinet.

Først besteg Charlie Chihuahua og jeg St. Hans haugen her I Hønefoss.  Det er nemlig ikke bare Oslo som har sin St. Hans haug, vi har en i Hønefoss og. Lenge har den vært gjengrodd og litt vanskelig tilgjengelig, men  det siste året har det blitt ryddet, hugget og ordnet. Jeg har hørt flere skryte av hvor fint det har blitt, så i dag ville jeg undersøke det med selvsyn.  Og ja, det har blitt kjempebra!! Noen nye krakker nå så blir det perfekt. Vet det ligger i planene.

Jeg gikk en lang runde.  Over 4 km ble det på denne første turen i dag.  Og ja, jeg kjente det i beinet da jeg kom tilbake til bilen. Men dette var bare begynnelsen.

Ut på dagen kom Svoger. Utrolig kos, vi har ikke sett han så mye under pandemien. Men nå kom han for å vise frem den nye bilen sin og skal være helt til i morgen.  Det blir kjempekoselig! Han torde til og med å gi meg en klem.

Men å sitte inne og tørrprate et døgns tid blir litt kjedelig, så vi tok en tur til sentrum av Hønefoss.  Gikk på kafé hos Kirkens Bymisjon. Det er lørdag og kaffe-latte-dag.  Etterpå gikk vi på byvandring.

Jeg snakket på innpust og utpust om byplan, høyden på den nye Citty gården og det nye hotellet mens vi sto på torget. Ja, Søndre Torg. Det er det som liksom er torget. I byplan står det at bygningene rundt torget skal være på maks 6 etasjer. Likevel ble det vedtatt på kommunestyremøte i mars at akkurat disse måtte få lov å være på 7…. Byplan er visst litt elastisk…

Vi forflyttet oss ned mot Brutorget hvor jeg snakket om tomme lokaler og kulturhus.  Ja, jeg kunne til og med peke ut enda en “severdihet” når det kommer til byutvikling. Selveste Lise By(e) som vel er å regne som den største patrioten for all byutvikling som tilsier jo høyere og tettere jo bedre… Hun som sier at byplan er like elastisk som strikk. Vel, jeg nøyde meg med og hilse og vinke i dag.  Det kunne blitt litt mye byutviklingsdebatt for Svoger hvis Lise og jeg først hadde satt i gang. Men det var litt gøy at hun dukket opp. Man kommer liksom ikke utenom Lise når en snakker om byutvikling og Hønefoss.

Så gikk vi ned på Tippen mens jeg snakket ivrig om Øya, Lloyds marked og Tippen. Om at her ønsket mange av oss en helhetlig plan.  På ny ble det snakk om høyder på bygg. Lloyds marked er jo ønsket å bygges I hele 14 etasjer, selv om det sies at det siste forslaget vistnok “bare” er på 10.  Jeg snakket om pipetorget og høyden på den gamle  teglsteinspipa. Om glass og stål, og gammel arkitektur. Dette området skal snart opp til andre gangs politisk behandling. Ja Lloyds marked. Det er visst ikke vilje til å se på alle disse tre områdene under ett.

Mens vi krysset elva på gangbrua snakket jeg om arbeidet som vistnok skal skje under brua, og om at det arbeidet egentlig skulle være ferdig før jul, så 15. Mars og nå er det vel ingen som helt vet når det blir ferdig.

Her benyttet jeg også anledningen til å snakke om elvelangs som ikke er gatelangs. Altså at den sammenhengende gangveien langs elva skal gå langs elva og ikke ta en sving gatelangs utenom vrange grunneiere nede på Løkka, men som de samme menneskene mener at fint Lian gå innomhus eller svinge utenom en 14 etasjes skyskraper. For utbygger ville den jo bli mindre spektakulær om den ikke ligger rett ved det frådende fosseløpet. Som forresten er rimelig tørrlagt mesteparten av tiden. Man lager strøm av vannet, og med de strømprisene man har på det europeiske kraftmarkedet nå, er det galenatias å la vannet renne i fossen.  Blir ikke lønninger på over 3 millioner til både nåværende og tidligere kraftverssjefer på den måten. Eller det blir det jo. Det har de i avtalene sine. Så strømmen selges ut av landet, vi forbrukere betaler skjorta og alle skjorteknappene  ja til og med mansjettknapper i gull. Fint må det være når man henter direktører på øverste lønnsfest-hylle.

