Det lysner snart av dag. Arbeidslista over dagens gjøremål er skrevet og oppgavene fordelt på husstandens medlemmer. Hvis alle bidrar og gjør det jeg forventer kan vi bli ferdige i god tid før grevinnen og hovmesteren entrer skjermen.
Jeg var litt ildsprutende, stressa, jule-furie i går kveld.  Skal prøve å skjerpe meg i dag. Jul skal være kos, ikke stress.

Har forsøkt å analysere for meg selv hvorfor jeg blir så stressa før jul. Hvorfor jeg skal ha Drømmehuset så til de grader shina. Hvorfor jeg aldri klarer å tenke at “Det er bra nok.”
Vi har ikke de store juleselskapene. Hvem har det i disse dager? Men vi har aldri det. Ungene kommer hjem, men de kommer alene. Ingen svigerdøtre eller svigersønner jeg skal imponere. Ingen fremmede som skal ha gjesterom og vandre rundt i hele huset. Og ungene kommer garantert ikke for å sjekke om jeg har vaska. De kommer for at vi skal ha det koselig. Min julestressa ildsprutende furie tendens er vel hovedgrunnen til at Eldste Sønn ikke dukker opp før på julaften i år. Han vil unngå den ildsprutende delen av juleforberedelsene.

Jeg vil og unngå den ildsprutende delen. Den ødelegger julestemningen, og er veldig energitappende.
Men i morgen kommer Svigermor og Svoger og skal feire julaften sammen med oss. Bare jeg tenker på det, kommer julestresset krypende oppover ryggraden. For samme hvor hardt jeg prøver, samme hvor fint og flott vi har det, er det aldri bra nok.

Er det virkelig sånn, eller er det kanskje noe jeg innbiller meg?

Det har vært nok av syrlige kommentarer fra Svigermor opp gjennom årene. Kommentarer som fester seg og virkelig gnager. Men de kan komme om alt fra hvordan huset er pynta, til maten som ikke er helt som hun forventer til klærne vi har på eller valg av yrkesvei.
Jeg har jo i grunn forsonet meg med at Svigermor ikke er fornøyd hvis hun ikke kan være misfornøyd.

Jeg kan ikke endre Svigermor. Jeg kan bare endre meg selv.
Jeg vet at Svigermor setter utrolig pris på å bli bedt hit og å være sammen med oss på julaften.  Så da burde vel min oppgave være å gjøre mitt til at kvelden blir så hyggelig som mulig?
Det gjør jeg ikke med stramme skuldre som bare venter på den syrlige kommentaren.
For når skuldrene er stramme og jeg er i alarmberedskap, ja da reagerer jeg kanskje mer på den syrlige kommentaren enn jeg behøvde.
Hvis jeg er segneferdig av trøtthet fordi jeg har pusset sølv og vasket under kjellertrappa hele natta ja da skal det ikke så mye til før det er jeg som ødelegger stemningen rundt julemiddagsbordet – selv om det var svigermor som kom med en ubetenksom kommentar.

Jeg krøller sammen arbeidslistene.
Jeg vet at flere familiemedlemmer enn Eldste Sønn ser på Lillejulaften som en av de verste dagene i året, nettopp fordi jeg er så stressa og synes det er tusen ting som må gjøres.
Det er en juletradisjon som kan brytes.
Og hvis den skal brytes, er det jeg som må bryte den.

Jeg fikk ikke gjort alt jeg skulle i desember.  Jeg fikk ny jobb!!! Det tok mye energi, men var vel den fineste julegaven jeg kunne få. Det er utrolig godt å ha en jobb og gå til igjen, som jeg klarer og som jeg trives i. Selv om det har vært litt slitsomt å sette seg inn i alt det nye disse første ukene.

En gang fikk jeg et råd av Verdens Beste Kollega, som for lengst har blitt pensjonist at jeg skulle spraye kingelvevet med gullspray og sette ei skål med grønnsåpe under sofaen  for å liksom skape illusjonen av et rent julehjem.  Jeg tror det er lite kingelvev å spraye med gullspray, men det kan hende jeg dytter ei skål med grønnsåpe på strategiske steder. Duftlys er og en kjekk oppfinnelse.

Nå skal jeg fylle et stort julekrus med kaffe og servere Gamle Gubben Grå kaffe og pepperkake på senga.
Så skal jeg forsøke å skape en stressfri Lillejulaften, hel uten raserianfall og andre stressreaksjoner.
Følger dere med på bloggen her skal jeg gi en oppdatering på slutten av dagen om hvordan det forsøket har gått.