Det er 25 % på Nelly, folkens! Hva kan være viktigere?

Reklame | Ellos, Adlibris,Fixon

Her sitter jeg og skriver om Ånse tanker  og om beredskapen som forsvant. Men hva hjelper vel det? Jeg raser fra en 46. plass og ned til en 51. plass.  For hva er leserne opptatt av i dag? Hva gir klikk og penger på konto?  Jo 25% rabatt på Nelly er det som troner øverst på bloggtopplista.  Og da skjønner jo alle at Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen.

Så jeg må jo også kaste meg på denne reklamegreia.
Jeg søkte på Metapic etter det jeg føler mest behov for å handle for tiden, smittefrakker, hansker, munnbind og annet beskyttelsesutstyr.  Jeg fant ingen av produktene jeg søkte på. Så jeg gjorde som noen skrev i en mail i går. Jeg brukte fantasien. Lue i stedet for hette, skjerf i stedet for munnbind, hansker selvsagt – og det nærmeste jeg kom en stellefrakk.  Klikk gjerne på linkene! Det gir meg noen ører inn på en konto bare jeg får mange nok.

FIXONI//Zombie I Nattkjole Karnevalskostyme//Ellos//Ellos

Beredskapen som var rasjonalisert vekk

At det ville komme en pandemi av global utbredelse har vært varslet. Man visste bare Ikke når.  Men likevel varslet  Så hvorfor har ikke myndighetene kjøpt inn noe så enkelt som nok gummihansker? I helgen så jeg at Helsedirektoratet var ute og etterlyste plastikkhansker til sykehusene i Helse Sør-Øst. Min arbeidsplass!  Det var så jeg hadde lyst til å ta med meg en neve plasthansker fra inngangen på Kiwi. For jeg trenger plasthanskene mer på jobb i møte med covi19 syke pasienter enn jeg trenger de i matbutikken.

Våre myndigheter har vært mer opptatt av å sikre PCene sine beskyttelse mot datavirus enn å sikre de ansatte i helsevesenet beskyttelse mot virus.
Myndighetene har delt ut jodtabletter til alle skoler i Oslo i tilfelle av en atomkrig, men glemte å sørge for et stort nok lager av plasthansker og munnbind til sykehusene og andre helseinstitusjoner. Folk er sinte fordi Polen ikke gir Norge antibacken de trenger selv. Det er ikke Polen sin skyld at Norge har valgt å ikke ha et beredskapslager!

Helsevesenet er gjennom årtier systematisk bygget ned. Beredskap ble sett på som inaktiv tid. Det måtte sørges for at hvert minutt en helsearbeider var til stede på arbeid ble brukt til arbeid. Et kostnadseffektivt helsevesen hvor bunnlinja rår har ikke råd til beredskap eller en grunnbemanning som også klarer perioder med ekstra arbeidspress. ARP som jeg skrev om her  er et godt eksempel på hvordan våre helseledere tenker.

Lokalsykehus er blitt bygget ned eller blitt nedlagt. Funksjoner sentralisert. Jo større jo bedre har vært mantraet.  Tomme sykehussenger, ledig kapasitet, har blitt sett på som et onde. For effektivitet har trumfet beredskap.  Og ikke noe er så effektivt når det kommer til smittespredning som store enheter, mange pasienter og ansatte på samme sted.

“Mellom 1.200 og 1.500 intensiv senger har vi” sa Bent Høye, landets Helseminister da han informerte Stortinget i forrige uke  Det var muligens gamle tall, eller bare helt feil tall. Tall han ikke hadde belegg for. Fasiten var 289. Med mulighet for å økes til 742. Vi har allerede rundt 40 pasienter på respirator, og vi er bare i starten av pandemien. Bølgen er fremdeles på vei oppover. Man prøver å få kurven over antall smittede og syke  til å flate ut, for å kjøpe seg den kapasiteten, den beredskapen man bevisst har bygget ned.

