Søsterdatteren

 

 

I innlegget Hvor ble det av prestefrua  nevner jeg at prestefrua som ikke ville dø eller begraves I tråd med sin avdøde ektemanns betalinger i 1801 bodde på Øvre Sønstebye sammen med sine to ugifte søstre og en søsterdatter, Else Cathrine Hoffmann.

Siden de to ugifte søstrene het Wulff til etternavn, og vår venninne prestefrua Bendeke undret jeg meg over dette Hoffmann navnet. Hvem var denne søsterdatteren datteren til? Det hadde riktignok vært en fjerde søster. Hun ble gift, men så langt visste jeg ikke med hvem, bare at det var med han som etterfulgte faren til prestefrua og de tre søstrene som sogneprest i Sandsvær kirke.  Det som fikk meg til å tvile på at denne Else Cathrine var datteren til storesøsteren til prestefrua var at søsteren Anna Dorothea døde i 1757 mens Else Cathrine ble født i 1766. Sjelden at folk får barn 9 år etter din død.

Etter litt søking på My Herritage finner jeg ut at Anna Dorothea Wulff ble gift med en Klem, og at de fikk to sønner men så vidt jeg kan forstå ingen døtre. Og det ville jo ikke forklare Hoffmann navnet.

Tove som hjalp meg så mye med å finne opplysninger om Chatarina Elisabet Bendeke, prestefrua, forer meg med opplysninger også her.

Først sender hun meg en link fra Digitalarkivet som viser at Else Catrine i 1788 var del av et skifteoppgjør etter et søsken. Der står det at hun bor hos sin morbror, altså onkel, Simon Bendeke.  De som har lest Heggen kirke….

Hvor ble det av prestefrua Og Siste nytt om Prestefrua  husker sikkert at Simon Bendeke var selve presten i denne historien. Altså mannen til prestefrua som kanskje ikke forsvant, Chatarina Elisabet. Siden Simon Brndeke også står oppført som .morbror til avdøde er det nærliggende å tro at Else Catrine Hoffmann er søsterdatteren til Simon Bendeke og ikke til hsnd kone. Der høres og mer fornuftig ut enn at en av de to ugifte prestedøtrene (faren til Chatarina Elisabet var og prest) skulle fått barn utenfor ekteskap en gang på 1700-tallet. Så jeg forfølger det sporet i stedet.

Det sporet fører ingensteds hen.
Jeg finner Simon Bendeke og flere kilder på hans søsken., både på My herritage og på andre sider med slektstre. Men ingen av de bærer navnet Hoffmann, og ingen av de har en datter som heter Else Cathrine.

Jeg vet at det finnes et menneske med navnet Else Cathrine Hoffmann som var arving på et skifte i 1788, som under folketellinga 1 1801 bodde på Sønsteru sammen med presteenka og søstrene hennes og som giftet seg i 1804 (Det kommer jeg tilbake til)

Etter mye søking på de slektningene jeg har navnene på finner jeg en opptegnelse på My Herritage hvor det er en femte søster til preste-enka, altså Chatarina Elisabeth født Wulff, gift Bendeke. Denne søsteren Antonette Wolff ble gift i 1755 med en Johan Friederich Hoffmann.  Antonette døde etter disse opplysningene i 1866, som er det året man antar at Else Cathrine Hoffmann ble født.  Kunne moren ha dødd i forbindelse med fødsel, og barnet vokst opp hos sin barnløse tante og onkel?  Det står ikke at hun har noen barn men det er ikke alle slektstre som fører opp alle barn som ikke er i deres egen gren..

Etter nitid søling finner jeg på siden denne siden at Johan Friedrich Hoffmann ble født den 29 april 1713 i Tyskland. Han ble gift med Nicolia Maria Mechlenburg, datter av Nils Mechlenburg og Anna Maria Griflow den 18 januar 1747 i Lier, Buskerud.
Han ble gift med Antonette Wolff, datter av Peter Henrich Wolff og Dorothea Silkenstedt, den 23 okt 1755 i Efteløt kirke, Sandsvær.
Han ble gift med Elisabeth Andrea Johannesdatter Næskill, datter av Johannes Jonsen Næskil (Kolbjørnsvik) og Berte Ellefsdatter (Kolbjørnsvik), den 6 nov 1767 i Strømsø.
Altså var faren til Else Cathrine gift tre ganger hvor Antonette Wolff, moren til Else Cathrine var kone nummer to.

