Joa, vi leser aviser og ser på TV her på Hønefoss også. Vi har fått med oss at Corona kan være mer enn lyst øl man putter limebåter i og drikker attåt fredagstacoen. Vi veit at det er noe sånn virus-greier som rammer verden og Norge. Og da snakker vi ikke om slike virus som vi skylder på når vi skal forklare hvorfor det plutselig ble postet noen litt for lettkledde bilder av deg og delt til alle dine kvinnelige venner på Messenger en sen nattetime mellom fredag og lørdag.
Men i går var det lørdag. Og når det er lørdag på Hønefoss, da drar vi på byen, virus eller ikke virus. Greit at jobber, skoler og slikt ble stengt. Men en kan da unne seg og være litt sosial en lørdags kveld. Det er så fort gjort å fly på veggen hvis en skulle sitte i sånn karantene for lenge av gangen. Så vi samla oss en gjeng nede på puben med det klingene navnet “Sport’n et og drekk” og hadde det riktig så koselig. Vi var ikke så mange. Max femti eller der omkring. Helt sikkert under femti, når jeg får tenkt meg om. Men det hender at en kommer litt ut av tellinga når folk går ut og inn. Og jeg veit ikke åssen det er med a Erna og han derre Helseministeren, men når vi er på byen her i Hønefoss pleier vi ikke å sette oss i hver vår krok å sture. Vi pleier jo å gå ut for å være sosiale, for å prate med folk, og da går det jo nesten ikke an å sitte i hver sin krok å skrike til hverandre. Så nei, det var kanskje ikke en meter mellom oss. Men vi er jo gamle kjente alle sammen . Ingen av oss har vært i Kina og ingen av oss har vært på skiferie i Nord Italia. Og så vidt vi har lest i avisa er det ingen smitta her på Ringerike. På Jevnaker derimot, men det var ingen fra Jevnaker på Sport’n Et og Drekk i går kveld – trur jeg.
Hallo, godt folk! Håper du koser deg der du sitter i karantene og gomler dasspapir og Joikakaker. .
Jeg tror vi skal overleve her i Drømmehuset og, selv om lageret av dopapir og Joika er relativt lite. Fryseren er full. Det er oftere at vi putter noe opp i den at vi tar noe ut. Der har vi multer, håndplukket på fjellet sist høst, tyttebær og blåbær like så. Vi har kirsebær og noen sånne frosne poser skogsbær fra en gang jeg hadde planer om å lage noen smoothie. Et par kalkunbryst Gamle Gubben Grå handlet inn til nyttårsaften før jeg fant ut at den skulle tilbringes på hytta på fjellet uten steikeovn fant jeg og. Ja, når jeg står her på hodet oppe i fryseren finner jeg både røkt kveite og hummer, steinsfjord-kreps og hjemmebakt brød.
Rekk opp hånda den som har lyst på Spaghetti ala Capri!
Jeg tror jeg tar hummer til forrett, kalkunbryst til hovedrett og iskrem med varme multer til dessert. Det må da finnes litt iskrem nede i denne fryseren? Hvis ikke har jeg tid til å lage den. Jeg vet det er litt fløte i kjøleskapet.
I kjøkkenskapene har jeg ris, pasta, hermetiske tomater, mais og en hel haug med artisjokkbunner. Jeg har mengder av forskjellige typer mel, og mye annet som på et eller annet tidspunkt har blitt puttet opp i skapet eller ned i skuffen. Krydderhylla strutter av krydderglass, Det er bare fantasien som stopper meg. Jeg har mat og fantasi nok – selv om jeg ikke hamstret dopapir. Vi skal bruke denne merkelige tiden til å leke oss på kjøkkenet.
Venninna mi ga meg en koffert med rødvin til jul. Den er langt fra tom. Det er ikke noen lagringsvin, så jeg har ikke dårlig samvittighet om jeg nyter litt god rødvin til kalkunen.
Ja, jeg vet du kjøpte opp alt flaskevannet samtidig som du hamstret dopapir og Joika. Det er deg vell unt. Kos deg så masse!
Tømmer jeg grønnsaksskuffen for de litt slappe gulrøttene, den rynkede paprikaen og de to rødløkene får jeg deilig ratatoile – eller noe som ligner. Og også i kjøleskapet er det masse spennende. Halvfulle salsaglass og tørre osteskorper. en pakke bacon eller kjøttdeig fra fryseren og jeg tryller frem den lekreste pasta-rett, mye bedre enn Spetti på boks. Jeg baker noen hvitløks-baguetter og har ved siden av. Jeg har tid til det i dag.
