I dag er det ett år siden Russland invaderte Ukraina. I ett år har det vært krig I Europa. Den ukrainsk-norske forening her på Ringerike arrangerte sammen med andre aktører en markering på torget i ettermiddag. Slike arrangement synes jeg det er viktig å støtte opp om. Viktig å vise ukrainerne i kommunen at vi støtter dem i deres kamp.

Egentlig er jeg ganske imponert over Ukrainerne. De har klart å holde stand mot Russiske hær i ett år. Det tror jeg ingen, aller minst Putin, hadde sett for seg for et år siden.

Det gikk et blomstertog fra Fengselshaven til torget med ordførereni spissen. Alle deltakerne fikk utdelt en solsikke.  På torget ble solsikkene lagt i et hjerte av fakler. Solsikke er Ukrainas nasjonalblomst og symboliserer lojalitet og optimisme.

Ordføreren holdt tale. Fortalte at vi følte med våre nye innbyggere fra Ukraina. At vi håpet at de snart kunne vende hjem til et fritt Ukraina, men at de var velkomne til å være her så lenge de ønsket det.  Hun appellerte også oss som har bodd her lenge til å ta i mot de på en god måte å inkludere de.

Det var flere taler, både på norsk og ukrainsk. Diktopplesing (tror jeg) og ukrainske barn som sang. God stemning selv om det i grunn var bitende kaldt.  Markeringen ble avsluttet med at man sang den ukrainske nasjonalsangen.

Denne damen på min egen alder sto ved siden av meg under markeringen, og hun sang med av full hals både på sangen barna sang på den provisoriske scenen og ikke minst når den ukrainske nasjonalsangen tonet ut over høyttalerene.  Nasjonalfølelsen og engasjementet var sterkt. Det sier meg noe om hva en slik markering betyr for ukrsinerne som har kommet hit til landet og kommunen. Måtte det snart bli fred i hjemlandet deres.

Slava Ukrini – Leve Ukraina. Måtte denne meningsløse krigen snart være over og Ukraina atter bli et fritt land.