Han døde den 1 juni 1779 i Strømsø, Drammen, Buskerud, 66 år gammel (“som en brav og redelig mand”). Han ble begravet den 4 juni 1779 i Strømsø, Buskerud.
Han var Tollinspektør i 1755. Han var forpaktnings-sosietets inspektør mellom 1768 og 1777 i Drammen, Buskerud.

Barn av Johan Friderich Hoffmann og Antonette Wolff var:

Peter Henrik Hoffmann ble født den 21 jan 1756 og ble døpt den 31 mai 1756. Han døde i 1757 og ble begravet den 25 jan 1757 i Strømsø.  Altså ble han begravet noen få dager etter ett års dagen sin. Merk dere også at han var oppkalt etter morfaren sin.

Senere i 1757 fikk de så et nytt barn. En sønn som også ble døpt Peter Henric Wolf Hoffmann.  Han ble døpt den 19 oktober i 1757 i Strømsø, Buskerud, og faddere var Catharine Elisabeth hr. Bendiches,  (Altså vår prestefrue som forsvant), Anna Karina Stranger, Justits-Raad Must, Prosten Hr. Wolf i Sandsver(Faren til Catharina Elisabeth og morfar til barnet som ble oppkalt etter han slik som sin avdøde bror)  Raadmand Sahm.
Peter Heric Wolff Hoffmann døde i 1766 i Strømsø 9 år gammel og ble begravet den 19 des 1766.

Dorthea Hoffmann ble født den 15 desember 1758 i Strømsø. Hun ble døpt den 21 desember 1758..Hun ble konfirmert den 1 okt 1775 i Modum av her Bendeke
Hun var bosatt Bosatt i 1788 hos herr Bendeke på Modum.
Sidn hun var konfirmert i Modum av onkelen og også bodde hos han i 1788 er det naturlig å tro at hun vokste opp der etter morens død.
Hun ble gift med Søren Henningsen Fuglberg den 6 september 1791 i Modum .
Hun og Søren Henningsen Fuglberg var ved folketellingen i 1801 bosatt i Rollag, Buskerud. Sammen med dem bodde sønnen Henning-Ulrich på 9 år og Jørgen på 7.
Hun ble i 1821 som søsterdatter, nevnt som en av arvingene etter jomfru Dorthea Lovise Wulff som døde på gården Sønsteby på Modum.  Altså arving av en av de ugifte søstrene som bodde sammen med Prestefrua som forsvant under folketellinga i 1801.
Hun lever i 1827 i Rødenes.  Dette vet vi fordi i1827 søkte daværende sogneprest i Rødenes, J. Hansteen, om at presteenken Madam. Fuglberg måtte innvilges understøttelse, noe som også ble innvilget. Hun satt med en årlig understøttelse fram til i hvertfall 1844 på gjennomsnittlig 10-12 speciedaler pr år-
Hun døde den 14 oktober1847 i Søndre Klerud, Rødenes, Østfold, 88 år gammel.

Jørgen Hoffmann var barn nummer fire.  Han ble døpt den 9 januar 1760 i Strømsø.
Han døde den 1 september 1776 i Batavia 16 år gammel. For de som ikke er så flinke i gammel geografi så var Batavia hovedstaden i Nederlandske Øst-India-
I skiftet nevnes det at han var ansatt i det Ostindiske Compagnie. Hans bo ble skiftet den 28 februar 1788 i Strømsø.  Noe som stemmer med skifteprotokollen Tove sendte meg link til i går.

