Jeg har ærlig og redelig stjålet dette bildet fra Vibbedille For vet dere hva? Jeg var så heldig å vinne denne flotte påskeuroa i Vibbedilles Give away!!!!.
Det gjorde virkelig fredagen min ett hakk eller to bedre i går kveld. Tenk at jeg vant!
Jeg har fulgt Vibbedille en stund. Hun har de flotteste strikkeoppskrift, og jeg tenker at det der skal jeg jammen strikke… Og så kommet jeg på den haugen med halvferdige prosjekter jeg allerede har liggende, og så går liksom litt av lufta ut av meg.
I det siste har hun kastet seg over peiling, og det klør i fingrene mine. Prosjektene ser overkommelig ut. Og jeg har da klart å stryke en og annen peiling da Datter var liten… Kanskje jeg en dag tar mot til meg og kjøper noen perler. Det ser gøy ut!
Men om jeg kommer så langt eller ikke – jeg får noen av de flotte kyllingene Vibbedille har perlet! Jeg er verdens heldigste menneske!
Sånn pleier det å være. Slektas årlige påskeskirenn, og jeg som selvskreven starter og tidtaker. Nummeret på brystkassa er mest til pynt. Det er ikke hvert år jeg deltar i null-løpet. Ikke rart jeg aldri har vunnet vandre-høna.
Hytta hvor påskeskirennet arrangeres ligger i samme kommune hvor vi bor. Så vi kunne rent praktisk dratt på hytta i år. Vi pleier heller ikke å overnatte, så og si alle drar bare opp på dagstur. Hender noen av de unge overnatter, men flesteparten pleier å sette skituppene hjemover når sola begynner å gå ned i vest.
Men vi er rundt 20 med smått og stort. Så i år kan vi ikke treffes til familiehygge, med mindre vi fordeler oss en og en med behørig avstand rundt skogstjernet. Blir litt upraktisk med ei bålpanne midt på tjernet og pølsepinner på flere meter. Må forresten pølsene og så holde seg 2 meter fra hverandre? Nei, det er best vi forblir hver for oss.
Men påskeskirenn eller påskemoro skal det bli! (Det der med ski er jeg mer usikker på…) Vi har allerede bestemt at hver husstand arrangerer null-løp rundt eget hus. Kan jo bli fin underholdning for naboene og…. Vandre-høna skal nok slippe å støve ned i samme hus et år til! Kanskje jeg vinner den i år?
Pølsegrilling skal deles på Snap.
Vi skal ha en gjetekonkuranse jeg ikke skjønte noe av, men det skal jeg finne ut før det blir Skjærtorsdag og arrangementet starter.
Enda er det mange dager til, så flere aktiviteter vil nok dukke opp. Et virus eller tre stopper ikke denne gjengen her!
Kokkejævel er den bloggen som topper lista i dag. Selv er jeg på en 46. plass. Steg fra en 50. plass i går. Dette går strake veien rett til topps!
Kokkejævel har vært ute med noen profesjonelle fotografer og tatt bilde til boka si.
Kagge har ennå ikke ringt, så det blir nok ikke noen bok på meg under bokhøsten i høst, men ingen vet hva som vil skje bokhøsten 2021….Og jeg vet og hvilke fotografer jeg skulle bruke. Om jeg ikke har bokavtale så har jeg for lengst skaffet meg eget fotograf-team. “Lasse” og “Tjukken” er selvskrevne til den jobben.
Fotografering av fotograferingen sto datteren til Kokkejævel for, og tross sin unge alder har hun klart å fange både finmarksnaturen og fotograferingen på en fin måte. Noen selfier må det jo og bli når det er en ung fotograf. Og du, jeg digger den lua di! (Sier man at noen digger noe nå for tiden? Er sikkert super-teit å si…. Sier man super-teit? … )
Til de som finner boka til Kokkejævel under juletreet, tror dere kan glede dere – til bildene
Jeg våknet litt før 4 i natt. Det var plent umulig å få sove igjen. Slik var det i går morges og nettene før det og. 04.00, og jeg ligger lys våken mens tankene kverner rundt i hodet. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at når hodet mitt tar til med tankekjør så er løpet kjørt for mer søvn.
