Nå er det snart natt, og jeg kjenner det skal bli godt å finne senga. Det har vært en lang dag, men deilig å kjenne at jeg fremdeles klarer en  skikkelig arbeidsdag. Er kanskje litt mer sliten enn det som er ok, men jeg får ta det litt roligere i morgen.
Etter å ha kjørt Yngste Sønn på arbeid, var det tid for å dra på jobb.  På med den hvite pysjen og så var jeg i gang.  Var i grunn en rolig dag, så jeg hadde fremdeles litt restarbeidsevne da vakta var over.  Så bra!  Da var det bare å sette nesa mot Oslo.

I håp om å ikke komme alt for seint på møtet til Fylkestingsgruppa i Rødt Viken valgte jeg å kjøre til Sandvika for åta toget inn til sentrum.  Tok av ved Skui, for å unngå å komme inn i den nye lange tunellen, og da gikk det jo selvsagt som det måtte gå.  Det var litt veiarbeid og litt dårlig merka i ei provisorisk rundkjøring i Vøyenenga, og jeg var både en tur oppe i et boligfelt og en tur nedover mot Emma Hjort før jeg fant riktig vei i retning Hamang-tunellen.  Stressa jeg? Langt der i fra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter å ha parkert Lille Bille løp jeg så fort denne maltrakterte kjerringa kan løpe opp mot perrongen bare for å se at toget gikk da jeg var på nest øverste trappetrinn.
Men heldigvis er det ikke så lang tid mellom hvert tog, så det kom et nytt ti minutter senere, og jeg var på Oslo S bare 22 minutter etter at møtet hadde startet.  Jeg gikk med raske skritt over til Akershus Fylkeskommunes lokaler på Galleri Oslo og ble bare sånn passe gjennomvåt på turen.  Det gjelder jo å ta seg så godt ut som mulig når jeg hilser på flesteparten av de andre i fylkestingsgruppa til Rødt Viken.

Møtet var greit nok.  Spennende å ha plasser i fylkestinget.  Jeg er jo bare 5. vara, men det hindrer jo ikke meg i å ha meninger om en del av sakene.  Nå er det bare konstituerende møte til torsdagen, og ikke de helt store sakene.  Men vi må vel si noe om at vi er i mot parlament-organiseringa og de relativt høye folkevalgt-godtgjøringene man tenker seg i Viken.
Det er og greit å treffe de andre i gruppa, og bli litt bedre kjent men personene bak navnene..

Rundt klokka 19 var møtet over.  Så var det å komme seg gjennom regnet bort til Oslo S, finne et tog og komme seg til Sandvika.  Var i Sandvika litt før 20.  Fant bilen og satte kursen hjemover.  Klarte selvsagt å kjøre feil i veiarbeidings-område ved Hamangtunellen også nå, og måtte en tur-retur gjennom den lange nye tunellen før jeg endelig kom meg i retning Hønefoss.  Kjente jeg var litt vel sliten, og regn i slike mengder at vindusviskeren måtte arbeide på fullspeed gjorde meg ikke mindre sliten.  Men jeg kom meg da over Solihøgda tross svart vår asfalt, store mengder regn og tilløp til vannplaning.

Var hjemme rundt 21. og slukte to brødskiver, og en stor kopp te mens jeg pratet som en foss med Gamle Gubben Grå, (Typisk tegn på at jeg er litt vel sliten.) Sliten men fornøyd med å ha klart å få til alt jeg hadde ønske om å få til i dag.  Men kjenner det er helt greit at det venter en litt roligere dag i morgen.

Tidlig morgen på Vågård.  Bildet er tatt på hytta vår i Valdres en dag i sommer.  Charlie Chihuahua.  Kokkejævel starter dagen mellom fire og halv fem.  Det er ikke morgen, det er natt – og den verste tiden på natta husker jeg fra nattevaktene mine.  Jeg venter helt til halv seks før vekkerklokka drar meg ut fra drømmeland.. I det siste har jeg begynt å våkne før klokka oftere og oftere.  Jeg begynner å bli gammel.  Jeg står opp så alt for tidlig for å være sikker på å få opp Yngste Sønn i tide til å rekke jobb.  Og for å planlegge dagen, noen ganger rekker jeg også å skrive et blogginnlegg – ikke alltid. Jeg liker tidlige morgenstunder hvor bare jeg og Kjøteren er oppe, men de behøvde ikke starte SÅ tidlig.  Kjøteren er knapt våken han og. Men hva gjør man ikke for disse barna – selv når de er voksne og klarer seg selv.

