Jeg var på tur i hele går, og koste meg virkelig. Ikke noe dritsur kjerring her i gården. Det der med dritsur på tur er noe Reis med meg får ta seg av.
Nå var jo jeg på tur alene. Da hadde det jo vært dumt å være sur. Jeg mener, likte jeg ikke turen kunne jeg jo bare avslutte den. Sikkert lettere at noen surner hvis man ikke selv har valgt turmål eller å dra på tur i det hele tatt. Har vel opp gjennom årene hatt med meg noen sure tenåringer på diverse turer. Ingen kan være så dritsur som en dritsur tenåring.
Selv har jeg det med å surne når jeg blir litt vel sliten. Da vi gikk En kongelig tur… tilbake i 2020 var jeg drittsur en periode, ja til og med fly forbanna. Ikke nok med at mobilen ble ødelagt, jeg var så sliten at jeg vurderte hjertestans. Slik blir man ikke blid av.
Mobilen førte til litt stress i går og. Da jeg skulle ta bilder på skolestua på Sagstua var den plutselig borte. Både bil og museum ble saumfort. Jeg visste at jeg hadde sjekket telefonen da jeg satt i bilen før jeg dro fra forrige stopp. Var muligens litt vel stresset da. Men jeg fant den. Den sto i holderen GGG har montert på dashbordet. Jeg bruker den sjelden, bare når jeg kjører etter GPS. noe jeg jo gjorde i går når jeg manøvrerte meg rundt i Nord-Odal.
OK. Jeg skjelte ut både GPS, og bilen som lå helt opp i bakluka mi på en snirklete bygdevei ut på ettermiddagen. Men det skyldtes mest lavt blodsukker, og at selv når en unner seg en ørliten ferietur får hverdagen hjemme tak i en. Mobil er en fin oppfinnelse, men kan ha sine ulemper og. Det er vanskelig å få helt fri.