Vi som arbeider i helsesektoren har sagt ja til å arbeide både 12 og 16 timers vakter, hvis det skulle bli behov for det.  Vi har sagt ja til å arbeide overtid, ekstremt mye overtid, hvis det skulle bli behov for det.  De flest av oss begynner å forstå at sommerferien kan vi bare glemme i år. Alt dette bidrar vi med fordi vi må.
Kunne dere som bestemmer komme dere inn fra verandaene deres, slutte med klappinga og festtalene og skaffe oss det beskyttelsesutstyret vi trenger for å gjøre jobben vår!
Kan dere, kjære helsemyndigheter skaffe oss flere respiratorer, hansker og munnbind! Det haster!

La oss slippe å komme i samme situasjon som våre italienske kollegar. La oss slippe å stelle  covi-pasienter med kun et bomullsskjerf til beskyttelse. La oss slippe og nekte pårørende å ta farvel med sine kjære fordi vi ikke har nok munnbind og hansker å gi dem.

Og når alt dette er over.  Når det er på tide med evaluering. Evaluering for å lære til neste gang, til neste krise.
Husk da på å evaluere hvordan lav grunnbemanning, sentralisering, effektivisering og blind tiltro til det frie markedets evne til enhver tid å skaffe oss de ting vi trenger var med på å forsterke krisa.
Husk da på at disse faktorene er en ønsket og villet politikk.  Dere kalte det New Public Management.

 

 

 

 

Ånse tanker på en onsdag….

Martine Halvs er fremdeles på bloggtoppen.  Hun pleier å ha “Ti tanker på en tirsdag” innlegg hver tirsdag.  Jeg må jo følge opp med “Ånse tanker på en onsdag” nå som jeg har vandret oppover på bloggtopplista fra en 49. plass i går til en 46, plass i dag.  Nå vet jeg ikke om dagens unge voksne eller dere andre som leser bloggen min vet hva “Åns” er, men da jeg var ung her på Ringerike var det en beskrivelse av et annet menneske som ikke var helt positiv.  “Er du helt åns heller? ”  Tror det er en avledning av ordet “åndssvak”, som var en gammel betegnelse på mennesker med psykiske lidelser eller psykisk utviklingshemning. I dagligtale blant oss unge var “åns” synonymt med teit eller dum.  Så dette innlegget er altså noen teite tanker på en onsdag.  Når det handler om teite tanker, synes jeg snøkula som står i vinduskarmen på do er den perfekte illustrasjon.  Jeg mener flamingoer med nisselue som svømmer rundt mens snøen faller! Hvor teit er ikke det? Flamingo, snø og nisselue!!  Ja, den står der hele året, er ikke julepynt.  Er nemlig like teit hele året.

Men så var det disse “ånse” tankene da.
Martines første tanke er å takke for responsen på sitt forrige innlegg.  Jeg må også takke, og merker meg at innlegget  i Frodiths fargeutfordring med det rosa gjestetoalettet mitt fikk flere kommentarer enn innlegget hvor jeg på en mild måte skjeller ut de som ikke har forstått bæra med de restriksjonene vi alle er pålagt for tiden.
De folka som ikke har skjønt bæra er helt ånse

Martines neste tanke er at hun håper hun aldri blir en slik som kommenterer skrivefeil.  Det håper jeg at jeg ikke blir heller (selv om det irriterer meg ) Jeg vet at det på en tråd på kvinneguiden ble debattert mine skrivefeil….
Folk som påpeker andres skrivefeil uten å være norsklæreren deres (altså lærere som veileder elevene) er ånse folk.

Martine beundrer de som i disse hjemmeskole, hjemmekontordager klarer å holde et ryddig og skinnende hjem. Jeg synes det muligens er imponerende, men mest kreepy.. Eller åns om du vil.  Hvis en hel familie med små og store har oppholdt seg sammen innendørs i snart 14 dager bør det synes… (Her er det langt fra strøkent selv om to av de tre som bor her fremdeles er i arbeid)

I motsetning til Martine synes jeg det er helt åns å se på hjernedøde TV program som Paradise hotell eller Ex on the Beach. Det har ikke noe med Corona-krisa å gjøre…

Martine tenker også på alle de som nå går og skaffer seg et kjæledyr, fordi nå i disse Corona-tider har de tidtildet, noe de ikke har ellers.  Snakk om ånse personer!  Denne perioden ble forlenget til 13. april.  Mulig den blir forlenget ytterligere. Det får vi svar på i slutten av påsken.  Mitt tipp er frem til 20. april.  Men hverdagen hvor man ikke hadde tid til kjæledyr kommer plutselig tilbake.  Hva gjør du med kjæledyret da? Snakk om ånse folk.