Det som plager meg nå er den virkeligheten vi alle lever i om dagen. Det er som den er hentet fra en slik roman jeg vet jeg ikke bør lese. For hver dag som går blir jeg mer betenkt, mer urolig, mer redd. En “usynlig” fiende endrer sakte verden slik vi kjenner den. Vil den noen gang bli den samme igjen?
Nei, jeg snakker ikke om viruset. Det er skremmende nok, jeg innrømmer det. Mange kommer til å bli syke, mange kommer til å dø.. Antakelig flere enn vi helt klarer å forestille oss. Vi i helsesektoren står foran en periode hvor vi kommer til å ha store utfordringer, mer enn nok arbeid og lange vakter. Men hardt arbeid har aldri skremt meg. Heller ikke nå som jeg ikke er helt frisk. Det kommer til å bli tøffe dager, kvelder og netter. Det kommer til å være tøffe skjebner og tøffe prioriteringer. Men det er ikke det som holder meg våken.
Jeg er en hjertesyk, diabetiker som arbeider i helsesektoren. Trippel-risiko-gruppe. Men, nei. Jeg er ikke redd viruset. Det er samme hvor dumt jeg vet det høres, en fare jeg klarer å forholde meg til. Ikke slik at jeg er naiv og tenker at “Det skjer ikke meg eller noen jeg er glad i.” for det har jeg selvsagt ingen garanti for. Men jeg er slik laget at jeg tar den utfordringen hvis eller når den kommer. Og helseutfordringer er jeg i grunn god til å takle. Nei det er ikke bekymringer for egen helse som holder meg våken nattestid.
Jeg bekymrer meg for hva denne pålagte isolasjonen gjør med folk som er ensomme fra før. Jeg kjenner noen av de. Jeg vet mange av de sitter inne, får med seg alle nyhetssendinger og deler alle artikler de kommer over på nett. Uten den minste kildekritikk kastet de seg over artiklene, blir enda mer engstelige og redde.
Saklig informasjon kan kanskje nå inn akkurat der og da når vi snakker sammen i telefonen, men når forbindelsen er brutt og neste skremselsartikkel daler inn i feeden på fb er alt glemt.
Mange blir også mer ensomme. Når deres vanlige sosiale arenaer er turen til fysioterapeuten, legens venterom, svømmehallen og kafeen på hjørnet blir ensomheten svært påtrengende når de offentlige møteplassene stenges ned og resten av verden barrikaderer seg inne i hjemmene sine sammen med kjernefamilien. Slike tanker kan holde meg våken nattestid.
Vask hendene! På med plasthansker! Hvor er antibacen? Hold avstand. Hold avstand! HOLD AVSTAND!! HOLD AVSTAND!!!! Det kommer et menneske som ikke hører til vår lille flokk der på gaten.
Hva var det? Var det et lite host der borte ved suppeposene? Hvorfor hoster den eldre damen med rullatoren? Eller var det den middelaldrende mannen i dress?
Vi er redde for alt og alle. Vi har fått en intimsone på minst ett par meter. For viruset gjør jo at vi ikke kan vite hvem som er fienden. Vi burer oss inne hver og en i vår lille hermetisk lukkede boks og sniker oss engstelige rundt når vi må ut for å skaffe nye forsyninger til flokken.
Møter vi noen på en øde skogssti tar vi helst veien på andre siden av tjernet. Tryggest slik.
Hvor lenge vil denne frykten for andre mennesker sitte i etter at alt dette er over?
Vil vi få et kaldere og mer egoistisk samfunn?
Slike tanker kverner rundt i hodet mitt i de sene nattetimer.
Det nye klasseskillene. Klasseskillene mellom de som kan bure seg inne, de som kan ha hjemmekontor, buisiness as usual. De sitter i dressjakke, hvit skjorte og pysjamasbukse og har viktige møter på skype. Sitter der og føler seg viktige, trygge i hver sin hule.
Innelåst i en annen leilighet sitter de som ikke lenger har en jobb å gå til. De som er permitterte på ubestemt tid, og som sitter med angsten for at dette skal bli langvarig. Hvordan skal de klare å betale huslån og faste utgifter når de første 20 dagene er over og lønna blir redusert?