Noen ringte Kokkejævel i går og tilbød seg å betale bryllupsreisen deres.  Han og Kjærest skal gifte seg i september. Ingen ringte meg og tilbød noe som helst. Nå tar jeg riktignok sjelden telefonen fra ukjente nummer, men de eneste som ringte var “Nei til atomvåpen” (Sjekker i ettertid) Kan ikke helt se for meg hva de kunne ha tenkt å sponse meg med. En butten?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Straks jobb. Skal jobbe i hvitt. Den delen av jobben jeg er så glad i, men og den delen av jobben jeg er delvis sykemeldt fra. Har ikke så mye overskudd til å holde høyt tempo i produksjon flere dager på rad. Pleier egentlig å miste overskuddet sånn ca en time før arbeidsdagen er over. Siste timen går på bare viljen.

Etter jobb skal jeg egentlig stresse til Oslo og delta på gruppemøte i Rødt Viken. Møte for de som skal inn i fylkesrådet og oss varaene. Viktig møte. Får håpe arbeidsdagen blir så overkommelig at jeg har overskudd til det

Avslutningsvis vil jeg takke for at dere leser meg. Å se lesertall på rundt 1.000 klikk i døgnet er helt fantastisk. Hvis noen ville sponse sølvbryllupsreise eller noe annet gøy eller åpne noen spennende dører for meg sier jeg ikke nei. Ikke Gamle Gubben Grå heller.

Gjør dagen din god.

En begravelse eller en bisettelse koster mye. Og det er jo liksom ikke når du skal ta avskjed med en av dine kjære at du løper rundt og sjekker priser.  De etterlatte bestiller den seremonien, pynten og musikken de ønsker, begravelsesbyråene er flinke til å etterkomme de etterlattes ønsker og rettlede dem slik at sluttsummen blir en overkommelig pris.
Jeg har vært med å ha ansvar for to bisettelser og en begravelse, og jeg synes begravelsesbyråene gjør en god jobb. Så dette innlegget er ikke noen kritikk av den bransjen,
Nei de jeg vil kritisere i dette innlegget er oss, oss politikere.

På nyhetene i dag fortalte de at i enkelte kommuner, som min egen hjemkommune Ringerike dekker kommunen kostnaden når en avdød skal kremmeres.  Det blir ingen ekstrakostnad for de pårørende i etterkant om man velger kremasjon i stedet for kistebegravelse.  I andre kommuner, som nabokommunen Hole og mange andre kommuner blir kostnaden for kremasjon fakturert de etterlatte,  En kostnad som kan komme opp i 7.000 kroner. Det føles utrolig urettferdig.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

På radioen hadde de intervjuet ordføreren i Nedre Eiker, en kommune hvor de etterlatte får faktura på nesten 7 tusen i posten en drøy måneds tid etter bisettelsen har funnet sted. Ordføreren begrunnet beslutningen om å sende fakturaen for kremasjoner som de kjøper av Drammen kommune til de etterlatte i stedet for å ta  kostnaden over kommunebudsjettet med at kommunen hadde dårlig råd og derfor unngikk en kostnad ved å sende den kostnaden over til…”Ja, hm det blir vel de etterlatte det da…” .

Jeg lurer på hvordan behandlingen av en slik sak kan ha vært i kommunestyret.  Om det har vært debatt, hvilke partier som har vært i mot å belaste de etterlatte med en slik faktura, og hvilke partier som har vært for.  Eller om beslutningen er blitt lurt inn av en smart sjel i administrasjonen. En litt sånn ullen formulering slik at politikerne ikke helt får med seg hva de vedtar når budsjettet er oppe til behandling.

Jeg håper ikke Rådmann Isaksen, Ordføreren eller Varaordføreren fikk med seg radionyhetene og får noen fikse ideer til kostnadseffektivisering av vårt budsjett.  Så smålige håper jeg inderlig ikke vi blir her i kommunen.  Jeg skulle inderlig ønske an ikke var så smålig i andre kommuner heller……

Kokkejævel er fremdeles på 1. plass. Jeg på 46. plass.
I dag svarer han på spørsmål om mat som han har fått på bloggen sin.
Ingen skriver spørsmål om mat i kommentarfeltet mitt.  Dere kjenner meg og vet at jeg ikke lar meg stoppe av slike detaljer.  Jeg stjeler bare kokkejævel sine spørsmål og svarer på dem.
Da får leserne også svar – ikke “Vent og se” slik som Kokkejævel svarer på mange av spørsmålene.

