kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

På veien hjem fra Drammen i dag skulle jeg innom det store kjøpesenteret.  Jeg tenkte å kikke etter noen julegaver og kjøpe noen nye klår til Gamle Gubben Grå.  Jeg liker å kle opp Gubben litt i ny og ne og siden vi skulle ut i kveld mente jeg han trengte noe nytt.

Sånne kjøpesentra pleier å ære populære i disse førjulstider, og siden jeg ikke hadde alt for god tid, og det var tilløp til is på bakken og jeg er livredd for å ramle, speidet jeg ivrig etter en ledig parkeringsplass helst så nære inngangsdøra som mulig.
Ganske raskt fikk jeg øye på en ledig plass, og kjørte raskt dit glad og fornøyd over å ha funnet en ledig plass forholdsvis når døra.  Jeg er en sånn type som kjører inn i parkeringsluka – og rygger ut igjen etter endt parkering.  Men da jeg så at plassen rett frem også var ledig, kjørte jeg bare rett frem og parkerte på den fremste plassen. Kjekt. Da slapp jeg å rygge ut senere. 
Det skulle jeg ikke ha gjort.
En sur kvinnelig bilist pekte sint på meg. Hun hadde sett seg ut denne ledige plassen, og gjorde tegn til meg at jeg skulle rygge tilbake til den bakerste parkeringsplassen, slik at hun fikk “sin” parkeringsplass.  Ingen stor deal. Jeg har hatt førerkort i over 30 år og har ingen problemer med å rygge så jeg satte bilen i revers for å rygge tilbake å gi denne kvinnen plassen hun hadde sett seg ut.  Men et raskt blikk i speilet fikk meg på andre tanker. En bil hadde akkurat parkert bak meg. Plassen bak meg var alt okkupert.. Jeg slo hjelpeløs ut med hendene til den sure damen .Og parkerte bilen, og bega meg  etterhvert mot inngangsdøra. Den sinte kvinnen ruste motoren sin og forsvant irritert på leting etter en annen ledig parkeringsplass. 

Da jeg kom til inngangsdøra hørte jeg en sint kvinnestemme henvende seg til meg “Så du ikke at jeg hadde tenkt å parkere? Du tok parkeringsplassen min”.  Jeg sa  at jeg ble oppmerksom på henne først da jeg hadde kommet inn i parkeringsfeltet, og at det dessverre var umulig for meg å rygge fordi noen allerede hadde kjørt inn på plassen bak meg.  Hun fnyste og sa at hun hadde stått og ventet på at plassen skulle bli ledig, og at det måtte jeg da ha sett, og at det var frekt av meg å ta plassen rett foran nesen hennes. Jeg beklaget nok en gang.  Men hun mumlet noe om at hvis jeg ikke så burde jeg ikke kjøre bil, og jeg forsøkte rolig å si at hun hadde jo tydeligvis raskt funnet en annen ledig parkeringsplass, siden un var inne på kjøpesenteret like raskt som meg.

Hun var ikke fornøyd med det svaret og hisset seg ytterligere opp og begynte å skjelle meg ut med høy stemme så folk rundt oss begynte å se på oss.  
Jeg sa da bestemt at jeg beklaget at jeg hadde tatt parkeringsplassen hun hadde tenkt å ta, at jeg deverre ikke hadde sett henne men at jeg ikke hadde tid til å stå å krangle. Små-kjeftende gikk hun videre innover i kjøpesenteret.

Jeg kan forstå at det kan bli litt mye stress i førjulstida. Jeg kan forstå at det kan gå en smule varmt i hodet på noen og en hver. Jeg beklager at jeg tok plassen “din”, men jeg finner meg ikke i å bli kjeftet på av ukjente damer på et kjøpesenter når alt jeg har gjort er å parkere bilen min på en ledig parkeringsplass.

I dag er det 1, desember. 

