Bæ, bæ, killebukkene, bjørner som sover, rever som skriver og jeg har da ingen ku….

Etter å ha hisset meg litt opp over julesanger, se her:

http://kjerringtanker.blogg.no/1509275596_julesanger_til_besvr.html

var det sangene i barnehagene som ga meg grunn til kløe og nervøse rykninger.  Jeg kom nemlig over en studie som viser at det stort sett er kun 20 sanger som går igjen i norske barnehager, og at de fleste av de er laget før 1960.

Jeg synes kanskje det hadde vært fint om mine fremtidige barnebarn sang de sangene mine barn sang i barnehagen, og som jeg lærte av mine foreldre (har aldri gått i barnehage) og at min gamle mor og kunne nynne med. Det kalles tradisjoner og kulturarv  Men forskerne var urolige fordi sangene i liten grad speiler dagens samfunn. De var og engstelige for et for enkelt ordforråd hos barna på grunn av for lite komplekse sanger..

Her kommer hele den forferdelige lista med 20 sanger:
1. Bæ,bæ lille lam.
Jeg kan se at nåtidens barn trenger en liten forklaring når man hopper fra et lam med ull til søndagsklær til familiens voksne og to lusne par strømper til lillebror,  Søndagsklær er vel i beste fall pysj og onepice , og de kan vel ha problemer med å se sammenhengen mellom lammet og kles-stativene på Cubus.

2. Lille Petter Edderkopp.
Edderkopper og Spiderman har dagens unger et forhold til. 
Men det er muligens litt færre hatter i hverdagen til ungene. Men i barnehagens kle seg ut kurv burde det være hatter.. og Kaptein Sabeltnn har i hvert fall en veldig fin hatt…

3.  Hurra for deg.
Sikkert hundre år gammel sang, men jeg ser virkelig ikke problemet.

4. Bjørnen sover.
Tror det å uforvarende vekke bjørner som sover lunt i hiet sitt ikke er noe nåtidens barn opplever så ofte.  Den har og vanskelige begrep som “varig” . så ok. Vekk med den.

5. Mikkel Rev
Her er jeg enig med forskerne. Sangen speiler ikke dagens samfunn. Rever skiver ikke. Ingen, heller ikke rever,  skriver brev eller på tavler og det ville være problematisk for reven og alle andre å sprette opp i Pappas flosshatt. De aller færreste Pappaer har flosshatt. Det ville heller ikke gå og sende et brev, eller en e-post til månen, og månen ville heller ikke kunne si “Hipp Hurra” eller sende brevet videre til Afrika (Som og ville være en alt for upresis adresse.

6. God morgen alle sammen
Det å ønske hverandre “God morgen” er et høflighetsrituale jeg håper ikke er umoderne.  Og selv om jeg mang en morgen mener at ordene god og morgen ikke passer sammen, mener jeg likevel at sangen har sin høflighetsskapende plass som bør beholdes.

7. Hode, skulder, kne og tå.
Sang, gymnastikk og anatomilære på en gang. Sangen må beholdes. (Men ikke forvent at jeg skal delta gang på gang i et stadig raskere tempo. Den tid er forbi)

8. Hjulene på bussen 
Fremdeles like aktuell, og vi ønsker da mer bruk av kollektive løsninger.  Det eneste verset jeg ser kan strykes eller endres er “pengene på bussen sier klirr klirrklirr” i dag drar vi kortet eller bruker appen til Ruter.

9. Ned krøllet hale
Ikke alle barn har forhold til griser. Men det bor fremdeles barn på norske gårdsbruk, og det avles fremdeles gris i Norge. Mulig de færreste av dem har så store binger at de kan springe, og svært få har vel mulighet til å rulle seg i søla. Kan fjernes under tvil.

10. Olle Bolle
OK: Olle Bolle og andre troll oppe på fjellet kan kanskje fases ut.  Kan jo gi mareritt når barna skal sove alene på hemsen på hytta på Hafjell  eller i Hemsedal.

11. Lille kattepus
At lille kattepus har vært hos mammaen sin, gjenspeiler vel en hverdag mange av dagens barn kjenner seg igjen i der de annenhver uke bor hos mammaen og annenhver uke bor hos pappaen sin.  Det med stjeling av melk og rising på halen er jeg derimot mer kritisk til.