Hei og takk for oppskrifter. Hva ville du erstattet koriander med? Synes det smaker parfyme.
Dropp koriander hvis du ikke liker smaken. Da sparer du de pengene.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hvordan lager du korianderdressing?

Jeg tar og finklipper koriander og persille, kutter opp et par fedd hvitløk og puttet det i en blender sammen med olivenolje og trykker på knappen . Swosjh så har jeg en flott koriander-olje. Denne korianderoljen bruker jeg til så mangt. Skal jeg lage korinderdressing ville jeg ta i litt hvitvinseddik.

Dere trodde sikkert jeg skulle svare “Jeg lager ikke korisnderdressing”. Men det gjør jeg. Har til og med bildebevis. Stor flaske koriander-olje. Jeg planter nemlig ut småpottene med krydder som jeg kjøper på Kiwi utover våren og sommeren. Mye av det vokser villig og holder meg med krydder til høsten og frosten kommer. Korianderen er en av de som virkelig trives. Det det er mye av prøver jeg å få høste inn før kulda ødelegger det. Her om dagen lagde jeg derfor koriander-olje. Stilig ikke sant? Her er det også mye persille. Vet ikke om den hadde blitt så grønn bare med koriander.

Tusen takk for fine oppskrifter. Du burde gi ut kokebok !!
Skal snart ha rypefest. Hvordan tilbereder du rypemiddag, og hva vil du anbefale som tilbehør?

Veldig hyggelig at du liker oppskriftene mine. En kjerring-kokebok tviler jeg på at ville bli noen salgssuksess….
Hvis jeg skulle ha rypefest ville jeg tatt meg av borddekkingen og overlatt kokkeleringen til Gamle Gubben Grå.  Han er jo kokk, og ville ha tryllet frem det deiligste måltid.  Jeg ville og overlatt tilbehøret til han, men jeg ville foreslått at vi benyttet noe av skogssoppen og tyttebæra vi har i fryseren.

I sommer fikk jeg diagnosen IBS og legen min ba meg gå over på lavfodmap diett,det har jeg gjort nå siden juni,jeg liker å lage mat og jeg liker å lage den fra bunnen av,men jeg savner alikavel oppskifter for oss med min diagnose,om du kan eller vil hadde det vært hyggelig om du kunne gi noen gode og smakfulle tips :=)

Ta utgangspunkt i de tingene du kan spise, Bakte rotgrønnsaker md masse krydderurter er godt.
Tomatsuppe, laget fra bunnen av, med rikelig med tomater.  Husk basilikum!!
Kos deg med kjøtt og fisk.
Jo renere jo bedre.

For oss som ikke har en rein i hagen vi kan skave av, men må i frysedisken på Rema. Noe merke du anbefaler? Har prøvd flere og det er mye som smaker tørr bark, er seigt og ungene liker ikke gummi så da….tar jeg gjerne et tips.

Har ingen rein i hagen.  Kjøper reinskav på Kiwi.  Tiner det før jeg steiker det, bruker rikelig med fett og passer på og ikke steike det for lenge. Kjøttbitene er kjempetynne og blir fort gjennomstekt og overstekt.  Da blir det tørt.
Bruk mye rømme og lag en god saus.  tror tilberedningen er viktigere enn merke…

De nye læreplanene i mat og helse legger mer vekt på samisk mat og matkultur enn de eksisterende, i tillegg til at bærekraft er et gjennomgående emne. Har du noen gode tips til retter en kan lage for et beløp som ikke koster skjorta og en arm, og som samtidig en som er uerfaren på kjøkkenet blir ferdig med å lage på en times tid?

Bidos burde gå greit på en time.
Blodpannekaker og.  Det hadde vært kult å lage med en skoleklasse,  Kanskje rundt Haloween?
Eller hva med Gumppus?

IKKE ta del lette løsningen som en av lærerne gjorde da mine barn gikk på skolen.  Ba ungene varme en boks Joika-kaker.  Det er IKKE samisk mat, selv om det er tegning av en same på boksen.

Hei, hvordan lager og serverer du ribba til jul?

