Coronafri sone

Kokkejævel kaller innlegget sitt for “Coronafri sone”, men det løftet ryker allerede i første setning.

Selv om jeg taper om lag 300 000 pr uke i omsetning i disse tider så kan man jo ikke sette seg ned og sutre av den grunn

Dette skriver Kokkejævel, som ikke ar gjort noe annet de siste dagene enn å sutre over pengene han taper.  Krisepakkene til næringslivet fra regjeringen har han ikke nevnt.  Heller ikke at den største utgiften i de aller fleste bedrifter, lønn til de ansatte, er veltet over på det offentlige.  Dyttet over på fellesskapet, på deg og meg.
Misforstå meg rett. Jeg forstår at det er tøffe tider og mye usikkerhet for de som driver små og mellomstore bedrifter, men må han gnåle om det hele tiden?

Siden jeg arbeider på sykehus og Yngste Sønn, blikkenslager-lærlingen, ikke er permittert går hverdagene omtrent som vanlig her hjemme.  Eldste Sønn som arbeider med å fylle opp varer nede på Meny har også travle dager.
Men Datteren, bartenderen, er permittert så endelig har vi mulighet til å se henne som stort sett alltid er på jobb når vi andre har fri.  De siste dagene har vi vært mye sammen.

Det kommer til å bli travle dager, måneder og uker på jobben i tiden som kommer.  Jeg trenger noen pauser sammen med de jeg er glad i hvor jeg senker skuldrene, slapper av og tenker på litt andre ting.

Ja da. Vi følger myndighetenes råd og har liten kontakt med andre mennesker.   Men Datteren og jeg tok en tur ut til Høvdingen på torsdag. På fredag skulle Gamle Gubben Grå hjelpe Datteren å bygge utekjøkken, og det endte med et aldri så lite “familietreff” nede i leiligheten til Datteren da både jeg og Yngste Sønn dukket opp for å inspisere arbeidet.  I går var jeg innom Datteren en aldri så liten tur med et kunstig japansk kirsebærtre jeg hadde kommet over på Finn.  Hun ønsket seg et slikt.  Det er klart at dama med Dumpidals råeste uteplass  må ha et japansk kirsebærtre! .
Jeg må være sammen med flokken min i slike dager, og ikke bare surre rundt sammen med Gamle Gubben Grå eller er jeg redd for at 25 årsekteskap og 30 årssamliv raskt ender med enten skilsmisse eller mord.

Lag dere en fin dag!!!

PS: Kokkejævel er selvsagt fremdele på toppen av blogglista. Jeg har ramla ned på en 44. plass.

Svigermor er stuck i Spania

Svigermor er som trekkfuglene, trekker sydover til sol og varme så fort vinterkulda og mørket melder seg. Hun har en gjestevisitt her i landet ved juletider, før hun på ny tar vingene fått og drar sydover.

Et sted på den spanske solkysten  har hun sitt hjem nummer to. Her har hun en stor venneskare og er med på en mengde aktiviteter. Til tross for at det er flere år siden hun fyllte 80 er hun sprek som få. Ja det kan du lese mer om her.

Men så var det dette viruset da. Folk dør jo som fluer der nede. Eller, det er flere døde og flere syke der enn her. Hvis man ser i forhold til folketallet er det nok flere smittet her.  Men matematikk og statistikk er kanskje ikke det man er mest opptatt av når man er i Spania og merker at samfunnet stenges.

Så selv om Svigermor egentlig skulle holde seg på Solkysten til vårsola fikk ordentlig tak her og ikke komme hjem før i slutten av april, har hun nå begynt å ønske seg hjem.

Det har vært mye frem og tilbake. Og en stund var vi redde for at hun måtte bli der en god stund.  Men nå har det løst seg. Etter planen kommer hun hjem i morgen. Neste utfordring er å få henne til å respektere karantenepåbudet….

Hva snakket vi om for fjorten dager siden…

Det er Kokkejævel der oppe på bloggtoppen som stiller dette spørsmålet.  Han husker ikke hva vi snakket om.
Jeg har fortsatt vandringen oppover og er nå på en 41. plass.  Jeg har bedre hukommelse.  Jeg husker utrolig godt hva vi snakket om for fjorten dager siden.