12.Kua mi jeg takker deg.
De færreste barn i dag har en egen ku de kaller sin.
Melka kommer fra Rema 1000, og ikke alle barn drikker melk til maten hver dag. Vi har mange med lactose allergi. Vekk med sangen.

13. Gutter og jenter.
Bordvers synes jeg er en fin skikk. Også det å vente på tur og vente til alle er klare. 
Det eneste jeg kan ha å utsette her er at det burde vel være med noen ord om alle de som verken er gutter eller jenter, Altså Hen-kjønnet.

14. På låven sitter nissen.
Vel. Det er muligens dumt å tro på overtro som Nisser, og allergiproblematikken rundt pelsdyr, grøt og høysnue berørte jeg vel i forrige innlegges lenger opp,  Men jeg liker nissen og synes sangen er en viktig del av vår kulturarv. Kjære snille forskere; kan vi ikke beholde den selv om det sikkert er 1000 gode grunner til å kutte den ut?

15. Alle barna klapper
Flott bevegelses sang jeg ikke ser problematikken rundt, annet enn en del støy når alle barna hopper samtidig som de synger med høy skingrende stemme.  

16. Ro, ro, ro din båt.
Få barn av i dag ror.  De fleste båter har motor. “ta din åre fat” er vel en ganske gammeldags formulering. Men barna har da sikkert vært en tur over  Kattegat så bereiste som dagens barn er.

17. Nede på stasjonen
Sang som fremdeles er i tiden, se hva jeg skrev om hjulene på bussen og kollektivtrafikk. Mulig lokføreren ikke sveiver på et håndtak, men dette er en detalj de fleste barn også i dag har et forhold til.

18. Tommelfinger, tommelfinger
Vel, de fleste barn av i dag har da fremdeles fingre, og skal jeg tro min gamle far så får ungene flere og flere tommelfingre for hver generasjon, så da er vel saken hyperaktuell.

19. Santa Lucia
Regner med at den kun synges en dag i året + noen øvelser i forkant. En nydelig tradisjon.  Ingen øyne er tørt.  La oss beholde sagen. La barna gjerne lære å synge den på italiensk for min del, bare jeg får beholde den tradisjonen.

20. Alle killebukkene
Vel. Ingen av barna  har kanskje et forhold til killebukker, barn løper ikke lenger rundt og spør om andre barn er hjemme. Alt må avtales i forkant og tiden for spontane leke-besøk er forbi. “Hjemme” er vel og et komplisert begrep for barn med to “hjem”. For selv om barna ikke er hos Mamma når killebukken kommer, så kan de være jo “hjemme” altså “hjemme hos pappa”…Sangen kan strykes.

Så kjære forskere. “Alle Killebukkene”, “Kua mi jeg takker deg”, “Olle Bolle”, “Mikkel rev”  og “Bjørnen sover” kan dere fjerne fra barnehagene.

Under tvil også “Ro, ro, ro din båt”, “Gutter og jenter”, “Lille kattepus”, “Med krøllet hale”, “Bæ, bæ lille lam”

“Tommelfinger, tommelfinger”, “Nede på stasjonen”, “Alle barna klapper”, “Hjulene på bussen”, “Hode, skulder, kne og tå”, “God morgen alle sammen”, “Hurra for deg” og “lille Petter edderkopp” bør vi kunne beholde

“Santa Lucia” og På låven sitter Nissen” er jeg villig til å gå i tog eller starte underskriftskampanje for å beholde.
 

 

 

 

Julesanger til besvær…

Den neste nyheten fra skole.norge som ga seg utslag i tankevirksomhet denne uka, var en nyhet om julesanger. 
Også den nyheten var fra Stavangerkanten…

På en barneskole var den vanlige problematikken; Vil lille Preben og de andre elevene ta varig skade av en drøy time i kirken i forbindelse med juleavslutningen? Mor og far må velge. Julegudstjeneste eller juleavslutning på skolen.  Denne problematikken er ikke ny, og har irritert meg helt fra jeg selv hadde barn på skolen. Den får ikke irritasjonen til å stige i meg lenger. Kun resignasjon, så langt – eller så kort-synrt har verden altså blitt.

