Har du stått i kø i Kongens Gate eller over bybrua? Eller i noen andre gater eller veier for den saks skyld.? Kø er kjipt. Skal man unngå kø, må man ha færre biler på samme plass samtidig. Enkel matematikk.
De fleste politikerne har tenkt at det løser man enklest ved å sette opp bom. Jo flere bommer, dess bedre. Bare man gjør det dyrt nok å bruke bilen vil de med dårligst råd parkere den gamle Mazdaen og finne frem sykkelen de kjøpte for konfirmasjonspengene en gang på 80 tallet når de skal inn til byen. Og da blir det jo mindre kø, slik at de med tesla og dårlig tid kommer raskt og effektivt frem.
Jonas har lansert en annen ide’. Han vil at man på enkelte veistrekninger skal betale for hver cm man kjører på veien. Jo flere cm, jo høyere pris. Resultatet blir det samme, du kjører bil til du er blakk, og så melder du guttungen ut av fotballklubben for du har ikke råd til å kjøre til trening og kamp.
Vi i Rødt tenker litt annerledes.
Hva med billigere, betydelig billigere, kollektivtransport? På sikt vil vi gjøre kollektivtransporten gratis. Kollektivtransport er en del av vår felles infrastruktur, og bør følgelig finansieres av fellesskapet.
Utopisk sier du?
Tallin innførte gratis kollektivtrafikk for alle sine innbyggere i 2013. Fra 1.1.2020 blir all kollektivtrafikk i Luxemburg gratis.
Flere og flere byer innfører gratis kollektivtilbud til sine innbyggere.
I 2017 fantes 99 etablerte nettverk med gratis kollektilbud spredt over hele verden – 57 i Europa, 27 i Nord-Amerika, 11 i Sør-Amerika, 3 i Kina og ett i Australia. Verdens største gratise kollektivnettverk finnes i Changning i den kinesiske Hunan-provinsen, og har rapportert om en passasjerøkning på 60 prosent fra dag én. En studie fra Metropolitics fant en betydelig økning i mobilitet spesielt blant den yngre og eldre delen av befolkningen, samt en økt frihetsfølelse.
I Hordaland reduserte man prisene på kollektivtransport betydelig i 2018. De lengre strekningene fikk den største reduksjonen, Det man får til i Hordaland, må da og kunne gjennomføres andre steder i Norge. Som her i Viken
Det manfår til i Luxemburg, kan man få til i Norge.
Det er stille søndag. Jeg har pusla rundt i Drømmehuset. Nå sitter jeg på trammen med en kopp peppermynte-te. Hører trafikksuset fra E16 og radioen på kjøkkenet. Ellers er alt stille.
Synker godt ned i kurvstolen og kjenner at jeg er god og lat. Charlie Chihuahua smådupper i kurvstolen ved siden av min. Kjenner på meg at dette kommer til å bli en fin dag. En slik dag hvor ingenting kommer til å skje. Akkurat en slik dag jeg trenger.
Mens Isabell der oppe på bloggtoppen fremdeles får flest klikk på sitt innlegg fra fredag, har jeg klart å komme meg gjennom en lørdag og er godt i gang med søndagen.
Det ble ikke så mye husarbeid i går,
Men 30 årslaget ble utrolig koselig. Ikke stor fest, musikk og leven. Men bare rolig prat rundt et langbord. Noen lattersalver og masse kos. Sånne kvelder man lever lenge på. Vi er heldige som har ei så flott og familiekjær niese i familien vår.
Nå er søndagen så smått i gang.
Har våknet av meg selv, labbet en tur med Kjøteren og Charlie Chihuahua. Lest bloggen til Janne Nordvang. Deilig, lat søndag.
Snart venter en tekopp, kanskje en bok, kanskje en liten strekk på sofaen…. Litt småjobbing ute i hagen… Var deilig å tusle rundti duskregnet da jeg var ute med hundene i sted…
God morgen Quins!
Se så fine vippene mine er. De er gjort av ……. tja, det må vel væte Høvdingen og Mamma. Genetisk betinget. Men de har funka i over 52 år.
