RIMI mannen reddet dagen…

Du kjenner RIMI -mannen.? Du vet han lille halvfete i kassa på den lokale RIMI butikken. Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til han. Effektivitet tror jeg er en egenskap som ikke lgger for mannen. Ikke høflighet heller….

Det toppet seg for noen år siden da jeg tidlig en mandag morgen, sikkert etter natttevakt ellr etter å ha kjørt datteren på skolen fordi hun nok en gang ikke rakk bussen, altså en dag jeg heller ikke hadde humøret på min side. Vel, jeg skulle altså kjøpe et ukeblad, men i RIMI-butikken lå alle de nye ukebladene i høye stabler pakket inn i plast. Jef sto demonstrativt og tok på plasten og så oppfordrende på RIMI mannen som satt bak kassa. Etter noen minutter sa han langsomt og uten å gjøre tegn til å bevege seg, “:::Ska du ha et bla…?” Jeg vet jeg ikke alltid er høflig, men jeg sa  “Ja, gjerne.” Han sukket gjespet og så på meg lenge uten å reise seg. Jeg er ikke alltid like høflig og snill, desverre, Men denne gangen var jeg imøtekommende og sa “Men hvis det er for mye bry, kan jeg sikkert kjøpe det i en annen butikk.” “Fint” svarte RIMI-mannen.

Siden har jeg vært kort og effektiv i mine møter med RIMI-mannen. Helt til en dag jeg var der med min gamle mor. Når hun kom til kassa var han ekstremt høfflig, pakket ned varene for henne og småspøkte. Kort sagt god gammel kjøpmann. Ute av butikken påpekte jeg for Mamma at RIMI mannen måtte ha fått solstikk elleer noe. Han som alltid var så sur og uhøfflig. Mamma var uenig. Hun syns denne RIMI mannen alltid var blid og imøtekommende. Jeg ble litt tankefull. Det kunne da ikke være bare meg han var sur mot? Jeg som alltid var så….sur, trøtt og kritisk.?

Jeg har forsøkt å møte RIMI-mannen med et smil, og har fått smil og hyggelig småprat tilbake. Dette har styrket meg i min tro på kanskje det var min noe resserverte væremåte som gjorde RIMI-mannen kort ogtverr.

I dag var jeg igjenn på RIMI: Trøtt etter nattevaktshelga. Sliten og sulten etter å ha kjørt yngstemann på skolen. (Den gutten rekker ALDRI skolebussen. Datteren var flink mot denne.) Jeg har begynt og lufte hunden likt som jeg kjører gutten på skolen. Så nå var jeg trøtt, sliten etter å ha stresset med å få yngstemann på skolen, gått en time med hunden og handlet. I tillegg var jeg sulten. Spiser først frokost når jeg kan sette meg ned i ro og fred med tekoppen og avisen. Jeg sprudlet ikke da jeg kom til kassa, og RIMI-mannens “Hei” ble besvart med noe som i beste fall kan betegnes som et grynt. “Du har tenkt å være sur i hele dag, ser jeg.” sa RIMI-mannen. Jeg skvatt til og skulle til å svare noe biskt om at han var ikke akkurat noen solstråle han heller da jblikket fallt på varene han slo inn på kassa. En pose med 13 store gule sitroner. (Skal brukes til å lage salte sitroner). Jeg smilte og sa.”Ja, viktig med påfyll hvis jeg skulle få tilløp til å smile eller være blid.”

Dette er slik dagligdags humor som jeg har sansen for. RIMI-mannen, du gjorde at dagen min fikk en  positiv retning, og jeg smiler for meg selv når jeg ser den store posen med sitroner på kjøkkenbenken.

Med cola på tanken….

Tre nattevakter på rad.   Batteriene begynner å bli tomme. Etappesoving i flere døgn gjør noe med ei kjerring i sin beste alder.

Vaktrommet forlates og kollegaene roper “Sov godt.” når jeg labber mot garderoben. Sove? Ja, det skal jeg nok om noen timer.. Av med den hvite “pysjamasen” vi labber rundt i på jobb. En raskt dukkert under kaldtvannskrana og på med et litt mer formelt antrekk.  Sjekker klokka. Ligger bak skjemaet, rekker jeg frokost på Shell?  SMS fra Gamle Gubben Grå. “Onkel” står langs veien. Da blir det ikke gassen i bånd, Enda dårligere tid.

Etter noen kilometer nærmer jeg meg Shell. Dårlig tid eller ikke. Jeg må ha frokost. Magen slår kolbøtte ved tanken på sur møtekaffe. Kjører slalom mellom semitrailere  og finner en parkeringsplass uten å sperre bensinpumper eller trunk stop. Bacon pølse i brød og Cola. Frokosten blir intatt mens bilen fortsetter sin vandring mot målet. Colaen virkning brer seg i kroppen.