Men rektoren på denne barneskolen tok det hele litt lengre.
Her måtte også foreldrene krysse av for hvilke sanger barna får lov å være med å synge.
Kan Nelly være med og synge “Tenn lys” ?

https://www.youtube.com/watch?v=qNzt9UGNNWs

Kanskje Nellys foreldre mener vi skal hjelpe flyktninger eller at fanger skal slippes fri.  Så kanskje Nelly må nynne litt på 2. og 3. vers. Og Gry kan få synge høyt og klart de tre første versene, men fordi far og bonusmor ikke tror på Jesus, kan hun ikke synge 4. vers.

Så var det “Det lyser i stille grender”. Kan Mette være med å synge den?

https://www.youtube.com/watch?v=tp7M9YlIIrQ

Vil Mette ta skade av å synge om en frelser som var født i en stall, og engler som sang? Kan Toril få feil illusjoner hvis hun hører om at noen har frelst oss fra våre synder?
Det er klart at Anne-Stine ikke kan være med på sanger om lystenning. Hun har jo pyroman-tendenser, men kan hun være med å synge “Et barn er født i Betlehem”

https://www.youtube.com/watch?v=npJZQvJ-wjs

Eller blir det litt for mye Halleluja for henne? 

Og Øydis. Kan hun være med å synge “Adventsnatt”?

https://www.youtube.com/watch?v=nlK7NJ89O-A

Eller inneholder denne sangen mer adventskos enn det Øydis dobbeltarbeidende karriere-mamma kan klare å finne plass til, og hørte vi ikke noe om stall og barnefødsler? Da er den sangen helt uaktuell for Kristin.

https://www.youtube.com/watch?v=I1ghkPFb90E

“Pie Jesu” er helt utelukket for Jan Egil som er i et begynnende stemme-skifte, og Silje kan heller ikke være med på den. Det ville bli alt for vanskelig, og hun kunne få såret selvbildet sitt hvis hun ikke klarte alle de vanskelige ordene og de høye tonene.

https://www.youtube.com/watch?v=dFB8zZx-G84

The little drummerboy kan godt Nelly synge.  Det vil  være bra for engelsken hennes, og det er en flott melodi. Men bonusmor til Gry har fått med seg at de synger om Jesus, så Gry og Mette kan ikke delta på den.

Så er det “På låven sitter Nissen”

https://www.youtube.com/watch?v=dGIa-r5Co3I

Silje kan ikke synge om grøt. Det er klart hun har jo cøliaki. Og Jan Egil har da i likhet med Preben ikke noe forhold til låver, rotter og mus.  Kristin har pollenalergi og pelsdyr allergi. Så hun kan ikke synge sanger om låver eller pelsdyr som katter, rotter og mus og Øydis kommer fra et hjem hvor man ikke tror på nisser og annen overtro. 

https://www.youtube.com/watch?v=qDtsIl5KcZc

“Juletrall” er utelukket for Øydis , da familien har meldt seg ut av dette førjulsstresset. Silje kan heller ikke synge om kakebaking, da hun har Cøliaki, hvor mange ganger må vi si det? Heller ikke bra med så mye juledekorasoner for Anne Stine og hennes pyromantendenser.

https://www.youtube.com/watch?v=07i4UD-53QM

“Den lure nissen” er ikke noe for Øydis som ikke får lov å tro på nisser. Prebens foreldre synes melodien til denne sangen blir litt for…folkelig og gammeldags. Så han kan heller ikke synge den.  Og Siljes foreldre det kristne julebudskapet ikke kommer til sin rett i denne sangen, så hun kan ikke synge den.

https://www.youtube.com/watch?v=dSJ4EWeHyE4

Nelly kan godt synge “We wish you a merry Christmas”  Vi regner med at hun får være solist på juleavslutningen, fordi hun har en fantastisk stemme og en svært god engelsk. Ikke et øye ville være tørt.  Erman sikker på at julen blir så god?  Dette nører opp under kjøpepresset og er ikke noe for Kristin

osv.

Jeg er glad jeg ikke er lærer eller forelder…

 

 

Forbudt med en klem…

Det er lenge siden jeg gikk på grunnskolen. 
Det var en gang i forrige århundre…. Når jeg tenker etter, og teller på fingre og tær, så er det 35 år siden..  Så dette vil bli en gråhårets kjerring betraktninger ala “Alt var mye bedre før..” eller kanskje ikke….