Kos deg med hermetikken.
La oss bruke disse merkelige dagene til å kose oss å kjøkkenet. Lage mat fra bunnen av. Eksperimentere litt. Livet er for kort til å spise joika og dopapir.
Svoger får ikke reist til Hellas som planlagt. Jeg tipper at også påsketuren til Venabygdsfjellet går føyken. Og jeg kjenner at jeg får en klump i magen. Jeg får så vondt av han. Synes det er så trist.
Vi er mange som ikke får dra dit vi hadde planlagt. Jeg går glipp av Gdansk, og kan ikke nyte tidenes påske på fjellet. For meg går det greit. Jeg synes det er et lite offer å gi i denne felles dugnaden.
Men Svoger. Han er alene. Han er tidvis ensom, og han hadde virkelig sett frem til disse to turene. Det er tanken på de som har holdt han oppe gjennom mørke vintermåneder. Nå blir de ikke noe av, og han vet ikke helt hva ha skal erstatte de med.
Ei jeg kjenner deler på fb at det ene etter det andre av hennes fasteaktiviteter stenger. Treningsstudio, svømmehallen, vevkurset, og man skal jo helst ikke samles på kafeer og i kjøpesenter heller. Jeg kjenner på klumpen i magen igjen. Hele livet hennes stenger, slik det gjør for mange av oss andre. Men for henne betyr de daglige aktivitetene så utrolig mye – nesten alt. For når hun ikke har de, har hun bare ensomheten tilbake.
Jeg klarer meg bra. Jeg har flokken min. Bor sammen med Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn. I tillegg er jeg en type som trives i mitt eget selskap. Har nok av uleste bøker og uskrevne blogginnlegg. Har garn og strikke pinner. En mengde rom og kott som burde vært ryddet, og sikkert noe jeg kan male. Jeg er flink til å aktivisere meg selv. Meg er det ikke synd på.
Men alle er ikke som meg.
Når statsminister og myndigheter maner til isolasjon, til å holde oss hjemme. Er det noen som sitter der handlingslammede og kjenner veggene krype inn på seg uten å klare å finne på noe fornuftig å gjøre. I denne situasjonen er jeg redd for de. Og de er ofte utrolig flinke til å krisemaksimere og la tankene rotere rundt alt som er trist og forferdelig.
Så i dag, søndag karantenetid og alt er stengt. Send en melding til et medmenneske du tror sitter alene. Be vedkommende koke seg en kaffekopp og gjøre seg klar ved telefonen til en lang kaffeprat. Så ringer du noen minutter senere og så sitter dere i hver deres stue med hver deres kaffekopp – kaker er lov – og tar den kaffepraten mens teleskrittene tikker av sted. Ta deg tid til det i dag. Det vil bety så mye for noen. (Fint hvis samtalen ikke bare dreiser seg om virus, sykdom, krise men temaer som fører til latter og smil.) Vær med og bidra til at denne dagen blir fin for noen som sliter.
Isabell Raad der nede i Sri Lanka er fremdeles på bloggtoppen. Jeg er på en 44. plass.
Isabell blir overstrømmet av bekymrede følgere som er engstelig for at hun ikke skal komme seg hjem nå som grensene og flyplassene stenges på mandag.
Jeg tar det med knusende ro. Jeg er overbevist om at Isabell vil bli ivaretatt om hun ikke kom inn i landet. Jeg ser ikke at det er noen livsviktige funksjoner som ikke vil bli fylt om ikke hun kommer hjem. (Og hun må jo selvsagt i karantene når hun kommer hjem. Så hun får jo ikke gjort noe fornuftig her heller de neste par ukene.)
Vi har og familiemedlemmer i utlandet. Ei niese er på en mange måneder reise rundt i hele verden. Usikker på hvor hun er akkurat nå. Tror hun etter planen skulle vært i India. Hun skulle komme hjem til påske, Så hun kommer vel snart hjem, og må i karantene, Det går nok bra.
