Åpent brev til Anne- Kari Bratten

Hei Anne-Kari.
Gratulerer, du klarte det igjen. Hvert år ved disse tider kommer du med en idiotisk spissformulering som får sinnene i kok på oss på arbeidstakersiden i  Spekterområdet. I år fikk du meg til å bli enda sintere enn ved tidligere år. For egentlig er du mer utidig dum enn provoserende. 
Det irriterer meg ikke at du sier at kvinner heller vil shoppe enn å arbeide, og at du kritiserer de kvinnene som arbeider deltid og ikke tar det du kaller, sin del av samfunnsansvaret.  Du har kommet med lignende uttalelser før, så dette er gammelt nytt fra din side. 

Jeg har 28 år i arbeidslivet som radiograf, og til tross for fem barnefødsler har jeg arbeidet full tid i alle år.  Lønna jeg får betalt har ikke gitt meg noe valg.  Så med mindre du er direktør i Spekter er ikke lønnsutviklingen i tariffområdet så mye å skryte av.  De kvinnene i Spekterområdet som har råd til å arbeide deltid for å ha bedre tid til å shoppe og dra på spa, må nok ha ektemann eller elsker fra et annet tariffområde for å ha råd til det.

Nei, det som provoserer meg er at mens du kritiserer unge kvinner uten barn for å arbeide deltid, så sloss jeg for at unge nyutdannede radiografer skal få en stillingsstørrelse som gjør at de får råd til å få barn.  For det som i større og større grad møter unge nyutdannede radiografer i Spekter-området er ikke 100 % faste stillinger som det var da jeg avsluttet studiet.  Nei, det de får tilbud om i dag er oftere og oftere 0% stillinger.  Stillinger som ringevikarer og ekstrahjelper.

0 % stilling. Det blir ikke mye shopping, kaffe-latte og spa av det. Ikke banklån, huskjøp og barnefødsler heller.  
Mange av de arbeider mye. Fullt eller vel så det.  De må jo takke ja til alle de ledige vaktene de kan få, for ingen vet hvor mange vakter det blir i neste uke eller neste måned.  Og hvis de er flinke og alltid stiller opp så kanskje, kanskje de er så heldige at de får neste ledige vikariat. Fast stilling tør mange av dem ikke en gang å drømme om.  

Du snakker om kvinners samfunnsansvar, Anne-Kari. 
Hvor er ditt samfunnsansvar?
Hva gjør du for at kvinner g menn som skal ut i arbeidslivet ikke blir møtt med tilbud om 0% stillinger?  I mitt helseforetak har vi i følge arbeidsgiver nesten 900 ansatte i 0% stillinger. Er det en arbeidsgiver politikk du er stolt av? Er det god Spekterpolitikk?

Jeg har som sagt arbeidet full tid i snart 30 år.  
Ungene mine er nå godt over 16 og økonomisk uavhengige av meg.  
I fjor var første året jeg ikke var overtidsjeger og tok all den overtid jeg kunne for å få hverdagen til å gå rundt. Jeg skal love deg, det føltes godt.
Når siste rest av huslånet er nedbetalt vurderer jeg å ta litt mer hensyn til min utslitte rygg og mitt sammenskrudde kne og redusere litt på stillingsbrøken min. Og vet du hva, Anne-Kari. Det kommer jeg til å gjøre med verdens beste samvittighet.

Hvis du virkelig er engstelig for unge kvinner uten barn i deltidsstillinger, så få slutt på alle 0% stillingene i Spekterområdet . 
La ungdommen som starter sin yrkeskarriere få tilbud om stillingsbrøker de kan leve av. 
Og la oss som har holdt hjulene i gang ved sykehusene hver dag, kveld og natt, hverdag så vel som helger og helligdager en mannsalder trappe ned med verdens beste samvittighet. 