Så har vi kommet til barn nummer fem.
Johan Thomas Hoffmann  ble født i 1761 i Strømsø. Han ble døpt den 10 jan 1761 i Strømsø. Han døde i 1766 og  ble begravet i Strømsø den 12 des 1766. Fem år gammel.

Barn nummer seks Johan Nicolas Hoffmann ble født i 1763 i Strømsø. Han ble døpt den 13 oktober 1763 i Strømsø, Han ble gift med Margretha Hedewig Lund, datter av sjømann Wilhelm Asmussen Lund og Dorthea Margretha Grav, den 19 des 1790 i Åbenrå, Danmark.
Han var sjømann.
Han var bosatt i Åbenrå i Danmark den 28 februar 1788 da det ble skiftet etter broren Jørgen.

Og så, endelig kommer vi til barn nummer syv og Else Catharine Hoffmann.
Hun ble født i 1765 i Strømsø. Ikke 1766 som jeg trodde ut fra antatt alder under folketellingen i 1801. Hun ble døpt den 21 des 1765 i Strømsø, og faddere var blant annet tanten Maria Wulf. En av de ugifte søstrene til Chatarina Elisabeth dere vet prestefrua.
Hun var bosatt i 1788 hos herr Bennick på Modum den 28 feb 1788. Hun oppholdt seg ved folketellingen i 1801 i Synstebøe, Modum, Hun bodde hos sin tante Catharina Elisabeth, som var blitt enke etter Hr Bendeke på Modum.

Jepp. Jeg har funnet Søsterdatteren!!! Så blir det bare å finne ut hvordan det gikk med henne videre i livet.
Det blir ett nytt innlegg.

 

 

 

 

Greven

Da vi var i Vikersund på søndag måtte vi jo og inspisere Greven mente Yngste Sønn.  Greven er en tømmertrekkbåt fra 1950-tallet som ligger ved kai i Vikersund. Den slepte i sin tid tømmer fra vår ende av Tyrifjorden til Vikersund hvor tømmeret så ble sendt videre nedover elva mot Drammen.

Greven er laget på Fredrikstad Mekaniske verk og ble levert i 1953. På 60-tallet ble tømmertransport i større og større grad overtatt av tømmerbiler, og fra 1968 ble Greven liggende uvirksom i Vikersund.

I 1973 ble den solgt, og etter et lite opphold i Ytre Oslofjord kom den til Sunnmøre i 1976.  Der fikk drn base i Hareid. Den ble nå bygd om så den var tilpasset ny bruk. Den skulle tåle saltvann, sjøsprøyt og rom sjø. Det er litt tøffere forhold på Mørekysten enn i fredelige Tyrifjorden.

På Sunnmøre har den vært i bruk blant annet dom lekter helt frem til 2005 hvor rederiet fant ut at de ville selge den. Det fikk entusiaster på Vikersund høre om, fikk kjøpt båten.

Båten gikk for egen maskin og på egen kjøl fra Sunnmøre til Drammen hvor den så ble fraktet med trailer til Vikersund.  Entusiastene på Vikersund har fått tak i tegningene fra Fredrikstad og ideen er at båten skal settes tilbake til slik den så ut da den var ny i 1953.  Litt usikker på hvor langt de har kommet med arbeidet  Mulig de er ferdig

Hvorfor Yngste Sønn viste interesse for denne gamle båten? Vel, Høvdingen har fortalt om den, og vistnok utført noen reparasjoner på den tilbake på den tiden den var i drift her oppe på Tyrifjorden.

Bursdagsfeiringer på rad og rekke….

 

Dagens Bunnblogger er i går som i dag Wabofamily.  Og i dag måtte jeg tilbake til et innlegg fra desember i 2020 for å finne et innlegg jeg ikke har kommentert.
Det er et innlegg med oppramsing av hvordan de har feiret bursdagene til noen av de 11 barna.

