mange rare tanker…

Jeg sto ved glasskunsten i glass-gangen på sykehuset i går kveld og så på hjertene,  Kjenner symbolikken og historien bak.  Ett hjerte for hver a de unge menneskene som kom til oss på sykehuset den gangen terroren slo ned i mitt nærområde.  Et symbol på takknemlighet for den jobben vi gjorde den gråe og regnfulle kvelden ingen av oss noengang kommer til å glemme. Men for meg og et symbol på den tragedien som rammet vårt land, og mitt nærområde.

Helt siden nyhetene fra Paris nådde meg fredag kveld har noen av de samme følelsene som preget meg i tiden etter den regntunge julidagen rast gjennom kroppen. Følelsen av maktesløshet. Følelsen av at verden har gått av hengslene.  Maktesløsheten over hvor mye ondskap det finnes i mennesker, og  fortvilelsen over all smerten, all frykten, alt hatet…. 

Der jeg står iog ser lyset som skinner i glasshjertene går tankene mine til alle som er direkte berørt i Frankrike og ellers i verden.  Til alle som er drep, til alle som er skadet, og til alle som er glad i alle de som er drept eller skadet. Tankene mine går og til alle helsearbeiderne i Paris som har fått sin natt de aldri kommer til å glemme.. 

Jeg er trist og føler “Stopp verden, jeg vil av”: Men vet at det er ikke mulig. 

Føler meg så maktesløs.  

CV;n min.

På ildet ser dere CVn min. Armbåndsuret jeg fikk på en høytidelig festmiddag denne uken. 25 år i samme bedrift.  Jeg var langt fra alene om å få klokke.  i var ganske mange  En ti til femten stykker kan jeg tenke meg. I tillegg var det tre ansatte som fikk smykkesett fordi de hadde vært ved bedriften i 40 år. 

 

Jeg har til tider vært litt skamfull over CV min. Man skal jo liksom gjøre karrière i våre dager.
Jeg begynte greit.  Grunnskolen ble fullført med gode karakterer. Og så var det tre år på gymnaset – som det het på den tiden, og selv om karakterene nok ikke var like strålende som på ungdomsskolen beholdt jeg ryktet som streber og skolelys..
Etter et år hvor jeg arbeidet som praktikant og stoffselger og ett år som jeg  prøvde meg som brilleknuser (leses Grunnkurs optikk) kom jeg endelig på rett hylle da jeg begynte på Radiografhøgskolen.  Både fagkrets og studiemiljø passet meg utmerket, og de tre årene på høgskolen gikk som en røyk. Tre av de dessidert beste årene i mitt liv.

Så slutta jeg på Høgskolen en fredag, og mandag ventet ny fast stilling som radiograf på Ringerike Sykehus.  Den 18.juni var det 25 år siden – og jeg er fremdeles i samme stilling. 

Noen vil kanskje kalle meg lite ambisiøs. Noen vil kanskje tro jeg er resignert  og bare venter på den dagen da jeg endelig kan heve pensjon og slippe å arbeide.  Men fra meg har det i de siste årene vært et bevisst valg.  Jeg har vært på Ringerike Sykehus mer enn halve livet mitt.  Jeg er stolt av, og glad i arbeidsplassen min.  Jeg har virkelig lyst til å fortsette å arbeide der. Jeg har lyst til å være med på laget. Arbeidsplassen har blitt en viktig del av min identitet.

Selvsagt er det ikke like lystbetont å gå på jobb hver dag. Selvsagt har det vært både vakter og perioder som har vært tyngre og vanskeligere å komme i gjennom enn andre. Jeg har og søkt på andre stillinger, men så har det vært det å forlate det kjente og trygge da… Hvorfor forlate en arbeidsplass hvor du virkelig trives for å kaste deg ut i noe ukjent?  Skal jeg ta det spranget, må det være en stilling og en utfordring som jeg virkelig brenner etter å gjøre.

Til alle unge som føler presset om å gjøre karrière, om å bli noe stort om å stige i gradene.  Det er ikke et nederlag å bli på samme sted hvis du trives med det du gjør.

En av de som fikk smykket for 40 års arbeidsinnsats hadde begynt på arbeidsplassen som 16 åring.  Rett fra ungdomsskolen hadde hun begynt på kjøkkenet som kjøkkenhjelp, men i løpet av de førti årene som hadde gått hadde hun hatt en mengde arbeidsoppgaver. alt fra kjøkken og systue til gruppeterapi Og hun hadde betydd enormt mye for enormt mange

, Stolt og glad kjente jeg klumpen i halsen da jeg mottok armbåndsuret fra administrerende direktør.  Det armbåndsuret er CV n min.  Jeg kommer til å bære det med stolthet og glede.  