Dagen da H. C. Andersen ga ut sutt første eventyrbok. 
Samme dato ett par år senere kom Sherloch Holmes på trykk for første gang.
Det er også datoen da Donald Duck kom ut i Norge for første gang
Hvor mange har ikke gledet seg over eventyrspennende børe og Donald-blader?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette er og dagen da Rosa Parks nektet å flytte seg for en hvit mann på bussen.  Noe som var starten på bussboikotten i Montgomery  No som var foranledningen  til at raseskillelovene først i Alabama og senere i resten av USA ble opphevet.  
Rett før helgen fikk jeg en bok av ei venninne. Ei bok som jeg skulle lese, men ikke behold men i stedet gi den videre når jeg er ferdig med den.Det ar en bok om introverte mennesker og deres styrke.  Jeg regner meg ikke som introvert tvert i mot er jeg personlighetstestet som ekstrovert.  Men det er en interessant bok som jeg så vidt har begynt på. Det første kapittelet handlet nettopp om Rosa Parks og hennes stille protest. 

Det må bli en fin dag

Så går vi inn i advent med kos og hygge fra Donald og HC Andersen. 
La oss også bruke adventstiden på åminne hverandre på at vi er alle like mye verdt, og at ALLE fortjener en fin hørjulstid.

Husk og at det er røykvarslerens dag i dag. Kan være kjekt å skifte batteriene nå som vi går inn i en periode med mye levende lys, fine dekorasjoner og fyr på peisen.

I går hadde jeg kveldsvakt. Hele formiddagen gikk jeg og små-kikka på telefonen og bare venta på at SMS en skulle tikke inn.

Den har pleid å komme på hver eneste fridag og hver eneste dag jeg ikke starter på jobb klokka 08.00.  Den kom på mandag, da jeg også hadde kveldsvakt.  Sånn rundt 11 tikka den inn “Kan du begynne klokka 14 i dag, en time før.  Det er så mye å gjøre og mange syke..”.
Den kom forrige mandag. Den eneste fridagen jeg hadde den uka -litt før 9.00.  I underkant av 10 timer etter at jeg forlot jobben etter å ha arbeidet hele helga. “Hei. Kan du ta midtvakt i dag? Behøver ikke komme akkurat klokka 10?”
Uka der før kom den tidlig en morgen, litt over 08.00. Jeg hadde arbeidet til 23.00 kvelden før og skulle på jobb til klokka 10.00. “Hei.  Kan du komme litt før i dag. elst så fort som mulig. Alt hjelper.”

Alle de tre gangene sa jeg nei.
Alle de tre gangene fikk jeg dårlig samvittighet.  
Vanligvis har jeg sagt ja når jobben kaller til ekstra innsats, selv om det i grunnen har passet dårlig om jeg har hatt andre avtaler som lett kan endres. Avtaler om en kaffekopp med Datteren eller å kjøre Mamma for å handle.  Vanligvis har jeg sagt ja selv om det var denne dagen jeg og Gamle Gubben Grå var blitt enige om å tapetsere gjestetoalettet. Vanligvis har jeg sagt ja selv om jeg har vært så sliten at alt jeg har lyst til er å ligge rett ut under pelspleddet på sofaen og bare sove.

Men nå har jeg innsett at skal jeg holde ut noen år til. Skal beinet og ryggen henge med noen år til. Skal kroppen ikke bli helt utslitt alt for tidlig, så må jeg ta mer hensyn til meg selv enn til jobben. Jeg er så sliten. glefser til guttene og Gamle Gubben Grå.  

Men jeg har dårlig samvittighet, kikker på telefon med klunp i magen hver gang den gir fra seg et plp. er det fra jobben?  Det er og slitsomt.

Det kom ikke noen SMS eller telefon i går – heldigvis. 

Har vært på landsmøte i fagforeninga denne uka.  Alltid gøy. Mye kjent folk. Noen gode diskusjoner, spennende avstemninger og så valg..  I vårt forbund er det alltid litt korridorsnakk, litt fraksjonering og litt spenning om enkelte verv. Får valgkomiteen det som den vil? Vinner benkeforslag frem?  