Og ja, Martine.  Det er innafor å si at du er lei deg for alt som ikke blir noe av på grunn av dette viruset. Det er ikke ånst i det hele tatt. Så langt har jeg gått glipp av en tur til Gdansk, to årsmøter i Rødt, (lokallag og fylke) en barnedåp, lønnsforhandlinger, en samling med forbundsstyret.  Betyr lite i den store sammenhengen, men føles vondt for det.
I de kommende ukene må jeg muligens være med på noe så ånst som å gå med på at medlemmer skal arbeide 12 timers vakter, endre oppsatte påsketurnuser og gå med på at sommerferier blir inndratt.  Tiltaksom i en vanlig hverdag ville være helt ånse, men som jeg nå ser på som realistiske og i gitte tilfelle fornuftige tiltak.

Martine drømmer om å gå inn i en bilforhandler i en sliten joggebukse og kjøpe en eksklusiv bil.  Denne drømmen har hun fordi hun har møtt på noen ånse bilselgere som har oversett henne når hun faktisk har vært der for å se på bil, men antakelig ikke har blitt vurdert som kjøpesterk nok ut fra påkledning.

Martine  synes det er rart at noen butikker stenger smågodt hylla i dissedager og noen ikke.
Jeg har ikke reflektert så mye over det.  Jeg synes en del av de tiltakene regjeringen har innført virker ånse.  Jeg forholder meg til dem, gjør som jeg får beskjed om, men noen er jeg ikke enig i.(Er det innafor å si?)

Hun irriterer seg også over voksne mennesker som ikke har forstått at influensere har kommet for å bli. Kjære Martine, du kan ikke irritere deg over alle ånse folk. Det finnes så utrolig mange av dem.  Det har jeg lært meg gjennom et langt liv.  (Altså, jeg mener ikke influensere er ånse, men de som irriterer seg.)

Vel, det får være nok med ånse tanker på en onsdag…

Frodiths fargeutfordring rosa

Endelig har jeg kommet i mål! Endelig har jeg kommet meg gjennom lista med Frodiths fsrgeutfordringer! HURRA!!!!

Ikke fordi det har vært en kjedelig oppgave, for jeg liker Frodith-utfordringer. Men fordi jeg på ny får en god unnskyldning for å dele bilder av mitt ROSA GJESTETOALETT!!!!

SE er det ikke lekkert? Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn påstår de blir sveiseblinde av å være der inne, men jeg synes det bare er LEKKERT! Har verken hørt at Charlie Chihuahua eller Kjøteren har knurra stygt. Noen førerhund har vi ennå ikke hatt på besøk. Kan ikke tenke meg at den ville knurrer heller.

Deler flere bilder. Dette er jo så flott!

Jeg heier på Martine Halvs.

Veldig ofte når Martine Halvorsen, eller Martine Halvs som bloggen heter tenker høyt blir det topp-plassering på bloggtopplista.  Vel fortjent, for dette er ei dame det er verdt å lytte til.  I går skjelte hun ut de flestesom ikke forstår hvordan de skal oppføre seg i disse corona-tider.
Jeg er helt nede på en 49. plass.  En real utskjelling trekker flere lesere enn brukte vattpinner, oransje suppe og et negativt syn på trening.  Nå har jeg lærtdet er utskjelling som skal til. Få se om jeg klarer å få til en skikkelig utskjelling i løpet av dagen.

Martine langer ut mot hyttefolk som melder flytting til hytta for å få lov å dra dit i påsken. Sorry folkens, men selv om for eksempel Sør-Aurdal der vi har hytte skulle få 30.000 nye innbyggere denne uka, så er ikke helsevesenet i kommunen bygget opp til å takle det innen påske.  Det er ikke slik det fungerer. Og det er fordi man ikke ønsker at helsevesenet i en liten distriktskommune skal knele at man ikke ønsker folk på hyttene.  Er dette så vanskelig å få inn i pappskallen?