Så har vi alle vi som ikke kan bli hjemme. Vi som må på arbeid. Renholderne. De ansatte i matbutikkene og oss i Helsesektoren. Vi som står i førstelinja for eksponering av smitte, for selv å bli smittet. Vi som kan se frem til 12 eller 16 timers vakter, se langt etter ferie påskeferie så vel som sommerferie. Hva med oss? Hva vil skje med oss når krisa er over, når vi har kommet gjennom de lange vaktene og vi kan ta av oss munnbind, smittefrakk og hansker og gå ut i solen, ut i livet igjen en gang på ettervinteren 2021. Vil dere huske den innsatsen vi gjorde mens bedriftsledere og helseledelsen satt hjemme i pysjamasbuksa og kun var tilgjengelig på skype? Vil dere da se hvilken verdi det er i yrkene våre, arbeidet vi utfører. Vil vi da få lønn som fortjent? Eller vil dere bare stå i slåbroken på verandaen og klappe? For så å forklare oss at krisepakkene og den kostnaden denne pandemien hadde på samfunnet Norge så må vi ha moderate lønnskrav, spesielt i offentlig sektor. Hvordan ville man ellers kunne få hjulene til å gå rundt igjen og utbyttefesten til hjemmekontoristene til å fortsette?
Sånne tanker kan holde meg våken.
Bergen kommune sender ut sms varsel hvis de via digitale hjelpemidler ser en opphopning av mobiltelefoner tett sammen på byens gate, torg og uteserveringer. SPRE DERE!!!! Vi avlyser familieselskap, 50 års lag og bryllup. I begravelser er det maks 50 pårørende som får delta. Og for Guds skyld husk at du verken kan ta de sørgende i hånden for å kondolere eller gi de en god klem.
Konserter, revyer, teateroppsetninger og selveste Melodi Grand Prix er avlyst. Konfirmasjoner og barnebursdager likeså. Regjeringen har tatt grep å folk har minst mulig samkvem. Et kjent knep for å holde “massene” nede i kriseperioder. Hvor er alle folka fra Høyre som advarte mot en totalitær stat og snakket om sovjet, Uruguay og Pol Pot hvis Rødt og jeg skulle komme til makta ved fjorårets lokalvalg?
Og mens vi snakker om lokalvalg og lokaldemokrati. Mens halve Norge nå har møter på Skype, teams eller andre digitale plattformer er ikke det noe for lokaldemokratiet. I det minste ikke her i kommunen. Her mener man at Kommunestyret skal gi fra seg makta til formannskapet på ubestemt tid. Et formannskap hvor fire partier ikke er representert og altså utestengt fra de demokratiske prosessene på ubestemt tid! Vi i Rødt prøvde å få til at alle partier var representert med tale- og forslagsrett. Ikke en gang det fikk vi gjennomslag for. Forslaget vårt ble ikke en gang nevnt i Rådmannens saksfremlegg. Og noen lurer på hvorfor jeg snakker om Rådmannsvelde! Slapp av Det ble ikke noe av. 7 representanter, deriblant oss fra Rødt, stemte Nei til det forslaget. Og siden det måtte godtas av alle, falt det forslaget.
Stortinget driver på på samme måten. Fullmaktslov ble godkjent. Regjeringen behøver ikke lenger ta den demokratiske veien om Stortinget for å endre eller vedta nye lover. Sånne ting kan gi meg mareritt og ta fra meg nattesøvnen. For det er jo i krisetider det er ekstra viktig at demokratiet fungerer.
Det skremmer meg og at vi ikke har lager med nødvendig smitteværnutstyr. At vi må tenke konstruktivt å bruke hansker, munnbind og smittefrakker med måte. Når jeg er på arbeid på sykehuset føler jeg for mer hanskebruk, ikke for å rasjonere.
Det er så mye som skremmer meg. Nattesøvnen forsvinner i de små timer. Hvordan blir verden når alt dette en gang er over?
Isabell Raad er på bloggtoppen også i dag, selv om det ikke har kommet noe nytt fra den dama siden hun delte en rabattkode hos Nelly på onsdag.
Jeg steg fra plass nummer 51 til plass nummer 50 på mitt reklameinnlegg Så det er klart, reklameinnlegg gir klikk. Så jeg vil fortsette denne trenden. I dag vil jeg derfor reklamere for bloggen som innehar plass nummer 100 i dag.