Ankommer møtet tre minutter forsent. Klikker med effektive skritt mot møterommet. Godt forberedt og med notater skrevet med stor skrift forran meg syns jeg møtet går greit. Vårt synspunkt kommer tydelig frem.

En time så er jeg tilbake i bilen. Turen bærer hjemmover. Adrenalinet bruser. Litt sånn adrenalinkick etter litt for lite søvn og det kicket det gir når man syns man har gjort en god insats i ett møte. Trenger å roe ned. Stopper ved et Hageland. Vandrer rundt mellom planter og interiørting. Kjøper en plante til en kurv på veggen ved inngangsdør. Ny plante. Skal tåle frost og blomstre utover høsten. Spennende. Ser etter ensfargete putetrekk, men finner ikke det jeg ser etter. Skal trykke gamle familiebilder på dem å ha til julegaver. Finner en flott pute med perfekt trekk, men for høy pris og klarer å la være oå kjøpe den. (Flink jente.)

Tar dagens mathandling mens jeg er i siget. Mer cola og energitabletter (druesukker m sitronsmak) må jeg og ha før jeg drar hjem.

Fortsatt høyt adrenalinnivå i kroppen. Det får bli litt husarbeid. Rydder oppå komoden på soverommet. Det skulle vært gjort lenge. Alt jeg og Gamle Gubben Grå ikke vet hvor vi skal ha blir slengt her. Komodetoppen blir tom. Vasker vekk støvet, men kjenner at bevegelsene blir langsommere. 

Snart kaller sofaen – og pleddet. 3 timer strykes fra bevistheten.

Så blir det middag, mas om lekser og alt det som hører en hverdagskveld til.

 

Nattevakte….

Nok en nattevaktshelg går mot slutten. Bare en natt igjenn.

Det er noe eget dette å ta å slenge veska over skuldra og begi seg på jobb når resten av familien har sunket ned i sofaen og gått inn i dvalemodus foran TV n . Etter en travel dag skal heimen roer ned før sengetid. Man kjører gjennom nattsvarte gater. Ser folk på vei til byen i festlig stemning hvis det er en helgekveld.

Man ankommer et vaktrom i skumring. Snakker litt med kveldsvakta. Så er man alene i korridoren. Telefon og calling plassert tryggt i lomma. Klar for alt – eller ingenting. Vi er der for beredskap, i tilfelle noen skulle trenge en røntgenundersøkelse.  Det kan bety en passient. Det kan bety 24 passienter. Man vet aldri.  Litt rutinearbeid er det alltid. Utstyr som skal fylles opp. Papirer som skal gjøres klar. TVn er godt selskap.  Passientene kommer i blandet flokk. .  Unger som har kjørt ut på sykkel på ettermiddagen og som fremdeles har vondt ved leggetid og som foreldre ønsker finne ut om har ødelagt noe.  Ut på natta kommer de som har tråkket over på dansegulvet. Litt flaue fordi de er redd for at vi skal tro de er fulle, selv om de bare har tatt ett glass vin. De som kommer etter å ha hoppet ned fra terassen i tredje ettasje fyllt av ungdommelig overmot og en god del alkohol.  Gamle damer som har snublet på vei til toalettet og knekkt lårhalsen.  Han med nesa i en klut etter et ublidt møte med en knyttneve, og ti minutter senere en med en hånd han har slått i en vegg… (Alltid en vegg…) Gamle herrer som skal legges inn på grunn av lungebetennelse, slag eller nedsatt almentilstand.  Hun som sovna i bilen på vei hjem fra fest og havnet i grøfta. Han som har vondt etter et fall på byen som kommer i rullestol med 3 kammerater i et festlig humør og som syns radiografen virker sur når hun ikke deler deres form for humor sånn rundt klokka 04.00. En inneliggende passient som har blitt sykere i løpet av natta. Gråtende tenåringsjenter som skriker hysterisk. Kjæresten har slått opp. Man har slukt piller eller alkohol i feil blanding og er sint frustrert og redd for hva mamma vil si.

Det eerr en egen ro og sitte på vaktrommet å se en natt langsomt gå over i dag, eller å ha ti minutters pause og kikke ut vinduet å se at det plutselig er blitt lyst.  De forskjellige lydene når verden våkner opp. Fuglene som starter å synge. Trafiksusen fra riksveien som tar seg opp. Rengjøringspersonalet som skramler med trallene sine.