For fjorten dager siden i dag var jeg i Oslo.   Styremøte i Rødt Viken. Vi planla årsmøte til Rødt Viken.  Det årsmøtet skulle vært i dag.  Det er selvsagt utsatt på ubestemt tid.
Etterpå dro jeg til Søsteren. Hun fylte 50 og hadde åpent hus for storfamilien. Vi var samlet totalt 20menneske i løpet av kvelden.  Risiko-sport i disse dager, men det var tillatt da.  Det var 7.mars og hele 5 dager før den 12., dagen da alt ble forandret.  Det var en hyggelig kveld.  Vi snakket om barnedåpen til slektas nyeste medlem.  Planla gaver o snakket om praktiske ting som skal ordnes. Barnedåpen var planlagt til i morgen. Den er utsatt.
Vi snakket om slektas årlige påskeskirenn på familiehytta. Om hvem som vant vandrehøna i fjor,.
Vi snakket  om 50 års festen som skal være i juni med mange, mange gjester.
Vi snakket om Niese som da var på reise rundt i verden med folkehøgskolen.  Nå er hun i karantene.

Dette var noe av det vi snakket om for fjorten dager siden.  Det virker lenge siden, nesten uvirkelig.

Kokkejævel er opptatt av de mange som har mistet jobben eller har blitt permittert de siste 9 dagene.  Ja for det er ikke mer enn 9 dager siden livet og samfunnet ble snudd på hodet.
Jeg håper de som har tatt beslutningen om å lukke ned store deler av samfunnet har vurdert nøye hvilke konsekvenser dette vil ha for samfunnsøkonomien og for økonomien for bedrifter og enkeltpersoner på kort og lang sikt. At de har hatt med denne faktoren i sine ROS analyser, og at de har en plan for hvilke stimuleringstiltak de skal iverksette når alt dette en gang er over.  Jeg håper at de som har bestemt dette vet hvor lenge samfunnet tåler en slik stenging før alt bryter sammen.  Jeg håper det, men jeg føler mag langt fra sikker.  Det er slike ting jeg ligger og tenker på når jeg våkner klokka 04.00 og ikke får sove mer den natten.

Syv mennesker i Norge er døde.  Det kommer til å bli flere. Mange, mange flere.  Jeg er overbevist om at antall døde vil bli både 10 og 100 ganger så høyt.  Hvis jeg skal komme med et anslag på hvor mange jeg tror kommer til å dø av dette viruset her i landetvil jeg tippe på et sted mellom 1.000 og 2.000. Antakelig nærmere 2.000.
Det kan høres ut som et uvirkelig stort antall mennesker.  Det er noe høyere enn den vanlige sesonginfluensaen, men også den krever hvert over rundt 1.000 liv.
Vi i helsesektoren har brukt disse 9 dagene godt.  Vi har forberedt oss på det vi vet skal komme.  Ikke alt er på plass, Men planene er klare. Vi kommer til å arbeide hardt og mye.   Vi har planer for hvordan vi skal ta oss best mulig av flest mulig.  Vi har planer for hvordan vi skal forsøke å forhindre at for mange av oss blir smittet.  Jeg er sikker på at vi skal klare utfordringene som ligger foran oss.   Jeg vet det kommer til å bli en helt spesiell periode, men Kokkejævel og alle dere andre.  Jeg er ikke engstelig for at vi i helsesektoren ikke skal klare oppgavene – selv om det blir tøffe tak.  Det er ikke det som holder meg våken om nettene.

Folk er flinke. De holder avstand.  Holder opp plakater for å gi klem til Bestemor på andre siden av glassruten, spiter hendene og holder seg mest mulig innen for sine egne fire vegger.  Men hvor lenge kan vi leve slik i  pålagt isolasjon? Hvilken innvirkning vil det ha på de mest psykisk sårbare av oss?  Hva vil det gjøre med oss alle på sikt?  Slike tanker kverner rundt i hodet mitt når jeg våkner klokka 04.00 og ikke får sove.
Det er mange ensomme mennesker der ute som blir enda mer ensomme i disse dager.
Et samfunn hvor alle frykter alt og alle er ikke sunt.
Har de besluttende myndigheter tatt dette med i sine ROS-analyser, sine beregninger?  Forstår de at dette kan føre til et kaldere og mer egoistisk samfunn?