Jeg har ikke 11 barn. Men 2 av de barna jeg har har bursdag i juli. Så også her kommer fødselsdagene på rad og rekke, men altså i juli og ikke rett før jul.  Yngste Sønn hadde fødselsdag forrige onsdag, og Eldste Sønn har fødselsdag neste onsdag. Gave til Eldste Sønn ligger klar. Yngste Sønn fikk jo en tur med Zipliner ned Vikersundbakken så får vi se om Eldste Sønn blir like fornøyd med sin gave.

Siste nytt om Prestefrua

Det gikk ikke lang tid etter at jeg hadde publisert Hvor ble det av prestefrua før jeg mottok den første meldingen på mobilen.  Den var fra et ukjent nummer, og inneholdt en lenke. Nå jeg trykte på den kom jeg til en skannet utgave av ei bok om Heggen kirke.  1 minutt senere kom en forklaring. Side 69 Presteenka døde i 1803 mvh  Tove…..

For den av mine lesere som nå sitter som store spørsmålstegn så gjelder det Chatarina Elisabet Bendeke født Wulff.  Hun var gift med presten i Heggen kirke Simon Bendeke.  Han hadde så viselig besluttet at sin ande kone, altså Chatarina Elisabet skulle begraves sammen med han og hans første kone under kirkegulvet i Heggen kirke. Ja så sikker på det var han at det står oppført både på rammen som omkranse portrettet hans på kirkeveggen, og på marmorplata som var tiltenkt å ligge over gravstedet under kirkegulvet. Det var bare å føye inn dødsdato, alt annet var gjort klart.  Ja, så klart var det at han hadde fått påført 17..  som det hundreåret Chatarina Elisabet versegod hadde å hoppe etter han i graven.  Jeg hørte historien da jeg var på omvisning på Heggen kirke…. på søndag. Guiden sa at det bare var funnet to døde da de restaurerte kirkegulvet for få år siden. Altså Bendeke og hans første frue. Og at man ikke visste hvor den andre kona var blitt av.  Sånt gjør meg nysgjerrig.

I går fant jeg ut at Catharina Elisabet levde i (beste) velgående i 1801, og at hun da levde sammen med sine to ugifte søstre og en søsterdatter som husfrue på Sønsteby Øvre. Gården hun hadde bodd på sammen med sin mann.

Nå hadde altså Tove funnet ut at hun døde 11.10.1803.  Takk Tove!  Og Tove fortsatteog sende meglinker og informasjon.
Det kan tyde på at Chatarina Elisabet ble begravd på Heggen, men om hun ble puttet under gulvplankene sammen med ektemannen og den første kona hans er jeg mer usikker på.  Ingen hadde jo tatt seg tid eller råd til å gravere inn mannens dødsdato på marmorplata.  Hun, som enke var vel den første til å påse det? Det sto og på epitafiumet over ektemannen, altså den litt snobbete ramma at «Til dette Hviilesteds Vedligeholdelse betaler Ejeren av den halve deel av Øvre Synstebye aarlig 4re Rigdr. til Kirke Ejeren.» Siden Chatarina Elisabeth sto oppført som “husfrue” og “selveier” på Sønsteby i 1801 var det vel hun som skulle betale de 4 riksdalerne, og burde da i det minste fått ektemannens dødsdato hugget inn i marmoren – selv om hun ville vente litt med sin egen.

Hvem var denne Chatarina Elisabeth?
Jeg begynner å like dama jeg nå har lest så mye om, og her kommer en liten beskrivelse av livet hennes så langt jeg har funnet ut – med god hjelp av Tove.

Chatarina Elisabet var født i 1729 i Sandsvær hvor faren Peter Heinrich Wolff var prest.
Etter hans død i 1770 kunne folk fortelle at Wolff hadde hatt overnaturlige evner og at han nok hadde vært eier av
svarteboka.  Det ble sagt at han hadde gått «Den Wittenbergske skolen» og lært svartekunst der.
Ettersom ingen elev kunne forlate skolen uten å skaffe seg en etterfølger skulle eleven Wolff ha lurt den svaksynte Gamle-Erik etter uteksamineringen. På spørsmålet om etterfølger pekte Wolff på skyggen sin og sa: «Han står her!». Dermed var Wolff fri. Men etter den dagen hadde han ingen skygge, ettersom den pent måtte bli igjen i Wittenberg.

