Litt trøtt i trynet forlot jeg Drømmehuset sånn litt over 6.30 i dag tidlig. Det var noen møter i Drammen som ventet. Lett regn, men Buskerudsendinga på NRK P1 gjorde at kjøreturen på en drøy time gikk radig. Bensinmåleren viste at det snart var på tide med litt påfyll, men jeg fyller sjelden før det begynner å blinke så det kunne jeg gjøre på hjemveien. Ikke noe å la seg hefte med.

Møtet var bra, veldig bra! Fornøyd satte jeg meg i bilen, svarte på noen mail og noen meldinger og satte kursen hjemover. La raskt merke til at bensinmåleren begynte å blinke. Det er en Cirkle K rett borte i gata her. Da kan jeg fylle opp bensintanken og kaffekoppen samtidig. Har jo fått sånn fin rød Cirkle K kopp av Gamle Gubben Grå. Det ville bli min fjerde kaffekopp i dag. Går litt kaffe nå som jeg har slutta nesten helt med cola.

Så slo en tanke ned i meg. Er det i grunn ikke ganske slunkent på konto? Lønningsdag er rett rundt hjørnet, og da er det ofte ganske så støvsugd på kontoen min. Når sant skal sies tømte jeg vel kontoen da jeg fylte bensin sist rett før helga. Fylte for det som var på konto.

Stoppet bilen for å ringe Gamle Gubben Grå, men det ville ikke telefonen. Den hevdet at jeg måtte sette inn Sim-kort. Vel, Sim-kortet har jeg ikke tatt ut, så det burde sitte i telefonen… Har fått den meldingen ganske ofte i det siste. Telefonen har hatt noen turer i bakken, er litt små-knust i hjørnene og en av gangene den ramla i bakken var en sølepytt involvert..  Vet og at det var en telefonregning her for en stund siden det ikke var dekning for da den skulle bli betalt med autotrekk. Men jeg hadde da retta opp i det, hadde jeg ikke? Jeg har jo vært sykemeldt pga stress og fordi jeg har vært utslitt. Jeg har i perioder vært veldig glemsk. Så glemsk at jeg på det værste var virkelig skremt. Det var vel på den tiden meldinger om den regninga tikket inn  Hadde jeg husket å betale den regninga i ettertid? Jeg var usikker.

Uten sim-kort heller ikke noe mobilt bredbånd. Så jeg snudde bilen. Dro tilbake på jobb hvor jeg har Wi-Fi tilgang og ringte Gamle Gubben Grå på messanger. Spurte om han kunne vipse meg litt penger.  Hva gjorde vi i gamle dager før vi fikk alle disse digitale hjelpemidlene? Gubben er grei sånn, og noen minutter senere fikk jeg beskjed om at det hadde dalt penger inn på konto. Så da kunne jeg lettet og glad sette bilen i gir, og sette kursen mot Cirkle K, bensin og kaffe. Begynte å føle at jeg virkelig hadde trengt en cola, men skal være flink!

Vel fremme på bensinstasjonen begynte letingen etter lommeboka. Den lå ikke på plassen sin i hylla i dashbordet. Den lå heller ikke i hanskeromnet, pleier å legge den der når jeg går tur med hundene. Den store arbeidsveska mi stappfull av papirer fra alt fra lønnsforhandlinger til landsmøte i Rødt ble endevendt. Det trengtes det virkelig en opprydding!  Jeg fant 18 kroner i mynter, men ingen lommebok.  Prøvde å tenke klart, men kjente at stressnivået var vel høyt. Kunne kanskje vært kjekt å vite hva blodsukkeret var akkurat da, men utstyret til å måle det med var heldigvis heller ikke i veska.

Etter å ha tenkt litt kom jeg til at lommeboka måtte ligge i den veska jeg hadde hatt på Ågekonserten på lørdag. Ikke noe problem. Jeg har jo penger på konto og vips! Jeg finner frem mobilen, henter frem appen. Den virker selvsagt ikke uten nettilgang. Det demrer og for meg at sist jeg forsøkte å vipse måtte jeg ha koden til nettbanken pga en oppdatering eller noe slikt. Jeg er en slik fossil som har nettbank med kodebrikke… Selvsagt har ikke jeg husket å fikse det  Kommer samtidig på et par stykker jeg skulle ha vipsa penger til for en drøy måned siden.  Jeg har virkelig vært utrolig glemsk. Nei, kodebrikka ligger ikke i veska, hvis du lurte. Ikke det at det hadde hjulpet stort uten nettilgang.

Jeg har mest lyst til å sette meg ned å grine. Behovet for cola er prekært. Men tårer løser ingenting, og ingen penger ingen cola. Etter å ha summet meg litt fyller jeg bensin for de 18 kronene (eller 16 av dem for å være nøyaktig), glemner å fylle kaffekoppen, snur bilen og kjører tilbake til kontorene til Vestre Viken hvor jeg har nettilgang. Ringer på ny  Gamle Gubben Grå på messanger.

Han høres ikke så veldig glad ut for å bli oppringt av meg nok en gang. Det var da veldig til kjerring-mas i dag! Men han hører på stemmen min at nå er det krise. Nå har kjerringa som fikser alt fått nok. Tårene mine renner stille mens jeg forklarer han situasjonen. Så sier verdens beste kjæreste, ektemann og venn; “Jeg får ta med meg lommeboka di og ei bensinkanne og ta en tur til Drammen. Er hos deg om en time.” Jeg får ikke sagt det ofte nok, den mannen er av og til verdt sin vekt i gull!