Den første nyheten fra dagens skole som nådde bevisstheten min og satte i gang litt tankevirksomhet, var en radio-nyhet fra Stavanger-kanten.  På en ungdomsskole var det innført nye ordensregler for 8. trinn. Det var forbud mot all fysisk berøring mellom elevene i friminuttene.
Forbudt med en klem.
Forbudt med en vennlig klapp på skulderen.
Forbudt mot å holde hverandre tenårings-usikkert i hånden.

Forbudt mot slåssing.
Forbudt med uønsket fysisk berøring.

For hvis jeg forsto rektoren riktig, så var det småknuffing, slåssing og det at noen elever øvet sin overlegenhet ved å holde fast medelever.
I stedet for å gjøre noe med det virkelige problemet. Null toleranse mot uønsket oppførsel. Så valgte rektor å innføre et idiotisk klemmeforbud.  Det eneste hun oppnådde med det var å komme i nyhetene, bli latterliggjort og miste sin autoritet hos elevene.  

Jeg har medfølelse med rektoren.
Hun forsøkte å løse et problem. Tok i bruk til dels sterke virkemidler. og oppnådde ingen ting. 
Hva skulle hun ha gjort? 
Jeg vet ikke.  Jeg har stor tro på lærer Bjørndals metode 

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/09LbG/Larer-Bjorndals-metode

Men hvis det ikke finnes en lærer Bjørndal. En lærer som har den autoriteten, ja da burde kanskje rektor være autoriteten som kaller inn foreldrene til de aktuelle elevene og forklarer at det er de som har ansvaret. De som har ansvaret for å lære ungene sine hvordan man oppfører seg.  For mobbing kan stoppes. Ansvaret må flyttes dit det hører hjemme. Hos foreldrene og den enkelte elev som mobber.  Og hos de som unnlater å hjelpe til med å stoppe  mobbingen.

I stedet for å forby en klem eller en vennlig klapp på ryggen, så burde rektor forby dårlig oppførsel. Forby knuffing. Forby og holde noen fast mot sin vilje. Forby å ikke inneha vanlig folkeskikk. 

Men til syvende og sist er det ikke rektor, skolen eller lærerne som har ansvaret for å lære barn og unge hvordan de skal oppføre seg. Det ansvaret er det vi  foreldre som har.  Det er vi som skal ruste våre barn til å klare skolen, arbeidslivet og alle de utfordringer livet byr på.

Pakke i posten….

Reklame

I morges da jeg var ute og luftet Kjøteren tikket det inn en sms fra Post Nord om at de hadde lagt en pakke i postkassa mi. Ordre nr xxx osv.  
Jeg kjente en kriblende følelse i magen. Skiltet til hytta! De som har fulgt med på bloggen min de siste ukene vet at jeg har blitt sponset med et skilt fra Skiltmax. Og nå, nå lå det endelig i postkassa mi.  Jeg var spent. Spent på kvaliteten. For selv om skiltet er sponset, så skal det jo passe på hytta. Drømmehytta. Gamle hytta skal bli ny prosjektet.  Ikke noe tull kommer opp på døra der.  Jeg har brukt mye tid på å gå gjennom alle tingene i hytta hvor ingen ting var blitt endret siden 1960 tallet, ikke en gang sofaputene. Tatt vare på mye, selvsagt, Men og kastet med hard hånd.  Og jeg har vært nådeløs kritisk til nye ting som har blitt dratt til fjells. Her er det lite “greit nok”, eller “kan bruke denne så lenge til vi finner noe bedre…”  Gamle Gubben Grå syns nok at jeg er litt vel mye detalj-freak.

Hjem fra turen med Kjøteren. Gamle Gubben Grå har hentet pakka før han dro i morges, mens jeg var opptatt med å kjøre Yngste Sønn og lufte Kjøteren Pakka lå oppå PCn og ventet på meg..

Sakte åpnet jeg konvolutten. Jeg var like spent som en unge på julaften.  Så sto jeg med skiltet i hånden.  

Jeg luktet på det. Det luktet bjørk. Når man har vokst opp på et sagbruk,vet man slikt. Jeg lot fingrene følge skriften. Kjenne den lille forsenkningen i treverket der bokstavene bølget seg av gårde. Sjekket navnene. Brit med en T. Kai med i og Bøhler med h.  Alt stemte. Det er ikke alltid like lett å skrive navnene våre rett, 

Ja. Jeg er fornøyd med skiltet fra Skiltmax. Og det skal opp på hyttedøra neste gang vi drar oppover. 