Så kommer kollegaene, en etter en. Vakta er slutt og man kan dra hjem. Man er trøtt, sliten. Litt uvell. Etter over  20 år i denne bransjen erjeg meg fremdeles littt uvell etter nattevakter. Man drar hjem og har bare lyst til å roe ned, gå i dvale og snart finne puta. Kjører gjennom travle morgengater hvor folk er raske og effektive på vei til jobb eller ut på tur hvis det er helg.  Hjemmme blir man møtt av en våken og ellevill hund. Er du hjemme! Så herlig ! Tur? Leke? 

Hund blir luftet hvis alle andre er på skole og jobb. Avis. Tekopp og et par brødskiver. Så inta horisontalen på sofaen. Dvale.

Om 9 år kan jeg slutte med nattevakter. Jeg teller ned dagene – eller rettere sagt nettene

Flatt batteri…

I går kveld da jeg skulle dra på jobb vile ikke bilen starte. Lysa hadde stått på siden jeg kom hjem fra et lite jobbmøte noen timer tidligere. Flatt batteri….

I dag når nattevakta var ferdig hadde jeg lyst til å komme hjem. Jeg tenkte å ringe Gamle Gubben Grå for å høre om han kunne ringe meg når han fikk startet bilen og kunne hente meg. NAF eller gode naboer eller … Tja Gubben er flink til å ordne. Men mobilen var død. Flatt batteri…..

Da jeg omsider kom meg hjem og flatet ut på sofaen var det ikke energi igjenn. Flatt batteri…

Manglende grønne fingre til tross….

Jeg liker å ha en vellstellt hage, men i entravel hverdag er det ikke lett å finne tid til daglig småluking og små stelling. Skippertakshage hadde jeg i mange år der vi bodde før.Det ser greit nok ut rett etter skippertaket. Men absolutt ikke vellstellt.  Men drømmen bar jeg på hver vår. Svigermor og Svigerfar er hagemennesker. Striglet hage hadde de i alle år før de solgte huset og flyttet i leilighet.  Det bugnet av blomster og grønnsaker og plenen var knall grønn og tett og fin. Jeg ville og ha en sånn fin hage.  Da vi hadde kjøpt dette huset og Svigers kom for å se sånn midt oppi malingsspann og oppussing, satt vi på den brede terassetrappa og så ut over hagen. “Denne hagen er ikke større enn at dere kan klare å holde den i orden,” sa Svigermor. Det hadde hun helt rett i.

Vel er ikke hagen like striglet som den hagen de hadde. Vi har et par litt uryddige hjørner.. Men i år har hagen virkelig strålt. Mye av det kan takkes to ting. Alt regnet vi har fått. (Jeg har sluppet unna mye vanning) og at Gamle Gubben Grå kjøpte “Late-Kai” En selvgående gressklipper som vandrer rundt å klipper plenen litt hver dag. Plenen er tett og grønn og jeg har ikke sett ett eneste gult løvetannhode.

I en stor potte vi har hatt i mange år har vi i år plantet to Klematis av forskjellige slag som snor seg rundt en pyramide. Jeg trodde jeg knakk alle stenglene da jeg drev på og plantet og tredte stengler inn og ut av pyramiden. (Hadde fått ideen fra ett eller annet blad.) Men nå, noen måneder senere blomstrer den for annen gang i sommer og er virkelig flott. Noen som har ideer om hvordan jeg skal få de til å overleve vinteren?

En Geranium har fått plass i en hul kubbe. Den kommer med blomst på blomst og den kraftige rødfarven virkelig lyser opp.

Stemor har jeg alltid fått til, og det har jeg alltid i hagen. Med mye kniping og nedklipping blomstrer den fra mars til oktober.

Ampler med Surfiniaer er det Gamle Gubben Grå som har kommet med. I alt fiem henger rundt omkring på terasse, tram og i hagen.

Denne vakre Hortensiaen hadde jeg i ei stor potte i fjor, og når den vissnet ned plantet jeg den i blomsterbedet og krysset fingrene.

I år kom den igjenn og står nå og gleder meg med sine blå blomster.

Klematisen har vokst seg stor og fin og er full av mørklilla blomster.

Tror den hadde godt av at datteren flyttet ut og det ble slutt av tråkking og snus i bedet…

Denne tomatplanten har jeg fått av en kolega på jobben i våres. Hun hadde sådd mange tomatplanter og byttet denne mot en minteplante fra meg.

Nå er den full av små søte tomater.

Potten med sitt gamle mosegrodde preg har jeg oppnådd ved å smøre en vanlig “ny” terrakottepotte inn med surmelk og la den tørke ute for så stå i vær og vind.