Kokkejævel håper at samfunnet åpner igjen på torsdag. At 2 uker var nok.  Jeg skulle ønske han hadde rett, men jeg tror det ikke.  Mitt tipp er at denne unntakstilstanden varer til 20. april. At det også etter det vil være visse restriksjoner, ikke samle folk til store konserter eller forsamlinger på over 500,, karantenetid eller utenlandsreiser, osv.
Jeg tror at vi i helsesektoren fremdeles har forbud mot å reise ut av landet.  At vi i helsesektoren antakelig får inndratt sommerferien  At for oss kommer denne annerledes-perioden til å vare ut året og et stykke inn i 2021. Men at resten av samfunnet kan få lov til å leve livene sine nesten som vanlig.
Jeg tror en stenging av samfunnet utover 20.april vil få store konsekvenser på samfunnet så vel som på enkeltmennesker.  Slike ting tenker jeg på når jeg ikke får sove på nettene.

Covi-viruset rammer oss alle. Enten vi er smittet eller ikke så har det påvirkning på livene våre.
De syke skal vi i helsevesenet ta oss av, men hvem skal ta seg av alle de som ikke blir smittet ikke blir syke men som likevel får livene sine endret, påvirket på en negativ måte på grunn av dette viruset? De som får mer anstrengt økonomi, de som får mer angst, de som isolerer seg enda mer, de som trenger en klem…
Hva gjør det med samfunnet vårt at demokratiske prosesser stopper opp at lover endres, at vi lager grenser og skillelinjer?

Jeg skal prøve å komme tilbake med et innlegg om en stund om alt det positive som kommer ut av denne dugnaden.  Men for tiden er det bekymringene og utfordringene som opptar tankene mine.
Til dere som nå full av omsorg skal til å kommentere at jeg bør ringe noen, en psykolog eller noe sånt om bekymringene mine kan jeg raskt berolige dere.  Jeg er ikke bekymret på den måten.  Hvis jeg skal ta en telefon vil den nok heller gå til Erna.  For jeg ønsker jo å bidra til at de riktige beslutningene blir tatt!  Jeg vil være med å løse utfordringene!  Jeg er engasjert og reflekterende. Jeg snakker på innpust og utpust her hjemme og til andre som ikke har vett på å holde minst en meters avstand.

 

 

 

Jeg er syk

Pust med magen, slapp helt av. Alt er bra med meg, ja bortsett fra de vanlige vondtene, men de har jeg jo lært meg å leve med.  Jeg har bare lært av click-bitenes-konge Kokkejævel som er tilbake på bloggtoppen med denne overskriften.  Så siden jeg er på en 46. plass i dag, avanserte en plass etter reklamestuntet i går, regner jeg med at en dramatisk overskrift om sykdom i disse dager vil føre meg videre oppover lista.

Kokkejævel er heller ikke syk, overskriften til tross.  Ikke sykere enn vanlig i det minste. Kun syk etter oppmerksomhet – eller click som jo gir han 3 øre pr. click i inntekter. En slik avtale ønsker jeg meg og Kunne gitt meg en inntekt på 20 kroner pr. dag.
“Sykdommen” til Kokkejævel består av at han våkner tidlig om morgenen. I dag klokka 4.
Jeg har og vært våken siden klokka 4 to morgner på rad.  Hvofor kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.  (Følg med, følg med.)
Kokkejævel vekker Kjærest fordi han ikke får sove, og får seg en real spring-skalle.,  Jeg kunne ikke jeg finne på å la det gå ut over Gamle Gubben Grå at jeg ikke får sove.  Så egoistisk er jeg ikke!
Gamle Gubben Grå ville ikke funnet på å gi meg en springskalle selv om jeg hadde vekket han, ikke fordi han er så tålmodig og snill, men fordi det ligger en illsint Charlie Chihuahua mellom oss i dobbel-senga som ville forsvare “Mor”  med tenner og klør.

I dag har jeg fri.  Skal kose meg. Sola skinner.  Snart er det helg.

