Nok en lørdag sitter jeg her og funderer over hvorfor jeg gang på gang utsetter oppgaver i ukesvis som når jeg endelig setter i gang er relativt raskt gjort. Det er nesten så jeg bruker mer energi på å finne på gode unnskyldninger fir å utsette oppgaven enn det som trengs for å gjøre selve jobben. Forrige helg var det Tornerosekrattet og buskene sim hadde vokst over gjerdet, denne lørdagen var det kjellerstua.
Du leste riktig. Kjellerstua. Hulen som vel mest kan betegnes som en mancave. Stor TV, bar, musikksamlingen filmsamlinga og – det siste året eller vel så også lagringsplass for diverse elektriske verktøy i sine kofferter.
Å rydde hele kjellerstua skikkelig vil ta tid. Men prosjektet jeg har utsatt en god stund er å få alle verktøykoffertene vekk fra kjellerstua. Utfordringen er jo selvsagt hvor jeg skal flytte de. Det er relativt fullt i det rommet i kjelleren hvor jeg mener det hører hjemme.
Vel i dag hadde jeg bestemt meg for at verktøyet skulle vekk! Været ute er perfekt for rydding inne. Jobben var gjort på en time. Nei, jeg ryddet ikke kjellerboden og, men fikk verktøyet stuet vekk fra kjellerstua. Det føltes utrolig godt! Ryddet vekk litt mer rot der nede og, når jeg var i gang. Og ikke minst – jeg fikk støvsugd skikkelig.
Fornøyd med egen innsats, men hvorfor har jeg utsatt det så lenge?
Det kjennes godt etterpå dette. Vi mennesker er bygd slik. Vi er gode på det å utsette.
Nå kan du bruke kjellerstua til TV utover høsten.
Godt å se på store skjermer.
Ja, uten å irritere meg over verktøyet borte i kroken.
Ja….ikke alle gangen man har ryddeånden skjønner du:)
Bra at du har fått gjort litt:)
Problemet er beø st jeg utsetter ting som egentlig er relativt raskt gjort.
Det er så enkelt å utsette kjedelige oppgaver, men de morsomme derimot… Men, godt jobba!
Takk! Fornøyd i dag.