I år var det nestlederkabalen som var grunnlaget for spenningen og intrigene. En fraksjon liker ikke valgkomiteens innstilling på 1.nestleder.
Det store ankepunktet var at hun er en svært aktiv dame i Frp, og denne fraksjonen mente det harmoniserte dårlig med å ære 1.nestleder i en fagforening.  
På prinsipielt grunnlag kan jeg si meg enig i det.
Men uansett politisk tilknytting mener jeg 1.nestleder og alle andre med sentrale verv i organisasjonen  må være tro mot den politiske plattformen landsmøtet vedtar. Hvis den ikke er i tråd med 1.nestleders personlige politiske oppfatning er det, slik jeg ser det, 1.nestleders problem og ikke foreningen.

Vel, nok om det. Enhver kan fremme sin kandidat, så er det opp til landsmøte å avgjøre hvem de mener er best kvalifisert, hvem som får flest stemmer.  Så da vi var kommet til valg på sakslista gikk en representant for denne fraksjonen på talerstolen for å fremme sin kandidat..  

Vanligvis pleier man da å rose sin kandidat opp i skyene for å overbevise flest mulig av de stemmeberettiget om at deres kandidat er den beste kandidaten. Men ikke slik denne gangen. Hele innlegget gikk ut på å forklare hvor dårlig kandidat valgkomiteens kandidat var.  Skittkasting kalles slikt.  Først da dirigenten ba om at hun lanserte en kandidat, sa hun raskt navnet på sin kandidat før hun forlot talerstolen.  ikke ett ord ble sagt om hvorfor han eventuelt var en bedre kandidat. Ikke ett ord om hans politiske tilknytting – som jeg tror er rimelig blå han og – selv om kandidaten tilknytting til Frp var det største ankepunktet mot den foreslåtte kandidaten.

Jeg hadde egentlig tenkt å la denne saken gå sin gang. Som medlem av valgkomiteen har jeg vært med på å laget vår innstilling, og kan 100% gå god for den. Samtidig har jeg stor respekt for hun som fremmet forslaget. Hun er en av de i forbundet jeg samarbeider best med. Ei hyggelig dame som jeg har utrolig respekt for. Jeg er heller ikke så veldig glad i Frp. politikk…  Men dette innlegget fikk meg til å se RØDT:
Det er ikke slik det skal gjøres. Ønsker man å fremme en annen kandidat gjør man det ved å rose den man ønsker at  skal få stemmene, man fremhever sin kandidat sine gode sider, gjerne til sammenligning med den man ikke ønsker å ha i vervvet, men man slakter ikke en kandidat for åpen mikrofon fra talerstolen på et landsmøte.

Jeg entret talerstolen.
Sa at selv om kandidaten til 1.nestledervervet står utrolig langt fra meg politisk, så har jeg full tiltro til at hun kan skjøtte vervet på en god måte, og at min stemme ville gå til henne. 
Ganske ubeskjeden vet jeg at jeg  har stor respekt fra mange delegater. Jeg vet at ved å gå opp på talerstolen og tilkjennegi at jeg, røde Brit støtter Frp kandidaten vil det kunne påvirke noen til å stemme itråd med hva jeg sier jeg gjør. 
Valget ga et knepent flertall til Frp kandidaten. Kun en stemme skilte de to kandidatene.  
Så Røde Brit brukte landsmøtet til å sikre en Frp vervet som 1.nestleder…..  

Jeg sto ved glasskunsten i glass-gangen på sykehuset i går kveld og så på hjertene,  Kjenner symbolikken og historien bak.  Ett hjerte for hver a de unge menneskene som kom til oss på sykehuset den gangen terroren slo ned i mitt nærområde.  Et symbol på takknemlighet for den jobben vi gjorde den gråe og regnfulle kvelden ingen av oss noengang kommer til å glemme. Men for meg og et symbol på den tragedien som rammet vårt land, og mitt nærområde.