Provokasjoner bidrar bare til å piske opp stemningen. 
Gode løsninger mellom arbeidstaker og arbeidsgiversiden oppnås best med dialog og samarbeid.
Senk skuldrene Anne-Kari.. Møt meg til en kaffe-latte.
Jeg spanderer

 

Den Halvgale Perseren, meg og en liten kjøretur til India (med en svipptur innom Marokko.)

“Brit, vet du hva vi gjør” sa Den Halvgale Persere en torsdag for et par-tre år siden. Vi satt i bilen min og skulle kjøre fra Sykehuset og ned til byen for å spise middag sammen.  Vi diskuterte akkurat hvor vi skulle spise.  “Vi kjører til India.”   Jeg mente at det kanskje ble i lengste laget for en matbit, og minnet henne samtidig på at hun vel i grunnen skulle på jobb på sykehuset dagen etter.  Hun så oppgitt på meg og sa: “Ikke i dag., sånt må selvsagt planlegges.  Og vi må ha god tid.  Sånn ca ett halvt år tenker jeg.”  Jeg snakket det selvsagt bort.  Man tar ikke permisjon fra jobben ett halvt år, lar mann og barn seile sin egen sjø og reiser til India.  
Den Halvgale Perseren kom tilbake til temaet ved flere anledninger.  “Om ikke til India, så en måned eller to og reise til Marokko da?”  sa hun en iskald  påskeaften vi brant bål på ei forblåst strand ved Tyrifjorden.  Akkurat der og da på den iskalde stranda virket tanken på Marokko forlokkende.  .. men selvsagt ble det bare tankespinn…
I 50 års laget mitt holdt Den Halvgale Perseren en tale for meg, og avsluttet med å spørre “Hva ønsker du deg mest av alt i livet”.  Et vanskelig spørsmål å få sånn foran alle slekt og venner.  Jeg sa raskt “I vert fall ikke å kjøre til India ett halvt år sammen med deg.”  Jeg tenkte at nå ville familie og venner støtte meg og være med å forklare denne Perseren hvor idiotisk ideen hennes var.  Selvsagt gikk det ikke til.  Jeg kan ikke en gang stole på mine nærmeste. For Store Søster spurteraskt “Hvorfor ikke” og samtalen gikk raskt rundt bordet – og alle syntes det måtte være en fantastisk opplevelse og en utmerket god ide at to damer i 50 åra tok seg en liten kjøretur til India.  Men niks, njet. Jeg er ikke en sånn type som setter livet her på vent ett halvt år og reiser til India.  Jobben, familien, politikken  man kan ikke bare reise fra alt.
På mandag satt vi og noen andre på vaktrommet og pratet.  Den Halvgale Perseren fortalte da de andre at når hun og jeg ble pensjonister skulle vi kjøpe oss en liten bil og kjøre til Spania – og videre til Marokko.   Jeg repliserte at jeg trodde det var til India vi skulle -og hun svarte smilende “Ja, vi skal bare en liten svipptur innom Marokko på veien.”  Nok en gang satt jeg bare og ristet på hodet.  

Men tanken lå i underbevisstheten og malte utover kvelden.  “Er det ikke en slik reise man bør unne seg en gang i livet?”   “Er det ikke sånt du drømte om da du var ung – men som det aldri ble noe av før du ble fanget i hverdagslivet med huslån, jobb, mann barn og stasjonsvogn?”  Barna er store. De klarer seg selv og har for to av tre for lengst flyttet hjemmefra. Gamle Gubben Grå ville fremdeles være der om du var borte ett halvt års tid.  Skulle det gjøres, burde det vel gjøres nå og ikke vente til vi blir gamle og grå.  
I går da jeg kom på jobb og fikk øye på Den Halvgale Perseren spurte jeg om hun fremdeles hadde lyst på en kjøretur til India.  “Da drar vi.” sa jeg.  “Vi må bare fikse det praktiske og økonomiske først”   
Jeg tror ikke vi får permisjon med lønn fra sykehuset for å kjøre bil til India. Så noen må sponse turen – og sørge for at det finnes midler til mine faste utgifter her hjemme.   Så det blir nok med drømmene.  Men akkurat nå er det en besnærende tanke og sette hele livet her på pause et halvt års tid og bare oppleve.