Svigermor er og i utlandet. Er i boligen i Spania. Jeg tror hun har tenkt å bli der ut april som planlagt. Åholde den dama i karantene når hun kommer hjem, blir nok ikke like enkelt. For hun har legetimer og avtaler hun må holde, og så er det så mye hun må gjøre på hytta. Vi prøver å forklare henne at hun ikke kommer til å kunne gå inn på et legekontor når hun egentlig skal være i karantene, at hun ikke kan reise på hytta. slik ting er nå. Men det bare føyser hun av. Den dama er ikke vant til å bli nekta noen ting. Det skal bli moro.
Men pust med magen, folkens. Vi kommer gjennom dette og! Alt ordner seg til slutt, selv om det tar litt tid. Hør på myndighetene. Følg de bestemmelsene de gir. Dugnaden virker ikke hvis noen gir f….
Uka som kommer skulle være en travel uke. Kalenderen var full av avtaler.
Jeg skulle reist til Gdansk på tarifkonferanse på onsdag. Tre flotte dager med gode tillitsvalgt-kollegaer. Blitt satt i rett modus før lønnsforhandlingene. Men tarifkonferansen ble avlyst. Fikk beskjed på tirsdag. Lik greit. For på torsdag fikk alle helsearbeidere reiseforbud. I går ble grensa til Polen stengt og lønnsforhandlingene avlyst.
Så jeg får ikke reist på tur, ikke forberedt årets oppgjør og ikke krangla med arbeidsgiver. Alle morsomme ting blir bare borte.
Vel hjemme fra Gdansk på fredag og en god natts søvn så skulle jeg være klar for årsmøte i Rødt Viken neste lørdag. Bidratt i debatter og prøvd å unngå at Rødt later som om Viken ikke eksisterer og splitter opp regionlaget i de gamle fylkeslagene. Ja i den debatten hadde jeg tenkt å gå all in.
Men årsmøte er utsatt på ubestemt tid. Jeg får bedre tid til å finpusse argumentene, men det er liksom ikke så gøy når du ikke helt vet når du får bruk for dem. Det blir på samme måten som lønnsforhandlingene. Lufta har liksom gått litt ut av stå-på-krava-Brit.
Helgen skulle avsluttes med barnedåp på søndag. Hele slekta samlet for å ønske siste mann på slektstreet velkommen til verden. Men barnedåpen er også utsatt på ubestemt tid. Ikke noe stor sammenkomst for alle generasjoner.
Så hva skal uka brukes til? Vel som helsearbeider er det jo litt å drive med….. Som tillitsvalgt er det mye som skal på plass….
Og så har vi tenkt å ha bake-bonanza her hjemme. Fylle mager og frysere med lekkert bakverk. For i disse tider må vi finne på noe positivt, gjøre noe sammen med de vi bor i lag med. Kose oss.
Skulle en tur innom jobben i går ettermiddag. Parkerte bilen og gikk med raske skritt mot hovedinngangen. Der ble jeg stoppet av en hyggelig men brysk Securitasvakt som lurte på hvorfor jeg hadde tenkt meg inn på sykehuset. Jeg sa som sant var at jeg skulle på jobb. Han spurte etter ansettelsesbeviset mitt. Det lå selvsagt i garderoben. Så spurte han hvor jeg arbeidet, og så fikk jeg aller nådigst komme inn.
Sykehuset er nemlig stengt for alle som ikke har noe der å gjøre. Stengt for alle pårørende og alle besøkende. Alt for å unngå coronasmitte i større omfang enn det man alt har. Flott det. Vi venter noen krevende uker, måneder i helsevesenet og alle tiltak som kan bidra til å unngå de helt store utfordringene er positivt.
Men et lite hjertesukk må jeg komme med. I fire år har jg forsøkt å få på plass vektere på sykehuset for å sikre de ansattes trygghet mot vold og trusler. Det kan dere blant annet lese om her Har nattevakta blitt slått ned i natt? Siste hendelse, og siste mail fra meg om nødvendighet av sikkerhetstiltak var denne uka. Som vanlig var det ikke mulig å få på plass trygghetsskapende ordninger som oppleves som virkningsfulle slik medlemmene ønsker. Men de skal ha det i tankene når avdelingen bygges om om et par år. …
Så kom det et virus og vips så er securitas på plass…
Hei fineste dere! Hvordan går det med dere???
Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen. Jeg er på 46. plass. Hjalp litt på populariteten med blogganbefaling fra snilleste Eva Ta en tur inn på bloggen hennes. Lun hverdagsblogg med mange kloke tanker.