Helt siden nyhetene fra Paris nådde meg fredag kveld har noen av de samme følelsene som preget meg i tiden etter den regntunge julidagen rast gjennom kroppen. Følelsen av maktesløshet. Følelsen av at verden har gått av hengslene.  Maktesløsheten over hvor mye ondskap det finnes i mennesker, og  fortvilelsen over all smerten, all frykten, alt hatet…. 

Der jeg står iog ser lyset som skinner i glasshjertene går tankene mine til alle som er direkte berørt i Frankrike og ellers i verden.  Til alle som er drep, til alle som er skadet, og til alle som er glad i alle de som er drept eller skadet. Tankene mine går og til alle helsearbeiderne i Paris som har fått sin natt de aldri kommer til å glemme.. 

Jeg er trist og føler “Stopp verden, jeg vil av”: Men vet at det er ikke mulig. 

Føler meg så maktesløs.  

På ildet ser dere CVn min. Armbåndsuret jeg fikk på en høytidelig festmiddag denne uken. 25 år i samme bedrift.  Jeg var langt fra alene om å få klokke.  i var ganske mange  En ti til femten stykker kan jeg tenke meg. I tillegg var det tre ansatte som fikk smykkesett fordi de hadde vært ved bedriften i 40 år. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har til tider vært litt skamfull over CV min. Man skal jo liksom gjøre karrière i våre dager.
Jeg begynte greit.  Grunnskolen ble fullført med gode karakterer. Og så var det tre år på gymnaset – som det het på den tiden, og selv om karakterene nok ikke var like strålende som på ungdomsskolen beholdt jeg ryktet som streber og skolelys..
Etter et år hvor jeg arbeidet som praktikant og stoffselger og ett år som jeg  prøvde meg som brilleknuser (leses Grunnkurs optikk) kom jeg endelig på rett hylle da jeg begynte på Radiografhøgskolen.  Både fagkrets og studiemiljø passet meg utmerket, og de tre årene på høgskolen gikk som en røyk. Tre av de dessidert beste årene i mitt liv.

Så slutta jeg på Høgskolen en fredag, og mandag ventet ny fast stilling som radiograf på Ringerike Sykehus.  Den 18.juni var det 25 år siden – og jeg er fremdeles i samme stilling. 

Noen vil kanskje kalle meg lite ambisiøs. Noen vil kanskje tro jeg er resignert  og bare venter på den dagen da jeg endelig kan heve pensjon og slippe å arbeide.  Men fra meg har det i de siste årene vært et bevisst valg.  Jeg har vært på Ringerike Sykehus mer enn halve livet mitt.  Jeg er stolt av, og glad i arbeidsplassen min.  Jeg har virkelig lyst til å fortsette å arbeide der. Jeg har lyst til å være med på laget. Arbeidsplassen har blitt en viktig del av min identitet.

Selvsagt er det ikke like lystbetont å gå på jobb hver dag. Selvsagt har det vært både vakter og perioder som har vært tyngre og vanskeligere å komme i gjennom enn andre. Jeg har og søkt på andre stillinger, men så har det vært det å forlate det kjente og trygge da… Hvorfor forlate en arbeidsplass hvor du virkelig trives for å kaste deg ut i noe ukjent?  Skal jeg ta det spranget, må det være en stilling og en utfordring som jeg virkelig brenner etter å gjøre.

Til alle unge som føler presset om å gjøre karrière, om å bli noe stort om å stige i gradene.  Det er ikke et nederlag å bli på samme sted hvis du trives med det du gjør.

En av de som fikk smykket for 40 års arbeidsinnsats hadde begynt på arbeidsplassen som 16 åring.  Rett fra ungdomsskolen hadde hun begynt på kjøkkenet som kjøkkenhjelp, men i løpet av de førti årene som hadde gått hadde hun hatt en mengde arbeidsoppgaver. alt fra kjøkken og systue til gruppeterapi Og hun hadde betydd enormt mye for enormt mange

, Stolt og glad kjente jeg klumpen i halsen da jeg mottok armbåndsuret fra administrerende direktør.  Det armbåndsuret er CV n min.  Jeg kommer til å bære det med stolthet og glede.  

