Sofie Karlstad ligger på toppen av bloggtopplista, og det irriterer meg.
For hennes innlegg i går er kun for spesielt innvidde. Jeg mener, for å forstå noe som helst av det innlegget bør du ha sett Paradise Hotell, og fulgt diverse deltakere på alle sosiale medier, og hvem gjør det liksom?
I hvert fall ingen jeg kjenner – og definitivt ikke denne kjerringa her.
Hvor sært er det ikke å basere en blogg på noe som bare interesserer en marginal gruppe av befolkningen, liksom?
Sånt skal liksom havne på toppen av lista mens en fantastisk blogg som handler om Gamle Gubben Grå og Rødt havner helt nede på 73. plass. Verden er ikke rettferdig!
Du tror ikke det er intriger i Rødt?
Og jo, i massevis.
Det nærmer seg Landsmøte. Det går av stabelen om i underkant av to uker. Og jeg er så heldig at jeg skal dit. Det har kommet inn ikke mindre enn 1.200 endringsforslag til Prinsipprogrammet.
Skal man bruke ordet pamp om toppledelsen i arbeiderbevegelsen?
Skal man bruke ordet kapitalistklassen eller borgerskapet?
Og hva med ord som kommunisme og revolusjon?
Jeg tror det blir et interessant landsmøte. Og du kjære leser, skal få fyldig referat.
Intriger og drama er det også nok av i den hjemlige Rødt gjengen.
Vi har vokst en del, og utviklet oss. Blitt mer digitale. Og sånn blir det litt liv av.
For eksempel når vår nye leder lager et tøft bilde og poster på FB, men har en skrivefeil i billedteksten. Å og og. Utilgivelig feil, sier ei som da kaller oss useriøse og blåser seg opp.
Eller når debatten om bomring rundt Hønefoss går på nettsiden til lokalavisa, og en av våre listekandidater kaster seg inn i debatten og er for bomring. Mens alle vet at vi i Rødt er programfesta til å være mot bomring.
Som om ikke det er nok,
Om en drøy time begynner det et kurs i Oslo for folkevalgte i Rødt. Jeg har satt av helga, og skulle i går bare sjekke ut hvor i Oslo kurset holdes. Det har jeg ikke fått noen mail om. Bare en mail videresendt i februar om kurset. At det begynner klokka 10, og at sted får vi beskjed om senere.
Jeg sender en melding til hun som skulle dra sammen med meg.
Nei, hun trodde det var neste helg.
Jeg sjekker igjen på mailen fra februar. Niks, det står denne helgen.
Jeg finner og mailutvekslinga hvor vi to bestemte å dra denne helga. (Det var flere alternativer)
Men det var en tredje person som skulle ha meldt oss på. Kan han ha glemt det?
Intriger og diskusjoner i massevis. Og langt mer interessante enn intrigene i etterkant av Paradise Hotell.
—synes jeg
Hva Oslo Domkirke har med Paradise Hotell og Rødt og gjøre?
Ingenting.
Bare for å skaffe klikk. Jeg har da lært noe av de store.
Tre dager på rad i Drammen har kostet sitt. I dag er batteriet flatt. Etter å ha kjørt Yngste Sønn på jobb dro jeg hjem, spiste frokost og flata ut på sofaen under pelspleddet. Selv Charlie Chihuahua sin tassing over parketten var en irriterende høy lyd.
Etter drøye to timer i dvale under pleddet orket jeg kreke meg opp. Tok en dusj, og tok med meg hundene på tur. På vei hjem stakk jeg innom Kiwi for å kjøpe hundemat.
Det var da jeg fikk øye på henne. Der, i kassa, var det ikke… jo, det var.. Kremen i egen lave person!
Kremen og jeg var kollegaer i en årrekke til hun gikk av med pensjon 01. Nyttårsdag 2015 kl 22.00. Vi var dreamteam på røntgen, og selvsagt hadde jeg bytta til meg siste vakta.