Vi skriver 2015…

Siden vår kommunestyregruppe består av kun en person, er veien fra vararepresentant til gruppeleder forholdsvis liten.  I går måtte jeg derfor stille opp på et gruppeledermøte i i rådhuset.

Etter at velgerne har avsagt sine stemmer, man har tellet opp stemmene og sett hvor mange representanter de enkelte partiene har fått, blitt enige om hvem som skal ha ordfører og varaordfører og hvem som skal ha samarbeidsavtaler med hvem er man kommet til oppgaven med å finne ut  hvem som skal sitte i de forskjellige råd og utvalg. Posisjonen, altså de partiene som sitter med makta får sine antall medlemmer og opposisjonen får sine – og så må man ivareta kjønns-balansen.  Selvsagt ønsker alle partier også å sikre seg viktige posisjoner og ivareta enkeltmedlemmer og deres kompetanse/ interessefelt/ krav.

Egentlig skulle denne jobben vært ferdig til kommunestyremøtet forrige torsdag.Men siden posisjonen ikke hadde ivaretatt kjønns-balansen i Hovedutvalget for Miljø og areal og i kontrollkomiteen, var akkurat disse to utvalgene blitt utsatt, og derfor satt vi her på gruppemøte en fredag ettermiddag.

Selvsagt ar det mangel på kvinner i disse komiteene. Ringerik-spolitikken har jo i alt for stor grad bestått av menn med måne, og når man velger medlemmer av hovedutvalg og komiteer behøver man ikke skjele til hvilke representanter velgerne har valgt inn i kommunestyre, her står partiene fritt  til også å belønne medlemmer for lang og tro tjeneste eller hederlig innsats. (Det er vel derfor jeg fikk en plass i Hovedutvalget for Helse og Omsorg …)
Det var ynkelig å høre på hvordan gruppelederne i posisjons-partiene satt og unnskyldte/ bortforklarte seg.  Alle menn, selvsagt.(Arbeiderpartiets kvinnelige gruppeleder sto fast i bilkøa på E16,)  Kr.F skyldte på “de store partiene”.  Høyre skyldte på  Venstre, og Venstre syntes det var blodig urettferdig, siden de kun hadde fått to plasser og beskjed om å stille med 2 damer.  2 damer av 2 mulige, 2-0 liksom. Klart urettferdig.   (Vel, vi har ikke mange representanter noe sted. I alle utvalg og komiteer har vi en fast og noen vara. Men av våre 4 representanter er 4 kvinner – uten at jeg tror noen av mennene på vår liste finner det nevneverdig urettferdig..)
Nå ønsket posisjonspartiene litt hjelp og velvillighet fra oss i opposisjon. Kunne ikke vi erstatte en av våre menn i de to nevnte utvalg med en kvinne? 

MDG er litt grønne når det gjelder slike ting, så de sa at  hvis posisjonen ville gi bort en plass til oss, klarte vi sikkert å finne en kvinne til å fylle plassen. Men det var ikke helt det de hadde tenkt seg.
Senterpartiets gruppeleder som er mer erfaren, og i tillegg har lest kommuneloven forklarte opposisjonen at det kunne vi deverre ikke, da vår liste, våre representanter, alt var valgt og besluttet av kommunestyret.  Så dette ar utelukkende posisjonens problem.  

Jeg tror ikke at det egentlig er mangel på gode kvinnelige kandidater fra noen av de fire samarbeidspartiene.Det finnes dyktige kvinner i alle partiene.Jeg tror bare at det  er noen av de mange mennene som er vanskelige å skyve til side for å plassere en kvinne der i stedet.   Dette inntrykket ble forsterket da det  under “brain-stormingen” for å komme til en løsning, kom frem at en løsning selvsagt kunne være å øke antall medlemmer i hovedutvalget med 2 personer (en fra posisjonen, og en fra opposisjonen antar jeg) Men dette ville jo koste merr, da de to nye representantene jo selvsagt også ville ha krav på møtegodtgjøring.   Å øke kostnadene til de folkevalgte ytterligere nå etter alt bråket det ble da de økte satsene i våres er vel ikke helt smart.

Det skal bli spennende å se på kommunestyremøtet på torsdag om posisjonen har funnet en løsning. 

Fortvila medlem, 15342 skritt og eplekake med krem.