Martine fortsetter med ungdom som drar på fest, og deler det på sosiale medier.
Festing i disse dager er like dumt enten du deler det på sosiale medier eller ikke.  Det at du velger å dokumentere at du er idiot, gjør ikke saken noe bedre. Dokumentet idioti som finnes på nettet til evig tid. “Se her, barnebarn. Under den store covi-krisa i 2020 da alle fikk beskjed om å holde seg hjemme var bestemor dritings på fest.”  Dokumentet idioti kan og være litt dumt hvis du senere søker en jobb som krever at du kan ta ansvar.  Jeg er ofte med på å rekruttere folk til lederstillinger, og ja. Jeg sjekker sosiale medier. Men er man dokumentert idiot er sikkert lederjobber uaktuelt i alle tilfeller.

Og så har vi dolle-dukkene da, som hysterisk ringer salonger for å få fjernet etterveksten, barten eller hårene på legga.  Som vil betale svart, dobbel pris hva som helst for å få den behandlingen de mener er livsviktig for dem.  Har hårblekingsmiddelet etset vekk hele hjernen?  Er det helt tomt der oppe som vi andre har normal tankevirksomhet?

Det er selvsagt også en menneskerett å få lov til å sitte på uteserveringene tett i tett og kose seg med en øl eller tre i sola.  “Når ølet renner inn renner vettet ut ” sier et gammelt ordtak. Men her tror jeg vettet har rent ut lenge før de tok plass i solveggen og fikk i seg den første slurken med øl.

Folk mister jobbene sine. De mister inntektene sine og  går usikre tider i møte. Kommer de til å klare å beholde huset? Bilen? Hytta de arvet etter bestemor?

På sykehusene utsetter vi alle planlagte operasjoner som kan utsettes. Det er ikke alltid vi helsearbeidere og pasientene er enige om hvilke operasjoner det er.  For har du gått med den hofta som er så vond og som gjør at du knapt klarer å gå fra garasjen til huset, er det for deg en helt nødvendig operasjon. For oss er det noe som må vente.

Studenter, elever og lærlinger føler usikkerhet over veien videre.  Får jeg tatt den eksamen , kommet meg inn på det studiet i utlandet? Blitt ferdig med lærlingtida gått opp til svenneprøve. osv.

Vi i helsevesenet har gått med på å arbeide både 12 og 16 timers vakter.  Vi har gått med på å arbeide mye overtid , utrolig mye overtid.  Så mye at det kommer til å gå på helsa løs for enkelte ansatte.  De fleste av oss begynner å innse at sommerferien i år kommer til å bli avlyst for oss alle.  Alt dette gjør vi ikke fordi  jobben er et kall, men fordi vi må!  Noen må ta seg av alle de som blir syke, og vi klarer det bare hvis alle står på alt vi kan.
Noen av oss kommer garantert til å bli smittet av pasienter. Forhåpentligvis er det ikke så mange av oss som kommer til å dø etter å ha blitt smittet på jobb.

Vi kan ikke klemme hverandre, klappe hverandre på skuldra eller ta hverandre i hånda. Ikke en gang i begravelser.  Vi får ikke en gang være mer enn 50 personer til stede når vi skal ta farvel med en kjær slektning, nabo eller venn.

De eldre er mer ensomme enn noensinne. Bor de på sykehjem eller i en  omsorgsleilighet får de ikke besøk. Institusjonene er hermetisk lukket for besøk utenfra. Hva det gjør med de gamle som heller ikke får med seg covi, corona og at verden er annerledes er lett å forstå.

Barn som lever med voldelige foreldre er prisgitt dem 24/7. Ingen pause i form av skole eller barnehage. Ingen lærer som får øye på blåmerker og sår. Ingen. Ingen ingen i hele verden.

Alt dette skjer i samfunnet vårt nå. Men likevel er det noen som mener at det er synd på dem, nærmest umenneskelig grusomt fordi de ikke får reist på hytta!  Som mener at flisete negler er viktigere å få fiksa på enn at vi unngår at enda flere blir syke og dør. Som mener at det er tiden for en fest til tross for hva myndighetene og resten av samfunnet måtte mene. Likevel er det noen som gir blanke f**n og mener de har soleklar rett til det.