Det er lenge siden jeg har sett henne, og selvsagt hadde vi mye å oppdatere hverandre om. Men vi sto i veien på Kiwi. Travle fredagshandlere og folk med søppelsekker fulle av tomgods stirret surt på disse to gamle skravlekjerringene som sto midt i veien. Så vi avtalte raskt å heller treffes om en time på en kaffe og få oss en lengre prat.
Som sagt så gjort. En times tid senere satt vi ved kafebordet. Hun med en kopp varm sjokolade, jeg med en kaffe-latte, og skravla gikk på oss begge. Hun ville høre nytt om kollegaene på jobben, og så måtte vi jo oppdateres på familiene til hverandre. Vi var jo nære kollegaer i mange år og kjenner hverandres familier.
Tiden gikk fort Kremen passet tiden nøye med sin knall røde Doro-telefon. Hun hadde fått den til sin 71 års dag i vinter. Det er to timer gratis parkering på senteret der vi var, så samtalen måtte vare de to timene, og ikke le et minutt lengre.
Det var så godt å se henne og skravle med henne igjen. Mimre noen gamle historier, høre noen nye. Det er noen mennesker som kryper under huden din og blir der for bestandig. Kremen er et slikt menneske.
På nitimen spurte de folk på gata om de noen ganger hadde vært forelsket, og om de kunne beskrive den følelsen. Og folk svarte villig vekk.
Jeg dristet meg til å stille det samme spørsmålet. Ikke til fremmede folk jeg møtte på min vei, men over frokostbordet til Gamle Gubben Grå som satt fordypet i avisen. Han svarte som forventet “Hmmmhmm”.
Det kan jo bety så mye. Så jeg gjentok spørsmålet. “Har du noen gang vært forelska?” Han så opp fra avisen denne gangen. Kjenner jo kjerringa og veit at når stemmen får den undertoner er det best å svare. Så ser han på meg. Smiler med hele ansiktet, slik at smilerynkene jeg elsker virkelig dukker frem og han blir 30 år yngre. “Det vet du at jeg har!” Så fordyper han seg i avisen igjen.
I går surmulte jeg litt over at jeg helt hadde falt ut av bloggtopplista.
Ikke fordi jeg var ute av lista, men fordi de to siste innleggene mine aldri dukket opp på forsiden. Det gjør jo gjerne litt med sidevisningene hvis ingen snubler over det du skriver, men må aktivt søke det opp.
Jeg mista litt skrivelysta, og hadde lyst til å gi opp hele prosjektet.
Altså ikke valgkampen og Rødt, men blogginga. For vises man ikke på forsiden, ja da jobber man med handikapp.
Meda tar en eller kanskje flere av leserne mine grep. Det snakkes om dugnadsånd, og vips så er jeg tilbake på bloggtopplista. Innleggene dukker opp på forsida og humøret på kjerringa stiger betraktelig.
Jeg er tilbake på bloggtopplista!!!! På en hederlig 71.plass!!! Det hjelper når innleggene mine dukker opp på forsiden(og så tror jeg Japp har en finger med i spillet…) TUSEN TAKK!!!!
Isabell Raad har falt ned på en andre plass. Jeg håper dere ser tegninga; Isabell raser (?) nedover, jeg raser oppover. Snart er jeg på toppen og hun helt ute av lista. Det er fremdeles lenge til valget. Jeg kan fremdeles nå mitt mål!!
Men med Isabell på full fart nedover, er det selvsagt en ny på topp.
Sofiemk eller Sofie Karlstad heter hun. Hun har vært der oppe på toppen en snartur før.
Og denne Sofie kommer med virkelig revolusjonerende nyheter! Hold dere fast, folkens!
“TV HAR ALDRI VÆRT VIRKELIGHETEN!!!!”
Uttalelsen har sin bakgrunn i at hun har deltatt i Paradise Hotell, og at hun ønsker å forklare, eller bortforklare, hvordan hun fremstår på serien. Hun er ikke slik i virkeligheten.
Jeg tror henne.
Mediene gir ofte et vrengebilde av virkeligheten. Ikke minst på serier som Paradise Hotell og på sosiale medier – som blogg. Hven vet, kanskje jeg egentlig er ei sylfide som stemmer Krf ?