Denne uka har jeg en etterlengtet ferie., og det skal bli så utrolig godt.  Har vært sliten i hele høst. Valgkamp, valgkomitéarbeid i forkant av landsmøte, full jobb, flere tunge tillitsvalgtsaker, store barn, gamle foreldre,hus og hjem og….  Ja, sum sumarum har det blitt litt mye i det siste. Men nå er det ferie -og det er så himla godt.. 

De første dagene med ferie har gått helt uten at hverken omverdenen eller jeg helt har fått med seg at jeg har nettopp det – ferie.  Men i dag starter ferien på ordentlig, og jeg så frem til litt kvalitets-tid med “Gamle Gubben Grå”.  Etter 25 års samliv kan det være greit å sette av litt tid til bare å være oss i ny og ne.  
Men siden det er et medlem som har det litt vanskelig akkurat nå, måtte jeg bare ta noen grep for å ordne opp litt.  Det ble noen telefonsamtaler, noen sms og litt mye tankevirksomhet. “Gamle Gubben Grå”  brummet litt i skjeggstubbene og skulte bort på mobiltelefonen mens jeg ivrig knottet i vei.  Et par ganger nevnte han ordet ferie, men jeg var litt fraværende og gryntet bre litt distrée tilbake der vi satt i bilen.

 

Vel fremme på parkeringa på Frognerseteren hadde je sendt SMS til medlemmet, til HR og til medlemmets leder.  Saken var ordnet sånn noenlunde og Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg bega oss ut på vandring i den klare høstdagen..  
Hadde vel gått ca 300 meter da telefonen ringte. Det var lederen til medlemmet. Et par sekunder vurderte jeg om jeg skulle la være å ta telefonen. Jeg HAR ferie, men samvittigheten seiret raskt, og telefonen ble tatt. Distrée labbet jeg etter Gamle Gubben Grå som var blitt litt bratt i nakken mens jeg snakket med lederen. Vel, telefonsamtalen varte bare en ti minutters tid  og snart var Gamle Gubben grå og jeg på ville veier ned slalåm-bakken på Tryvann. Leire og bratt terreng er ikke det smarteste når man har et bein som ikke virker og er livredd for å ramle (Knuste nedre del av kne-leddet en gang jeg skled på en liten leireflekk da jeg forsøkte å gå en tur i parken for et par år siden – så  rett ned en glatt slalåm-bakke var ekstremsport for meg, selv uten snø.) Vel stemningen til  Gubben og meg var upåklagelig. To personer med sans for galgen-humør og som klarer å se det humoristiske i det meste har mange gøyale kommentarer ned ei  sånn li….

Vel nede i lettere terreng mørknet blikket  til Gamle Gubben Grå, og det var så vidt ikke endene på tjernet fikk selskap av mobiltelefonen min da den ga fra seg en lyd nok en gang. “Mail?” spurte Gubben med streng stemme da han så jeg sjekket mobilen og da jeg bekreftet det, var det bare så vidt jeg klarte å redde mobilen fra drukningsdøden. Det som reddet telefonen var nok at jeg rakk å minne Gubben på at jeg ikke hadde jobbmailen på telefonen, og at den mailen som tikket inn var en mail på privatmailen min. Og da jeg la telefonen tilbake i lomma uten å åpne mailen, fant vi raskt tilbake til den gode stemningen. 

Etter 15342 skritt, var vi tilbake ved bilen. Sola var iferd med å gå ned over Oslo, og både jeg og Kjøteren var både halte og slitne. men fornøyde. Kjøteren ble plassert i bilen hvor han la seg godt  til rette i baksetet med et langt og deilig sukk. 
Gamle Gubben Grå og jeg kunne nyte vår premie; kaffe og eplekake med krem på Frognerseteren. 

Det ble en fin dag. Vi koste oss og hadde kvalitets-tid sammen; selv om jeg ikke klarer å ta helt fri fra jobb og vervet som tillitsvalgt  selv om jeg har ferie. Det er bare slik jeg er, har vanskelig for ikke å stille opp når folk trenger meg.  
Og Gamle gubben grå er ikke stort bedre. Han kom nettopp å sa at han måtte bruke onsdagen på å hjelpe en venn som har det litt vanskelig nå – selv om vi liksom skulle ha denne ferien sammen. ….

Alt ved det gamle

Så er det bestemt.
De fire samarbeidskameratene Ap, Høyre, KrF og Venstre har inngått samarbeidsavtale om fortsatt samarbeid i 4 nye år.  I grunn ikke overraskende  

Han Kjell blir fortsatt ordfører, og Høyre får fortsatt varaordføreren, selv om det blir en ny Høyere varaordfører. Lederpostene i Hovedutvalgene har de og fordelt, skal vi tro lokalavisa. .  Alle de fem viktigste politiske posisjonene i kommunen er fremdeles besatt av fem mer eller mindre gamle menn.

