Isabell Raad der nede i Sri Lanka er fremdeles på bloggtoppen. Jeg er på en 44. plass.
Isabell blir overstrømmet av bekymrede følgere som er engstelig for at hun ikke skal komme seg hjem nå som grensene og flyplassene stenges på mandag.

Jeg tar det med knusende ro.  Jeg er overbevist om at Isabell vil bli ivaretatt om hun ikke kom inn i landet. Jeg ser ikke at det er noen livsviktige funksjoner som ikke vil bli fylt om ikke hun kommer hjem. (Og hun må jo selvsagt i karantene når hun kommer hjem. Så hun får jo ikke gjort noe fornuftig her heller de neste par ukene.)

Vi  har og familiemedlemmer i utlandet.  Ei niese er på en mange måneder reise rundt i hele verden.  Usikker på hvor hun er akkurat nå.  Tror hun etter planen skulle vært i India.  Hun skulle komme hjem til påske, Så hun kommer vel snart hjem, og må i karantene,  Det går nok bra.

Svigermor er og i utlandet.  Er i boligen i Spania.  Jeg tror hun har tenkt å bli der ut april som planlagt.  Åholde den dama i karantene når hun kommer hjem, blir nok ikke like enkelt.  For hun har legetimer og avtaler hun må holde, og så er det så mye hun må gjøre på hytta.  Vi prøver å forklare henne at hun ikke kommer til å kunne gå inn på et legekontor når hun egentlig skal være i karantene, at hun ikke kan reise på hytta. slik ting er nå. Men det bare føyser hun av.  Den dama er ikke vant til å bli nekta noen ting.   Det skal bli moro.

Men pust med magen, folkens. Vi kommer gjennom dette og!  Alt ordner seg til slutt, selv om det tar litt tid.  Hør på myndighetene.  Følg de bestemmelsene de gir.  Dugnaden virker ikke hvis noen gir f….