Jeg har min egen tråd på Kvinneguiden. En tråd hvor folk fritt og uten filter diskuterer bloggen min.
Det er underholdende lesing. Jeg får masse ros. Noen forsvarer bloggen min med nebb og klør. Andre forstår ikke at den kan være morsom. det er geit. Humor kan være så mangt, og folk underholdes av forskjellige ting. Heldigvis.
Noen blir indignert over at jeg kritiserer rumpa til Sophie Elise (eller rumpeoperasjonene) OK, jeg kan se at det kan oppfattes som krenkende. Her har jo dama svidd av nok av gryn til å mate en hel syrisk familie en flyktningleir i Tyrkia – og likevel må hun bla opp mer for å få den retta på borte hos Hollywood stjernene. Verden er ikke rettferdig!
Men ei kritiserer bloggen min fordi den lever opp til navnet sitt.
Den er ikke lesverdig fordi den inneholder bare tankene til ei kjerring- altså totalt uinteressant.
Interessant.
Hva forventer hun når hun klikker inn på Sophie Elise eller Isabell Raad ? Regner hun ikke da med å finne noe om de to unge kvinnene? Så når hun klikker inn på Kjerringtanker forventer hun…. Kokkejævel?
En siste liten ting til slutt.
Sjelden har jeg opplevd så mange kjerringer samlet på ett sted som inne på Kvinneguidens nettdebatter . Burde døpes om til Kjerringguiden sporenstreks. Ha en god lørdag. Husarbeidet venter. Slik er et ekte kjerringliv.
Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen. og serverer bilder av bugnende koldtbord mens nattemørket fortsatt ligger svart utenfor vinduene. Jeg titter ned på de to tørre brødskivene med Italiensk salat, rimeligste type fra Kiwi; og tenker det er forskjell på folk. Forskjell på folk helt der oppe på bloggtoppen og meg, nede på en 53. plass.
I går kveld avsluttet han innlegget sitt slik:
Håper dere også har en relativt fin kveld med noe godt på tallerkenen 🙂
Jeg hadde akkurat “kost” meg med en porsjon fiskeboller i hvit saus med poteter og kokte gulrøtter. Skånekost de lux – minner meg alltid om sykehusopphold. Jeg gadd ikke kommentere.
Jeg er enig med Kokkejævel i at de beste koldtbordene er de koldtbordene hvor alle tar med seg sine spesialiteter. Vi gjør det ofte slik i vår familie. Da er det alltid Lillesøsters fantastiske Focaccia, og Storesøsters salat med spinat og blåbær. Yngste Niese baker de flotteste kunstverk av noen kaker og Eldste Sønn kommer med en litt skjev, men veldig god hjemmebakt kake. “Ta med brus” sier de til meg, eller lomper og ketchup og da snakker de ikke om hjemmelaget. Sier noe om mine kokekunster.
Vi pleier alltid å ha familietreff på 17. mai. For noen år siden bestemte jeg meg for å imponere slekta. Jeg skulle servere sånn kake hvor hvert kakestykke blir et norsk flagg når du skjærer den opp. Jeg studerte oppskriften nøye. Det er litt tidkrevende, men ikke så vanskelig som det kanskje kan se ut. Med litt hjelp av Gamle Gubben Grå burde det gå.
Jeg fikk til flagget, sånn noenlunde. men det var liksom ikke de riktige fargene. For kakestykkene mine vaiet ikke flott i rødt, hvitt og blått. Det var mer brunt, hvitt og grønt….. Yngste Niese den gang 14 år forklarte meg trøstende at jeg bare hadde brukt feil konditorfarge. Det holdt visst ikke med de gamle flaskene med konditorfarge jeg hadde i kjøkkenskuffen…
Heldigvis er jeg gift med en kokk. En av de gode egenskapene til Gamle Gubben Grå. Så selv om det er tidkrevende og det kan gå en kule varmt her hjemme, har vi disket opp med flere koldtbord her hjemme Mengdeberegning overlater jeg til han.