Fruens vilje er en blogg jeg kjenner ganske godt. Hun er ei dame fra en gård i en dal på Vestlandet. Er flink til å gå tur og ta bilder av den flotte naturen der hun bor. Hun er og veldig glad i dyr og planter, og du kan få mange ideer med å følge bloggen hennes.
I går var hun ute og sanket grønne vekster i skogen som hun tok med hjem og laget middag av. I disse tider hvor mange er redd for å gå i butikken er jo det en fantastisk god ide! Så trenger du et middagstips til en billig penge, ledsaget av flotte bilder klikk deg inn på Fruens Vilje og få med deg hennes Marikåpepai
Her sitter jeg og skriver om Ånse tanker og om beredskapen som forsvant. Men hva hjelper vel det? Jeg raser fra en 46. plass og ned til en 51. plass. For hva er leserne opptatt av i dag? Hva gir klikk og penger på konto? Jo 25% rabatt på Nelly er det som troner øverst på bloggtopplista. Og da skjønner jo alle at Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen.
Så jeg må jo også kaste meg på denne reklamegreia.
Jeg søkte på Metapic etter det jeg føler mest behov for å handle for tiden, smittefrakker, hansker, munnbind og annet beskyttelsesutstyr. Jeg fant ingen av produktene jeg søkte på. Så jeg gjorde som noen skrev i en mail i går. Jeg brukte fantasien. Lue i stedet for hette, skjerf i stedet for munnbind, hansker selvsagt – og det nærmeste jeg kom en stellefrakk. Klikk gjerne på linkene! Det gir meg noen ører inn på en konto bare jeg får mange nok.
At det ville komme en pandemi av global utbredelse har vært varslet. Man visste bare Ikke når. Men likevel varslet Så hvorfor har ikke myndighetene kjøpt inn noe så enkelt som nok gummihansker? I helgen så jeg at Helsedirektoratet var ute og etterlyste plastikkhansker til sykehusene i Helse Sør-Øst. Min arbeidsplass! Det var så jeg hadde lyst til å ta med meg en neve plasthansker fra inngangen på Kiwi. For jeg trenger plasthanskene mer på jobb i møte med covi19 syke pasienter enn jeg trenger de i matbutikken.
Våre myndigheter har vært mer opptatt av å sikre PCene sine beskyttelse mot datavirus enn å sikre de ansatte i helsevesenet beskyttelse mot virus.
Myndighetene har delt ut jodtabletter til alle skoler i Oslo i tilfelle av en atomkrig, men glemte å sørge for et stort nok lager av plasthansker og munnbind til sykehusene og andre helseinstitusjoner. Folk er sinte fordi Polen ikke gir Norge antibacken de trenger selv. Det er ikke Polen sin skyld at Norge har valgt å ikke ha et beredskapslager!
Helsevesenet er gjennom årtier systematisk bygget ned. Beredskap ble sett på som inaktiv tid. Det måtte sørges for at hvert minutt en helsearbeider var til stede på arbeid ble brukt til arbeid. Et kostnadseffektivt helsevesen hvor bunnlinja rår har ikke råd til beredskap eller en grunnbemanning som også klarer perioder med ekstra arbeidspress. ARP som jeg skrev om her er et godt eksempel på hvordan våre helseledere tenker.
Lokalsykehus er blitt bygget ned eller blitt nedlagt. Funksjoner sentralisert. Jo større jo bedre har vært mantraet. Tomme sykehussenger, ledig kapasitet, har blitt sett på som et onde. For effektivitet har trumfet beredskap. Og ikke noe er så effektivt når det kommer til smittespredning som store enheter, mange pasienter og ansatte på samme sted.
“Mellom 1.200 og 1.500 intensiv senger har vi” sa Bent Høye, landets Helseminister da han informerte Stortinget i forrige uke Det var muligens gamle tall, eller bare helt feil tall. Tall han ikke hadde belegg for. Fasiten var 289. Med mulighet for å økes til 742. Vi har allerede rundt 40 pasienter på respirator, og vi er bare i starten av pandemien. Bølgen er fremdeles på vei oppover. Man prøver å få kurven over antall smittede og syke til å flate ut, for å kjøpe seg den kapasiteten, den beredskapen man bevisst har bygget ned.