I dag var jeg flink i Drammen, og som “premie” tok jeg en tur innom Fretex. Og i dag var jeg heldig og fikk med meg så mye fint hjem.
Jeg fikk med meg to håndbroderte duker. En av de skal jeg ha på bordet på trammen. Bordet har understell fra en gammel Singer symaskin, så brodert duk passer bra. Koselig velkomst for folk som kommer på besøk, og oss når vi kommer hjem, eller sitter godt plassert i kurvstolene. De er et av mine beste loppefunn.
Den andre duken skal ligge på terrassebordet. Koselig med sommerlig duk der og.
Så kjøpte jeg ei pute til pallesofaen. Har en maken fra før, bare litt mer falmet.
Jeg kjøpte og tre gamle broderte putevar med hullsøm og monogram. Skikkelig store i stivet bomull. Nå blir det romantikk på soverommet. Kjøpte ikke jeg noen gamle overmakten med hullsøm for en del år siden. Hvor har det blitt av de mon tro?
Jeg kjøpte og et lite bilde. “Hanseatene” Har en vegg i stua med litt retrokunst i påvente av at jeg finner det rette maleriet.
Isabell Raad er fremdeles på toppen av lista.
Hun forteller at det er 20 % på Nelly.
Det samme forteller Andreasveinsdotter på 6. plass og Sofienils1 på 8. plass, og da jeg skrudde på PCn var det disse tre som liksom var headeren.
Så hvis du har tungt for det:
DET ER 20% HOS NELLY
Jeg handler ikke hos Nelly. Jeg er heller ikke sponset. Men så har jeg jo også ramla helt ut av lista Er ikke som andre bloggere. Og det er jeg i grunn glad for.
Jeg raser nedover på bloggtopplista. Er på en 95 plass i dag. På tide å ta grep. På tide å på ny poste etbildefra soverommet. Det pleier å virke for noen av de på de fem øverste plassene…
Isabell Raad, fremdeles øverst på lista, har to innlegg i går. Det vanlige reklameinnlegget “Dagens antrekk” og et innlegg om hva hun ser etter i boligen hun skal kjøpe.
Jeg kunne sikkert postet et innlegg om hva jeg har på meg her jeg sitter og hamrer løs på tastaturet klokka 05.28 en onsdag morgen, men du ville sikkert ikke tro det. Jeg, gamle kjerringa, sitter her før sola står opp, i en grå ankelsid tubekjole. Ett av de antrekkene jeg virkelig elsker. Jeg har hatt den i en årrekke. Vet jeg brukte den da jeg holdt tale 1.mai for mange år siden. Tror det var i 2015, Kjolen var ikke ny da. Mulig kjøpt i 2014. Husker ikke hvor. Seinere i dag skal jeg slenge en rød blazer over, og et par røde sko. Møtedag.
Men jeg velger å skrive om hvorfor Drømmehuset er drømmehuset. Hva vi så etter da vi kjøpte dette huset og sammenlignelitt med hva Isabell ser etter.
Isabell ser etter en leilighet med minst to soverom.
Vi så etter et hus med minst fire soverom. Vi hadde tre barn som bodde hjemme. Der vi bodde før delte guttene rom. De begynte å bli større, og trengte å ha den muligheten for privatliv som det å ha eget rom gir. Eldste Sønn har og Asperger. Slitsomt med mange inntrykk, godt å ha et sted å trekke seg tilbake.
Drømmehuset hadde mulighet for 6 soverom.
Det ene soverommet var et uisolert og uinnredet rom i loftetasjen. Men det var jo likevel nok soverom. Det brukes som loft nå. Men planen er å lage kontor der. Vi får se hva det blir. Det andre soverommet som var til overs ble til bibliotek. Både Gamle Gubben Grå og jeg er utrolig glade i å lese. Men bøker tar plass. Så vi kjøpte billige Billy-hyller på Finn og satt opp de på alle veggene. Virkelig en hule å trekke seg tilbake til – men akkurat nå trengs det en opprydding og sortering der nede. Vi har utrolig mye bøker.
