Så sitter jeg på venterommet til legen igjen. Er den eneste her, så da er det vel ikke så lenge til jeg kommer inn. Hadde time for 4 minutter siden. Lei av å gå hit. Lei av å være syk. Lei av å ikke være den jeg ønsker å være. Lei….
Må huske å få resept på de tablettene som skal erstatte de medikamentene Norge har gått tom for. Og helst og få resept på strimler og nåler til å ta blodsukkermålinger….
Må huske på å spørre om vi tok reumatismeprøver da det ble tatt blodprøver. For denne verkinga i leddene det kan jo være revmatisme. Diabetes burde vel ikke gi slik verking i ledd, store ledd. Som knær og hofter. Joda, artrose er det sikkert og, men denne verkinga er jo ganske væravhengig. Føler meg nesten som et vandrende barometer.
Legen var ute her på venterommet. Spurte om jeg ville ha nyeste Se og Hør før han tusla inn at. Merkelig fyr, men jeg liker han. Jeg er merkelig jeg og. Fint og se at han var her. Han pleier å ha fri på tirsdager, så jeg syntes det var litt rart at jeg hadde time i dag…
Får prøve å huske på å være litt syk når jeg kommer inn til legen. Jeg pleier alltid, stort sett hele livet, å fokusere på det friske. Når folk spør “Hvordan går det?” svarer jeg alltid “‘Bra 😊!” Man gjør jo det! Og når jeg beveger meg ute blant folk prøver jeg jo å se så frisk ut som mulig. Smile, komme med mine tørrvittige kommentarer og spissformuleringer. Selv om de ikke kommer like lett lenger… Når batteriene er tomme. Når jeg bare er ei sur, grinete kjerring er det bare Gamle Gubben Grå som ser meg. Men legen burde kunne se meg bak maska