Vi som arbeider i helsesektoren har sagt ja til å arbeide både 12 og 16 timers vakter, hvis det skulle bli behov for det. Vi har sagt ja til å arbeide overtid, ekstremt mye overtid, hvis det skulle bli behov for det. De flest av oss begynner å forstå at sommerferien kan vi bare glemme i år. Alt dette bidrar vi med fordi vi må.
Kunne dere som bestemmer komme dere inn fra verandaene deres, slutte med klappinga og festtalene og skaffe oss det beskyttelsesutstyret vi trenger for å gjøre jobben vår!
Kan dere, kjære helsemyndigheter skaffe oss flere respiratorer, hansker og munnbind! Det haster!
La oss slippe å komme i samme situasjon som våre italienske kollegar. La oss slippe å stelle covi-pasienter med kun et bomullsskjerf til beskyttelse. La oss slippe og nekte pårørende å ta farvel med sine kjære fordi vi ikke har nok munnbind og hansker å gi dem.
Og når alt dette er over. Når det er på tide med evaluering. Evaluering for å lære til neste gang, til neste krise.
Husk da på å evaluere hvordan lav grunnbemanning, sentralisering, effektivisering og blind tiltro til det frie markedets evne til enhver tid å skaffe oss de ting vi trenger var med på å forsterke krisa.
Husk da på at disse faktorene er en ønsket og villet politikk. Dere kalte det New Public Management.
Martine Halvs er fremdeles på bloggtoppen. Hun pleier å ha “Ti tanker på en tirsdag” innlegg hver tirsdag. Jeg må jo følge opp med “Ånse tanker på en onsdag” nå som jeg har vandret oppover på bloggtopplista fra en 49. plass i går til en 46, plass i dag. Nå vet jeg ikke om dagens unge voksne eller dere andre som leser bloggen min vet hva “Åns” er, men da jeg var ung her på Ringerike var det en beskrivelse av et annet menneske som ikke var helt positiv. “Er du helt åns heller? ” Tror det er en avledning av ordet “åndssvak”, som var en gammel betegnelse på mennesker med psykiske lidelser eller psykisk utviklingshemning. I dagligtale blant oss unge var “åns” synonymt med teit eller dum. Så dette innlegget er altså noen teite tanker på en onsdag. Når det handler om teite tanker, synes jeg snøkula som står i vinduskarmen på do er den perfekte illustrasjon. Jeg mener flamingoer med nisselue som svømmer rundt mens snøen faller! Hvor teit er ikke det? Flamingo, snø og nisselue!! Ja, den står der hele året, er ikke julepynt. Er nemlig like teit hele året.
Men så var det disse “ånse” tankene da.
Martines første tanke er å takke for responsen på sitt forrige innlegg. Jeg må også takke, og merker meg at innlegget i Frodiths fargeutfordring med det rosa gjestetoalettet mitt fikk flere kommentarer enn innlegget hvor jeg på en mild måte skjeller ut de som ikke har forstått bæra med de restriksjonene vi alle er pålagt for tiden.
De folka som ikke har skjønt bæra er helt ånse
Martines neste tanke er at hun håper hun aldri blir en slik som kommenterer skrivefeil. Det håper jeg at jeg ikke blir heller (selv om det irriterer meg ) Jeg vet at det på en tråd på kvinneguiden ble debattert mine skrivefeil….
Folk som påpeker andres skrivefeil uten å være norsklæreren deres (altså lærere som veileder elevene) er ånse folk.
Martine beundrer de som i disse hjemmeskole, hjemmekontordager klarer å holde et ryddig og skinnende hjem. Jeg synes det muligens er imponerende, men mest kreepy.. Eller åns om du vil. Hvis en hel familie med små og store har oppholdt seg sammen innendørs i snart 14 dager bør det synes… (Her er det langt fra strøkent selv om to av de tre som bor her fremdeles er i arbeid)
I motsetning til Martine synes jeg det er helt åns å se på hjernedøde TV program som Paradise hotell eller Ex on the Beach. Det har ikke noe med Corona-krisa å gjøre…
Martine tenker også på alle de som nå går og skaffer seg et kjæledyr, fordi nå i disse Corona-tider har de tidtildet, noe de ikke har ellers. Snakk om ånse personer! Denne perioden ble forlenget til 13. april. Mulig den blir forlenget ytterligere. Det får vi svar på i slutten av påsken. Mitt tipp er frem til 20. april. Men hverdagen hvor man ikke hadde tid til kjæledyr kommer plutselig tilbake. Hva gjør du med kjæledyret da? Snakk om ånse folk.