Ribbe lages av at man tar en grisunge og forer den til den blir stor nok til å lage juleribbe av..  Tar vanligvis en 6-8 måneders tid.
Hvis spørsmålet er hvordan jeg tilbereder juleribba overlater jeg det til Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå. og bruker tiden til å pakke inn de siste julegavene og dekke bordet.  Kan til nød brukes til å skrelle poteter.
Tilbehøret her i huset er medisterkaker, medisterpølse, surkål, rødkål, kokte grønnsaker (innført av Datter for et par år siden) poteter, helst pimpernell, blir sånn godt kokt og faller litt fra hverandre. Rørte tyttebær, ribbefett og brun saus … tror jeg har husket alt nå. sennep ketchup og sylteagurk hørte med i  barndomsheimen men har vel ikke fått plass på bordet her..

Hei. Så bra at du svarer på kulinariske spørsmål😄 Har et til deg; skal lage 3 retters til 10 pers. hvor hovedretten er røkt reinkjøtt med tilbehør, det store spørsmålet er hva skal jeg finne på til forrett? Tenker å lage forretten i god tid på forhånd, omså dagen før.

Jeg ville fått Gamle Gubben Grå til å lage ørretmousse.  Han laget det til Barnedåpen til Datteren og imponerte hele slekta mi.  Den kan fin lages dagen i forveien og smaker helt himmelsk.
Finnes flust av oppskrifter på nett. Lykke til.

Det var mine svar på spørsmålene.  Regner med at dere har blitt litt klokere, hvis ikke er det ikke min feil. Jeg har ikke peiling på mat.

foto Einar Olsen

Jeg går ganske ofte tur med hundene i Schjongslunden.  Det er et friområde i byen her hvor man kan gå en kilometers tur langs elvebredden.  Det er mange som bruker området som ligger sentralt til ved idrettsparken, eller Stadioen som vi sier her oppe.  Det er folk som jogger runde på runde, det er hundeluftere, pensjonister med og uten stokk og staver, barnefamilier, ungdom som bader i elva eller soler seg på grassletta. Kort sagt et sted for alt og alle.  Bildet over ble tatt til en valgkampbrosjyre før kommunevalget i 2011.  Schjongslunden kan brukes til så mangt.

I går, lørdag formiddag, var en liten gutt på 7 år og hans far på tur i friområdet i det fine høstværet.
De ble nådd igjen på stien av to staute karer i 30 års alderen.  2 virkelig mannfolk som ikke likte å se de to på stien, De mente det ikke var plass til både dem og far og sønn på stien, i Sjongslund, i Hønefoss… jeg vet ikke.  Så de tok å dyttet den lille gutten over ende, og gikk løs på faren så han ble lettere fysisk skadet.
Når andre som så hendelsen kom løpende til, stakk de to modige mennene med halen mellom bena som de to ynkelige rottene de er.
Hva for noe galt den 7 år gamle gutten og faren hans hadde gjort?  Jeg vet ikke,  Det jeg vet er at de er fra Afghanistan, kom til Norge etter en dramatisk flukt i 2015 og har bodd i kirkeasyl her i byen til de i sommer fikk midlertidig opphold mens saken behandles i UNE.
Den lille gutten på stien har opplevd mange traumatiske opplevelser i sitt unge liv.  Følt på utrygghet i store deler av livet. Så skulle han også få oppleve å bli angrepet av to voksne personer på en sti langs elva i Schjongslunden.

Jeg blir trist, jeg blir oppgitt men aller mest blir jeg forbanna!
For tre uker deltok jeg på folkefest mot rasisme på torget i byen. Vi sang, og danset. Det var appeller og god stemning.  Foranledningen for denne folkefesten var at Sian, Stopp Islamiseringen av Norge hadde fått lov til å ha stand på byens torg, og noen av oss ønsket å vise at Sian og deres holdninger, deres hatretorikk og deres menneskesyn ikke var velkomne her på Ringerike.   Det ble en fantastisk markering av det inkluderende Ringerike.  Få turte å vise sin støtte til Sian.

Men selv om de ikke var på torget den lørdagen finnes det dessverre fremdeles rasister på Ringerike.  De satt kanskje ved kafebordene og fikk med seg Sian sitt budskap.  De satt i kjellerstuene sine og leser hatretorikken på nettet, det er nok av sider å velge i mellom. Eller de er i Schjongslunden og går løs på småunger.