Kokkejævel ramser opp alle delikatessene han har på sine koldtbord. Jeg har for lengst spist opp brødskivene med italiensk salat og traktet meg dagens andre tekopp. Der er alt fra Urtebakt potetsalat til Helvetesild. Tennene løper litt i vann. Jeg er glad i god mat.
Samtidig tenker jeg at navnet på en matrett i grunn kan være med på å heve smaksopplevelsen. Man er liksom litt ekstra positiv allerede før maten når munnen. Ta for eksempel “Urtebakt potetsalat” pleier du å bake potetsalaten? Jeg vil anta at det bare er snakk om at det kun er potetene som er bakt sammen med litt urter. “Fløtekremet eggerøre” er jo bare eggerøre vor du har brukt fløte i stedet for vann eller melk.
“Multedressing” pirrer nysgjerrigheten. Hva er det i den?
“Moskuspølse” er ikke moskusen fredet?
Blir bare sulten igjen hvis jeg sitter for lenge og funderer over den lista. Jeg skroller videre.
Som dere ser så pynter jeg veldig enkelt. Lar maten tale for seg selv.
Sier Kokkejævel, og viser frem et bilde av en varmrøkt lakseskive hvor det er pyntet med en stripe hvor bringebær og blåbær er sirlig lagt annen hver. Fisken er omkranset av rucoclasalat og nederst i bildekanten skimter man knallgul eggerøre. Som sagt, helt enkelt…….
Jeg har drevet litt ute i hagen. Ryddet inn de siste tingene på terrassen. Fått fylt opp pallekarmene i kjøkkenhagen med kompost og visne planterester. Det skal bli fin næringsrik jord klar til våren og neste års kjøkkenhage.
Merker meg at Kokkejævel ikke helt leverer som vanlig han heller. Klokka er 06.40 og det har ikke kommet et eneste innlegg fra han på morgenkvisten. Sist han leverte var i går ettermiddag ved 15 tida. Å, ja! Han er jo blitt forfatter. Signert avtale med Kagge forlag og greier. Det er jo ikke noe rart at han har slutta og skrive.
Men jeg kan ikke holde på å kommentere blogger helt til jeg kommer til Fruens Vilje på 100 plass. Og jeg har jo ikke kommentert Kokkejævel og kjærlighetsdiktet hans før. Så det får duge.
Jeg møtte Gamle Gubben Grå i juni 89. Da var jeg sammen med min ungdoms store kjærlighet. Hadde ingen behov for partnerbytte. Jeg var sammen med mannen i mitt liv.
Men Gamle Gubben Grå er en stayer.
Mannen i mitt liv ble en eks i løpet av høsten 89.
En lysmesse full av Ulvunger i Ullern kirke.
Pizza på Peppes på Frogner.
En nattlig spasertur opp Kirkeveien.
Lovprising av Svigermor.
Et stjålent kyss i et portrom.
En grøtfest.
– mer skulle det ikke til en kort desembermåned.
Vi startet 1990 som et par.
Det er lenge siden jeg skrev dikt. Drev mye med det på barne- og ungdomsskolen. Sist jeg skrev et kjærlighetsdikt var til han gutten i nabolaget. Han jeg var hodestups forelsket i i tidlig pubertet. Jeg tipper at det var mange dikt til han gjemt bort i rosa notatbøker og dagbøker med hengelås. Han så dem aldri. Jeg husker ett.
Jeg trenger en venn jeg kan stole på.
En som kan lytte, og vil forstå.
En som har skuldre som tåler en tåre.
En som kan temme meg, dra meg i håre(t)
Og nå lurer jeg
Er denne vennen deg?