20% rabatt på hele kjerringa + Ny ide…

Reklame | reklamerer for meg selv, verdens mest fantastiske kjerring

Hei babes <3  Håper dere har det bra.  Som de smarteste av dere sikkert skjønner, så er Isabell Raad øverst på bloggtoppen.  Jeg er nede på en 47. plass.  Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor Kokkejævel og sikkert også Isabell Raad kan fakturere blogg.no for 3 øre pr. sidevisning mens jeg ikke kan det. (eller kan jeg det?) Jeg gikk glipp av 19 kroner og 35 øre i går på den måten.  Kanskje ikke den store summen, men det blir 135 kroner i uka, 550 kroner i måneden og over 6.500 kroner i året,  For meg er det penger! Så hvis noen kan fortelle meg hva jeg gjør feil, eller hvor jeg ikke har haket av et kryss er jeg dere evig takknemlig.

Isabell Raad er på dag to av sin to uker lange karantene. Hun kom jo hjem fra sin sponsede tur til Sri Lanka på mandag.  Jeg skulle vært på en “sponset” tur til Gdansk i disse dager. Radiografforbundets tariffkonferanse.  Men det ble det selvsagt ikke noe av.  Sånn rent bortsett fra Radiografforbundet er det ingen som sponser  reiser på meg.

Tilbake til Isabell.  Hun kjeder seg selvsagt i karantene, og når hun kjeder seg så netthandler hun  Så dette kan bli to dyre uker.  Flaks for henne at det som vanlig er 20% rabatt på Nelly. Flaks, for henne at det sikkert er flere som kjeder seg – og netthandler hos Nelly.  Handler de via hennes linker, gir det penger i kassa for Isabell.   Vinn vinn situasjon kan man si.

Jeg har som dere vet ingen sponsorer. Og det er det jeg har tenkt å gjøre noe med.  For blant mine rundt 600 lesere er det helt sikkert noen som trenger ei skikkelig kjerring.  Lugubre og usømmelige forslag vil hardt og brutalt slått ned på av Gamle Gubben Grå, og da mener jeg fysisk slå….    Men trenger dere ei kjerring til å ta en kaffekopp på en liten bortgjemt kafeteria for så å skryte hemningsløst på blogg stiller jeg gjerne opp. Betaling blir vi sikkert enig om (Jeg er veldig glad i kafe latte med hasselnøtt.)   Driver du en liten nettbutikk og trenger litt positiv omtale stiller jeg gjerne opp.  (Trenger et tykt pledd i rosa pastell-farge) Trenger du noen til å holde foredrag, er jeg flink til å snakke på innpust og utpust (Er glad i avskårne blomster så vel som rødvin.) Ja, bare fantasien setter grenser for hva denne kjerringa kan brukes til.
Jeg har og en ide om et fantastisk konsept.  “Gamle Gubben Grå og Kjerringa på tur!”  så driver du et overnattingssted av en eller annen type kommer vi gjerne på besøk.  (Vi er litt svake for sære overnattingssteder.)

Grip sjansen!  Ta kontakt,  via fb siden min eller se kontaktinformasjon her på bloggen.  Dere kan jo selvsagt legge inn fantasifulle forslag i kommentarfeltet.

Dette blir gøy

Last (Wo)men standing

kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Jeg har avansert opp til en 46. plass.   Kranglinga med Gamle Gubben Grå gjorde underverker.  Og med disse feiende flotte damene skal jeg nok avansere ytterligere

Kokejævel stengte butikken i går.  Ingen vet når den kan åpnes igjen.   Jeg forstår at det er vanskelig.
Men noen av oss kan ikke bare stenge og gå.   Noen av oss må i høyeste grad være i beredskap og på jobb, nå mer enn noensinne.  I dag skal jeg ikle meg hvitt – og sikkert ganske mye gult, som er fargen på smittevernutstyret på sykehusene.  Det er bra.  Jeg gleder meg til å delta.  Jeg gleder meg til å bidra.