Jeg mente at Sian ikke hadde noe på torget å gjøre. Jeg og mange med meg ønsket at kommunen skulle trekke tilbake tillatelsen til Sian.  Vi fikk en lang tirade om ytringsfrihet til svar.  Og ja, jeg havnet i mange diskusjoner over temaet. Jeg ble kalt meningsfacist og antidemokratisk kommunist. Det kan jeg leve med.
Det er naivt og tro at den hatretorikken som brer seg i samfunnet fra blant annet Sian og andre rasistiske organisasjoner er med på å påvirke folk. Påvirke folk so setter ordene til Sian og de andre rasistene ut i handling. Som mener det er ok å gå til angrep på 7 åringer på ei sti mellom trærne.

Alle barn og voksne, uansett hudfarge og etnisk opprinnelse skal føle seg trygge i Schjongslunden, i Hønefoss, i Ringerike i landet vårt.
Alle barn skal kunne gå trygt på stier og skoleveier.
Ingen rasister i våre gater – eller på våre stier.
La oss sammen stå opp mot all hatretorikk og all hatpropaganda.  Det er ikke “bare ord”  vernet av ytringsfriheten.

Jeg lagde meg en kopp te, tok en sveip innom Fb. Men det hjalp ikke.  Kokken sover lenge i dag, og jeg må skrive et satirisk innlegg om Finnbiff…   Etter å ha rast nedover blogglista hele uka etter den fantastiske 10. plassen på mandag stoppet jeg opp på en 42. plass på fredag og lørdag er jeg nå på vei oppover igjen.  Jeg haler innpå, Kokkejævel, snart er det jeg som er på toppen.(Er nummer 41 i dag.)

Men tilbake til Finnbiffen…
Jeg kunne selvsagt skrevet om våre kulinariske utskeielser i går, Gamle Gubben Grå er og kokk, og middagen i går var virkelig god.  Reinsdyr pizza.  Men siden den var laget etter den oppskrifta Kokkejævel la ut på fredag kveld, blir han sikkert bare innbilsk hvis jeg roser den opp i skyene. Men pizzaen var god den, funker også som kald restemat en tidlig søndag morgen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men altså Finnbiff….
Det første som slår meg er at det ikke er den mest fotogene retten.  Ok, med potetmos og grønnsaker blir det ikke så ille, men selve Finnbiffen er ikke et vakkert syn, minner meg om ….  Nei, mange av dere leser blogg mens dere spiser søndagsfrokosten.  Jeg skal ikke si hva det minner meg om, bare minne dere på at jeg har hunder og at jeg noen ganger gir dem restemat magene deres ikke setter pris på…..

Jeg er fra Åsa.  Lite med reinsdyr på sentrale Østlandet.  Det hendte en boks med Joikakaker fikk være med på hyttetur, men vi var stort sett selvforsynt med mat.  Foreldrene mine drev med kjøttproduksjon, 4 kalver ble kjøpt hver vår, foret på et par år og slaktet høsten to år senere.   Vi hadde et par griser og noen høner, en stund noen kalkuner. Høvdingen var på elgjakt. Vi fisket og fanget kreps, dyrket poteter, grønnsaker og jordbær. Hadde epletrær og bærbusker.  Så reinkjøtt og finnbiff var en rett jeg først oppdaget da jeg ble voksen og traff Gamle Gubben Grå, min kokk.

Gubben sover ennå.  Klokka har så vidt passert 7.30 en søndag morgen. Mine kokkekunnskaper begrenser seg til å følge en oppskrift slavisk, enda går det galt både titt og ofte.  Så hvem er jeg til å kommentere Kokkejævel, en kokk fra Alta sin oppskrift på finnbiff? Nei det begir jeg meg ikke ut på.  Men noen små kommentarer kan jeg vel alltids snike inn? Ta det mer som betraktninger, eller tanker som bare ramler ned i hodet mitt.

Kokkejævel bruker mye løk i sin finnbiff. Jeg bruker det som står i oppskriften, om det er mye eller lite er ikke jeg den rette til å Bedømme. men er glad i løk.   Er vel alltid løk i kjøleskapet her, brukes i det meste. Billig mat er det og, tenk bare på gratinert løksuppe! En fantastisk rett sånn når det er litt skrapa på kontoen og du har lyst på noe skikkelig godt.