Som dere skjønner sikter jeg mot stjernene, og lager blogginnlegget mitt så likt Isabell Raad sitt som mulig uten at jeg skal pynte på sannheten. Hun troner nok en gang på toppen av lista, og jeg er helt ute…
Det er riktignok ikke noe kamerateam, som rigger seg til i Drømmehjemmet. Men jeg klarer da å fotografere litt selv, og savner ikke noe kamerateam i heimen akkurat nå. Derimot ser det ut som om jeg trenger å pusle rundt her med noe helt annet enn kamera. Rydding, og vaskefilla og en aldri så liten Hybelkanin-jakt hadde vært på sin plass.
Jeg sov til jeg våknet av meg selv klokka 8 i dag, Innen jeg hadde våknet ordentlig, krabbet meg ut av senga, tusla innom badet, og fått satt på tevannet var klokka passert halv ni. Deilig med slike morgner hvor man ikke skal noe. Må handle mat og gave til 30 års jubilanten i løpet av dagen, men det haster ikke riktig ennå. Våkne sakte. Deilig.
Ti over halv ni ringer Høvdingen. Han trenger hjelp til plenklipping. …
Lurer på hvor mange ganger denne familien har våknet opp til Wake-up-Call fra Høvdingen..
Lurer på hvor mange ganger vi har raskt gjort om på våre planer fordi Høvdingen har planer som inneholder en innsats fra noen her i huset.
Men hvordan si Nei til en Høvding som har vært høvding i 88 år?
Jeg, og de to andre her i huset begynner å omorganisere våre planer i hodene våre.
Jeg kjenner stresset komme krypende. Jeg kjenner at alt strammer seg Dagen som skulle brukes til batterilading, til avslapping, får raskt et mer hektisk preg.
Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn reiser utover til Høvdingen.
De lar meg få den morgenstunden jeg ønsker. Men den er alt ødelagt. Stresset har kommet krypende. Musklene strammes. Blodsukkeret stiger. Hundene bjeffer. Jeg har bare lyst til å stenge verden ute.
Nok en gang føles det som om jeg skal sprekke. Sprekke som en oppblåst ballong. Det er alt for mye, alt, alt for mye…
Nå er klokka snart 11.
Jeg har fått i meg frokost. Gjort litt husarbeid. Gått tur med hundene
Om 7 timer må vi være på vei til selskap. Det må kjøpes gave. Dusje og pyntes. Tar litt tid for ei kjerring på 50… Huset må shines.
Det er på tide å komme i gang….
Det har vært stille fra meg et par dager…
Men jeg har fått med meg at Isabell Raad har tapt en budrunde på drømmeleiligheten, og mistet veska si. Jeg følger med, skjønner dere…
De siste dagene har vært litt fulle av program. Det hektiske levende livet jeg elsker. Det kjennes. Så i kveld har de andre på jobben hatt sommerfest uten meg. Her ble det en stille kveld i kurvstolen på trammen sammen med Gamle Gubben Grå – og et par timer under pelspleddet på sofaen.
Nå venter 3 dager med avslapning og lading av batteri .
Jeg har kommet til at det er slik det må fungere for meg. Leve det aktive pulserende livet jeg elsker, men gire ned litt. Litt flere rolige dager. Litt mer kurvstol på trammen. Ikke tro at jeg skal fikse alt – alene.
Kvelden har blitt til natt. Jeg skal snart ta med meg Charlie Chihuahua og krype til køys. Gamle gubben Grå har lagt seg alt. Men jeg var ikke trøtt. Sov drøye to timer på sofaen og våknet ved 22 tida.
Ingen vekkerklokke i morgen.
Sove til jeg våkner. Lang frokost. Pusle rundt her hjemme i Drømmehuset. Senke skuldrene. Gleder meg.
I morgen kveld skal vi i selskap. Feire ungdom som fyller 30. Gleder meg.
Resten a pinsen er helt uten program. Bare pusle rundt her hjemme. Labbe turer med Kjøteren og Charlie Chihuahua.
Alt som skulle, burde, må gjøres er “arkivert” i en skuff i bevisstheten som jeg ikke åpner før på tirsdag.