Det er kanskje ikke så rart at vi ikke med sikkerhet finner gravstedet til en kvinne hvis far hadde “solgt” skyggen sin til fanden selv….

Chatarina Elisabet er oppkalt etter sin farmor Katarina Elisabet Mormann (gift Wolff).  Besteforeldrene tilhørte Hamburgs borgerskap, og deres sønn, Chatarina Elisabets far, ble båret til dåpen av Hamburgs Borgermester.

Moren til Chatarina Elisabet var Dorothea Silchensted. som var stedatter til Marcus Muller som hadde vært slottsprest og hoffpredikant ved kongens slott i København, og som året før foreldrene til Chatarina Elisabet giftet seg hadde blitt utnevnt til biskop i Bergen.

Foreldrene fikk sju barn. Fire jenter og tre gutter, hvor bare de fire jentene vokste opp.  Catharina Elisabeth var nummer to av jentene.  Da hun var fem år kjøpte faren gården Søndre Lie på Efteløt i Sandsvær og familien flyttet dit etter at faren hadde fått bygget nytt hovedhus på gården. Det ble et fint og vakkert utsmykket og dekorert hjem.  Ja så fint ble det at ett av rommene, en sal i annen etasje ble flyttet til Norsk Folkemuseum  da bygningen ble revet tidlig på 1900-tllt. Den salen er i dag en del av utstillingen som har fått navnet  “Tidsrom 1600 -1914, Borgerskap og embetsstand. En stor kulturhistorisk utstilling.” Så vil du se deler av barndomshjemmet til Catharina Elisabeth, ta turen til folkemuseet. Det tror jeg nesten jeg må gjøre…

Da hun var 26 år gammel ble hun gift med den 11 år eldre presten fra Modum Simon Bendeke, som var blitt enkemann året før.
Det sies at ektemannen har vært en velstående kanskje rik mann. Han eide tallrike pantobligasjoner i Modum-gårder.  Han vek ikke tilbake for klart og konsist å hevde sine økonomiske rettigheter overfor den som forsøkte å trå hans saker for nær.

I 1779, den 23. september har Ovehoffettens domsprotokoll opplysninger om en sak mellom sogneprest Bendeke og klokker Hans Plathe. Det gjaldt “ærerørige” beskyldninger mot prestens hustru, altså Chatarina Elisabeth.
Klokkeren hadde forpliktet seg til ikke å komme til Modum så lenge Sognepresten eller hans kone bodde på Modum.
Han bleført ut av kommunen av prestegjeldet, men dukket opp igjen. Presten ville ha han dømt, men retten ville ikke dømme han på ny.  Han fikk lov til å komme til Modum “nå og da” bare han ikke bodde der.

Jeg lurer svært på hva han beskyldte Chatarina Elisabeth for.

Det tror jeg er så langt jeg kommer i min søken etter Chatarina Elisabeth og hennes siste hvilested for over 200 år siden.
Stor takk til Tove som sendte meg masse opplysninger. Det satte jeg utrolig pris på.
Mysteriet med søsterdatteren har jg ikke begynt å nøste i, selv om Tove og så der har sendt meg opplysninger og kilder.  Det får bli et annet innlegg.
Og jeg er stygt redd for at det blir en tur på Folkemuseet for å se salen hvor Chatarina Emilie trådde sine barnesko.

Kilder: www.nasjonalbiblioteket, og de skannede bøkene Heggen Kirke 800 år, og Modums Historie bind 1 fra 1932.
Artikkelen “Presten som kunne mer enn sitt Fadervår” fra Museumsbulletinen nr. 83, 4/2016 – Norsk Folkemuseum , nettsiden Norgeskirker.no.

 

 

 

 

 

Fins det noe mindre rocka enn Høyre?