Gutten i nabolaget var helt klart ikke den jeg lette etter. Så jeg fortsatte letingen. Diktet husker jeg, og opp gjennom ungdomstiden ble flere kjekke mannebein evaluert opp mot kriteriene i diktet Alle falt i gjennom. Helt til jeg traff Gamle Gubben Grå. Nå, etter snart 30 år er det på tide at han får sitt eget dikt. (Tenk at det måtte en Kokkejævel til for at jeg skulle komme på den ideen!!!)
Jeg fant en mann jeg kan stole på.
Jeg fant Gamle Gubben Grå.
En mann som forstår at han er til nytte,
nettopp fordi han har evnen til å lytte.
Verden her i blant vært vond, vanskelig og vrang
og jeg har lent meg på skuldrene hans gang på gang. Mang en tåre har jeg grått. sammen i sorgen har vi stått.
Å temme meg har han nok aldri klart.
Men Gamle Gubben Grå er veldig smart
Man temmer ikke den man har kjær
så jeg har fått være den jeg er
Derfor sier jeg
JEG ELSKER DEG.
Og til alle dere som nå tror jeg har sittet her siden klokka 06.40 da jeg startet å skrive dette innlegget og brukt tre timer på å taste frem denne kjærlighetserklæringen, slapp av. Jeg har kjørt tur retur Tyristrand i øs-pøs regne-vær på nattsvarte høstveier, vært innom Kiwi og tatt helgehandelen, gått tur med hunden, henta avisen og spist frokost sånn midt oppi all mimringa om forelskelse og kjærlighet, For kjærlighet handler ikke om romantiske dikt og fine ord. Kjærlighet handler om en hel haug med hverdager. Og Gamle Gubben Grå slo fast allerede vinteren 1990.
Er det for mye forlangt? Jeg bare spør. Er det for mye forlangt å levere ett, jeg ber ikke om mer enn ett lite blogginnlegg i løpet av et drøyt døgn hvis man skal skinne der oppe på bloggtoppen?
Isabell leverer ikke – og jeg kan da umulig sitte her og svare på de samme spørsmålene dag etter dag!
Leserne mine er ikke senile gamle mennesker som ikke husker svaret mitt fra en dag til den neste. Og i grunn var ikke de spørsmålene så veldig spennende.
Som dere sikkert skjønner har jeg nok en gang knabba spørsmålene til Isabell Raad der oppe på bloggtoppen. Jeg som i dag er på 62. plass får da ikke slike spørsmål i mitt kommentarfelt.
Men tilbake til eksen. For vi har vel alle en eks. En eks man av og til lurer på hvorfor man ikke valgte når Gamle Gubben Grå står der en tidlig morgen og myser i pysjamasen i døråpningen med kaffekoppen og dagens første sigarett. For eksen brukte ikke pysjamas da vi lå i skje hver eneste natt den gang da, for over 30 år siden. Og eksen sto ikke å røyka i utgangsdøra fra leiligheten ut til trappeoppgangen der oppe i Tante Ulrikkesvei den gang da en gang i forrige århundre. Eksen røyka ikke, var ikke sidrumpa og gråhåra men ung og sprek, slank med høye viker og sexye krøller man kunne snurre fingrene lekent rundt i. Ja det hender man lurer på hva man tenkte på når man bytta bort sin ungdoms kjærlighet med en sidrumpa, gammel gubbe og kanskje begynner å leke med tanken om å kanskje bytte tilbake.
Så tar du en tur på Sentere. Og der møter du eksen og den burugla han bor sammen med nå. Du mønstrer burugla og finner raskt ut at dette blir lett match hvis du skulle ta eksen tilbake. For burugla ser ut som ei sur, gammel kjerring, og kjerringa blir om mulig enda surere når eksen hilser blidt og overstrømmende på deg. Du trekker inn magen og rumpa og skyter puppene ut og sender eksen ditt mest innsmigrende smil –
Det er det du legger merke til det. For de sexye krøllene er borte vekk, de høye vikene er blitt til en stor bukt, eller måne om du vil. Lewis 501 buksa som satt så stramt rundt sprettrumpa er byttet ut med en løs og ledig olabukse med god passform, litt sidrumpa, omtrent som den Gamle Gubben Grå bruker. Og er det ikke en Flannelspysj du skimter der i posen fra Dressmann?