Og ja, Martine. Det er innafor å si at du er lei deg for alt som ikke blir noe av på grunn av dette viruset. Det er ikke ånst i det hele tatt. Så langt har jeg gått glipp av en tur til Gdansk, to årsmøter i Rødt, (lokallag og fylke) en barnedåp, lønnsforhandlinger, en samling med forbundsstyret. Betyr lite i den store sammenhengen, men føles vondt for det.
I de kommende ukene må jeg muligens være med på noe så ånst som å gå med på at medlemmer skal arbeide 12 timers vakter, endre oppsatte påsketurnuser og gå med på at sommerferier blir inndratt. Tiltaksom i en vanlig hverdag ville være helt ånse, men som jeg nå ser på som realistiske og i gitte tilfelle fornuftige tiltak.
Martine drømmer om å gå inn i en bilforhandler i en sliten joggebukse og kjøpe en eksklusiv bil. Denne drømmen har hun fordi hun har møtt på noen ånse bilselgere som har oversett henne når hun faktisk har vært der for å se på bil, men antakelig ikke har blitt vurdert som kjøpesterk nok ut fra påkledning.
Martine synes det er rart at noen butikker stenger smågodt hylla i dissedager og noen ikke.
Jeg har ikke reflektert så mye over det. Jeg synes en del av de tiltakene regjeringen har innført virker ånse. Jeg forholder meg til dem, gjør som jeg får beskjed om, men noen er jeg ikke enig i.(Er det innafor å si?)
Hun irriterer seg også over voksne mennesker som ikke har forstått at influensere har kommet for å bli. Kjære Martine, du kan ikke irritere deg over alle ånse folk. Det finnes så utrolig mange av dem. Det har jeg lært meg gjennom et langt liv. (Altså, jeg mener ikke influensere er ånse, men de som irriterer seg.)
Vel, det får være nok med ånse tanker på en onsdag…
Endelig har jeg kommet i mål! Endelig har jeg kommet meg gjennom lista med Frodiths fsrgeutfordringer! HURRA!!!!
Ikke fordi det har vært en kjedelig oppgave, for jeg liker Frodith-utfordringer. Men fordi jeg på ny får en god unnskyldning for å dele bilder av mitt ROSA GJESTETOALETT!!!!
SE er det ikke lekkert? Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn påstår de blir sveiseblinde av å være der inne, men jeg synes det bare er LEKKERT! Har verken hørt at Charlie Chihuahua eller Kjøteren har knurra stygt. Noen førerhund har vi ennå ikke hatt på besøk. Kan ikke tenke meg at den ville knurrer heller.
Veldig ofte når Martine Halvorsen, eller Martine Halvs som bloggen heter tenker høyt blir det topp-plassering på bloggtopplista. Vel fortjent, for dette er ei dame det er verdt å lytte til. I går skjelte hun ut de flestesom ikke forstår hvordan de skal oppføre seg i disse corona-tider.
Jeg er helt nede på en 49. plass. En real utskjelling trekker flere lesere enn brukte vattpinner, oransje suppe og et negativt syn på trening. Nå har jeg lærtdet er utskjelling som skal til. Få se om jeg klarer å få til en skikkelig utskjelling i løpet av dagen.
Martine langer ut mot hyttefolk som melder flytting til hytta for å få lov å dra dit i påsken. Sorry folkens, men selv om for eksempel Sør-Aurdal der vi har hytte skulle få 30.000 nye innbyggere denne uka, så er ikke helsevesenet i kommunen bygget opp til å takle det innen påske. Det er ikke slik det fungerer. Og det er fordi man ikke ønsker at helsevesenet i en liten distriktskommune skal knele at man ikke ønsker folk på hyttene. Er dette så vanskelig å få inn i pappskallen?
Martine fortsetter med ungdom som drar på fest, og deler det på sosiale medier.