Siden vår kommunestyregruppe består av kun en person, er veien fra vararepresentant til gruppeleder forholdsvis liten.  I går måtte jeg derfor stille opp på et gruppeledermøte i i rådhuset.

Etter at velgerne har avsagt sine stemmer, man har tellet opp stemmene og sett hvor mange representanter de enkelte partiene har fått, blitt enige om hvem som skal ha ordfører og varaordfører og hvem som skal ha samarbeidsavtaler med hvem er man kommet til oppgaven med å finne ut  hvem som skal sitte i de forskjellige råd og utvalg. Posisjonen, altså de partiene som sitter med makta får sine antall medlemmer og opposisjonen får sine – og så må man ivareta kjønns-balansen.  Selvsagt ønsker alle partier også å sikre seg viktige posisjoner og ivareta enkeltmedlemmer og deres kompetanse/ interessefelt/ krav.

Egentlig skulle denne jobben vært ferdig til kommunestyremøtet forrige torsdag.Men siden posisjonen ikke hadde ivaretatt kjønns-balansen i Hovedutvalget for Miljø og areal og i kontrollkomiteen, var akkurat disse to utvalgene blitt utsatt, og derfor satt vi her på gruppemøte en fredag ettermiddag.

Selvsagt ar det mangel på kvinner i disse komiteene. Ringerik-spolitikken har jo i alt for stor grad bestått av menn med måne, og når man velger medlemmer av hovedutvalg og komiteer behøver man ikke skjele til hvilke representanter velgerne har valgt inn i kommunestyre, her står partiene fritt  til også å belønne medlemmer for lang og tro tjeneste eller hederlig innsats. (Det er vel derfor jeg fikk en plass i Hovedutvalget for Helse og Omsorg …)
Det var ynkelig å høre på hvordan gruppelederne i posisjons-partiene satt og unnskyldte/ bortforklarte seg.  Alle menn, selvsagt.(Arbeiderpartiets kvinnelige gruppeleder sto fast i bilkøa på E16,)  Kr.F skyldte på “de store partiene”.  Høyre skyldte på  Venstre, og Venstre syntes det var blodig urettferdig, siden de kun hadde fått to plasser og beskjed om å stille med 2 damer.  2 damer av 2 mulige, 2-0 liksom. Klart urettferdig.   (Vel, vi har ikke mange representanter noe sted. I alle utvalg og komiteer har vi en fast og noen vara. Men av våre 4 representanter er 4 kvinner – uten at jeg tror noen av mennene på vår liste finner det nevneverdig urettferdig..)
Nå ønsket posisjonspartiene litt hjelp og velvillighet fra oss i opposisjon. Kunne ikke vi erstatte en av våre menn i de to nevnte utvalg med en kvinne? 

MDG er litt grønne når det gjelder slike ting, så de sa at  hvis posisjonen ville gi bort en plass til oss, klarte vi sikkert å finne en kvinne til å fylle plassen. Men det var ikke helt det de hadde tenkt seg.
Senterpartiets gruppeleder som er mer erfaren, og i tillegg har lest kommuneloven forklarte opposisjonen at det kunne vi deverre ikke, da vår liste, våre representanter, alt var valgt og besluttet av kommunestyret.  Så dette ar utelukkende posisjonens problem.  