Du innser at det kanskje ikke er eksen men ungdommen du ønsker tilbake.
Føler du deg pliktet til å fortelle leserne dine om alt som skjer i privatlivet ditt?
Absolutt ikke. Det er mye dere ikke vet om meg – og slik må det være.
Tips til motivasjon når man sliter på skolen?
Hvis du går på ungdomsskolen, hold ut. Det blir morsommere på videregående når du velger linje ut fra interesser.
Hvis du går på videregående eller studerer, tenk nøye etter om du er på rett studie. Om du studerer det du har lyst til å arbeide med, og det du tror du kommer til å trives med. Vær og sikker på at ditt valg av studie er ditt valg, og ikke et valg som egentlig er gjort av dine foreldre eller dine venner.
Man trenger ikke gå på studiespesialiserende, selv om alle vennene dine og samtlige storesøsken har gjort det.
Man trenger ikke bli baker fordi om far, mor og samtlige 8 oldeforeldre er det.
Hvis du bare er litt lei, fordi det er eksamenstid, det regner og er guffent å stå opp om morgenen, hold ut. Livet er ikke alltid en dans på roser.
Har du tilbrakt noe tid med Benjamin etter at dere røk ut?
Kjenner ingen Benjamin.
Hva var den gøyeste dansen på SVD?
Skjønner ikke spørsmålet – eller har ikke peiling.
Hvem var favorittdommeren din i SVD?
Skjønner ikke spørsmålet – eller har ikke peiling.
Hvordan har du det nå?
Har hatt det bedre, men har helt klart hatt det verre og. Jeg er en optimistisk stayer som tenker at livet snart må ha noe bra på lur.
Kan du vlogge mer?
Jeg kommer ikke til å vlogge verken mer eller mindre. Jeg vlogger ikke!
Kommer du til å danse videre?
Jeg kommer til å danse videre heri livet, spent på hva livet har å by på rundt neste sving.
Har du fått med deg all kjærligheten du får på Jodel?
Er ikke på Jodel, og tviler på at de deler ut kjærlighet til denne kjerringa der. Var en tur innom Kvinneguiden for et par uker siden. Det holder. Selv om jeg ikke akkurat overøst med kjærlighet der heller.
Du som følger meg på bloggen vet at jeg på søndag hentet hjem en skatt. En stor kasse med gamle ukeblader fra 1950 tallet. De skal jeg bruke til så mangt. Blant annet underholde dere. I dag tenkte jeg å undersøke om De er sjalu.
Teksten blir kanskje litt utydelig, då her kommer avskrift av selve teksten:
Mistro og sjalusi er egenskaper som nok alt for mange av oss plages av. Gjelder det også Dem, så titt litt på disse spørsmålene, og besvar dem samvittighetsfullt:
Er De stadig redd for at Deres mann en dag vil finne en mer tiltrekkende partner?
Treffer Deres Mann en gang en særlig vakker og interessant dame, overlegger De da straks om De tåler konkurransen?
Når dere går ut sammen, er De da redd for at Deres mann vil slå an en flirt?
Spør De Deres mann i hjel, når han kommer hjem fra en liten reise, eller åpner De kanskje hans brev?
Flirter De gjerne selv?
Gjennomskuer De raskt falske unnskyldninger, som ikke er Dem helt ukjente?
Syns De selv at De kan slå an en liten flirt, når De bare kjenner grensen?
Tror De at ektefellen vil handle som Dem?
Blir De sint hvis Deres mann viser andre særlig oppmerksomhet?
Legger en dame seg etter Deres mann, har De da mest lyst til å pryle vedkommende?
Har De vondt for å like Deres manns tidligere flamme?