Verden forgår ikke om jeg ikke har svart på den mailen, meldt avbud til det møtet, sjekka de reglene eller forberedt meg på å representere Rødt i et møte med NHO før på tirsdag.
Litt trøtt i trynet forlot jeg Drømmehuset sånn litt over 6.30 i dag tidlig. Det var noen møter i Drammen som ventet. Lett regn, men Buskerudsendinga på NRK P1 gjorde at kjøreturen på en drøy time gikk radig. Bensinmåleren viste at det snart var på tide med litt påfyll, men jeg fyller sjelden før det begynner å blinke så det kunne jeg gjøre på hjemveien. Ikke noe å la seg hefte med.
Møtet var bra, veldig bra! Fornøyd satte jeg meg i bilen, svarte på noen mail og noen meldinger og satte kursen hjemover. La raskt merke til at bensinmåleren begynte å blinke. Det er en Cirkle K rett borte i gata her. Da kan jeg fylle opp bensintanken og kaffekoppen samtidig. Har jo fått sånn fin rød Cirkle K kopp av Gamle Gubben Grå. Det ville bli min fjerde kaffekopp i dag. Går litt kaffe nå som jeg har slutta nesten helt med cola.
Så slo en tanke ned i meg. Er det i grunn ikke ganske slunkent på konto? Lønningsdag er rett rundt hjørnet, og da er det ofte ganske så støvsugd på kontoen min. Når sant skal sies tømte jeg vel kontoen da jeg fylte bensin sist rett før helga. Fylte for det som var på konto.
Stoppet bilen for å ringe Gamle Gubben Grå, men det ville ikke telefonen. Den hevdet at jeg måtte sette inn Sim-kort. Vel, Sim-kortet har jeg ikke tatt ut, så det burde sitte i telefonen… Har fått den meldingen ganske ofte i det siste. Telefonen har hatt noen turer i bakken, er litt små-knust i hjørnene og en av gangene den ramla i bakken var en sølepytt involvert.. Vet og at det var en telefonregning her for en stund siden det ikke var dekning for da den skulle bli betalt med autotrekk. Men jeg hadde da retta opp i det, hadde jeg ikke? Jeg har jo vært sykemeldt pga stress og fordi jeg har vært utslitt. Jeg har i perioder vært veldig glemsk. Så glemsk at jeg på det værste var virkelig skremt. Det var vel på den tiden meldinger om den regninga tikket inn Hadde jeg husket å betale den regninga i ettertid? Jeg var usikker.
Uten sim-kort heller ikke noe mobilt bredbånd. Så jeg snudde bilen. Dro tilbake på jobb hvor jeg har Wi-Fi tilgang og ringte Gamle Gubben Grå på messanger. Spurte om han kunne vipse meg litt penger. Hva gjorde vi i gamle dager før vi fikk alle disse digitale hjelpemidlene? Gubben er grei sånn, og noen minutter senere fikk jeg beskjed om at det hadde dalt penger inn på konto. Så da kunne jeg lettet og glad sette bilen i gir, og sette kursen mot Cirkle K, bensin og kaffe. Begynte å føle at jeg virkelig hadde trengt en cola, men skal være flink!
Vel fremme på bensinstasjonen begynte letingen etter lommeboka. Den lå ikke på plassen sin i hylla i dashbordet. Den lå heller ikke i hanskeromnet, pleier å legge den der når jeg går tur med hundene. Den store arbeidsveska mi stappfull av papirer fra alt fra lønnsforhandlinger til landsmøte i Rødt ble endevendt. Det trengtes det virkelig en opprydding! Jeg fant 18 kroner i mynter, men ingen lommebok. Prøvde å tenke klart, men kjente at stressnivået var vel høyt. Kunne kanskje vært kjekt å vite hva blodsukkeret var akkurat da, men utstyret til å måle det med var heldigvis heller ikke i veska.