Jeg tror ikke at det egentlig er mangel på gode kvinnelige kandidater fra noen av de fire samarbeidspartiene.Det finnes dyktige kvinner i alle partiene.Jeg tror bare at det  er noen av de mange mennene som er vanskelige å skyve til side for å plassere en kvinne der i stedet.   Dette inntrykket ble forsterket da det  under “brain-stormingen” for å komme til en løsning, kom frem at en løsning selvsagt kunne være å øke antall medlemmer i hovedutvalget med 2 personer (en fra posisjonen, og en fra opposisjonen antar jeg) Men dette ville jo koste merr, da de to nye representantene jo selvsagt også ville ha krav på møtegodtgjøring.   Å øke kostnadene til de folkevalgte ytterligere nå etter alt bråket det ble da de økte satsene i våres er vel ikke helt smart.

Det skal bli spennende å se på kommunestyremøtet på torsdag om posisjonen har funnet en løsning. 

Denne uka har jeg en etterlengtet ferie., og det skal bli så utrolig godt.  Har vært sliten i hele høst. Valgkamp, valgkomitéarbeid i forkant av landsmøte, full jobb, flere tunge tillitsvalgtsaker, store barn, gamle foreldre,hus og hjem og….  Ja, sum sumarum har det blitt litt mye i det siste. Men nå er det ferie -og det er så himla godt.. 

De første dagene med ferie har gått helt uten at hverken omverdenen eller jeg helt har fått med seg at jeg har nettopp det – ferie.  Men i dag starter ferien på ordentlig, og jeg så frem til litt kvalitets-tid med “Gamle Gubben Grå”.  Etter 25 års samliv kan det være greit å sette av litt tid til bare å være oss i ny og ne.  
Men siden det er et medlem som har det litt vanskelig akkurat nå, måtte jeg bare ta noen grep for å ordne opp litt.  Det ble noen telefonsamtaler, noen sms og litt mye tankevirksomhet. “Gamle Gubben Grå”  brummet litt i skjeggstubbene og skulte bort på mobiltelefonen mens jeg ivrig knottet i vei.  Et par ganger nevnte han ordet ferie, men jeg var litt fraværende og gryntet bre litt distrée tilbake der vi satt i bilen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vel fremme på parkeringa på Frognerseteren hadde je sendt SMS til medlemmet, til HR og til medlemmets leder.  Saken var ordnet sånn noenlunde og Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg bega oss ut på vandring i den klare høstdagen..  
Hadde vel gått ca 300 meter da telefonen ringte. Det var lederen til medlemmet. Et par sekunder vurderte jeg om jeg skulle la være å ta telefonen. Jeg HAR ferie, men samvittigheten seiret raskt, og telefonen ble tatt. Distrée labbet jeg etter Gamle Gubben Grå som var blitt litt bratt i nakken mens jeg snakket med lederen. Vel, telefonsamtalen varte bare en ti minutters tid  og snart var Gamle Gubben grå og jeg på ville veier ned slalåm-bakken på Tryvann. Leire og bratt terreng er ikke det smarteste når man har et bein som ikke virker og er livredd for å ramle (Knuste nedre del av kne-leddet en gang jeg skled på en liten leireflekk da jeg forsøkte å gå en tur i parken for et par år siden – så  rett ned en glatt slalåm-bakke var ekstremsport for meg, selv uten snø.) Vel stemningen til  Gubben og meg var upåklagelig. To personer med sans for galgen-humør og som klarer å se det humoristiske i det meste har mange gøyale kommentarer ned ei  sånn li….

Vel nede i lettere terreng mørknet blikket  til Gamle Gubben Grå, og det var så vidt ikke endene på tjernet fikk selskap av mobiltelefonen min da den ga fra seg en lyd nok en gang. “Mail?” spurte Gubben med streng stemme da han så jeg sjekket mobilen og da jeg bekreftet det, var det bare så vidt jeg klarte å redde mobilen fra drukningsdøden. Det som reddet telefonen var nok at jeg rakk å minne Gubben på at jeg ikke hadde jobbmailen på telefonen, og at den mailen som tikket inn var en mail på privatmailen min. Og da jeg la telefonen tilbake i lomma uten å åpne mailen, fant vi raskt tilbake til den gode stemningen. 