Festing i disse dager er like dumt enten du deler det på sosiale medier eller ikke. Det at du velger å dokumentere at du er idiot, gjør ikke saken noe bedre. Dokumentet idioti som finnes på nettet til evig tid. “Se her, barnebarn. Under den store covi-krisa i 2020 da alle fikk beskjed om å holde seg hjemme var bestemor dritings på fest.” Dokumentet idioti kan og være litt dumt hvis du senere søker en jobb som krever at du kan ta ansvar. Jeg er ofte med på å rekruttere folk til lederstillinger, og ja. Jeg sjekker sosiale medier. Men er man dokumentert idiot er sikkert lederjobber uaktuelt i alle tilfeller.
Og så har vi dolle-dukkene da, som hysterisk ringer salonger for å få fjernet etterveksten, barten eller hårene på legga. Som vil betale svart, dobbel pris hva som helst for å få den behandlingen de mener er livsviktig for dem. Har hårblekingsmiddelet etset vekk hele hjernen? Er det helt tomt der oppe som vi andre har normal tankevirksomhet?
Det er selvsagt også en menneskerett å få lov til å sitte på uteserveringene tett i tett og kose seg med en øl eller tre i sola. “Når ølet renner inn renner vettet ut ” sier et gammelt ordtak. Men her tror jeg vettet har rent ut lenge før de tok plass i solveggen og fikk i seg den første slurken med øl.
Folk mister jobbene sine. De mister inntektene sine og går usikre tider i møte. Kommer de til å klare å beholde huset? Bilen? Hytta de arvet etter bestemor?
På sykehusene utsetter vi alle planlagte operasjoner som kan utsettes. Det er ikke alltid vi helsearbeidere og pasientene er enige om hvilke operasjoner det er. For har du gått med den hofta som er så vond og som gjør at du knapt klarer å gå fra garasjen til huset, er det for deg en helt nødvendig operasjon. For oss er det noe som må vente.
Studenter, elever og lærlinger føler usikkerhet over veien videre. Får jeg tatt den eksamen , kommet meg inn på det studiet i utlandet? Blitt ferdig med lærlingtida gått opp til svenneprøve. osv.
Vi i helsevesenet har gått med på å arbeide både 12 og 16 timers vakter. Vi har gått med på å arbeide mye overtid , utrolig mye overtid. Så mye at det kommer til å gå på helsa løs for enkelte ansatte. De fleste av oss begynner å innse at sommerferien i år kommer til å bli avlyst for oss alle. Alt dette gjør vi ikke fordi jobben er et kall, men fordi vi må! Noen må ta seg av alle de som blir syke, og vi klarer det bare hvis alle står på alt vi kan.
Noen av oss kommer garantert til å bli smittet av pasienter. Forhåpentligvis er det ikke så mange av oss som kommer til å dø etter å ha blitt smittet på jobb.
Vi kan ikke klemme hverandre, klappe hverandre på skuldra eller ta hverandre i hånda. Ikke en gang i begravelser. Vi får ikke en gang være mer enn 50 personer til stede når vi skal ta farvel med en kjær slektning, nabo eller venn.
De eldre er mer ensomme enn noensinne. Bor de på sykehjem eller i en omsorgsleilighet får de ikke besøk. Institusjonene er hermetisk lukket for besøk utenfra. Hva det gjør med de gamle som heller ikke får med seg covi, corona og at verden er annerledes er lett å forstå.
Barn som lever med voldelige foreldre er prisgitt dem 24/7. Ingen pause i form av skole eller barnehage. Ingen lærer som får øye på blåmerker og sår. Ingen. Ingen ingen i hele verden.
Alt dette skjer i samfunnet vårt nå. Men likevel er det noen som mener at det er synd på dem, nærmest umenneskelig grusomt fordi de ikke får reist på hytta! Som mener at flisete negler er viktigere å få fiksa på enn at vi unngår at enda flere blir syke og dør. Som mener at det er tiden for en fest til tross for hva myndighetene og resten av samfunnet måtte mene. Likevel er det noen som gir blanke f**n og mener de har soleklar rett til det.
Koble inn de siste hjernecellene du har og begynn og tenk. Tror du jeg og kollegaene mine ofrer ferien min og fritida vår for morro skyld? Tror du det er ok å ikke vite om vi har nok respiratorer til alle som måtte trenge det? Hvordan tror du det er å måtte følge en kjær bestemor til sitt siste hvilested via facetime på mobilen fordi det ikke var plass til deg i kapellet?
Hvorfor tror du vi tar alle disse forholdsregler? Det er lov å tenke litt lengre enn sin egen nesetipp.
