“Vi gjør alle så godt vi kan, og vi gjør alt feil….” sangen fra radioen på kjøkkenet blander seg med tankene som surrer i hodet mitt. Jeg sitter her ved tastaturet og leter etter ordene for hvordan jeg skal begynne dette innlegget.  Sangteksten fra radioen passet utmerket som en innledning til det jeg ønsker å reflektere over i dag.

Men vi prøver å gjøre det godt igjen
Rykke tilbake til start igjen
Prøver å rydde opp igjen
Og vi begynner på nytt
Og på nytt igjen
Gjør samme feil igjen
Vi gjør alle så godt vi kan
Og kanskje vi får det til en gang i blant
Før vi går feil vei

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Er det ikke slik det er dere? At vi strever gjennom livet og gjør så godt vi kan, men likevel føler vi at alt blir feil gang på gang? At samme hvor hardt vi prøver så er det noe vi mislykkes i?  Jeg tror kanskje det er forventningene til oss selv som kanskje må nedjusteres. Ikke stille så mange krav til oss selv.

Det som fikk meg til å reflektere over dette temaet i dag var innlegget til Heidi Rosander. Hun skriver om disse motivasjonsflaskene som skal få oss til å drikke nok vann. Du vet disse  flaskene som heier på deg gjennom dagen slik at du får i deg to liter vann i døgnet.

Det blir jo noe feil når selv vannflaska di skriker mot deg hvor mislykka du er.
Jeg mener, hvis klokka nærmer seg 18 etter en hektisk dag, og du har virkelig stått på. Fått unna en del hagearbeid, gjort masse husarbeid eller stått på en travel arbeidsdag. Men du har altså ikke prioritert å sutte på ei plastflaske med vann i løpet av dagen. Da skriker flaska misfornøyd mot deg; Hold fokus!  Væskenivået i flaska viser at du har drukket så mye (eller lite) vann som du skulle ha gjort før klokka 10 i morges. Nå er klokka 18. Du må bælme i deg godt over en liter vann nå for at plastflaska på bordet foran deg skal bli fornøyd og gi deg rosen du fortjener Godt jobba! 

Er det ei plastflaske i moteriktige farger som skal bestemme hvor fornøyde vi skal være med egen innsats?

Vi har altså plastflasker som bestemmer når og hvor mye vann vi skal innta. Vi har apper og klokker som forteller oss at vi må bevege oss, som gir oss beskjed gjennom døgnet om at det er på tide å lette på ræva og bevege seg.
Det er for mye forlangt at vi må ta ansvar for å passe på at vi får i oss væske eller beveger oss av oss selv.

Når vi så ikke klarer å leve opp til forventningene til plastflaska eller pulsklokka, da føler vi at vi har mislykkes. Vi gjør alt feil! 
Vi har sittet dypt konsentrert ved PCn i flere timer. Fått skrevet et godt innlegg til blogg eller kommunestyremøte, betalt alle regningene eller kanskje endelig satt deg ned med den masteroppgava du har konstant dårlig samvittighet for men da gir klokka di deg dårlig samvittighet for at du ikke har gått tur i stedet for å betale regninger og skrive masteroppgave. Vi gjør alt feil….

Som Heidi skriver i sitt innlegg:

Professor Bjørn Steen Skålhegg ved Universitetet i Oslo, mener at slike oppfordringer er helt unødvendig. Og professoren sier jo noe som man egentlig vet : Husk at vi drikker når vi er tørste og spiser når vi er sultne. Det er en mekanisme i kroppen som faktisk er veldig finjustert.  Drikk når du er tørst, anbefaler professoren. Her i Norge, så trenger man ikke å drikke med mindre man føler behovet.

Jeg tror vi mennesker er så opptatt av å gjøre alt riktig. Hva som er “riktig” defineres av medier og trender mer enn av sunn fornuft. Vi er i alt for stor grad redd for å overlate avgjørelser på selv så banale ting som om vi skal drikke vann til vår egen dømmekraft. For tenk om vi gjør alt feil!