Etter å ha tenkt litt kom jeg til at lommeboka måtte ligge i den veska jeg hadde hatt på Ågekonserten på lørdag. Ikke noe problem. Jeg har jo penger på konto og vips! Jeg finner frem mobilen, henter frem appen. Den virker selvsagt ikke uten nettilgang. Det demrer og for meg at sist jeg forsøkte å vipse måtte jeg ha koden til nettbanken pga en oppdatering eller noe slikt. Jeg er en slik fossil som har nettbank med kodebrikke… Selvsagt har ikke jeg husket å fikse det Kommer samtidig på et par stykker jeg skulle ha vipsa penger til for en drøy måned siden. Jeg har virkelig vært utrolig glemsk. Nei, kodebrikka ligger ikke i veska, hvis du lurte. Ikke det at det hadde hjulpet stort uten nettilgang.
Jeg har mest lyst til å sette meg ned å grine. Behovet for cola er prekært. Men tårer løser ingenting, og ingen penger ingen cola. Etter å ha summet meg litt fyller jeg bensin for de 18 kronene (eller 16 av dem for å være nøyaktig), glemner å fylle kaffekoppen, snur bilen og kjører tilbake til kontorene til Vestre Viken hvor jeg har nettilgang. Ringer på ny Gamle Gubben Grå på messanger.
Han høres ikke så veldig glad ut for å bli oppringt av meg nok en gang. Det var da veldig til kjerring-mas i dag! Men han hører på stemmen min at nå er det krise. Nå har kjerringa som fikser alt fått nok. Tårene mine renner stille mens jeg forklarer han situasjonen. Så sier verdens beste kjæreste, ektemann og venn; “Jeg får ta med meg lommeboka di og ei bensinkanne og ta en tur til Drammen. Er hos deg om en time.” Jeg får ikke sagt det ofte nok, den mannen er av og til verdt sin vekt i gull!
Hei fininger!
Isabell Raad på toppen av bloggtopplista har shoppet, eller “klikket hjem” en hel haug med sommerklær. Jeg er blakk, og har ikke shoppa klær på lenge. Mitt siste kleskjøp var en topp fra Fretex.
Til tross for at jeg rydda klesskapet mitt i forrige uke, kastet det som var mest slitt og leverte klær jeg aldri bruker til Fretex, har jeg nok av klær. Jeg fryser ikke, og når jeg skal på 30 års lag til helga, finner jeg helt sikkert noe i klesskapet eller i haugene på vaskerommet å ha på meg. (Må kanskje tenke ut det snart og få vasket litt …)
Det er alltid gøy med noe nytt, og mange av klærne Isabell hadde klikket hjem, var virkelig lekre. Ikke alle ville vært like lekre på meg, ei kjerring i 100 kilos klassen. Men lekker kan man se ut også med klær fra skapet – og 100 kjerring-kilo.
Så, kjære finger, kanskje kommer det et innlegg senere i dag med antrekk fra klesskapet. Hadde ikke det vært gøy?
I går vedtok vi endelig valgprogrammet til Rødt Ringerike.
Nå skal vi få tatt bilder av oss tre toppkandidatene, og skrevet en liten presentasjon av hver av oss, så kan programmet gå i trykken.
Vi har bra folk som stiller til valg,. Vi tre på toppen utfyller hverandre godt. Vi har et bra program.
Nå må vi stå på i litt over tre måneder. Vi må være tydelige, synlige og gjøre programmet vårt kjent.
Jeg har brukt mye tid og krefter de siste ukene på å sutre over disse Paradise Hotell deltakerne. I dag skal jeg bruke blogginnlegget til å rose en av dem. (Først rive ned, så bygge opp…..Tror det er omvendt pressen pleier å gjøre…)
I dag vil jeg skryte av Mario Riera. Han var en av kjekkasene på PH, og er nå kjæreste med PH deltaker Sofie Karlstad og han troner på dagens bloggtopp. bloggtoppen entret han, fordi han brukte muligheten mens han fremdeles er kjendis til å gi sykdommen Ulcerøs Colit et ansikt. Det står det respekt av!