Sette er absolutt ikke noe hets av Høyre eller Høyrefolk. Absolutt ikke.  Det er selvsagt ikke noe denne radikale og røde kjerringa ville finne på sånn et par små måneder før et stortingsvalg.  Men tenk litt over det.  Man velger jo ofte politisk parti ut fra holdninger, verdier, etc.  MDG politikere og velgere er gjerne opptatt av miljøet. KrF velgerne har gjerne et kristent livssyn.  Følger du resonnementet?

Så hvordan tenker du deg en typisk Høyrevelger? Jeg ser for meg noen som er pent antrukket, gjerne i klassisk stil. De kommer fra et såkalt “møblert hjem”. Relativt god råd. Ikke noe praling. Mer klasse enn skryt. De bare har den fine villaen, bilen, klesplagget uten å gjøre noe nummer av det. Gjerne det man kaller “gamle penger”.  Høyrevelgere er høflige og vet hvordan man oppfører seg. De er hyggelige å prate med, sånn til small-talk. De kan og være fine å gå i debatt med fordi man kan føre en sivilisert debatt selv om man er uenige.

Enig så langt?

Hvordan ser du do for deg en typisk rocker? Forsvant den hvite skjorta og blazeren? Forsvant blusa og perleøredobbene? Er vi ikke nå mer på bsndtrøye, skinnjakke og mer nagler enn perler? Kanskje er ikke hjemmet like møbler, eller i det minste en litt annen stil i heimen?  Og mulig jeg har enkelte fordommer, men jeg tror at en del rockere har et verdisyn som på mange måter er på kollisjonskurs med Høyres verdipolitikk. Free drugs and rock andre roll er liksom ikke helt Høyre.

Hvor jeg vil med dette? Jo det skal jeg forklare.

I det siste har vi lytta til rsdiostasjonen Radio-Rock når vi har vært ute og kjørt bil   Og der på denne reklamefinansierte radiostasjonen full av rockemusikk og øl-anbefslinger er det altså lange sekvenser med betalt politisk reklame for partiet Høyre.  Ikke noe galt i det, Høyre får bruke pengene de har fått fra Stein Erik Hagen og andre sponsorer til hva de vil for meg.

Jeg bare stillet meg undrende til om budskapet om at Høyre vil få flere unge til å fullføre videregående utdanning og maset om fritt behandlingsvalg er det som appellerer til lytterne midt mellom We don’t need no education og Some die young……

 

Jul i juli

Dagens Bunnblogger er Vabofamily.  Der ha jeg skrevet om de siste innleggene, og må helt tilbake til innlegget fa 18.desember for å finne noe jeg ikke har kommentert.
18. desember.  Det er et halvt år siden,  og familien var opptatt md juleforberedelser, pynting av hotellet de driver og julebakst.

Jeg ser rundt meg i Drømmehuset.  Det er (heldigvis) ikke mye som minner om jul, men jeg fant noen barnåler da jeg vasket godt under alle stuemøblene her på lørdag.

Vibbedille maser alltid om at hvis man skal lage alle julegavene selv, eller massivt med julepynt er det snart på tide å starte. Har du planer om å strikke Fanagenser til hele slekta til jul, er det liksom litt seint å starte første søndag i advent.   Da kan det kanskje være like greit å starte i juli.

Nå har jeg ingen planer om å strikke en eneste genser i julegave, noe slekta sikkert er ganske glade for. (De har sett noen av mine strikkekreasjoner..) Men siden jeg er veldig glad i jul – og julepynt, har jeg litt sansen for å starte litt sånn forsiktig med de første forberedelsene allerede i juli.

Så, folkens.  I år blir det jul i juli.  Følg med, så finner dere ut hva kjerringa tenker på….

Til alle som lurer på hvor det ble av prestefrua jeg sitter nå på “Breaking News”. En bloggleser pløyer seg gjennom  nasjonalbiblioteket og sender meg den ene opplysningen etter den andre.  Så det kommer et innlegg om det og etter hvert.  Denne historien er fascinerende.  Men jeg kan jo ikke bare skrive om prestefruer, ville jo ødelegge hele imagen min som rød og radikal. Men det kommer, det kommer.