Isabell har så mye klær. Hun tenker å bruke det ene soverommet som walk-in-closet. Det synes jeg høres lurt ut. Det ønsker jeg meg og.
Vi har tatt det ene soverommet i kjelleren og gjort til “klesrom” etter at de eldste ungene flyttet ut. Her har vi skistøvler og vinterjakker, skiklær og sengetøy duker og puter som ikke er i bruk. Det er litt rotete der nå… Men Datteren har sagt at hun skal komme å lage walk in closet der i løpet av våren, sommeren. Hun er utdannet innen interiør og utstillingsdesign, og er et arbeidsjern uten like. Og hun pleier å levere det hun lover. Jeg gleder meg.
Det blir kanskje ikke helt slik, men med dette som et utgangspunkt må det bli bra……
Isabell vil ha balkong. Det er ikke et must, men hadde vært kjekt.
For meg er terrasse eller annen mulighet til å sitte ute et must.
Drømmehuset har stor fin terrasse. Der har vi pallesofaen, langbord, kurvyngestolen, grillplass og en krok hvor vi kan stå og potte om planter. Likevel er terrassen stor og luftig.
Trammen er også stor og fin. Der er det et bord laget av understellet til en gammel Singer symaskin, en gammel smijernslampe som er gjort om til lykt, to gamle fine kurvstoler og masse blomster om sommeren.
Bildet er fra terrassen i fjor sommer. Vi malte leveggen turkis, og skrudde opp noen blikksommerfugler.
Isabell ønsker stort bad.
Drømmehuset har tre våtrom, og det var viktig for oss. Vi ønsket å ha bad og vaskerom adskilt. I en familie på fem blir det gjerne litt skittentøy, ikke minst når tre er tenåringer. Viktig for oss å få vaskemaskin og skittentøyskurv ut av badet. Så vi har vaskerom i kjelleren. Drømmer om et ordentlig stilig vaskerom der nede, og det kommer, det kommer….
Vi ønsket og et gjestetoalett. Og når vi bare blir ferdige med å pusse opp gjestetoalettet får vi det råeste gjestetoalettet i hele Sørflatveien. Det er jeg sikker på.
Badet, hovedbadet måtte totaltrenoveres da vi kjøpte huset, og det har blitt bra. (Selv om det var dyrt, og tok tid og mye frustrasjon med håndverkere som ikke kom)
Isabell ønsker store vinduer.
Jeg tror ikke vi tenkte så mye på vindusstørrelsen. Men jeg ønsket en bolig som virker ganske lys.
Vi har “sossevorte” karnappvindu i stua. Slik som var så inn på 80-tallet da huset ble bygd. Jeg tror det bidrar til den lyse følelsen jeg liker i stua., og det gir litt eksklusivitet, selv om det er vanskelig å møblere.
Her et bilde av karnappvinduet. Og av Geraniumene som på bildet akkurat er tatt opp av vinterdvalen nede i kjelleren. Nå er de snart klare for herding ute
Isabell ønsker seg stukkatur.
Det er veldig fint Skulle gjerne hatt det i stua og gangen, men det passer ikke i et hus fra 80 tallet med takess-plateri taket. Har litt isopor-stukkatur i gangen, men det skal snart ned. Skal lage brystningspanel i røkt eik.
Isabell er opptatt av fasaden. (som de fleste andre bloggere…) Fpr henne er det viktig hvordan leilighetskomplekset ser ut. Det skjønner jeg. godt.
Vi bor i enebolig, og selvsagt er fasaden viktig. Huset vårt var Rødt.(Kanskje ingen bombe… MEN det er faktisk noe av det jeg er minst fornøyd med med huset. Ønsker å skifte farge, men enn så lenge er Gamle Gubben Grå steil der. Mon tro om han har kjøpt opp et mega-parti på rødmaling?) Vet ikke helt hvilken farge, bare ikke grått – det har alle. Turkisfargen på leveggen gjør meg glad, men jeg får neppe med meg Gubben på å male hele huset turkis… Har tenkt litt på gult, eller kanskje hvitt….