Koble inn de siste hjernecellene du har og begynn og tenk. Tror du jeg og kollegaene mine ofrer ferien min og fritida vår for morro skyld? Tror du det er ok å ikke vite om vi har nok respiratorer til alle som måtte trenge det? Hvordan tror du det er å måtte følge en kjær bestemor til sitt siste hvilested via facetime på mobilen fordi det ikke var plass til deg i kapellet?

Hvorfor tror du vi tar alle disse forholdsregler?  Det er lov å tenke litt lengre enn sin egen nesetipp.

 

 

 

Hvem sier at trening går under lystbetonte aktiviteter?

Jeg hører det på radioen opp til flere ganger daglig nå i disse corona-tider. “Gjør noe positivt. Gjør noe lystbetont.” Og det er vel og bra. Vi trenger alle å få tankene vekk fra isolasjon, karantene, virus og pest. Vi trenger alle å gjøre noen lystbetonte aktiviteter. Jeg er ikke uenig i det.  Det er fortsettelsen jeg reagerer på.

For hva er det ikke disse superpositive menneskene inne i radioen fortsetter sin entusiastiske tale med? Jo ” Du kan fremdeles TRENE!”  Og det er da jeg spør “Når ble trening lystbetont?”

Jeg har runda femti for noen år siden. Jeg har litt livserfaring. Livets skole om du vil. Og jeg har aldri, aldri, ALDRI funnet noe lystbetont ved å trene.

Ikke det at jeg har bedrevet det så ofte. Men vi hadde da gym på skolen. De første åra på barneskolen var det greit nok. Lekte stort sett “Hauk og due”, “Boksen går” eller “Haien kommer”. Det ble litt løping, så ble jeg fanget og så kunne jeg stå i ro. På grunn av hjertefeilen løp jeg saktere enn de andre, og ble fort fanget.  Greit sånn.

På storskolen ble det værre. Vi spilte “Kanonball”.
Gjett hvem som ble valgt til sist?
Hun med hjertefeilen.
Ikke alltid noe gøy å føles som en belastning for laget. Dessuten var jeg redd ballen.
Drev vi ikke med “Kanonball” trente vi til idrettsmerke. Jeg løp 60 meteren på 14.1. Holdt ikke til bronsjemerke en gang.  Lengdehopp og høydehopp var heller ikke noe for meg. Traff aldri planken i lengde, men traff alltid lista i høyde.  Kaste rundt seg med stor og liten ball var lettere. Ballen for liksom aldri den veien jeg ville. Heller ikke veldig langt. På en idrettsdag på Gymnaset måtte jeg forsøke meg på kulekast. Læreren løp for livet!  Jeg klarte å kaste kula rett til værs, og den kom ned igjen omtrent akkurat der gymlærer Karlsen nettopp hadde stått.

Da jeg begynte på ungdomsskolen kom jeg til en skole med gymsal. Nå ble det slutt på endeløse skiturer med dertil følgende neglesprett i gymtimene vinterstid. Ikke det at gymtimene fremsto som mer lystbetont av den grunn. Her va det volleyball, basketball og linjegymnastikk. Linjegymnastikk var verst.  Løpe rundt og rundt i salen til smektende disco-rytmer mens man strakk armene i været hinket på ett ben eller hva nå gymlærerinnen der forrest fant på .Det var sit-ups og push-up (og nå snakker vi ikke om BH type).  Ikke kunne jeg se frem til at pina var over heller.  For etter gymtimen ventet garderoben.  Det var heller ikke det morsomste stedet for et beinrangel uten former og som kom sent i puberteten.

På gymnaset var det innimellom volleyball og basketball litt friere.  Var det fint vær fikk vi jogge rundt på eget ansvar. Bare vi løp de siste hundremeterne bort til gymsalen mens vi holdt pusten var det lett for en slik som meg både å få frem åndenød og de nødvendige svettedråpene til at gymlærer Karlsen var fornøyd.
Det ble slutt på den friheten etter at en god del av oss hadde lagt gymtimens joggetur til Narum Konditori. Der satt vi og koste oss med cola, skolebrød, kakao med krem og horn med ost og skinke da den før nevnte gymlærer Karlsen kom joggende inn. Han smilte pent, sa ikke et ord, jogget bare rundt i lokalet og vinket med seg den ene  elevgruppen etter den andre. Det var en lang hale av elever i lett jogg bak han da han forlot konditoriet.  På bordene ble det stående igjen halvspiste skolebrød og halvfulle colaflasker.