 

 

 

 

Tid for ettertanke….

Etter en kort oppsummering fant jeg ut at jeg har tilbragt 44 timer på jobb denne uka.  Så det er mulig en forklaring på hvorfor jeg føler meg så sliten.  
Noe av grunnen til at jeg har tilbragt mer tid på jobb enn det vaktene i hvitt skulle tilsi, er den biten av jobben som handler om å være tillitsvalgt.
Er det fremdeles gøy, eller er det bare slit?

Det å være tillitsvalgt føles ofte som å stange hodet i veggen gang på gang.  Det gir deg hodepine, og er ikke sunt i lengden.
Men så er det de gangene du vinner en sak, løser en utfordring, får påvirket en beslutning i riktig retning.  Litt avhengig av hvor mye arbeid og engasjement du har lagt ned så er det en utrolig stor tilfredsstillelse.  Har du arbeidet hardt og lenge, kan lettelsen og lykkefølelsen være enorm.
Jeg skal og være ærlig nok og innrømme at jeg liker “spillet”.  Tenke strategi. Finne de riktige argumentene og strategiene og manipulere til riktig beslutning.

Men jeg husker ikke sist jeg vant en viktig seier. Det har vært litt mye stanging av hodet i veggen i det siste.
Jeg tror og det er lenge siden jeg oppnådde en stor strategisk seier.  
I stedet sloss jeg mot vindmøller.  så fort jeg får dyttet et problem vekk, og retter ryggen, så kommer neste utfordring og nesten slår meg i bakken.  Noen ganger er jeg ikke forberedt i det hele tatt. Har ikke fått reist meg ordentlig opp. Står fremdeles på kne når et nytt slag treffer meg i bakhodet.

Er det på tide å finne en annen vei?
På tide og overlate denne rollen til noen andre og finne et annet sted å bruke engasjementet?
 

Sponsorgave på vei..

I går fikk jeg beskjed om at skiltet jeg skulle få i sponsorgave fra Skiltmax nå er sendt i min retning. Spennende. Når bare Bring eller hvem det nå er får skiltet fra Halden til meg i Hønefoss, så skal jeg få tattbilder av det og lagt ut her på Bloggen. Spennende. Mine helt første sponsorgave, ja bortsett fra colaflaska Gamle Gubben Grå sponset meg med da..
Og de som lurer, Nei jeg har ikke hørt et eneste ord fra Cindrellae, men lever fremdeles i håpet.

#skiltmax #bring # cindrellae #sponsorsøkes

Leting etter sponsorer er startet

Jeg har kommet til at jeg ikke kan sitte passiv her inne på mailen og vente på å bli oppdaga.  Jeg må ut og synes skal jeg få sponsorer.
Vi bunnbloggere har jo det handicappet at vi ikke har like mange følgere og lesere som bloggerne i den andre enden av lista. (Urettferdig )
Så nå har jeg sendt en mail til Cindrellae som forhandler forbrenningstoalett og spurt om de er interessert i en sponsoravtale. Selvsagt ispedd litt humor og med linking til innlegg om hvor mye jeg misliker utedassen langt nede i lia.
Skal bli spennende å se om jeg får noe svar. Jeg skal love og holde dere oppdatert.
 

Du kjenner typen, ikke sant?

Det hadde vært en lang og slitsom dag. En dag som litt mange andre i det siste. Klokka var passert 21, og jeg hadde vært innom Kiwi etter litt mat før kursen endelig kunne settes hjem. Jeg var sliten, vanskelige saker på jobb hadde opptatt meg ut over kvelden. Jeg hadde dårlig samvittighet. Skulle ha besøkt gamle foreldre, vært tidligere hjemme og vært mer husmor.  Humøret var like svart som den regnfulle høstkvelden rundt meg,  

Da jeg krysset parkeringsplassen så jeg den. Bilen. BMW, selvfølgelig. Parkert med ett hjul i ett av parkeringsfeltene, mesteparten av bilen i det neste feltet og bakhjula i parkeringsfelt nummer tre.  Tre hele parkeringsplasser opptatt av en idiotisk sjåfør.  
Det er ikke pent, jeg innrømmer det gjerne. Det er ikke slik jeg gjør til vanlig. Men jeg var sliten, humørsyk og lett å irritere, så jeg sa høyt det jeg tenkte: “For en idiotisk og egoistisk parkering! Typisk BMW sjåfør” 