Etter 15342 skritt, var vi tilbake ved bilen. Sola var iferd med å gå ned over Oslo, og både jeg og Kjøteren var både halte og slitne. men fornøyde. Kjøteren ble plassert i bilen hvor han la seg godt  til rette i baksetet med et langt og deilig sukk. 
Gamle Gubben Grå og jeg kunne nyte vår premie; kaffe og eplekake med krem på Frognerseteren. 

Det ble en fin dag. Vi koste oss og hadde kvalitets-tid sammen; selv om jeg ikke klarer å ta helt fri fra jobb og vervet som tillitsvalgt  selv om jeg har ferie. Det er bare slik jeg er, har vanskelig for ikke å stille opp når folk trenger meg.  
Og Gamle gubben grå er ikke stort bedre. Han kom nettopp å sa at han måtte bruke onsdagen på å hjelpe en venn som har det litt vanskelig nå – selv om vi liksom skulle ha denne ferien sammen. ….

Så er det bestemt.
De fire samarbeidskameratene Ap, Høyre, KrF og Venstre har inngått samarbeidsavtale om fortsatt samarbeid i 4 nye år.  I grunn ikke overraskende  

Han Kjell blir fortsatt ordfører, og Høyre får fortsatt varaordføreren, selv om det blir en ny Høyere varaordfører. Lederpostene i Hovedutvalgene har de og fordelt, skal vi tro lokalavisa. .  Alle de fem viktigste politiske posisjonene i kommunen er fremdeles besatt av fem mer eller mindre gamle menn.

Merkelig at man i 2 ikke klarte å finne plass til en eneste dame i gutteklubben grei. Jeg vet om mange flinke og dyktige kvinnelige representanter – fra Samarbeidskammeratene – som fint kunne fylle noen av de vervene. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I lokalavisen i dag hadde en Høyrepolitiker et leserinnlegg der han hardnakket hevder at Høyres ordførerkandidat bør bli ordfører..
Nå har velgerne talt, og Arbeiderpartiet ble største parti.. Arbeiderpartiets ordførerkandidat han Kjell, fikk flest stemmer av alle.
Man kan like eller misslike det faktum, men det er realiteter – og de bør man klare å forholde seg til..

Jeg skulle ønske iat vi hadde fått 21 stemmer til slik at Solidaritetslista hadde fått inn to representanter, eller at jeg hadde fått flere personstemmer enn Nanna slik at det var jeg og ikke hun som fikk plass i kommunestyret. Men velgerne har talt. velgerne ville det annerledes –  Det kalles demokrati, og jeg setter demokratiet høyt.

Så hvilke gode grunner skulle tilsi at vi setter demokratiske prinsipper til side og velger Høyre sin ordførerkandidat til ordfører?
Høyremannen i avisen mener; at Høyre-ordføreren ville ha en større påvirkningskraft ovenfor sine partifeller i storting enn det han Kjell har. Hvorfor vites ikke. Men begge to er temmelig ubeskrevete blad i rikspolitikken, så  det blir vel hipp som happ. 
Høyremannen i avisen mener at Høyreordføreren ville ha større påvirkningskraft mot sine partifeller i regjering. Det har han sikkert rett i. For han Kjell har jo ingen partifeller i regjering. Men om to år kan jo det forandre seg. Det kan jo godt tenkes det blir regjeringsskifte om to år, så da faller også det argumentet på steingrunn.
Høyremannen i avisen tror at Høyreordføreren vil få fortgang på nye E16 og Bergensbanens forkortelse – men det er da områder også han Kjell har bidratt mye til. – innimellom har jeg tenkt at det er vel det eneste han har vært opptatt av…. Hvorfor Høyreordføreren skulle klare det noe bedre ser jeg i grunn ingen argumentasjon for.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nei. kjære Høyremann. Valgresultatet ble ikke helt slik hverken du eller jeg håpet. Men velgerne har talt. Det må vi forholde oss til. Bedre lykke om fire år.