Da jeg var liten vokste det masse marljordbær veStoresøster “masta”, kraftlinje som gikk 100 meter bak huset vårt. Vi ungene gikk dit med små plastkopper med hank og plukket oss markjordbær. Min plastkopp var blå, Storesøsters rød. Vel hjemme fikk vi litt sukkerstrø på bærene og kunne kose oss med de ute på trammen.
Noen ganger ble Mamma med opp til masta. Hun hadde mrd litermålet og plukket markjordbær med raske fingre. Mamma var veldig glad i å plukke bær, spesielt tyttebær.
Når vi då kom hjem med litermålet nesten fullt av markjordbær, tok vi og rårørte det med litt sukker og så stekte vi vafler. Nystekte vafler med nyrørt markjordbær! Finnes det noe bedre?
Nå har jeg mitt eget markjordbærsted i min egen hage. Etter at vi kuttet ned den store edelgrana har markjordbærne fått gode vekstvilkår. Ikke så mye som ved masta i min barndomsdal, men nok til en liten smak av barndommens sommerlykke.
Markjordbær er så godt, og nå er tida for å plukke de, – heldig du som har de i hagen. 👍 Vi fant noen langs en skogsbilvei igår. 😊
Ja de dukka opp når ei diger edelgran forsvant.
Den eneste måten jeg kan spise markjordbær på er fra et strå 😀 Det gjorde alltid vi. jeg synes de er så søte i seg selv så trenger ikke sukker 🙂
Har aldri hatt sansen for å spise markjordbær fra strå, men fint er det.
Da jeg var jentunge var det flere steder med markjordbær her. Men nå er alt overvokst.
Jeg husker dem som veldig søte.
De er søte, sukker er sikkert ikke nødvendig.
Jeg spiste markjordbær av og til før jeg fikk meg en hannhund …. Etter det klarer jeg det ikke mer, og du skjønner nok sikkert hvorfor 😊 Men hadde jeg hatt markjordbær i hagen, som du har, så hadde det vært annerledes. Da hadde jeg spist dem igjen 😊
Hehe. Jeg har hannhund – i hagen….