Ny uke, nye muligheter! Er det ikke slik man skal tenke? Og i dag er jeg der, sitter hermed tekopp og tastatur og gleder meg til en aktiv uke. Og det er bare å advare, denne uka kommer denne kjerringa til å være mer opptatt av politikk enn av blogg. Og når hodet er full av politikk og dagene følges med politisk aktivitet, ja da blir det gjerne litt politikk her på blogg og. Mulig leserne synes det er greit. Har kanskje vært litt mye melankoli på blogg de siste dagene.

I dag er det møte i eldrerådet og i kveld er det både medlemsmøte og styremøte i Rødt.
De lokale sakene lar jeg ligge litt i dette innlegget, og vil heller gå for litt rikspolitikk. For i morgen håper jeg at det brer seg litt panikk på stortinget.

Før du klikker deg videre, orker ikke politikk til morgen-kaffen; Er det noen datasentre som er i ferd med å etablere seg i din kommune eller i ditt nærområde? Er du litt bekymret for hva en slik etablering av en bedrift som sluker langt mer strøm enn den vil gi arbeidsplasser vil gjøre med strømregninga di? Ja, da synes jeg du bør lese videre.

Rødt har varslet at de førstkommende tirsdag vil fremme et hasteforslag i Stortinget om midlertidig stans av utbygging av datasenter. Stoppen skal gjelde fram til et nasjonalt regelverk som regulerer og begrenser utbyggingen, er på plass,

Dette er ikke et revolusjonerende og radikalt forslag foreslått av en håndfull gale kommunister.
Dette er et forslag som er i tråd med tidligere historiske forslag, som panikkloven som ble vedtatt i det samme stortinget i 1906.
Panikkloven var en midlertidig norsk lov som krevde statlig konsesjon for at utenlandske statsborgere og selskaper kunne kjøpe opp norske vannfall og fosser.

Noen ganger ser man at historien gjentar seg. Da kan det være lurt å se på tidligere tiders løsninger. Hva kloke folk før valgte å gjøre, og hva deres valg førte til.

Rundt å det forrige århundresskiftet reiste private spekulanter rundt i norske bygder og kjøpte opp verdifulle fossefall («det hvite kull») billig for videresalg til utenlandsk industri.
På begynnelsen av 1900-tallet var om lag tre fjerdedeler av den utbygde vannkraften på utenlandske hender.
Loven ble kalt panikkloven fordi den ble vedtatt i hastverk («i panikk») fordi myndighetene fryktet at utenlandske kapitalister ville sikre seg kontrollen over landets viktigste framtidige energiressurser før staten rakk å reagere.

Loven ble raskt avløst og utvidet med en midlertidig lov 2 måneder senere, og så konsesjonsloven i 1909 (som innførte hjemfallsretten), og senere industrikonsesjonsloven i 1917. Dagens videreføring av dette regelverket er vannfallrettighetsloven.
Jeg tror det er bred enighet om at disse lovene som ga felleskapet i Norge kontrollen på vannkraften her i landet har tjent oss godt og bidratt til at Norge har blitt det velferdslandet vi alle er så stolte av.

Så i morgen håper jeg at det bryter ut litt panikk på stortinget og at flertallet støtter Rødt sitt forslag. SV; SP MDG og Krf har alt sagt at de er med. Det håper jeg flere partier også gjør.

Vi behøver ikke gå så langt tilbake som tidlig på 1900-tallet for å se at vi har gjort lignende grep tidligere.
Jens Evensen ledet Statens kontinentalsokkelutvalg fra 1963 til 1965. Han spilte en avgjørende rolle da Norge gjennom en kongelig resolusjon den 31. mai 1963 erklærte suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Resolusjonen slo fast at den norske staten eier alle mulige naturforekomster på sokkelen. Evensen sørget for at utenlandske oljeselskaper ikke fikk kjøpe opp eksklusive rettigheter til sokkelen, noe som la grunnlaget for at verdiene forble på fellesskapets hender.

For de som ikke er så stø i 60 år gammel politikk så var Jens Ingebret Evensen absolutt ikke en radikal kommunist, men en overklasse-gutt som fant seg hjemme i ÅP. Datidens svar på Jonas Gahr Støre. Han var diplomat, jurist, høyesterettsadvokat og folkerettdommer ved Den internasjonale domstolen i Haag 1985–1994. Jens Evensen fremforhandlet Norges handelsavtale med EF i 1972, og var statsråd i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer, først som handelsminister, deretter som Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978. Med Arne Treholt som bisitter forhandlet han frem den omstridte «Gråsone»-avtalen. FNs havrettstraktat (1982) er i stor grad fundert på Evensens arbeid. I ettertiden levnes det liten tvil om at Evensen gjennom sitt virke innenfor havrett og statlig eierskap til norsk oljeindustri betegnes som helt avgjørende for de store inntektene Norge siden har fått fra denne virksomheten.
Så dette er en smart mann som det muligens kan være smart å ta lærdom av.

Vi må forresten heller ikke så langt tilbake som til 60-tallet for å finne lignende vedtak som jeg tror har tjent oss godt.
I 1999 trådte Bondevik-regjeringens midlertidige kjøpesenterstopp i kraft. Den skulle beskytte by- og tettstedssentre og bremse bilbasert kjøpesenterutbygging. Bestemmelsen omfattet som hovedregel nye kjøpesentre og utvidelser over 3000 kvadratmeter utenfor sentrale deler av byer og tettsteder.
Og for de som heller ikke er stø på 30 år gammel politikk Bondeviks regjering i 1999 (Bondevik 1. regjering) var en mindretallsregjering bestående av Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet (Sp) og Venstre (V). Ikke radikale kommunister det heller.

Så i morgen håper jeg man lærer av kloke beslutninger som er blitt tatt av kloke folk i mange partier tidligere, at det bryter ut litt panikk, og vi får vedtak som gjør at vi sikrer at vi fremdeles har kontroll på krafta vår og strømprisene våre her i landet. At vi fortsetter å være et land som klarer å dekke eget behov for kraft og ikke et land som er avhengig av import av kraft fordi vi har gitt utenlandske aktører stikke av med mesteparten av krafta vår uten at vi får så veldig mye tilbake.