I dag har jeg ryddet på vaskerommet. Gudene skal vite at det trengtes. Det er liksom litt forskjell fra de stilige, vaskerommene jeg ser i interiørbladene til vaskekjelleren I Drømmehuset.  Og nei, jeg kommer verken til å dele før-, etter- eller midt i prosessen-bilder. Det eneste bildet jeg deler er dette bildet.  Det er relativt talende for hvordan dagen har føltes.

Skiltet bak vaskemaskinen forteller sitt tydelige språk. Her må du gjøre ting selv!  Ikke bare stå og vente på å få ting servert, gjort for deg eller at servicen er som forventet. Nei, det er bare å brette opp å få ting gjort!
Mulig jeg er litt rettferdig nå.
Gamle gubben Grå bruker langt mer tid på vaskerommet enn det jeg gjør. Den rosen skal han ha.
Men å rydde er og har aldri vært helt has sterke side.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hvis du lurer på hva skoen full av søle gjør på bildet, så passer den og utmerket godt til dagens sinnsstemning. Som du ser er den full av dritt (eller leire).

Det er skoen som satt på det venstre beinet mitt i april I fjor da jeg sklei og ødela det høyre beinet skikkelig.
I det minste den delen av høyre-beinet som ikke allerede hadde vært ødelagt noen år.
At jeg fant den i en pose under en reol på vaskerommet sier noe om når det ble ryddet ordentlig på der vaskerommet sist.

Ikke en gang Gamle Gubben Grå protesterte på at jeg kastet den skoen etter at bildet var tatt. Den høyre tror jeg ble kastet allerede for ett år siden. Jeg treger ikke spare på gamle sko for å huske at ankelen er ødelagt. Det kjenner jeg hver dag.

Full av dritt og gjør det selv er liksom stikkord for dagen.  Og ja, innimellom har jeg i dag følt meg som en gammel sko som for lengst burde vært kasta. Totalt ubrukelig og bare til irritasjon.

Eller…
Irritasjonen jeg føler er vel ikke først og fremst rettet mot meg selv.
Hadde det vært meg irritasjonen var rettet mot hadde det vært mye enklere.  For da hadde det vært opp til meg å ta grep og gjøre noe med det som irriterer.

Sjelden er jeg så frustrert som når jeg er avhengig av at andre fungerer, og jeg ikke har mulighet til å få de til å fungere.
Kanskje symboliserer skoen like mye de jeg i dag kunne tenke meg å gi et spark midt bak.

Mulig jeg er ubrukelig i den rollen jeg en gang hadde, det er jo derfor jeg ikke har den jobben lenger. Helsa holdt ikke til det tempoet og den fysikken som skulle til.
Det er ikke det samme som å være ubrukelig til alle andre ting. Vaskerommet er ryddet, selv om kroppen ble vond.

Det som har irritert meg i dag er folk som er ubrukelige i den rollen de fremdeles innehar.
Burde ikke de og se seg om etter noe annet å gjøre?

Er det udugelighet, elle er de, som skoen, fulle av dritt?  Er det pur faenskap?  Er de ute etter å knekke meg?

Jeg var en gang kjerringa som fiksa alt.  Jeg er ikke tilbake dit riktig ennå, men det er målet. Og jeg er på god vei. Det skal mer enn udugelige, mennesker fulle av dritt og faenskap for å knekke meg.