Isabell ønsker seg romslig og fint kjøkken.
Det gjør jeg og. Jeg har malt kjøkkeninnredningen to ganger nå, de årene vi har bodd her, men den er sliten. Dører og skap er hele. ikke noe som henger og slenger. Så kjøkkenfornyeren, få nye dører etc er ideen. Vi skulle egentlig ha renovert kjøkkenet før vi flyttet inn. Vi hadde budsjettert med det. Men så fant vi råte på badet.Det måtte omfattende rehabilitering der. Det hadde vi ikke budsjettert med… Og bad er dyrt. Så da ble det å male kjøkkeninnredningen i stedet. Så nytt kjøkken står på planen – en gang….
Her er Gamle Gubben Grå i ferd med å male kjøkkenet sist vi gjorde det, for en fem års tid siden.
Isabell ønsker lav fellesgjeld. Her har hun sikkert fått råd, og det er lurt.
Vi er selveiere., så det var ikke et tema.
Isabell er også opptatt av beliggenhet.
Det var kanskje ikke vi. Bare at det ikke skulle være mer enn fem mil fra jobben… Vi havnet på Vågård, nedre Ådal. Her trives vi godt.
I tillegg til Isabells krav ønsket vi minst to stuer (Vi har trra) og en dobbel garasje. Tanken var å ha bilene i den, men de n er full av rot…. Skal bli rydda en gang. Kanskje vi skulle ha garasjesalg?
Jeg har lenge utsatt å ta en telefon. Du vet, en slik telefon til et sted hvor du garantert må trykke deg gjennom en rekke av tall før du endelig havner i en endeløs kø. Det er det verste jeg vet, jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken.
I tillegg skulle jeg ha hjelp til noe som de firkantede menneskene i den andre enden ikke kom til å fikse uten en hel haug med spørsmål og firkantede regler. Jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken
Som om ikke det var nok, ville det være fare for at jeg blottstilte min relativt store inkompetanse på teknologiske dupeditter. Jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken.
Så jeg har utsatt å ta denne telefonen leeenge. Alt for lenge.
Og jo lengre jeg ventet, jo vanskeligere ble det å ringe. For tenk om de spør hvorfor jeg har ventet så lenge. Det har jeg jo ikke noe godt svar på. Jeg får høyt blodtrykk og hjertebank bare av tanken. Og det blir liksom bare værre jo lengre jeg venter.
Men i dag, i dag tok jeg meg endelig sammen og ringte. Jeg måtte trykke meg gjennom tre tallvalg. Jeg var nummer 17 i køen, det tok over en halv time før det ble min tur. Men mannen jeg endelig fikk snakke med var rolig og behjelpelig. Ikke det minste vrang og firkanta. Fremsto nesten som løsnings orientert. Etter maks 3 minutter var problemet løst.
Jeg sitter her med en enorm lettelse. Problem løst. Samtidig føler jeg meg litt dum som har utsatt det då lenge.
Når man investerer i bolig i dag, er det først og fremst en investering. Allerede før man setter nøkkelen i døra for første gang, snakker man om hvor mye verdien kommer til å stige i verdi de neste årene, og hvor lett omsettelig den er. Alle oppussinger og oppgraderinger har også som mål å øke salgsverdien til boligen. Fargevalg og innredningsdetaljer velges ut fra hva som er i tiden, eller helst kommer til å komme i tiden. Alt med tanke på å sikre eller helst øke markedsverdien.
Før var hensikten med å skaffe seg bolig å skaffe seg et hjem. Man hadde som mål å skape en trygg ramme rundt seg og familien. Man innredet og pusset opp ut fra økonomi og personlig smak. Boligen var en engangs investering. Man håpet at dette skulle være familiens hjem, gjerne i generasjoner.
For meg er Drømmehuset et hjem.. Jeg pusser opp helt uten tanke på hva som lønner seg. Har min egen stil, det er derfor Drømmehuset har blitt netopp det – Drømmehuset. Hjemmet vårt har sjel og personlighet. Det gjenspeiler oss som bor her.