Føles som om jeg har hatt nattevakt…

Jeg sluttet med nattevakter en gang tidlig høsten 2016. 25 år med turnus arbeid hadde satt sine spor, og nå sleit jeg med å snu døgnet  Det var en fantastisk forbedring av min hverdag, og jeg ble mye mindre sliten, og kanskje litt mindre irritabel…
I går da jeg gikk av kveldsvakt sa jeg til den unge nattevakta at hun bare måtte ringe meg hvis hun sto fast og trengte hjelp.  Hun skulle ha sin 4. vakt- og sin første nattevakt uten bakvakt.  Jeg har og vært ny en gang. Jeg vet hvor godt det er å ha noen man kan ringe hvis man står der midt på natta og traumene ramler inn fortere enn en klarer å ta unna, eller maskinene låser seg og bare spytter ut uforståelige feilmeldinger samme hva du gjør.  

Første telefon kom 26 minutter etter at jeg forlot avdelingen.  Jeg var i bilen på vei hjem, og måtte finne et passende sted å stoppe og ringe tilbake.   
Det var ikke ramla inn traumer eller trombolyser. Jeg måtte ikke tilbake.  Det var bare en usikker radiograf som trengte å rådføre seg med en litt mer erfaren kollega om hvordan et bilde kunne ha blitt  bedre. .Men pasienten var sendt og problemet i grunn løst.    Jeg gir gjerne råd til unge nye kollegaer, og jeg var på vei hjem. Men jeg tenkte med meg selv, at det hadde jeg nok ikke ringt en kollega for.  

Neste telefon kom en halv time senere. 
Da var det et spørsmål om det aller viktigste i norsk helsevesen i dag. Økonomi.  “Skal denne pasienten betale egenandel eller ikke?”  
Klokka var over midnatt. Jeg hadde ikke krøpet til sengs ennå, men jeg var ikke langt unna drømmeland.  Jeg svarte etter beste evne – og tenkte at det er greit om de nyansatte får ordentlig opplæring før de blir sluppet løs mutters alene. Og dette hadde jeg garantert ikke ringt en kollega om midt på natta.  Dette spørsmålet kunne vente til kontorguruene kom på jobb neste morgen.

Tredje telefon kom klokka 05.05.  og JA, nå sov jeg.  Vekkerklokka mi ringer ikke før 05.30.
Dette var og et spørsmål som var totalt unødvendig. Dette kunne helt sikkert vente til kontorguruene kom.  OG jeg tror bare hun var litt for trøtt til å se riktig linje i en skrolle-liste på dataen.   Jeg håper jeg ikke hørtes like irritert ut som jeg følte meg. (Brit uten filter kan være skremmende for de som aldri har opplevd det….)

Nå er klokka 09.00.  Jeg har sovet i underkant av 4 timer i natt.  Har fått opp Yngste Sønn, kjørt han til bussen og spist frokost.   
Øyelokkene er tunge.  Jeg har vondt i hodet og er utrolig trøtt. Jeg må nok la husarbeid være husarbeid en time eller tre i formiddag for å være uthvilt til kveldsvakta. 

Vi er alle forskjellige, og noen trenger kanskje litt mer opplæring eller noen ekstra bakvakter for å bli trygge nok til å være på vakt mutters alene.  Denne tryggheten og denne opplæringen er det arbeidsgiver som har krav på å gi ut fra den enkeltes behov.   – og ja, når jeg og nattevakta møtes igjen sent i kveld kommer jeg nok også til å si “Bare ring hvis du trenger hjelp”.  Jeg vet hvor pyton det er å stå på vakt og være usikker.
 

Vil vi gi bort folkets arvesølv?