Det med kraftverkssjefer og strømpriser var en ren digresjon. Dette skulle jo handle om byutvikling.

Vel over elva snakket jeg om Hattemakerbakken og Hattemakerstriden.  Da jeg var kommet til enden av den spennende historien spurte Svoger spakt om det ikke var et toalett i nærheten. Glededeshuset var stengt  så jeg sendte han i retning Peppes eller Humbar. Mens jeg ventet på han fylltes kroppen min med enorm glede.  Jeg hadde fått en gylden mulighet til å snakke om byens offentlige toalett  eller mangel på sådanne. Et tema like interessant som byutvikling.

Med Svoger tilbake fortsatte vi over Gladtvedt brygge og opp mot tidligere Hønefoss skole.  Det ga meg mulighet til å snakke litt om skolenedleggelser, om offentlige toalett som administrasjonen ønsket å plassere på fotballbanen til den nedlagte skolen mange håper å kunne gjenåpne en gang i fremtiden.  Om at de flyttet den en meter uten at det ble noe bedre tatt i mot. Og som så endre med et handicaptoalett som er litt vanskelig tilgjengelig for for eksempel mennesker som er avhengig av rullestol…

Siden vi var inne på temaet offentlig toalett måtte jeg jo og ta historien om toalettet son ble vedtatt i mars 2020 på andre siden av elva, men som aldri dukket opp.  Som nå etter et sterkt politisk press er vedtatt at skal være på plass innen mai 2022, noe som er om en uke og en dag i dag men som fremdeles glimrer med sitt fravær. Den venter ikke fforgjeves som venter på en dass.  Men for Sviger som hadde følt behovet i dag virket selv det å vente en uke som i lengste laget.

Så gikk vi en runde i Nordre Park. På ny snakket jeg om 14 etasjes bygg, og elvelangs. Om at noen påsto at det ikke gikk å lage elvelangs langs fossen, men at kraftverket skal lage en innglasset gangbro i fossen uten at NVE har noe i mot det. Forstå det den som kan.

Siden vi var på de kanter tok vi og en tur bortom den gamle handelsskolen hvor noen har planer om noen terrasseblokker som vist nok også snart kommer til ny politisk behandling. Jeg snakket om naboer som ikke ønsker å ha blokker hvor beboere fra en hel haug med boenheter kan sitte og se ned i bakhagen deres. Noe det virket som om Svoger hadde en viss forståelse for.

På veien tilbake snakket vi om at noen ønsket å snu brukaret på bybrua.  Jeg har aldri forstått hvorfor dette er så viktig for byutviklingen, men jeg har forstått hvor mye vi har brukt på å utrede en slik løsning.. Det litt dumme er at det er vi i Ringerike som har svidd av alle de pengene på en slik utredning mens det er fylket som eier brua og må ta kostnaden med å gjøre det. De har så langt vist liten eller snarere ingen interesse. Blir sikkert ikke mer interessant når vi nå snart skal dele opp fylke i tre fylker igjen.

Når vi kom tilbake til bilen hadde jeg gått over 9 kilometer, og nå når kvelden snart blir natt har jeg rundet ei mil.  Svoger  som har vært sykemeldt et par uker og bor alene er sikkert og sliten. Det er ikke bare bare å bli utsatt for denne kjerringa når hun snakker om noe som engasjerer henne.

 

Hva er galt med det norske?

Når jeg klikker meg gjennom toppbloggerne i dag stopper jeg opp ved Vibbedille på fjerde plass.  Hun har et langt innlegg som hun til og med hevder, eller nærmest befaler at jeg må lagre. Ja ikke bare meg. Du og, hvis du er dum nok til å klikke deg inn på innlegget. Dette må du lagre! slår hun fast allerede i overskriften. Det er altså ikke nok med at vi klikker oss inn og leser toppbloggerne sine innlegg, nå forlanger de at vi skal lagre alle innleggene deres og! Tror ikke det er måten å få flere til å lese blogg.

Hva er det som da er så viktig med dette innlegget til Vibbedille at det bør ligge lagret på en hver sky eller pc? Jo det er en oversettelse av alle tenkelige og utenkelige forkortelser hvis du av en eller annen grunn skulle finne på og rote deg bort i en strikkeoppskrift skrevet på engelsk.  Jeg kan overhode ikke forstå hvorfor Vibbedille mener jeg bør lagre noe slikt. Hvorfor i huleste skulle jeg sette meg ned å følge en engelsk strikkeoppskrift?