I dag skal jeg og arbeide med en beredskapsavtale for alle medlemmene jeg representerer.  Sikre oss arbeidsvilkår som gjør at vi kommer gjennom denne perioden, vi og.  Jeg kan gå med på lange vakter, mer helgejobbing, mye overtid ved behov, inndraing av ferie. Jeg kan se gjennom fingrene om rigide bestemmelser om varsling av endringer i turnus. Jeg skal bidra, være løsningsorientert og være med på å finne gode, praktiske løsninger.  Men trenger vi å ta i bruk alle verktøyene i verktøykassa med en gang?
Fremdeles er mengden pasienter overkommelig.  Fremdeles er vi bare på starten av den bølgen vi vet vil komme.  Hvis vi har brukt opp alle verktøyene i verktøykassa nå, hvilke verktøy skal vi ta i bruk når toppen virkelig kommer?  For dette er bare begynnelsen, og vi som arbeider på sykehusene må forvente og stå i dette lenge.

Alle vil vi bidra, alle vil vi hjelpe til. Humøret er på topp.
Men selv om vi kan strekke oss langt er det greit å passe på at ingen forstrekker seg.  Spesielt gjelder dette ledere og andre med mer-ansvar.  Ingen kan bo på jobben 24/7 over tid.  Pust med magen, ta deg noen pauser. Kom deg ut. Lad batteriene.  Sammen skal vi klare å komme gjennom denne perioden.  Men da må alle ta seg tid og gis mulighet til å hente seg inn med jevne mellomrom.

Klokka tikker ubønnhørlig mot arbeidstid.  På tide å komme seg av sted.  Bare en liten ting helt til slutt.  Kokken. altså Kokkejævel. Han påstår at han tjener 3 øre for hver sidevisning på blogg.  Hvorfor gjør han det?  Hva er det jeg har gått glipp av?   Jeg vil jo ikke gå glipp av en inntekt på rundt 20 kroner dagen.  Kan noen fortelle meg greia!

 

Våre beste krangler – med Gamle Gubben Grå

Jeg ramler stadig nedover på lista. Er nede på en 48. plass i dag.  Her må det tas grep!  Heldigvis er hjelpen nær for hos toppbloggerne er det mye å lære  Øverst på lista i dag finner jeg Isabelle Eriksen, vlogg-dronninga.  I dag eller i går for å være nøyaktig, poster hun et innlegg hvor hun og kjæresten sitter og forteller  om kranglene sine.
Straks får jeg ideen til tidenes blogginnlegg.  Jeg bare drar i gang en aldri så liten krangel med Gamle Gubben Grå, filmer den og legger den ut på bloggen.  Jeg skal love dere det ville gi klikk!!!

Men det er et lite problem.. Hvordan få filmet krangelen?
Yngste Sønn har for lengst reist på jobb, forsvant ut døra før klokka slo 6.  Ikke er jeg sikker på om han kommer hjem før helga heller, og jeg er enda mer usikker på om han ville være kameramann på et slikt prosjekt.
Å filme seansen med håndholdt mobil er for risikabelt. Gamle Gubben Grå er både kjappere og sterkere enn meg, og jeg er redd for at et forsøk på filming hvis jeg får gira han ordentlig opp ville gå hardt ut over mobilen min.
Jeg tror dere må nøye dere med mine malende beskrivelser. (og kanskje noen bildebevis.)

Isabell Eriksen hevder at det er gøy at de krangler.
Vel, Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen i litt over 30 år. Vi har sikkert hatt rundt 10.000 krangler  Ser man bort fra de årlige vannkrigene synes jeg svært få av de har vært morsomme. Når jeg hører på vloggen til Isabelle Eriksen hvor hun og kjæresten sitter og småkjekler om sine krangler, synes jeg ikke det er så veldig underholdende eller morsomt. heller.

Kranglene til Isabell Eriksen og kjæresten fremstå som vennskapelig småkjekling mot de reale kranglene som kan forekomme her i Drømmehuset.
Jeg studerer Gamle Gubben Grå i smug.  Han ser fremdeles ganske trøtt ut der han sitter i sofaen med en av dagens første kaffekopper.  Skal sikkert litt til for å få han til å tenne på alle pluggene nå.  Faren for furting under pelspleddet er nok langt større enn et realt raserianfall hvis jeg forsøker å piske opp stemningen.
Furting under pelspleddet kan være irriterende nok det hvis denne kjerringa er i det rette humøret,.  Og selv om det er mye på det meste av denne kjerringa, så er lunta relativt kort.  Det skal ikke så mye til før jeg skifter fra smilende, godslig kjerring til ildsprutende drage i løpet av et nanosekund.  10.000 krangler i løpet av 30 år burde si sitt. Jeg brukte kalkulator når jeg skulle lage det estimatet.