16. mars skal Stortinget behandle regjeringas forslag om at Norge skal innlemmes i EUs Energiunion. 
Får regjeringa sin vilje innebærer det at våre energiressurser i stor grad vil bli forvaltet av EUs energibyrå Acer.  Energiunionens formål er å lage et felles nett for både gass og strøm i EUs Europa, der nasjonale hensyn ikke skal tas.
Det er all mulig grunn til å frykte at Norge vil måtte importere europeisk strømpris og en av konsekvensene vil være at kraftkrevende industri mister sin viktigste konkurransefordel. Også strømprisen til folk flest vil kunne stige til europeisk nivå.
Acer skal bestemme reglene for når strømmen skal flyte den ene eller andre veien gjennom eksportkablene og det er tvilsomt om Norge kan stanse eksportkabler ut fra nasjonale hensyn.
Regjeringa legger opp til at myndighetsavståelsen til EU skal kunne avgjøres av Stortinget med alminnelig flertall, med den begrunnelse at avståelsen er «ikke inngripende». Men dersom Norge skal gi fra seg råderetten over norsk kraft, er det en suverenitetsavståelse som må behandles i tråd med Grunnlovens §115, med krav om tre firedels flertall.  Grunnloven slår fast at Norge ikke kan avgi suverenitet til et internasjonalt organ landet ikke er medlem av. Respekten for Grunnloven og demokratiet må ikke tillate en tilsidesettelse av Grunnloven i denne saken.
Leder for avdelingen for konstitusjonell rett ved Universitet i Oslo, jussprofessor Eivind Smith, har betegnet framgangsmåten som en omgåelse av kravene for suverenitetsavståelse i Grunnloven. EUs Energiunion ved energibyrået Acer vil innføre overnasjonale ordninger i Norge. Norge overlater dermed makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av.
Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Peter Ørebech, mener dette strider mot Grunnlovens §1 og at stortingsrepresentanter som går imot at §115 skal brukes dermed bryter Grunnloven!
I en kronikk i Klassekampen 5. januar skriver jussprofessorene ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen, blant annet: “Om tilknytning til EUs indre marked for energi tjener Norges interesser er et politisk spørsmål. Vår bekymring er at regjeringen tar for lett på de konstitusjonelle spørsmålene denne saken reiser. De kreative og til tider anstrengte rettslige vurderingene som gjøres i denne og andre saker for å unngå bruk av §115 bidrar til å tilsløre realitetene i Norges tilknytning til overnasjonale EU-byråer.”
Regjeringas kontroversielle forslag har skapt debatt over hele landet. Et enstemmig fylkesting i Nordland krever: “Ingen suverenitetsavståelse til EUs energibyrå Acer”. Videre: “Nordlands fylkesting mener krafta skal brukes til å utvikle landet, ikke selges til høystbydende som en hvilken som helst vare”. Fylkestinget i Telemark har i desember gjort et tilsvarende vedtak. Og i en meningsmåling utført av Sentio i november sier 44 % nei til norsk tilslutning til EUs Energibyrå, mens bare 18 % er positive.

(Klipt og limt for å få fokus på en viktig sak)

Så gikkdet som det måtte gå…

Så har Giske trukket seg som nestleder i Arbeiderpartiet og som finanspolitisk talsmann.  
Raskt er Tåkefyrsten Støre ute og sier at det er han som ba Giske trekke seg.  Noe Giske på det sterkeste avviser.
Jeg er ikke så opptatt av hva som har blitt sagt og ikke sagt på Arbeiderpartiets bøttekott.  Så hvorfor kunne ikke Giske bare få lov til å trekke seg med den siste rest av ære i behold?  Kunne ikke Tåkefyrsten opptre som den gentlemanen han ønsker å fremstå som, og la han beholde den siste  rest av ære. 

Jeg forstår at Tåkefyrsten kan ha behov for å vise handlekraft.  Lederstriden i Arbeiderpartiet er ikke borte, selv om Giske er borte.  Det er fremdeles to stykker igjen. Men når noen blir bedt om å trekke seg, er det vel vanlig kutyme og la det i hvert fall utenfra se ut som om dette er en frivillig beslutning som vedkommende har analysert seg frem til selv, og ikke at vedkommende i realiteten har fått sparken.