Gamle Gubben Grå drev og laget middag i går da jeg leste innlegget om finnbiffen første gang.  Vi skulle jo ha reinsdyr-pizza, så jeg foreslo at han skulle kaste posen med finnbiff hardt i gulvet.  “Det gjør Kokkejævel” sa jeg der jeg lå under pelspleddet og koste meg.  Gubben var ikke villig til det. Antakelig er han sterkere eller lurere enn Kokkejævel, for jeg fikk raskt et oppgitt svar fra kjøkkenet “Ja, så posen sprekker og finnbiffbitene flyr ut over hele kjøkkengulvet .  Hundene ville nok sette pris på det.”  Jeg har en klok mann som ikke følger disse toppbloggernes sprøe innfall blindt.

Det blir ikke finnbiff til søndagsmiddag.  Men kanskje en dag om ikke så lenge.  Jeg tar med meg tipset om mye løk, men følger min oppskrift.  Rikelig med rømme og fløte også i den.   I år som jeg har mengder av skogssopp i fryseren ville jeg nok og putta opp i noe skogssopp, litt einebær og ikke minst tyttebær.

Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen. Jeg er fremdeles på en 42. plass.  Kanskje nedturen har stansa. Kanskje jeg i morgen er på vei opp igjen. Det hadde vært bra. Det har vært litt for mange nedturer i det siste. Og da tenker jeg liksom ikke bare på bloggen.

Kokkejævel skriver om da verden var på det mest nådeløse for han. Livet holdt på å rakne, firmaet og. Han møtte så mye motgang at det tilslutt føltes nok, mer enn nok. En ødelagt kjøledisk var den siste dråpen som skulle til. Begeret var fullt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg kan kjenne meg igjen i den følelsen. De siste to årene har vært litt vel tøffe. Flere ganger har jeg tenkt “Nå er det nok. Nå orker jeg ikke mer!” Hver gang jeg klarer å ta tak i ett problem dukker det opp to nye. Det er nedtur på nedtur. De få seirene blir overskygget av problemer.

Da livet var på det svarteste for Kokkejævel var han sterk nok til å vise seg svak. Han ba om hjelp på fb, og hjelpen strømmet inn på konto fra vipps og innskudd fra kjente og ukjente. Han kom over kneika. Han klarte å stable livet og bedriften på beina igjen.

Jeg kunne og trenge en håndsrekning. Det er virkelig tynt på konto selv om det var lønningsdag i går. Lille Bille har vært på verksted. Det var noe med bremsene. Denne kjerringa har det ikke med å bremse, men har alltid gitt full gass til hun møter veggen med et smell. Men etter et par slike stjernesmell har jeg funnet ut at det å kunne bremse ned og unngå den store smellen er lurt når det gjelder livet – og når det gjelder biler.

Økonomien er stram for tiden. Mer stram enn jeg liker å innrømme. Såpass stram at det til tider holder meg våken nattestid. Anstrengt privatøkonomi er vel et av vårt samfunns tabu. Jeg skal ikke utbrodere hvorfor og hvordan. Det blir for komplisert. Bare si at det ikke er snakk om veien til Luksusfellen, lite med design og dyre reiser. Møbler kjøper vi på Finn, og sommerferien gikk til en lavvo på trøndelagskysten. Det er mer snakk om en rekke uheldige omstendigheter, noen feilprioriteringer og ei utslitt kjerring som lå under pelspleddet uten evne til å ha oversikt eller be om hjelp.

Jeg kommer ikke til å legge ut vipps- eller kontonummer. Jeg er ikke like modig som Kokkejævel. Nettroll og slarvekjerringer av begge kjønn kastet seg som gribber over han. Det orker ikke jeg å utsette meg selv for. Har ikke energi til det. Men har du en tier eller to for mye, penger som brenner på bankkontoen eller noen svarte penger du ønsker å bli kvitt kan jeg selvsagt hjelpe deg med det. Det ville gitt meg noen færre bekymringer og litt mere nattesøvn.

I dag har jeg tatt på meg den hvite pysjen, uniformen, og gjort en skikkelig dags arbeid. Byttet ut møterom og kontortid med pasienter og røntgenbilder. Det er jo dette som kalles å arbeide i helsesektoren. Det er jo denne jobben jeg er så utrolig glad i.

