I dag har jeg vært på sopptur uten å se så mye som snurten av en eneste sopp. Ikke de jeg kan, og heller ikke noen jeg ikke kan. Alt for tørt på mine kanter.
Ja jeg gikk i annet terreng enn solsvidde høgstfater og. Turen ble på 4 km. Det er jeg sånn noenlunde fornøyd med. Godt å være ute i skogen.
Jeg tok en del bilder, men har ikke tenkt å fylle dette innlegget med bilder. De var ikke så spektakulære. Så jeg nøyer meg med et par av de jeg var mest fornøyd med som dokumentasjon.
Ikke det at jeg føler jeg må dokumentere. Jeg går turer fordi det gjør meg godt, psykisk og fysisk. Jeg deler i håp om å motivere de som sjelden er på tur at det ikke er så mye som skal til for å komme seg over dørstokken. Man kommer langt med et par sko. (Selvsagt også greit å ha klær på kroppen, men hva slags klær er mindre viktig.).
Det å se etter sopp kan være en motivasjonsfsktor. Det samme med bær eller fine fotomotiv. Jeg så de første rognrbæra i går. Og flere i dag. Rognrbær kan gi veldig fine naturbilder, det samme kan lyng. Den er virkelig fargesprakende i år.
Alle må finne sin motivasjonsfaktor. Skauen og fjellet hsr plass til alle.
Jeg synes det å ta bilder for meg ikke handler om dokumentasjon. Jeg synes det er gøy å finne fine motiver, det blir en del av aktiviteten med å være ute. I tillegg synes jeg det gjør noe med “lay outen” på et blogginnlegg. Det blir litt luft mellom alle bokstavene, og litt mer lesevennlig 🙂
Det er jeg enig med deg i. Derfor følte jeg ikke for å pepre innlegget i går med mange nesten like bilder av lyng og furuskog. Jeg fant liksom ikke de fine motivene. Selv rognebæra hsng i feil vinkel.
Jeg har vært etpar dager på leting etter blåbær, men ikke så veldig mye å finne. Godt å komme seg ut selvom ja…
Her er det heller ikke mye blåbær.
Gøy å ta bilder fra fine steder som dette! Jeg tenker at nettopp det å ta bilder – og få roen – er mineer største motivasjon for å være ute i skauen og på fjellet!
Ja det å finne roen er det viktigste.