Arbeiderpartiet har ved siste meningsmåling en oppslutning langt ned på 20 tallet. 
Det er et parti som sliter – Interne maktkamper og skittentøyvask i alle medier er ikke noe som vil øke oppslutningen i et parti som færre og færre .av kjernevelgerne kjenner seg hjemme i. 
Politikk bør handle om politiske løsninger- ikke om makt til enkeltpersoner. 

En deilig frisøndag..

I dag ville jeg bare ha en deilig avslappende dag fylt med avslapping og gode opplevelser.  Jeg hadde jo det som nyttårsforsett og ha gode opplevelser og gode samtaler.  Den første uka har gått med til arbeid og plikter og jeg har fortsatt 2018 der 2017 sluttet. 
Men i dag skulle altså være “min dag”.
Den startet litt vel tidlig med vekkerklokka til Yngste Sønn. 
Fortsatte med telefon fra Høvdingen før klokka var 10.30., så det startet ikke så bra.. Men jeg holdt på tanken om at dette skulle bli dagen for de gode opplevelsene. Jeg sa til Gamle Gubben Grå at jeg ville bli med ut når han skulle lufte Kjøteren. Så kunne vi gå en litt lengre tur.  Som sagt så gjort.  Det var beinkaldt , og jeg frøs.  Men det var godt med en tur ut. Noen fine bilder ble det også.
 

#metoo handler om så mye mer enn Giske

bilde funnet på google

#metoo handler om arbeidstakere, partimedlemmer eller andre som får uønsket seksuell oppmerksomhet fra noen de ikke ønsker det fra. Det handler om mye mer enn at noen prøver seg på et nachspill, får et nei – og aksepterer det.  Så la ikke en trønder som ikke skjønner at han ikke er guds gave til kvinner, ødelegge hele det viktige budskapet.
Jeg vet om unge ferievikarer som opplevde at sjefen klådde på puppene hennes.
Jeg vet om en ung gutt som skulle levere catering til en fest for barnehageansatte. Han ble kalt “lammekjøtt” og kløpet i rompa av gamle kjerringer på 40+ Gutten var 16….
Jeg vet om mannlige sykehusansatte man ikke ønsket å være alene i heisen med.  Enten fikk man gode forslag til hva som kunne korte ned heisturen, invitasjon til å være med på sengelageret eller at idioten bare ville kjenne litt på varene….
Jeg har hørt om bar-kunder som “mister” isbiten sin i utringningen til servitøren, og gjerne vil være behjelpelig med å fiske den opp igjen.
Kvinnelig student i mannsdominert yrke som ble invitert med på “køllenes aften” og “musejakt”…

Jeg kunne ha fortsatt lista, men det får holde. Du skjønner sikkert tegninga.

#metoo handler og om alle de som har tenkt at det er vel sånn man stiger i gradene, og blir villig med på sjefens dårlige forslag.
#metoo handler om de som lot det være, sa klart i fra  – og vinket samtidig farvel til videre karriere i det firmaet.  Som en servitør på 80 tallet som nektet å bruke hvit bikini som arbeidsantrekk på byens discotek.

#meyoo er viktig.  

 

Aldri får en stakkar sove….