Det var nok å gjøre. Litt lite med personell. Noen har ferie, noen har syke barn og vikarer kan vi glemme. Det har vi ikke råd til.
To av tre røntgenlabber var stengt på grunn av lav bemanning.
Men pasientene visste jo ikke det, så de dukket opp med ødelagte legger, lårhalser og knær.  For selv om vi har lite med folk fortsetter befolkningen i området som sokner til sykehuset å skade seg.
Og de har vi forståelig nok et “sørge for ansvar” for å ta oss av. Det er liksom litt av hensikten med sykehus. Ta seg av akutt syke og skadde mennesker.
Kjekt å minne folk på i ny og ne, folk som jobber i helsevesenet men aldri ikler seg den hvite pysjen, aldri ser en pasient som annet enn tall i statistikken over DRG poeng og ventetider.
Pasientene  dukket opp med slitte skuldre og vonde rygger.  Ekstra service som dropp-inn kan vi selvsagt heller ikke stenge en enslig fredag selv om vi er for få folk på jobb. Stenge dropp-inn, er du gal! Tenk hvor mange penger vi ville tape på det! For alt dreier seg om penger.  Penger først så pasienter og nederst på prioriteringslista er personalet. Personalet koster penger, jo mindre personale, jo mer penger på bunnlinja. Det gjelder å ta de riktige prioriteringene.

Så vi løp mellom de tre labbene vi tre.  Stengte labber lar seg fort åpne, selv om det ikke er personale.  Logistikken går bedre på den måten.  Det gikk helt fint.  Det ble litt sen lunsj på et par, de kom først inn på vaktrommet lenge etter at fredagskosen var over.  Men det var fremdeles kake, de fikk vite svarene på quizen og hvem som hadde vunnet lotteriet. Det var ikke de..
Så løp vi videre. Tok røntgenbilder, forflyttet pasienter, tok flere røntgenbilder, løp mellom labbene  fulgte skadde pasienter til mottak, kledde av og på.  Det gikk helt greit.  Har hatt travlere vakter.

Det gikk helt greit.
To av oss skulle hjem og  ta litt smertestillende, flate ut på sofaen. Endelig helg. Noen dager eller timer å hente seg inn på før neste vakt.
Det gikk helt greit denne dagen og. Selv om vi var få. Det gikk helt greit.

Kokkejævel er på første plass.  Jeg er på 42. plass.  Det går stadig nedover. Nedover dit jeg hører hjemme, nederst på lista.  Greit det og.

Kokkejævel skriver om søsteren sin. Om familie. Vi har alle en familie.  Vi er tre søstre som delte en barndom.

Vi bor ikke så langt fra hverandre. Innenfor en omkrets av noen kilometer.  Vi ses ikke for ofte.  Men når vi er sammen har vi det fint, flirer ler snakker er familie.  Jeg vet også at søstrene mine alltid vil være der for meg når jeg skulle trenge dem.  Vi er der for hverandre.

Jeg er den som flyttet vekk.  Flyttet fra min barndoms dal da jeg var 20 og vendte aldri tilbake.  De andre var og ute en stund, men kom tilbake.  Har hjertet sitt i bygda i mye større grad enn meg.  Også mine barn som aldri har bodd der innerst i fjorden føler tilhørighet til bygda. Vi har vært der mye.

Dette blir springende morgentanker.  Nå starter dagen

Jeg rykker stadig lengre nedover på lista.  10. plass på mandag, 19, plass på tirsdag, 31. plass i går og 39. plass i dag.  Ja du skjønner tegninga…
Kokkejævel er på nytt på topp.  Jeg sjekka på mobilen med en gang jeg sto opp, og i hodet forberedte jeg et innlegg om Kagge forlag.  Det var et bra innlegg.  men det er ikke bare jeg som er tidlig oppe, og innen jeg fikk satt meg ned med PCn hadde kokken publisert et nytt innlegg.  Så nå sitter jeg og skal skrive om noe som er langt mer viktig enn bokutgivelser.  I dag er det den internasjonale dagen for psykisk helse.

I går var det verdenspostforeningens dag. I morgen den internasjonale jentedagen og internasjonal dag til vern mot naturkatastrofer.  To fluer i en smekk der altså.   Hver dag sin eller sine tema. Og i likhet med Kokkejævel er jeg sjelden opptatt av disse dagene, reflekterer sjelden over de.
Men jeg mener Den internasjonale dagen for psykisk helse er verdt  litt ekstra fokus.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og jo, Kokkejævel, slike dager har sin misjon.  Hvis du og jeg har fokus på psykisk helse på bloggene våre i dag, så vil også alle leserne våre i det minste i noen få sekunder dvele ved temaet psykisk helse.  Årets kampanje for de som arbeider med Verdensdagen for psykisk helse i dag er tid.  Tid til å være til stede i eget liv, og tid til å være til stede i andres liv, være der for hverandre.