Jeg tar og googler norsk strikkeoppskrift og får opp 9.380.000 treff. Klikker jeg meg inn på hver av de 9.000.000 treffene vil jeg på svært mange av dem finne mange norske strikkeoppskrifter, eller strikkeoppskrifter på norsk. Så hvorfor skulle jeg sitte og slite med en strikkeoppskrift på engelsk? Om det er apekatter eller ullgensere du har lyst til å strikke så er jeg relativt sikker på at du finner en oppskrift på noe du liker på norsk.

Da jeg vokste opp var all musikk som var kul og tøff på engelsk.  Joda, Forelska i læreren og Svake menneske var greie nok, og lydanlegget som spilte musikk i storefri ble alltid brått stille når en modig elev dristet seg til å sette på Å dra til Helvete! men de virkelig store slagerne var Another Brick in the Wall, Eye of the Tiger og Words. Vel, jeg syntes det var greit å verne om det norske og spilte selv stort sett kun norske artister som sang på norsk.
Egentlig var det greit for meg at amerikanske og britiske artister sang på engelsk, men at alle de norske artistene uten mulighet eller tanke om å slå gjennom i utlandet (kanskje sett bort fra Sverige og Svensktoppen) på død og liv skulle knote og synge på engelsk det følte jeg var helt idiotisk.
Og nei, grunnen til at de sang på engelsk var nok ikke med håp om et internasjonalt gjennombrudd. Det var så utenkelig at det tok helt av da Aha klart det.  Nei, denne engelske knotingen kom av at det var så mye “finere” og “kulere” å synge på engelsk.
I LOVE YOU kunne vi ha trykt på T-skjorter, kludre på gråpapiret vi brukte som bokbind på matteboka og kanskje hviske i et øre mens vi dansa kinn mot kinn til siste dans på elevaften i gymsalen. JEG ELSKER DEG var bare kleint.

Når vi kom på videregående leste de skarpeste av oss bøker på engelsk. Ikke jeg.  Ja, jeg kan se hensikten med å lese en britisk forfatter på originalspråket, men hva når jeg ser norske familiemedlem lese Jo Nesbø på engelsk? Blir boka bedre når den er oversatt? Eller er du litt kulere, litt flinkere når du leser den på engelsk?
Jeg er ikke så alt for god i engelsk.  Jeg innrømmer det gjerne.  Jeg tror en flink oversetter klarer å gi meg en bedre leseropplevelse av en roman enn hvis jeg skal sitte og oversette ord for ord i mitt eget hode mens jeg leser. Så jeg leser kun bøker på norsk. (Leste flere lærerbøker på engelsk i studietida og vet hvor tungt det er.)

Hvis det bli slik at bøker, sanger og strikkeoppskrifter blir finere og kulere bare de er trykket på engelsk, og at norsk liksom ikke er bra nok. Hva skjer med språket vårt da? Jo, det kommer til å dø ut.

Jeg er ikke ei kjerring med skaut og armforkle som kun eter graut, sild og poteter. (Poteten kommer forresten fra Sør-Amerika) Nei jeg er åpen for nye impulser fra andre kulturer, et samfunn er alltid under utvikling og vi har alltid tatt til oss nye impulser og skikker. Jeg spiser både pizza, pasta og entrecote. Det er ikke det det handler om,

Det dette innlegget handler om er det norske språket.
Vi behøver ikke lagre engelske forkortelser på strikkebegrep, vi har mer enn nok norske strikkeoppskrifter vi kan kose oss med.  Oppskrifter som er like fine og like kule som de som er på andre språk.
Vi har kule forfattere som ikke blir noe bedre om vi leser de på engelsk, snarere tvert i mot.
Vi har flinke oversettere som kan gjøre litteratur fra all verdens tenkelige språk tilgjengelig for oss på vårt morsmål.
Vi har en mengde flinke norske artister som synger helt fantastiske tekster til råbra musikk på norsk. Min favoritt har gjennom alle år vært Åge Aleksandersen, men det er mange flinke som er langt yngre enn han.
Vi må lære oss å være stolte av det norske og det norske språket.  Ikke fordi det er bedre enn andre språk, men fordi det er like bra – og det er vårt. Språket er en viktig del av identiteten vår, det må vi verne om.