I dag, søndag, var det endelig en dag uten noe som helst på programmet.  Ikke for noen her hjemme.  Ingen som skulle opp og ut.  Jeg gledet meg utrolig til å kunne våkne av meg selv – bare sove helt til jeg stille og rolig våknet helt av meg selv.
Jeg sovnet, som vanlig, på sofaen i går kveld – og våknet til et mørkt og stille hus etter at resten av huset hadde gått til ro. Som vanlig tuslet jeg innom badet, og fant senga sånn rundt 00.30.   Jeg hadde sovet en stund på sofaen, og var blitt våken igjen, så det tok litt tid før jeg sovnet. Så på klokka sistegang rundt 03.00.
Jeg sovna endelig, drømte en merkelig drøm og sov utrolig godt da en lyd nådde bevisstheten.  Vekkerklokka på mobilen til Yngste Sønn. 
Jeg så på klokka 07.00. Yngste Sønn bor på loftet, og sover der oppe.  Men telefonen lå og ringte inne på kjøkkenet, rett ved siden av kaffemaskin som ga god resonans til vekkerklokka.  Jeg var IKKE blid da jeg sto opp og skrudde av den vekkerklokka 07.00 på den eneste dagen jeg kunne sove lenge….
Selvsagt fikk jeg ikke sove mer….men lå og koste meg til klokka var over 9.
Når Yngste Sønn våkner skal han få sin straff.  Jeg vet hvem som skal få ta oppvasken og lage middag i dag.

Bilde mitt skal på utstilling……

I går fikk jeg en hyggelig e-post.  Den var fra Ringerike utvikling.  De skal ha en fotoutstilling på Veien kulturminnepark med bilder som har blitt legt ut på instagram med #opplevringerike, og ett av bildene mine er valgt ut til å være med på utstillingen.  Ja, hvis jeg ønsket å delta da.  
Utstillingen er en frivillig salgsutstilling, Dvs at de nummererer bildene og lager en liste med kontaktinfo og pris til hvert bilde som fotografen ønsker å selge, sånn at hvis noen vil kjøpe bilder tar de direkte kontakt med fotografene det gjelder og fotograf avtaler selv betaling med kjøperen. Fotografen bestemmer selv prisen.

Så utrolig morsomt å bli valgt ut til å delta på en slik utstilling.  
Jeg er bare en glad hobbyfotograf som tar bilder med mobilen når jeg lufter Kjøteren.  Så selvsagt ønsker jeg og delta.  
Bildet tok jeg i slutten av oktober utenfor “Fengselet” i Hønefoss.  Det er det gamle hjelpefengselet i byen som nå er kulturstiftelse og restaurant. 

Noen pris på bildet har jeg ikke fastsatt ennå.  Vet ikke om jeg helt tror at det er kjøpere til mitt bilde, har heller ikke noen formening om hva en slik pris bør være.  Men jeg kjenner folk som har litt mer peiling og som sikkert kan gi meg gode råd.

Har aldri vært på Veien kulturminnepark, men må nok ta meg en tur nå. Utstillingen åpner 25. februar og skal vare ut mars. Så da får jeg passe på og besøke Veien i løpet av den tiden.  

Det var en utrolig morsom overraskelse og få denne mailen, og den gjorde meg utrolig glad – og litt stolt

 

Julegave fra mannen i mitt liv…

På vaktrommet i går gikk samtalen om jule og nyttårsfeiringen muntert i går kveld.  
Og ett av temaene som vi snakket om var hva vi hadde fått av respektive partnere, samboere, ektefeller i julegave.  
Jeg måtte tenke meg om ett par sekunder mens de andre fortalte før jeg kom på hva jeg hadde fått av Gamle Gubben grå i julegave.  Jeg smilte litt for meg selv, og tenkte at dette er nok ikke gaven som får de andre til å sukke høyt i misunnelse.  Lite med diamanter og romantiske reiser ,for å si det slik.

For det jeg fikk i julegave av min kjære var et “teppe” med magneter og festeanordninger til å ha over vinduene på bilen. 

Kanskje ikke det mest romantiske, men det er mye omtanke bak en slik gave.  Jeg er ute ofte før klokka 6 om morgenen, og det å stå der midt på natta og skrape is er IKKE lystbetont.  Det at jeg nå kan slippe det, gjør starten på dagen litt bedre.  
Og dagen til Gamle Gubben Grå starter sikkert også mye bedre, nå som han ikke blir vekket av lyden av is-skrape mot glass rett utenfor soveromsvinduet…
Som jeg sa, det er mye omtanke i den gaven……