For Ulcerøs Colit er en dritt-sykdom, bokstavelig talt. Du er avhengig av å vite hvor nærmeste toalett er til enhver tid, for du har avføring mange ganger i døgnet, kanskje 10 til 15 ganger på dårlige dager, Og noen ganger må du dit raskt! Noen ganger går det dritt. Du blør fra endetarmen ganske ofte.
Kort sagt, en kronisk sykdom som er ganske så dominerende i hverdagen, og som kan være skambelagt.
Derfor er det så flott og viktig at en kjekkas som Mario står frem og forteller om sykdommen, gir sykdommen et ansikt. Det er jeg sikker på at vil hjelpe andre unge i samme situasjon. Flott at noen bruker kjendis-statusen sin til noe positivt.
Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen. Hurra. Endelig slutt med Paradise Hotell intrigene!
Jada, jeg vet at Isabell også har vært med på PH, men det er jo år og dag siden. Så endelig noe nytt å skrive om.
Isabell har delt sine tanker før leggetid, men siden klokka nå så vidt har passert 06.00, og jeg så vidt har stått opp og ikke skal legge meg på mange timer føler jeg at jeg heller må skrive et innlegg om de tankene som surrer rundt i hodet mitt før jeg egentlig er våken. Og bare for de som lurer, bildet er et arkivbilde – verken Gamle Gubben Grå eller jeg befinner oss ute i skogen så tidlig denne morgenen.
I likhet med Isabell har jeg en hektisk uke i vente.
Jeg skal riktignok ikke ha TV innspillinger slik som Isabell, men i dag er det forberedende møte i Sol før kommunestyremøtet på torsdag. Etter det er det møte i Rødt.
Onsdag skal jeg til Drammen på noen møter, og går derfor glipp av eksamenskonserten til Niese. Dessverre.
Torsdag er jeg usikker på om det er møter i Drammen, men det er kommunestyremøte og denne gangen er det jeg som skal møte.
Fredag skal jeg jobbe i hvitt, og dropper derfor sommerfesten på jobben om kvelden. Kommer ikke til å ha energi og overskudd til begge deler.
Lørdag skal jeg i 30 års lag. Ja du leste riktig. Jeg er så heldig å ha bli bedt i 30 års laget til den eldste Niesa mi, Utrolig koselig!!
Så, ja. Jeg har en travel uke foran meg.
Isabell har vært borte fra jobbing et par uker fordi hun har mistet noen som sto henne nær. Denne uka er hun tilbake for fult.
Jeg har vært borte fra jobben i 4 måneder, sykemeldt. Forrige uke hadde jeg min første dag i hvitt, men det er nok en stund til jeg er tilbake for fullt.
Isabell skal på mange visninger. Hun skal kjøpe sin egen leilighet. Den hun har leid en stund betalte hun 28.000 kr i måneden for. Klart det da lønner seg å kjøpe sitt eget. Hvis du betaler 336.000 kroner i året i husleie……
Det er sinnsykt at en influenser, som egentlig bare er en avdanka Paradise Hotell deltaker skal ha en inntekt som muliggjør en slik husleie. Hva slags signaler gir egentlig slik pengesløsing til følgerne? Mange som tror de må ha samme standard på både leilighet, ferier, kroppspleie og klær. Det er umulig med de inntektene de fleste har.
Er det rart forbrukslånsgjelda eksploderer og mange får økonomiske problemer de vil slite med i årevis?
Ellers er jeg enig med Isabell at så langt har det vært en elendig sommer.
Jeg har derimot ingen planer om å kidnappe verken familie eller venner og leie et hus på stranda på Ibiza for å feste der frem til august eller der omkring.
Jeg tåler en norsk sommer, selv om den kan være kjip. Koser meg med de solskinnsdagene som forhåpentligvis dukker opp innimellom, og gleder meg til tur med Nordlandsbanen en gang i august.
Jeg har ikke shoppa noen nye klær i det siste.
Eller jeg kjøpte en topp på Fretex for 14 dager siden teller det?
Men hvis Gamle Gubben Grå eller jeg kommer til bunns i alle haugene på vaskerommet, dukker det nok opp mangt et plagg jeg helt eller delvis har glemt. Da får jeg jo på en måte “ny” garderobe ikke sant?