Hva vi krangler om?  Jo, det kan være så mangt.  Hvem som skal vandre ut i isvannet for å redde en hund som står på en stein ute i vannet og ikke  finner ut hvordan den skal komme seg tilbake til tørt land. HUN som slapp hunden løs, eller HAN  som sa at hun ikke skulle gjøre det? Som bildeserien viser ser dere hvem som vant den krangelen…..

Hvorvidt en gubbe skal fotografere eller hjelpe ei kjerring som har satt seg fast i gjørma er også et tema som har blitt

diskutert.

Hvem som skal gå og hente hund som har stukket av var også et tema som vi debatterte en tidlig søndag morgen  Gubben som fremdeles var iført pysjamas eller kjerringa som slapp ut hunden i hagen i stedet for å gå den obligatoriske lufteturen med hunden.

Disse tre eksemplene på uoverensstemmelser har ikke vært reale krangler.  Her har jo en sett humoren og både hatt mot og et rolig nok sinn til å fotografere.

Blant de 9.997andre kranglene er det noen som ikke var morsomme når de sto på, men har blitt til gode historier i etterkant.
Som da jeg kom hjem etter en liten tur med hunden, 7 dager på sykehus og 14 dager på rehabilitering. (Ja, det er slik som kan skje når jeg tar meg en tur med hunden.) Gamle Gubben Grå var blitt instruert at jeg trengte en “hønsestige”, en skrå rampe slik at jeg og rullestolen kunne trilles inn i huset når jeg kom hjem.  Jeg hadde og innstendig bedt om at jeg skulle få komme hjem til et forholdsvis ryddig og rent Drømmehus etter tre ukers fravær.  Og når Gamle Gubben Grå var og besøkte meg på rehabiliteringsstedet lovet han dyrt og hellig at det skulle han selvsagt ordne.
Da vi svingte inn på gårdsplassen innrømmet han at “hønsestigen” ikke var på plass.  Så da måtte denne kjerringa som  knapt klarte å bevege seg noen få skritt med krykker (høy rullator hadde vært tingen på rehabiliteringssenteret) hinke seg opp fire trappetrinn for i det hele tatt komme seg inn i huset.
Vel inne i entreen så jeg rett inn i pen-stua hvor en arbeidsbenk var satt opp og et kjellervindu lå til tørk etter at Gamle Gubben Grå hadde gjort om den pene stua mi i gull og hvitt til et malingsverksted.

Eller da Datteren, da ungdomsskoleelev, og jeg ryddet klesskapet til Gamle Gubben Grå en dag han var på jobb.  Vi fjernet alle de klærne vi mente var umoderne og direkte håpløse. Da han kom hjem etter en lang og slitsom arbeidsdag ble han møtt i inngangsdøra av Eldste Sønn som skadefro kunne berette faren sin  hva datteren og hans elskede kone hadde bedrevet dagen med.  Hvor Datter og jeg befant oss på det tidspunktet? Jo vi var i nabokommunen for å levere tre store, svarte søppelsekker med herreklær til Fretex.  Det var litt månelyst da vi kom hjem den kvelden.

Så har vi alle de kranglene som ikke var morsomme når de sto på, og som ikke er morsomme å se tilbake på.  Alle kranglene om min manglende evne til å ta min del av oppvask og klesvask. Alle kranglene om Gamle Gubben Grås samlemani som gjør at kjellerboder, skap og garasjen er full av  klenodier/skrot stryk det som ikke passer.  Samlemanien som gjør at jeg mang en morgen må stå å grave frem og skrape frem Lille Bille før jeg kan ta fart på dagens mange gjøremål.  Svigermors utidige innblandinger, Høvdingens forventninger om at alle skal lystre hans minste pip.
Joda. Vi har nok av temaer, nok av uoverensstemmelser og nok av ulikheter.  Men vi har vært sammen i 30 år, og holder nok sammen i 30 år til, eller hva sier du kjære?