I januar 2019 var jeg i Amsterdam med Radiografforbundet.  Da jeg sjekket mobilen etter middag og en øl eller tre så jeg at en fra Rødt hjemme på Ringerike hadde ringt.  Klokka nærmet seg midnatt, så jeg valgte å vente til morgenen etter med å ringe tilbake.

Så på gangen utenfor møterommet etter frokost og før møtet tok til for dagen fikk jeg spørsmålet om jeg ville stå på lista til Rødt i Viken vef det forestående fylkestingsvalget senere det året.  Spørsmålet kom relativt overraskende – og jeg ba om betenkningstid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tankene surret litt i løpet av den dagen der nede i Amsterdam. I en av pausene tok jeg og googlet Viken. Hvilke fylker var det igjen vi skulle slå oss sammen med? Østfold og Akershus. Jaha, en relativt ulogisk sammenslåing.

På ettermiddagen ringte jeg opp igjen. Nå hadde jeg litt bedre tid, og hadde fått tenkt litt. Selvsagt sa jeg JA. I 2019 hadde jeg ennå ikke lært å si Nei! Jeg ble og fortalt at de skulle ha over 70 navn på den lista. Virket ikke som en stor sannsynlighet at jeg skulle komme inn på noe ftlkesting.  Jeg ble en av mange av det vi kaller “listefyll”

Et par helger senere var jeg i Oslo. Utskremt representant til det første årsmøte i Rødt Viken. Da fikk jeg for første gang se lista, og oppdaget til min store overraskelse at jeg var på plass nummer 9. Ale de 10 øverste er spurt og har sagt seg villig til å ha en plass så høyt oppe på lista. Jeg kunne ikke helt erindre at jeg hadde sagt ja til akkurat det…

Vel innen jeg kom meg hjem fra det møtet hadde jeg også takket ja til å være vara til styret i Rødt Viken. Som sagt i 2019 hadde jeg ennå ikke lært å si Nei!

Jeg kom ikke inn på Fylkestinget. Ble 6. vara til Fylkestinget og 2. vara til samferdselskomiteen. Jeg har møtt på ett digitalt møte I komiteen,. Men jeg sitter i Fylkestingsgruppa til Rødt Viken.  Selv om jeg kanskje ikke leser alle sakspapirene like nøye som jeg gjør med kommunestyrepapirene eller prioriterer dette arbeidet høyest er jeg med på de fleste av forberedelsesmøtene før fylkestingsmøtene. Og vet dere hva?  Det er nesten ikke en eneste sak som har klart å få denne kjerringa skikkelig engasjert.  Viken er for stort. Toksiner i rettceller buet linje i Østfold, utbygging av videregående skoler i Akershus eller veier i Buskerud… Eller akkurat det med veier i Buskerud er relativt engasjerende. Enten de ligger på Kongsberg eller på Ringerike  Men ellers…  Jeg som er lett å engasjere klarer ikke å la meg engasjere.

På samme måte er det i styret i Rødt Viken.  Tre kulturer skal bli en. Vel det er ikke like lett. Men kanskje kommer det at jeg finner styrearbeidet  i Rødt Viken så lite inspirerende at jeg ikke har noe tro på Viken som fylke. Vi blir for stort, om ikke i areal så i antall mennesker og også for mangfoldig.  Det er ikke de helt store likhetstrekkene mellom for eksempel Lillestrøm og Uvdal.

Nå er Viken snart historie. Ved neste fylkestingsvalg velges de som skal sitte på Fylkestinget for Buskerud.  Og vet dere hva, det kjenner jeg at kan engasjere meg. Jeg er godt kjent både i Dramnensområdet, på Kongsberg og i Hallingdal. Har og vært en del i Numedal og har bodd i mange år i Midtfylket og selvsagt her på Ringerike.

Litt overraskende kjente jeg at jeg smilte for meg selv i går da jeg hørte at Viken blir historie.  Dette er fornuftig. Dette føles riktig.

Så bye, bye Viken.  Jeg kommer ikke til å savne deg.  Jeg kan godt ta en tur til Eidsvoll eller Fredrikstad. Jeg har ikke noe i mot folka fra disse stedene eller andre steder i Østfold og Akershus. Men det er for stort og for komplisert og ikke et område som normalt henger sammen. Nå går vi tilbake til fylkene slik de “alltid” har vært.

Håper inderlig ikke at flertallet i kommunestyret går inn for at vi i Ringerike skal til Akershus. Jeg har hørt noen politikere har ytret ønske om. Det. For jeg, jeg har mitt engasjement for Buskerud.