Merker meg at Kokkejævel ikke helt leverer som vanlig han heller. Klokka er 06.40 og det har ikke kommet et eneste innlegg fra han på morgenkvisten.  Sist han leverte var i går ettermiddag ved 15 tida.  Å, ja! Han er jo blitt forfatter.  Signert avtale med Kagge forlag og greier. Det er jo ikke noe rart at han har slutta og skrive.

Men jeg kan ikke holde på å kommentere blogger helt til jeg kommer til Fruens Vilje på 100 plass. Og jeg har jo ikke kommentert Kokkejævel og kjærlighetsdiktet hans før. Så det får duge.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg møtte Gamle Gubben Grå i juni 89.  Da var jeg sammen med min ungdoms store kjærlighet.  Hadde ingen behov for partnerbytte.  Jeg var sammen med mannen i mitt liv.
Men Gamle Gubben Grå er en stayer.
Mannen i mitt liv ble en eks i løpet av høsten 89.
En lysmesse full av Ulvunger i Ullern kirke.
Pizza på Peppes på Frogner.
En nattlig spasertur opp Kirkeveien.
Lovprising av Svigermor.
Et stjålent kyss i et portrom.
En grøtfest.
– mer skulle det ikke til en kort desembermåned.

Vi startet 1990 som et par.

Det er lenge siden jeg skrev dikt.  Drev mye med det på barne- og ungdomsskolen.  Sist jeg skrev et kjærlighetsdikt var til han gutten i nabolaget. Han jeg var hodestups forelsket i  i tidlig pubertet.  Jeg tipper at det var mange dikt til han gjemt bort i rosa notatbøker og dagbøker med hengelås.  Han så dem aldri.  Jeg husker ett.

Jeg trenger en venn jeg kan stole på.
En som kan lytte, og vil forstå.
En som har skuldre som tåler en tåre.
En som kan temme meg, dra meg i håre(t)
Og nå lurer jeg
Er denne vennen deg?

Gutten i nabolaget var helt klart ikke den jeg lette etter.  Så jeg fortsatte letingen.   Diktet husker jeg, og opp gjennom ungdomstiden ble flere kjekke mannebein evaluert opp mot kriteriene i diktet  Alle falt i gjennom. Helt til jeg traff Gamle Gubben Grå.  Nå, etter snart 30 år er det på tide at han får sitt eget dikt.  (Tenk at det måtte en Kokkejævel til for at jeg skulle komme på den ideen!!!)

Jeg fant en mann jeg kan stole på.
Jeg fant Gamle Gubben Grå.
En mann som forstår at han er til nytte,
nettopp fordi han har evnen til å lytte.
Verden her i blant vært vond, vanskelig og vrang
og jeg har lent meg på skuldrene hans gang på gang.
Mang en tåre har jeg grått.
sammen i sorgen har vi stått.
Å temme meg har han nok aldri klart.
Men Gamle Gubben Grå er veldig smart
Man temmer ikke den man har kjær
så jeg har fått være den jeg er
Derfor sier jeg
JEG ELSKER DEG.

Og til alle dere som nå tror jeg har sittet her siden klokka 06.40 da jeg startet å skrive dette innlegget og brukt tre timer på å taste frem denne kjærlighetserklæringen, slapp av. Jeg har kjørt tur retur Tyristrand i øs-pøs regne-vær på nattsvarte høstveier, vært innom Kiwi og tatt helgehandelen, gått tur med hunden, henta avisen og spist frokost sånn midt oppi all mimringa om forelskelse og kjærlighet,  For kjærlighet handler ikke om romantiske dikt og fine ord.  Kjærlighet handler om en hel haug med hverdager. Og Gamle Gubben Grå slo fast allerede vinteren 1990.

Vi skal være sammen til Dovre faller