Merkelig at man i 2 ikke klarte å finne plass til en eneste dame i gutteklubben grei. Jeg vet om mange flinke og dyktige kvinnelige representanter – fra Samarbeidskammeratene – som fint kunne fylle noen av de vervene. 

Forakt for velgerne

I lokalavisen i dag hadde en Høyrepolitiker et leserinnlegg der han hardnakket hevder at Høyres ordførerkandidat bør bli ordfører..
Nå har velgerne talt, og Arbeiderpartiet ble største parti.. Arbeiderpartiets ordførerkandidat han Kjell, fikk flest stemmer av alle.
Man kan like eller misslike det faktum, men det er realiteter – og de bør man klare å forholde seg til..

Jeg skulle ønske iat vi hadde fått 21 stemmer til slik at Solidaritetslista hadde fått inn to representanter, eller at jeg hadde fått flere personstemmer enn Nanna slik at det var jeg og ikke hun som fikk plass i kommunestyret. Men velgerne har talt. velgerne ville det annerledes –  Det kalles demokrati, og jeg setter demokratiet høyt.

Så hvilke gode grunner skulle tilsi at vi setter demokratiske prinsipper til side og velger Høyre sin ordførerkandidat til ordfører?
Høyremannen i avisen mener; at Høyre-ordføreren ville ha en større påvirkningskraft ovenfor sine partifeller i storting enn det han Kjell har. Hvorfor vites ikke. Men begge to er temmelig ubeskrevete blad i rikspolitikken, så  det blir vel hipp som happ. 
Høyremannen i avisen mener at Høyreordføreren ville ha større påvirkningskraft mot sine partifeller i regjering. Det har han sikkert rett i. For han Kjell har jo ingen partifeller i regjering. Men om to år kan jo det forandre seg. Det kan jo godt tenkes det blir regjeringsskifte om to år, så da faller også det argumentet på steingrunn.
Høyremannen i avisen tror at Høyreordføreren vil få fortgang på nye E16 og Bergensbanens forkortelse – men det er da områder også han Kjell har bidratt mye til. – innimellom har jeg tenkt at det er vel det eneste han har vært opptatt av…. Hvorfor Høyreordføreren skulle klare det noe bedre ser jeg i grunn ingen argumentasjon for.

Nei. kjære Høyremann. Valgresultatet ble ikke helt slik hverken du eller jeg håpet. Men velgerne har talt. Det må vi forholde oss til. Bedre lykke om fire år.

Hvem vil leke med hvem?

Når valget er gjort og alle stemmene talt opp begynner neste fase.  

Den vanlige velger tror kanskje at det partiet som får flest stemmer, og den politikeren på det partiets liste som får flest personlige stemmer, flest poeng, blir ordfører.  Det hadde jo vært det enkleste og mest demokratiske ikke sant? 

Hos oss ble Arbeiderpartiet det største partiet, og han Kjell fikk desidert flest stemmer av alle. Ordførervalget burde være klart.  Men de fikk ikke rent flertall. Det vil si, de fikk ikke over halvparten av representantene og i en tenkt sak kunne de tape hvis alle de andre partiene ar uenige med dem. Jeg ser ikke noe problem i det heller. Jeg vil tvert i mot kalle det demokrati.

Men så enkelt er det ikke. 
Etter valget f starter sonderinger. Hvis AP går sammen med sine gamle lekekamerater her i kommunen, Høyre, KrF og Venstre får de stort flertall og kan fortsette å bestemme alt.  Men selvsagt alle partiene må få gjennomslag for sin politikk i liten eller større grad i en slik allianse, og da må det forhandlinger til.
På samme måte kan  de få flertall hvis de samarbeider med SV, SP og Sol. Ikke så stort flertall, men flertall. Så hvem lønner det seg å leke med?

Så to dager etter valget hadde AP sonderinger først med de gamle lekekameratene, og så med oss rødgrønne (Hvorfor MDG ikke var invitert med, vet jeg ikke. Virker som om ingen vil leke med dem.)

Siden har vi venta da på hvem AP vil leke med de neste fire åra.

 

Velgerne har talt…

Velgerne har talt.

Solidaritetslista fikk 3,3 % av stemmene og en representant i kommunestyret.  
Det ble litt dårligere enn vi håpet på.  Det er tøft å være alene. 