Isabell lurer på hvordan alt er her i Norge. Jeg synes vi tar denne nasjonale dugnaden greit de fleste av oss.
Ja, bortsett fra alle de som har reist på hyttene sine. Jeg håper de tar til fornuften og reiser hjem. I Nesbyen, kommune har man nå to koronasmittede. Begge er tilreisende hyttefolk. Det er altså hyttefolka som har bragt viruset til en kommune som ikke var rammet. Husk at disse småkommunene har ikke så mange helsearbeidere å ta av hvis epidemien skulle ramme lokalsamfunnet. Sel kommune, en liten kommune i Gudbrandsdalen har 100 mennesker i hjemmekarantene, I en kommune med under 6.000 innbyggere er det mange, veldig mange. Så hyttefolket, kom dere hjem.
Jeg er heller ikke imponert over alle som hamstret som gale på torsdag. Men jeg regner de puster litt mer med magen nå og koser seg med dopapir og brød. Jeg fikk det jeg trengte da jeg var innom matbutikken i går. Og jeg vet de ikke går tomme hvis vi bare bruker hodet alle sammen.
Isabell gruer seg til å komme hjem og gruer seg til å være i karantene. Men hun kommer selvsagt til å ta karantenen på alvor. Hun blir litt sur over at folk ikke helt tror det. Jeg er en av de. Unnskyld Isabell. (Men jeg er litt spent på hvordan du kommer til å takle det.)
Venninna som hun hadde med til Sri Lanka dro hjem i går pga korona. Jeg vet ikke om det er så mye hjelp. Men hun kommer i det minste ut av karantenen tre dager før Isabell som drar hjem på mandag. Mamma Raad har sagt at hun skal dra og fylle opp kjøleskapet til Isabell til hun kommer hjem og må i karantene. Det er kjekt med en mamma som ordner opp.
Isabell sier at hvis det ikke var for at hun har kontrakter og jobb som krever at hun må reise hjem på mandag, hadde hun lett blitt igjen. Og der kommer mitt spørsmål inn. Hvordan kan du ivareta de avtalene hvis du er i karantene? Hva kan du gjøre i Oslo som du ikke kan gjøre i Sri Lanka, så lenge du har tenkt å forholde deg til karantenebestemmelsene.?
Så avslutter hun med å si at hun ikke har panikk, er en type som tar alt chill, og er overbevist om at alt ordner seg.
Håper hun ikke forholder seg alt for chill til karantenebestemmelsene….
Svoger har fått en opplevelse i måneden av oss i julegave i år. Det kan du lese om Her og Her. Og her om dagen var det tid for mars måned sin opplevelse vi skulle ut å spise i Oslo.
Jeg har lest en del restsursntanmeldelser og mente Dekka Bord på Adamstuen kunne være et sted etter vår smak. Gamle Gubben Grå bestilte bord, og spente møtte vi opp.
Jeg likte atmosfæren i den knøttlille restauranten fra første øyeblikk. Rødrutete duker, koselig nostalgisk servise, og en hyggelig eier og servitør. Kona, som er kokk virket og veldig trivelig. En liten familiebedrift med andre ord. Andre ansatte enn de to tror jeg ikke det var.
Jeg valgte salat med honningbakt gresskar og fetaost til forrett. Mannfolka gikk for noe spekemat. Det var en god salat. Gresskaret var spennende og fetaosten virkelig god. Ikke bare noen ferdigmarinerte biter fra glass. Det virket som spekematen også falt i smak.
Til hovedrett spiste Gamle Gubben Grå og jeg parmesan-panert kylling med en fantastisk god potetmos. Det var utrolig godt. Svoger valgte bakalao, og det hørtes ikke ut som om han hadde noe å utsette på maten heller.
Vi måtte jo ha dessert, og vi lot oss friste til å velge hasselnøtt-is. Et valg vi ikke angret på. Iskremen kom fra en franskmann som lagde ekte italiensk iskrem et sted på Frogner kunne verten fortelle. Den var utrolig god med fyldig smak av både fløte og nøtter. Kaffen, for man må jo ha kaffe til desserten må vite, ble servert i lekre porselenskopper.
Trivelig atmosfære, utsøkt mat og hyggelig betjening. Dekka Bord anbefales på det varmeste.