Jeg låste opp bilen min, slang handleposen inn i bagasjen. Men da jeg skulle sette meg inn i bilen ble sidevinduet på passasjersiden  heist ned. 
Jeg fikk en ekkel følelse langs ryggraden. Hadde bilføreren hørt hva jeg sa? Jeg var glad det var så mørkt, for jeg kjente hvordan skamrødmen bredte seg i fjeset. 
“Hei. Jeg ville bare si at jeg liker utrolig godt de leserinnleggene du har i avisen” sa en munter stemme. 
Rødmende ble jeg sående og stamme og takke.  Alltid utrolig koselig med slike tilbakemeldinger, og—

BMW sjåfører kan være fornuftige folk.

“Mamma, kan en mann bli statsminister???”

Året er 1996, og Gro Harlem Brundtland har kunngjort at hun trekker seg som statsminister, og peker ut Thorbjørn Jagland som sin etterfølger.  Datteren, som da er 5 år ser vantro fra nyhetsoppleseren på TV og bort på meg “Mamma, kan en mann bli statsminister?”  Til tross for mine forsikringer om at det kom til å gå helt greit, så jeg på den rynkede pannen at hun hadde sine tvil…

Det har gått 21 år. 
Datteren har fullført grunnskole, videregående skole og folkehøgskole, arbeidet i flere år og skapt sin karriere. 
Så blir Ine Marie Eriksen Søreide utpekt som utenriksminister, og mediene finner frem de feteste typene. EN KVIKKE HAR BLITT UTENRIKSMINISTER!!!!! Underforstått, kan virkelig en kvinne fylle en så viktig og tung post? 
Så langt, eller kort, har vi altså kommet 106 år etter at Anna Rogstad som første kvinne  tok sete i stortinget,  72 år etter at Kirsten Hansteen ble Norges første kvinnelige regjeringsmedlem i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945.

I 2017 synes Lillehammer Byavis og Tore Feiring, avisens60 år gammel redaktør at dette er den mest hensiktsmessige måten og presentere landets nye utenriksminister på..

Og jeg som trodde vi levde i et likestilt land får spørre Gamle Gubben Grå om han vil strikke røde strømper til meg til jul.  

På sin høye gren….

“Vi ønsker alle å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart arbeid” sier den lokale Høyere representanten etter at saken har vært til behandling i kommunestyret .  Lokalavisen intervjuer høyredama for å høre hvorfor Høyre stemte i mot forslaget.  Og dama hadde svaret som ikke levner noen tvil om at hun har valgt rett parti:
“Vi kan ikke bare se på de ansatte, vi må og ta hensyn til hvordan dette rammer andre aktører i markedet” er hennes forklaring.

Ja, slik snakker en ekte Høyre representant.  “Andre aktører i markedet” må jo være bedriftseierne, entreprenører når det gjelder bygg og anlegg, restauranteiere når det gjelder restaurantbransjen osv 
Det er klart at hvis man bekjemper arbeidslivskriminalitet vil det raskt kunne ramme bedrifter som ikke holder seg på rett side av lovverket.  Men er ikke lovverket, innbefattet arbeidsmiljøloven,  til for at de skal etterleves – også av bedriftseiere? 
Får vi en slutt på sosial dumping, vil det helt klart ha negativ innvirkning på bunnlinja til firmaer som har benyttet seg av underbetalte arbeidere.  
Å få slutt på svart arbeid slik at alle bidrar til fellesskapet vil være et gode for alle – også Høyre folk.  Da ville man ha økonomi til skattelette til de rikeste uten at man forringet tilbudene i velferdsstaten.  

For kjære høyre-dame. Ingen ville drive med arbeidskriminalitet, sosial dumping og svart arbeid hvis det ikke var for de konkurransefortrinn det gir de firmaene som er villige til å ta slike virkemidler i bruk.
Jeg har ikke noe i mot at folk tjener penger, så lenge de gjør det uten å utnytte svake grupper, bryte loven og unndrar å bidra til fellesskapet.