Irriterer det Dem hvis Deres mann danser mer enn en gang med vertinnen for eksempel?
Har de nå svart på spørsmålene? De er nemlig ikke så dumme. Og om De virkelig er for sjalu og mistroisk vil De se hvis De snur dr de forelsket et hele på hodet.
For enkelhets skyld skriver jeg teksten som står opp ned den riktige veien. Følg med.
Spørsmål 1 – 4
Har De minst 3 ganger måttet ty til “ja”, er De nok litt for lite sikker på partneren. Bekjemp usikkerheten, og bekjemp lysten til å “eie” et annet menneske med hud og hår. Tenk kanskje heller litt mer på Dem selv og Deres egne interesser, og det vil høyst sannsynlig da falle Dem lettere å vise en absolutt tiltro.
Spørsmål 5 – 8
Må De her si ja, er De nok ikke helt fri for skyldfølelse selv. De gjør kanskje ting som De misliker hos partneren, og da er det nok ikke helt lett å komme til enighet med seg selv.
Spørsmål 9 – 12
Er De forelsket, så er et “ja” her meget naturlig. Det er nok like naturlig å mislike enkelte mennesker, som det er av og til å være en smule sjalu. Vi håper bare at De kjenner grensen.
Ja ikke på utesofaen på terrassen da, den er for lengst rydda bort. Nei, jeg flata ut under pelspleddet på sofaen i stua. Jeg og Charlie Chihuahua. Fikk Gamle Gubben Grå til å bre over oss også pelspledd nummer to, og hørte hvordan han romsterte med oppvasken ute på kjøkkenet. finnes det noe mer koselig lyd å sovne til enn en mann som tar oppvasken? Tar den oppvasken du vet det er din tur til åta, og som du hadde tenkt å muligens kanskje, nesten helt sikkert ikke kom til å ta når du sto opp igjen etter en aldri så liten middagslur….
Så jeg slumra, sov litt og slumra litt mer i tre hele timer.
En ny dag går mot kveld. I dag har jeg hatt kontor- og møtedag. Fått gjort en del. Ordnet opp i noe, følt at jeg har rett og kontroll i noen saker, og følt frustrasjon i andre saker.
Kom hjem til normal tid, første mann hjem. Ikke ofte det skjer. Jeg var godt i gang med middagslagingen da de andre kom hjem. Det er den store grøtdagen i dag, å jeg lagde selvsagt grøt.. Siden det ikke fantes melk i kjøleskapet, lagde jeg vassgraut.
Det ble ikke en slager, selv ikke med syltetøy.
jeg tok ei brødskive. Har spist alt for mye vassgraut i mitt liv. Har aldri likt grøt.
Hodet er tungt. Ble litt lite søvn i natt. Vet ikke hvorfor. Noen ganger er det bare slik at søvnen ikke vil komme. Hører sofaen og pelspleddet roper. Så det blir nok en liten strekk.
Måtte bare poste et innlegg her på bloggen. Må jo komme meg opp på øvre halvdel av lista igjen.
Nei, nå lyver jeg igjen. Men sånn blir det når man låner overskriften til isabell Raad. Det er ikke noe fint -og heller ikke så rart heller når jeg tenker meg om – at jeg er helt nede på en 55. plass på bloggtopplista. Isabell er fremdeles på toppen. Det hjalp å komme seg ut av Skal Vi Danse.
Men jeg glemte jo helt å si “God onsdag, Flottinger” men altså, jeg håper dere får en alle tiders onsdag. Gårsdagen var ikke så fin dere. Ikke så veldig dårlig heller. Bare helt vanlig i grunn. Jeg var omtrent like mye eller lite sosial som på lørdag. Isabell brukte mandagen til å sosialisere seg etter å ha ligget å deppa hele søndagen.
Men på mandagen ble hun altså rastløs og måtte ut og farte. Så etter en dags depping tok hun tak i livet sitt igjen. Shoppet, møtte venner, feiret og festet.