Mulig kommer det i morgen igjen til å være flaut for noen å fortelle at man går til psykolog for å komme gjennom hverdagen, men kanskje en eller flere klarte å sette ord på det for noen i sin nærhet i dag – og dermed har det litt lettere i morgen. Fordi de turte å åpne seg i dag, ble sett og respektert.
Selvsagt vil det i morgen – og i dag – finnes mennesker som ser ned på meg og andre som ikke takler å være i en full stilling akkurat nå. Men kanskje er det en mindre av dem.
Selvsagt vil det også i morgen være folk som lar være å fortelle at de er deprimerte, men heller sier at de ikke er helt i form,eller brygger på en influensa.  Men hvis en til klarer å innrømme for seg selv og andre at de er deprimert så er ikke dagen i dag helt uten mening.
Kanskje får dagen i dag noen til å tørre å ta det første skrittet på veien for å få hjelp for sin rusavhengighet eller sin selvskading. Så får du og jeg, Kokkejævel være der for dem også i morgen slik at når de  på ny møter skam og fordømmelse, så har de i det minste oss å lene seg til.

Jeg, som liker å se på meg selv som kjerringa som fikser alt, må bare innrømme at jeg fikset alt – lenge. Men at til slutt ble det litt mye, også for meg.  Jeg måtte ha en god time-off. Jeg måtte ta meg tid til å finne tilbake til meg selv. Tid til å være til stede i mitt eget liv. Tid til å sitte i kurvstolen på trammen og puste med magen, kjenne skuldrene senke seg. Det er ikke flaut.  Jeg føler meg sterk som tillot meg å være svak. Jeg håper ingen ser ned på meg for det.
Joda, jeg kjente stiletthælen til deg som bare måtte benytte sjansen til å tråkke på meg når jeg var på mitt svakeste. Sånne hæler setter fort varige spor.  For ikke lenge siden møtte vi hverandre igjen på hver vår side av et møtebord. Tror du jeg møtte deg med respekt? Tror du jeg møtte deg med samarbeidsvilje og imøtekommenhet? Ha, da kjenner du ikke denne kjerringa godt!
Kanskje er det noen som ser bort, som føler vemmelse når de ser meg som alltid har fremstått som beinhard stå der i all min svakhet. Jeg har aldri legt merke til dem.  Men jeg har kjent på forståelsen, varmen og omtanken fra alle de som har forståelse for at til slutt ble det litt mye, også for meg. Kjent på støtten fra alle de som heier på meg, som ønsker meg alt godt og ber meg tenke litt mer på meg selv og kanskje litt mindre på alle andre.

Til deg som snakker bak ryggen min, som hvisker i krokene.  Jeg kunne ikke bry meg mindre. Har jeg noen gang fremstått som ei som bryr meg om fasade?
Jeg har vært klagemur for så mange opp gjennom årene.  Jeg vet om mange som har noe de ikke ønsker at andre skal vite.  Jeg møtte de alle med forståelse og respekt,  Nå nyter jeg godt av den respekten tilbake.  De vet, jeg vet.  Nå er det de som er der for meg.

Vi lever i en verden hvor livet skal være så perfekt. Hvor alt skal passe inn i det perfekte livet som fremstilles på sosiale medier og ellers.  Kokkejævel sier at selv det å miste et barn er tabu å snakke om. Det skremmer meg.  For jeg har mistet to barn, det er mange år siden nå. Men jeg har aldri opplevd det som tabu å snakke om. I det minste ikke i perioden jeg var i sorg.  Er samfunnet vårt virkelig blitt så hardt og kaldt? For Kokkejævel vet hva han snakker om.  Han står midt oppe i den sorgen nå.

I dag er det den internasjonale dagen for psykisk helse.  Bruk den godt.  Bruk den til å ta tiden tilbake. Sett av tid til deg selv, til å senke skuldrene, kjenne på følelsene og være helt og fult til stede i eget liv.  Ta deg tid til å være der for andre.  Ta en telefon til ei du ikke har snakket med på lenge, inviter noen med på en kaffekopp og en liten prat.   Det er ikke så mye som skal til.

En liten oppfordring til slutt. gjør som Kokkejævel og meg. Skriv et innlegg på din blogg rundt temaet psykisk helse.  Kall det gjerne “En dag i året…”   Legger du igjen en kommentar her hos meg lover jeg å gå inn og lese akkurat ditt innlegg.