Markjordbærplanten har jeg fått av samme kollega. Frøsodd den og. Fikk den plantet i en dorullkjerne. Nå er den stor og flott og de bittesmå jordbærene begynner å bli røde… Planter den ut i høst så får vi se om den kommer igjenn til våren.

Hagen er fin og jeg er fornøyd, til neste år blir det flere prosjekt.

 

Dagens loppefunn.

Både jeg og Gamle Gubben Grå elsker loppemarked.

Denne helgen er det korpset der niesa mi spiller og søstern min er ivrig korps-mamma som hadde loppemarked. Selvsagt møtte jeg og Gamle Gubben Grå opp for å støtte en god sak. Og det ble mange godbiter.

Her er litt av de flotte loppefunnene jeg kom hjem med.

Denne hvite fuglen fikk en vask før den ble satt opp på peisen sammen med resten av samlingen med hvitt nips.

Datteren skal ta mattematikk fra videregående som privatist i år og har oppnevnt meg som mattelærer. Da kan en lærebok være kjekkt. Det høres ut som en god unnskyldning. Men jeg skal være Ærlig å inrømme at jeg er en stor nerd og mattematikk var mitt fag da jeg for lenge lenge siden gikk på skolen. Måtte bare ha denne boka…..

En litt sliten smijernslampett fikk litt spraymaling

Nå er den klar for loftstua, trenger bare noen lampeskjermer med passende mønster. 

Ser etter noe storblomstrete retro-mønster fra 70 tallet.

To kurvstoler til å ha på trammen ble det og.. De er ikke så veldig fine, men utrolig gode å sitte i. Vi har hatt noen slitne stablestoler i pkastrotting som vel snart er 10 år gamle her, og de er hverken pene å se på eller gode å sitte i lenger. Siden Gamle Gubben Grå røyker, og trammen er hans røykehjørne, tilbringer vi litt tid der. Så nå kan han røyke og jeg legge ut om alle mine politiske betraktninger. Satt der i kveld med et lite glass rødvin og opplevde at to stykker tenåringssønner hentet to slitne stoler fra terassen og satt der sammen med oss.Koselig hadde vi det.

Brettet og kurven har fått en omgang med spraymaling. Bilder kommer når jeg får dandert de slik jeg tenker meg det., så følg med.  Rotting blomsterbordet har jeg ikke bestemt meg for hvilken farge jeg skal male. Så lenge har det fått plass på terassen med blomster på.

 

 

 

 

Med hatten i handa….

http://dt.no/pluss/kronerulling-for-ny-lab-1.7506413

 

Med hatten i handa står Venner av Drammen Sykehus nå på Elvefestivalen i Drammen og tigger penger til ny angiolab til  sykehuset sitt.

Dette er den eneste angiolaben i hele Vestre Viken, så vi er mange som burde slenge en slant i hatten.  Angiolabben er  16 år gammel og overmoden for utskiftning. En natt i februar datt de to monitorene ned på passientbordet. Heldigvis lå det ikke noen passient der da….   Med deler fra stengte laber andre steder harker og går den, men det er bare snakk om spørsmål om tid før laben trekker sitt siste sukk.

En angiolab må vi ha, og jeg syns det er flott at Venner av Drammen Sykehus vil samle inn penger, men er ikke dette en oppgave for det offentlige? Skulle det være nødvendig i Norge, en av verdens rikeste land, å være nødt til å tigge for å få på plass nødvendig Medisinsk Teknisk utstyr?

Aldri har det vært brukt så mye penger til norsk helsevesen som i dag Hvorfor er det da ikke penger til å erstatte røntgenapparater som burde vært skiftet ut for lengst? Jo fordi pengene forsvinner i glavalag med ledelse, administrasjon og stab. . Fordi man driver sykehus eller Helseforetak, som det heter, etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Styreledere, styremedlemmer og administrerende direktører i de regionale helseforetakene og i helseforetakene er de som bestemmer. Mange av disse er helt uten medisinskfaglig kompetanse. Man har mange fine ord om kvalitet og passientsikkerhet, men når det kommer til stykke er det bunnlinja som rår.  Det er helt klart at det er noe som er galt når penger er viktigereenn passienter i norske sykehus.