Jeg har ikke penger til shopping denne måneden. Det var litt mye regninger. Lille Bille var på verksted…Ikke møtte jeg en eneste venn, og selv om Datteren og jeg var en tur ute hos Høvdingen var det lite med feiring og festing. Jeg har ikke tatt noen nye bilder, men jeg tror jeg kan vise dere ganske godt hvordan en ganske så vanlig tirsdag ser ut.
Lunsjen var noen rundstykker hjemme ve PCn. Ikke rødbetsalat i går, men ellers var det temmelig likt.
I likhet med Isabell har heller ikke jeg rukket eller giddet å kjøpe ny sminke på lenge, men det tok jeg meg verken råd eller tid til i går heller.
Jeg har verken foundation, concealer,eller primer.jeg heller. Men det er ikke fordi jeg har gått tom. Foundation vet jeg er et litt finere ord for det vi kalte brunkrem, men jeg vet ikke hva concealer eller primer er. Men jeg er vitebegjærlig og leser meg villig opp.
Våkner du opp med kvise på nesa, mørke ringer under øynene eller rødflammede områder i ansiktet, kan en concealer redde deg.
Jeg hadde nok trengt en sånn concealer, for jeg våkner opp både titt og ofte med mørke ringer under øynene. Kviser på nesa er sjeldnere og rødflammede blir jeg stort sett kun når jeg diskuterer politikk. Det gjør jeg sjelden sånn med en gang jeg står opp om morgenen.
En primer sørger for et perfekt makeupgrunnlag. Den gjør at sminken blir jevnere påført, og at den holder seg bedre utover dagen.
Nå skjønner jeg hvorfor jeg aldri synes at makeupen min aldri er perfekt. Jeg har jo aldri eid noen primer. Burde nok helt klart vært ute og shoppa makeup i går jeg og…
Det er ikke så nøye. Jeg trenger ikke sminke meg for å tusle turer med hundene. Ikke synes jeg man skal bruke tonnevis av sminke når man jobber i hvitt heller. Men på møter og når jeg er politiker kunne jeg kanskje hatt behov for å være Glam-bella, eller kanskje det passer bedre for Isabell enn for meg.
Etter sminkehandelen dro Isabell for å se på ting til leiligheten sin Da er jeg mer på hjemmebane, for interiør og ting til Drømmehuset, det er liksom mer min greie. Isabell dro på H&M Home, og jeg er enig med henne i at de har mye fint der. Ikke er det så dyrt heller.
Jeg pleier stort sett å gå på loppemarked og Finn. Ikke fordi jeg er å fattig, men fordi jeg liker bruktskatter. Og fordi jeg lettest finner min stil der. På søndag kom jeg hjem med en kase full av ukeblader fra 1950-tallet. De skal bli til utrolig mye kult til huset og til gaver. De som følger med på bloggen vil få se og høre mer til det, så følg med.
Isabell fikk litt panikk da hun så at de hadde begynt å selge juleting allerede, men
så kom hun på at det snart var november.
Det finnes så mye å irritere seg over. Julepynt i oktober er ikke en av de tingene jeg irriterer meg met over. Men jeg har vært utrolig flink. Har ennå ikke begynt å prøvesmake julemarsipanen.
Middagen spiste vi hjemme Stekte grillpølser og potetsalat fra Kiwi. Tok ingen bilder, så jeg bruker et gammelt bilde av en litt mer fristende middag her i heimen. Ikke noe restaurantbesøk på kjerringa sånn som toppbloggerne unner seg nesten hver dag.
Ikke hadde jeg noen besøk av venner, slik som Isabell. Jeg satt og koste meg med de gale ukebladene mine etter at Datteren og jeg kom hjem fra Høvdingen.
Jeg satt i bladhaugen min til det var på tide å krype til køys. Ingen fasting på bar, på en tirsdag, og ingen nattmat på gatekjøkken.