Etter gymnaset hadde jeg ingen planer om å trene noe mer.
Riktignok har vi tre bestevenninnene fra ungdomstiden en plan om å begynne å jogge sammen.  Det ble bestemt at det måtte bli alle tre eller ingen.  Vi har så langt ikke funnet en dag som har passet for oss alle. Enten det eller så regner det eller snør.   Sånn har det holdt på helt siden vi la denne planen om felles jogging en dag i 1987.
Forresten har en av oss gått bort, så da kan vi ikke gjennomføre. Vi var enige om enten alle tre eller ingen.

Jeg hadde en kjærest en gang. Han drev med slik trening. Både treningsstudio og jogging.  Prøvde forgjeves å få med seg meg. Lokket og lurte.  Jeg skulle få klippekort på soltimer hvis jeg ble med på treningsstudio.  Jeg forble blek.
En gang fikk han lurt meg med på en aldri så liten joggetur.  Lovte meg cheeseburger med pommes frittes og cola hvis jeg ble med.   Det må ha vært sist jeg trente. Året var 1988.

Så traff jeg Gamle Gubben Grå.
Han maser aldri om trening.
“Når trente du sist?” spør jeg her jeg sitter og knotter. Han svarer uten betenkningstid “Jeg trener hver dag.” Jeg ser tvilende på han. “Jeg går tur med hundene, ” forklarer han når han ser mitt spørrende blikk.  “Å labbe i rolig tempo rundt boligfeltet er vel ikke trening!” protesterer jeg.  “Du vet, jogging, helsestudio, løfte vekter…”  Han fortsetterlike blid.  “Jeg trener når jeg hugger ved.  Det er jo og noen tunge løft gjennom et år”.  Jeg rister oppgitt på hodet.  “Du skjønner hva jeg mener med trening” jeg begynner å bli litt utålmodig og han hører det sikkert på tonen på stemmen min. Han tenker seg litt om.  “Det må ha vært da jeg gikk på Sogn.”  Jeg regner raskt i hodet. Han gikk ut av Sogn i 1980. Ikke rart at Gamle Gubben Grå er mannen i mitt liv!

Så nå spør jeg en gang til: Hvem er disse rare menneskene inne i radioen min som mener åndenød, svette og verkende muskulatur hører til blant det som kan kalles lystbetont?

 

 

Frodiths fargeutfordring oransje

Oransje i Frodits fargeutfordring besvares med en god, varm suppe.

Det var bare det som manglet……

Kokkejævel poste bilde av en blodig vattpinne, og beholder plassen på toppen av bloggtopplista. Jeg som er mer opptatt av at folk skal gjøre sin plikt raser ned til en 48. plass.  Blodige vattpinner og hentydninger om sykdom selger mer enn formaninger om å gjøre sin plikt.  Såpass burde jeg i grunn ha forstått av meg selv.

Så mens resten av verden er opptatte av Corona og covi19, er Kokkejævel og leserskaren hans opptatte av at han har fått en liten sprekk på trommehinnen. For det er det blod fra øret tyder på.  Trommehinnen har blitt skadet, enten av et slag mot hode eller av at et fremmedlegeme for eksempel en vattpinne har stukket hull på trommehinna.

Kokkejævel forsikrer oss om at han ikke har noen smerter “der inne”.  Nei, det kan du få meg til å tro… Det er jeg som får vondt “der inne”, altså i hodet mitt.  At det ikke er stort med smerter i hodet til Kokkejævel er forståelig. Vakuum gjør sjeldent vondt…

Merkelig nok ringte han verken legevakt eller 113.  Hadde jo vært litt likt klick-bitenes konge.  Stikke hull på trommehinna si med en vattpinne, få samlet et par bloddråper på en vattpinne og laget et innlegg med blålys og legevakt.

