Det er fremdeles Vivian  som ligger på fjerde plass på bloggtoppen. Plassen over meg på lista.  Hennes siste innlegg er en hyllest til Vardø,  Så hva er da mer naturlig enn at jeg benytter dette innlegget til en aldri så liten hyllest av min hjemkommune, Ringerike?
Og ja, det vil nok være noen tekstlige likheter med Vivian sitt innlegg om Vardø, men ikke helt. Det er jo litt forskjell på Ringerike og Vardø.

Har dere lyst til å bli med på tur? En tur til et sted der skog møter landsbygd og by, hvor elver og fjorder slynger seg gjennom landskapet? Til et sted der elg, rådyr og folk bor side om side, og lukten av…  (her må jeg virkelig tenke meg litt om. Hva lukter det på Ringerike?)…. lukten av biler i kø omringer deg når du ankommer sentrum av Hønefoss..

Hønefoss en liten by der menneskene som bor der vet hvem du er, eller tror de vet det.  Har en oppfatning om deg gjerne basert på hvor du kommer fra. Ådalen er harry, Haug er soss. Kommer du fra Jevnaker er det greit, til nød. Kommer du fra andre siden av Solihøgda eller enda lenger vekk lurer folk på hvordan og hvorfor du har forvilla deg hit.

Vil du bli med til en by hvor husene ligger tett i tett, og tettere skal det bli når vi får bygget så høyt vi bare klarer å få lov til på de ledige plassene som fremdeles finnes?
Til en by elvene slynger seg gjennom  og vi kan vandre elvelangs og mate duene mens skolunger er forvist fra sentrum og til store skoler i utkanten av byen.
Vil du bli med til Hønefoss og gå gatelangs sammen med meg? Da vil du oppdage små overraskelser på din vei, for rundt hvert hjørne dukker det små og store opplevelser opp.

Som Hønefoss ungdomskorps, som knapt har et medlem under 50 år. Beviset på at vi holder oss unge lenge her i kommunen. Kanskje er det ungdomskilden som renner i elvene?

Jeg skal være snill.

Ta heller turen til Riddergården. En perle, nesten midt i byen som gjenåpner i disse dager etter litt sårt tiltrengt rehabilitering. Jeg er i grunnen spent på resultatet.

Eller nyt friområdet Sjongslunden et steinkast fra sentrum. Der ligger også Bystranda hvis du føler for et bad i elva.

Da den gamle kirken brant bygget vi en ny. Arkitektene kalte den Himmeltrærne, men på folkemunne har den vel fått navnet “Hoppbakke”.

Fossen er flott, og den bør du få med deg. Helst når det renner vann i den.
I skulpturen Oppgangssaga renner det alltid vann, og den har virkelig kommet til sin rett etter at vi flyttet den til elva og fossen for en 30 års tid siden.

I gågata og på Søndre Torg har vi julebelysning, eller vinterlys som vi kaller det, fra november til april, og debatterer  høylytt i lokalavisa hvert år hvor vidt jula begynner for tidlig og om den virkelig skal vare helt til påske.

På byens Glædeshus drar Hønefossrevyen, Fosserock og juleshow fulle hus hvert år. Og etter å ha sett revyen og nytt en øl eller tre snakker vi entusiastisk om å gjøre Hønefoss til Norges kulturhovedstad.
Jeg mener muligens vi har et stykke igjen til vi er der…. Men showene og stemningen på de er upåklagelig og vel verdt å få med seg.

Byens historie møter du der du minst venter det, som her i en litt bortgjemt gate i området bak Nordre Torg.
Eller i form av nedlagte skoler, historiske bygg vi ikke helt vet hvordan eller hvorfor vi skal ta vare på,
Noen har en plan om å fornye hele byen, få vekk alt det gamle, innen han gir seg som rådmann om en tre måneders tid.

Skikkelig gammel historie møter du på  Langhuset på Hringariki. En rekosntruksjon av et hus fra vikingtida.
Ikke visste jeg at vikingene var opptatt av juletrebel…  jeg mener selvsagt vinterlys.

Bli med til kunstbyen hvor gatekunsten er skjult på brukarene under brua. og du møter en elg på torget.

Hønefoss en by som fremdeles, tross noens iherdige forsøk, fremdeles har beholdt landsbypreget. Det håper jeg byen vil gjøre også i fremtiden.
Nærmest det meste et liksom slagordet til Ringerike.  Vi har bare så lett å glemme at Hønefoss og Ringerike har mye å by på – og ikke trenger å sende turister og andre ut av kommunen for å finne gode opplevelser.