Jeg mener ikke at en åpen kran fra statskassa og til sykehusene ville løse alle problemer i sykehussektoren. Muligens er helsebudsjettet stort nok. Det gjelder bare å bruke pengene riktig.  Jeg tok et eksempel for en økonomidirektør for et halvt års tid sidensom jeg syns illustrerer litt av hva jeg mener.  Eksemplet er som følger:

Jeg er administrerende direktør for en familie på fem. Vi måklare oss med de intektene vi får inn ved jobbene våre. Ingen rike onkler. Ingen feite bankkonto å tære på. Gubben har lyst på hjemmekinoanlegg med suroundlyd. Det hadde vært kjekkt å ha. Men vi trenger det ikke. Vi har en 42 tommers flatskjerm som bare er to år gammel Jeg bevilger ikke penger til hjemmekinoanlegget.  Så ryker vaskemaskinen. Den er 16 år gammel. I en familie på fem er du ganske avhengig av vaskemaskin. Hvilke utgifter skal jeg spare inn på for å få råd til ny vaskemaskin? Banklånet, strøm, mat, telefon og bensin er alle ting som vi virkelig trenger. Jeg har ikke annet valg. Jeg må si opp gartneren og hovmesteren. 

Jeg mener at i sykehussektoren er det litt for mange “Hovmestere og Gartnere.”. La oss starte med å legge ned de regionale helseforetakene.  Overføre disse midlene til passientrettet arbeid.  Kanskje Vennene i Drammen slipper å stå med hatten i handa,  

 

 

La oss glemme han

Retten er satt. Dommen er fallt. Mannen fikk som fortjent. Han var tilregnelig. Han kan straffes. Han må ta ansvaret for sine handlinger. La oss ikke tenke mer på han.

La oss huske alle de som døde. 

La oss huske samhold, rosetog og Barn av regnbuen. La oss huske en sko som fløy gjennom lufta.

La oss gå videre med livene våre. Bære de som er borte med oss i hjertene våre,.

La oss fortsette å kjempe for menneskeverdet. For samhold og for solidaritet.

Men la oss glemme at det sitter en mann i en celle og skriver på en fastboltet PC

Skoletur – og lettvinte løsninger…

Politikerne har bestemt at egenbetaling i grunnskolen ikke skal være lov. Dvs at skolen ikke har lov til å be oss foreldre om å betale bussbiletter eller på annen måte betale for at klassen kan dra på tur /ekskursjon. Politikerne bevilger penger til skolene. I vår kommune er dette budsjettet så trangt at det ikke er midler for busskjøring etc ved ekskursjoner, skoleturer.

Samtidig er alle enige om at skoleturer og ekskursjoner er viktig for klassemiljøet og en positiv opplevelse i skolehverdagen for våre barn.

Politikere og skoleledere dytter derfor problemet over på den enkelte lærer.. Han vil gjerne gi elevene god pedagogikk og en interesant skolehverdag. Han ser nytten av klasseturer, og vil gjerne arrangere det. Men har ikke midlene. Han dutter derfor problemet videre. Med en rask SMS til samtlige foreldre på trinnet fikk vi beslkjed om at da og da er det skoletur.

Dere må kjøre og hente i skoletiden,. Noe som selvsagt for de fleste foreldre inbefatter at det er midt i arbeidsdagen deres.  Jeg vet ikke hvordan det er i undervisningssektoren, men i de sektorer jeg kjenner til er ikke permisjon for kjøring av barn på skoletur med i permisjonsreglementet og i praksis avhengig av vellvillige arbeidsgivere og en jobb hvor det er praktisk gjennomførbart for å få til. Mange foreldre har ikke den type stilling.

Jeg har fulgt tre barn gjennom grunnskolen. Vært klassekontakt, sittet i FAU og forsøkt å følge opp så godt jeg kan. Har arrangert refleksløp, akedag, og kjørt og hentet. Men noen ganger får jeg det bare ikke til. Arbeid og andre plikter krever også sitt.,

Tenker politikerne på at når de bestemmer at man ikke kan ta  å be foreldrene om busspenger til ekskursjoner så har de ansvaret for at skolen kan arrangere skoleturer på annet vis.?

Tenker politikerne som gir skolene så små midler at de ikke har mulighet til å leie busser at de dermed vanskeliggjør det å arrangere skoletuer?

Forstår lærere med kjappe SMS at de derved forskyver skolens ansvar over på foreldrene?

Et godt skole-hjem samarbeid er avhengig av to parter med respekt for hverandres roller og forståelse for hverandres situasjon.  hadde læreren kallt inn oss foreldre til et foreldremøte. Lagt frem problemet skoletur og manglende penger, så hadde vi sikkert kommet til en løsning. Man kunne se om man hadde mange nok som kunne kjøre. Om det var andre måter å få til turen på Og jeg er sikkert på at man hadde kommet frem til en felles løsning. Men å bare sende ut en SMS og regne med at alt løser seg syns jeg er ansvarsfraskrivelse.