Jeg kan, litt motvillig, innrømme at vinter kan være vakkert. Slik som i dag. Det var som å vandre rundt i er eventyr-landskap da jeg var ute og gikk tur.

Hvis gamle vær-spådommer slår til, blir det en nydelig mars måned. To snørike måneder i januar og februar, og så en solrik og flott mars.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

For meg som ikke er så glad I snø og vinter virker to måneder med masse snø nesten uoverkommelig. Det hjelper liksom ikke at jeg har et håp om lysere tider der fremme. Det er jo bare gamle spådommer. Tenk om de ikke slår til! Tenk om det fortsetter å snø til langt ut i april! En kan miste motet av mindre.

Når mange av oss murrer over høye strømpriser, høye bensinpriser og matprisene som har steget til himmels denne høsten er svaret fra regjeringen at det skal bli bedre ett eller annet sted langt der fremme. Hvor langt frem, og når kan de ikke spå. Men en gang, en gang langt der fremme vil alt bli bra igjen.  Jeg kan forstå hvis noen ikke tror på spådommene deres. Var det ikke i april 2020 vi først møtte på det budskapet ved barnehager, skoler og ute i marka?

Alt skal bli bra igjen skrev førsteklassingene og hang på gjerdet ved SFO den gang I 2020. Det var pandemi, og vi trengte det håpet, både barna på SFO og vi voksne som gikk tur i ensomhet utenfor gjerdet.

De barna som skrev bokstavene med klosset barneskrift i 2020 har for lengst begynt i fjerdeklasse, og er ferdig med halve tiden på barneskolen. Fremdeles venter vi på at verden skal bli som før.
Er det rart at en og annen begynner å innse at verden aldr blir som før?
At regjeringens løfter er like lite verdt som det inderlige ønsket til barna i 2020?

Da pandemien kom tok regjeringen Solberg grep.
Først og fremst for at ikke helsevesenet skulle knele.
Om Erna hadde valgt å ikke stenge ned landet 12. mars 2020, og flere ganger senere. Om vi ikke hadde holdt meteren, brukt munnbind og nekta bestemor adgang på julaften hadde vi og kommet gjennom pandemien på et vis.
Det hadde sikkert kostet mange flere liv, muligens helsevesenet hadde knelt og helsearbeidere stått i beintøffe prioriteringer om hvem som skulle få behandling med de alt for få respiratorisk og hvem som bare skulle få sovne stille inn mest mulig smertefritt. I den grad det går an å dø smertefritt av covid.

Vi kom oss gjennom pandemien. Om regjeringen Solberg tok de riktige grepene vet man ikke.
Men jeg er rimelig sikker på  at Erna tok de grepene hun trodde var riktige.

Nå er det ikke pandemi men dyrtid som gjør at mange sliter med hverdagen.
Det er krig i Europa er Statsministeren sitt svar enten spørsmålet er strømprisene, bensinprisene eller den stadig økende fattigdommen vi ser rundt oss – eller merker på kroppen.

Ja, det er krig i Europa, har jeg lyst til å svare. Og hva har du tenkt å gjøre med det?  

Vi vet svaret på det spørsmålet. Og det er vel det som er grunnen til at misnøyen med denne regjeringen stiger raskere enn strømprisene og matkøene utenfor fattighuset.
Regjeringen følger situasjonen nøye. Regjeringen avventer situasjonen…
Kort sagt, regjeringen gjør ingen verdens ting!

Hva er det ordtaket sier?
Noe om at det er bedre å prøve og feile enn aldri ha prøvd.
Det tror jeg er det beste rådet jeg kan gi statsministeren vår. Gjør noe! Ikke bare sitt på gjerdet å se hva som skjer.

Støre tok utdannelse som statsviter med spesialisering i økonomisk historie ved Sciences Po Paris. Han jobbet som forsker ved Bedriftsøkonomisk Institutt 1986–1989, hvor han ble involvert i foresightprosjektet Scenarier 2000.
Foresight er et overordnet begrep for ulike teknikker, metoder og verktøy brukt for å systematisere og utvikle robuste antakelser om framtiden.
Med solid kunnskap om økonomisk historie og ulike teknikker for å utvikle robuste antakelser om framtiden burde vi kunne forvente av Statsministeren at han evnet å ta noen grep. Han sitter jo in posisjon hvor han kan gjøre nettopp de grepene han ved hjelp av sin kunnskap mener er riktige. Så hvorfor gjør han ingenting – annet enn å vente å se?

Jeg synes det er tøft å gå en lang vinter i møte. I mine tyngste stunder tenker jeg at det sikkert ikke blir vår før langt over påske. Da er vi langt ute i april.
Hvis du sliter økonomisk under en dyrtid hvor gapet mellom hva alt koster og det lille du får inn på kontoen blir større og større for hver måned er det vanskelig å holde motet oppe og tro at alt kommer til å bli bra en eller annen gang langt der fremme.
Da er det provoserende og vondt å se at statsministeren toer sine hender, kommer med noen tomme fraser om at vi står i dette sammen mens ellers sitter på gjerdet og håper at alt går over.

Så kjære statsminister. Vi vil heller at du prøver, og muligens velger feil, enn at du bare sitter der på gjerdet og snur deg bort. Det er krig i Europa sier du, men det er dyrtid i Norge. Bryr du deg ikke om det? Bryr du deg ikke om oss?