Så var det personstemmene.
Nanna vant, og jeg ble nummer to. Dvs at det ikke ble fast plass i kommunestyret i denne perioden heller.  Skal innrømme at jeg sa f.. ordet høyt for meg selv i bilen når resultatet ble klart før jeg sendte sms til Nanna, som ble år representant, og Søsteren og gratulerte dem med plassene i kommunestyret.
Jeg ar litt småsur hele ettermiddagen, følte meg tom.  Men da jeg kom hjem fra kveldsvakt og fikk studert tallene følte jeg meg bedre til mote.  Jeg fikk 56 ekstra stemmer fra våre velgere – og 24 slengere. Altså folk som hadde stemt på andre partier, men ført opp mitt navn.

Bare 6 andre politikere fikk flere slengere enn meg, og da snakker vi om erfarne, profilerte politikere.  

Litt bittert var det og at vi var kun 21 stemmer fra å få inn  2 stk.  Det føles nok mer bittert enn at Nanna fikk flere personstemmer enn meg. Nanna er en flink politiker, som står for det samme politisk som meg, og jeg vet vi vil klare å samarbeide  godt.  Og jeg har jo avansert fra 2.vara nå til 1.vara i neste periode.

Litt surt, men klar for nye fire år som vara. 

 

Valgkampen er over…

Så er valgkampen over.  Nå er det bare å vente på mandagskvelden og resultatet.

I denne valgkampen har jeg vært langt mer aktiv enn ved forrige valgkamp. Jeg har skrevet mange leserinnlegg. om alt fra “Månelandskap” (Flere kvinner og færre gråhårede menn med måne i politikken) Kommuneøkonomi,skolepolitikk, og selvsagt helse.

Jeg har stått tre dager på stand, og fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger.

Jeg har deltatt på folkemøter om eldreomsorg, skolepolitikk, EØS, og  integrering og flyktningepolitikk.  Det har medført at jeg har måttet sitte i panelet under to paneldebatter. En om eldreomsorgen – som nok er mitt politiske fagfelt, og ett panel om “EØS avtalens innvirkning på kommunepolitikken” Noe som helt klart IKKE er mitt sterkeste område – og relativt tørt stoff å sette seg inn i …  Jeg var og med på møte om integrering og flyktningepolitikk i regi av den Norsk-palestinske forening. Gøy å være med på en politisk debatt hvor flere av debattantene valgte å debattere på arabisk…  

Jeg har sittet i nettmøte i lokalavisen og svart på spørsmål fra velgerne.

Jeg har fylt ut skjemaer til valgomater, Laget presentasjoner til lokalavisen, og til Dagens Næringsliv. Blitt oppringt og spurt ut om alt fra abbort til ekteskap for homofile på ei busslomme på Tyristrand….

…og ikke minst følt et godt samhold innad i Sol.

Det har vært heltisk og mange lange dager de siste to ukene – og i kveld er jeg virkelig utlada og sliten. Men det har vært utrolig moro. 

Massiv støtte.

Jeg tenkte jeg skulle øke sjansene for å få noen personstemmer ved valget. Så derfor publiserte jeg på Facebook i dag en “bruksanvisning” på hvordan man krysser kandidater slik at de får en dobbel stemme, og hvordan man fører opp personer fra en liste på en annen valgliste. F.eks hvis du på død og liv skal stemme FrP, men syns det hadde vært OK å stemme på meg og.  Bruksanvisningen har jeg “lånt” av en bekjent som forsøker å komme seg inn i bystyret i Ålesund – for Høyre. (vel han om det.’

Som en av kommentarene på min Fb skrev en av FrPs kommunestyrerepresentanter at han gjerne ser at jeg kommer inn. Koselig det. 

Litt senere poster en kollega denne Facebook statusen på sin Fb side:

Håper innbyggere i Ringerike kommune løper til valgurnene den 14 september og stemmer på Brit Helen Walbækken Bøhler på Solidaritetslisten! Hun er fornuftens røst midt i all galskapen som er på Rådhuset og i kommunestyret! Bort med gutteklubben (u)Grei og inn med noen som faktisk bryr seg om sine medborgere!

 Selvsagt utrolig hyggelig. Denne kollegaen er i tillegg til å arbeide på sykehuset musiker av det ganske så rocka slaget.  

Jeg har og bryllupsdag i dag. Hele 21 år har jeg og Gamle Gubben Grå vært gift. Jeg delte et bilde av litt musserende og kos på terassen, og fikk selvsagt mange gratulasjoner. En av dem var fra en KrF politiker.den lød:

Gratuler med 21 bryllupsdag. Stem på Solidaritet sin liste, og du er garantert et lykkelig ekteskap !

Så i dag har jeg, og Solidaritetslista fått støtte fra alt fra en Rockeartist, via KrF til FrP.  Det blir spennende å se valgresultatet