Han forsøker å dytte skylda over på Kjærest. Undrer seg over om hun kanskje stikker lange nåler inn i øret hans mens han sover.  Neida, Kokkejævel. Det trengs ikke lange nåler til.  Det trengs bare en velrettet albue mot hodeskallen din.  Si meg, snorker du?  I så fall kan det være forklaringen på hvorfor Kjærest blir voldelig nattestid.  Jeg kan trøste Kokkejævel med at så fremt det ikke kommer gul væske sammen med blodet fra øret er det ingen grunn til bekymring.  men kommer det gul væske hadde jeg vurdert separate soverom. Det tyder på brudd på hodeskallen.

Som dere alle ser, kan jeg og ta bilde av brukte vattpinner.

Nå heter det: Hva kan jeg bidra med ?- ikke Hva har jeg krav på?

 

Vi er så heldige å eie dette flotte krypinnet oppe på fjellet i Valdres.  Det er sikkert helt nydelig der oppe nå. Skinnende hvit snø og strålende solskinn.  Påsken er bare noen få uker unna. Vi satt faktisk og snakket om påsken og hytta da meldingen fra Sør-Aurdal kommune tikket inn på Gamle Gubben Grås mobil sist torsdag.  Vi var Uønsket. på hytta!

Tanken måtte ta et par minutter innom hjernevinningene før vi konkluderte med at det hørtes fornuftig ut.  Fornuftig både når det handler om smittespredning, og når det handler om å sikre helsetjenester først og fremst til kommunens egne innbyggere.

Selvsagt er det dumt med påsken på fjellet som antakelig går i vasken. Men dette handler jo om noe mer enn meg og mitt.  Kan jeg bidra til å sørge for trygge og gode helsetjenester for de som bor i Sør-Aurdal er det å tilbringe påsken hjemme i Drømmehuset et lite offer.

Jeg blir både overrasket og ikke så lite provosert når jeg ser hva enkelte hytteeiere lurer av seg i aviser og på nett. De hevder de har rett til å bruke hytta si så mye de vil. De snakker om sine rettigheter. 

Så har vi bedriftseiere. Mange av de vil kunne tape store beløp.  Non mindre bedrifter er engstelige for å gå konkurs.  Storting og regjering har bevilget krisepakker. De bedriftene som blir rammet av Corona-krisa vil få tilført midler. noen mente at man skulle legge til en setning om at de bedriftene som fikk tildelt krisepakke ikke skulle ta ut utbytte  i år. Men da ble det rabalder!  Bedriftsledere mener at det kan da ingen nekte dem. De og advokatene deres kjenner deres rettigheter.  Det ville være direkte urettferdig om et virus skulle endre på deres levestandard og deres rettigheter! 

Og i kommentarfeltene på nett er hylekorene høye.  Hvis de permitterte arbeidstakerne får full lønn i flere dager, da bør studenter, arbeidssøkende, trygdete og alle andre ha de samme rettighetene.  på meg virker det som om mange, er opptatt av hvordan de kan få karret til seg mest mulig av de krisepakkene som lanseres.  Og at det ikke må skje noe som kan ta fra dem de godene de ser på som sine rettigheter. 

Jeg er flink til å stå på krava.:  Jeg er kjent for å være rimelig oppdatert på hvilke rettigheter arbeidstakerne har .  Ja hvilke rettigheter vi alle har i samfunnet.  Men jeg er også klar over at av rettigheter følger også plikter. 

I disse dager burde vi alle være mer opptatte av pliktene våre enn rettighetene.
I stedet for å hele tiden komme med uttalelser som om at vi har krav på å få være på hytta, krav om at staten dekker eventuelle økonomiske tap slik at utbyttefesten kan fortsette. burde vi heller spørre om hva vi kan bidra med.

kanskje burde vi puste støv av det gamle mottoet

Gjør din plikt, krev din rett!

 

 

Frodiths fargeutfordring burgunder

Jeg liggerlitt bakpå når det gjelder Frodiths fargeutfordring,   Men pyttpytt. Frodith er ei likandes dame som ikke er så streng på det.  Hun godtar sikkert at det kan gå en dag eller to mellom hvert innlegg i utfordringen.
Dette innlegget er mitt svar på burgunder.  Veggen på terrassen bak Charlie Chihuahua er jo nesten burgunder….