For de som etterlyser avslutningen på krimmen om ypperstepresten og co, jeg tror dere må vente ganske lenge….
Men fortvil ikke, kjerringabobler over av kreativitet for tiden.  Her på bloggen vil dere alltid finne noe for enhver smak.  Det er ganske mange innlegg som er under planlegging.  Det gjelder å følge med.

På skattejakt…

Jeg måtte en tur til Drammen i dag. Og på hjemveien ble det som så mange ganger før en tur innom Fretex.  Jeg formelig elsker å lete etter skatter på slike butikker.  Fretex på Åssiden er min favoritt. Rent, ryddig og varene blir presentert på en god måte.

Selvsagt kom jeg hjem med noen funn.  Det er sjelden jeg går tomhendt der fra, og nå har jeg ikke vært der på lenge.

En kjole! Det er ikke så ofte jeg kjøper klær på Fretex. Lite i min størrelse. Kjolen er en slenge-kjole. Altså en kjole jeg kan slenge rundt i til hverdag. Jeg går helst i kjole fra mai til september. Og trenger slike kjoler jeg ikke er så redd for  og kan brukes både når jeg vasker gulv og om jeg skulle finne på og rote litt i kjøkkenhagen. Kan sikkert slenge innom Kiwi i den og, selv om jegkanskje ville valgt en annen  hvis jeg skal kaffelere med Datteren eller ei venninne.

Når vi snakker om kaffe. Jeg kjøpte meg og et krus selv om jeg sikkert har mange nok fra før. Likte kruset og likte størrelsen. Perfekt tekopp.

Så kjøpte jeg to interiørblad.  Elsker å sitte og bla i interiørblad og finne hode ideer jeg kan prøve ut i praksis enten her i Drømmehuset eller på hytta. Sånne interiørblad er en del billigere på Fretex enn på Narvesen for å si det sånn. Ja. Jeg vet at det ikke heter Narvesen lenger.

Tilslutt kjøpte jeg et bilde. Det er perfekt til jaktslottet jeg ikke har.  Men i og med at jeg kaller stilen jeg prøver å gjenskape her I Drømmehuset for “Herskapelig” så synes jeg bildet vil passe utmerket. Så får jeg heller ta det  med på jsktslottet hvis jeg skulle få et slikt en gang.

 

 

Hvor ble det av prestefrua

Dere husker sikkert presten Simon Bendeke som jeg skrev om I innlegget Heggen kirke…. og ikke minst hans andre kone, Chatarina Elisabet som ikke er gravlagt der den avdøde ektemannen ønsket og egentlig hadde besluttet. Jeg mener både gravstein og alt var på plass. Manglet liksom bare dødsdatoen så var alt klart til å gå i grava. Er det bare jeg som finner det litt sånn ekkelt?

Vel, jeg skrev at jeg ville prøve å finne ut hvor det var blitt av Chararina Elisabet Wolff. Hun var født i  1729.  Hun var altså 63 år gammel da ektemannen døde i 1792. En godt voksen kvinne på den tiden.

Opprinnelig kom hun fra Efteløt i Sandsvær hvor faren hennes Peter Heinrich Wolff  var prest.  Faren døde i 1770, og moren allerede i 1757, året etter at Chatarina Elisabet giftet seg  med Simon Bendeke. Så og reise hjem til foreldrene var ikke et alternativ. Det var vel heller ikke så vanlig for 63 år gamle enker på den tiden.

Ved å søke litt på nett finner jeg at under folketellingen i 1801 bor hun fremdeles på Synstebye, har status enke etter presten. Hun har og to av sine ugifte søstre boende sammen med seg og en søsterdatter. Alle blir forsørget delvis av arv og delvis av Chatarina Elisabet, som står som selveier av gården. Det er og masse tjenere og husmenn med familier tilknyttet gården.

I 1801 er hun 71 år under folketellingen. Fyller 72 i løpet av året.  Siden hun har fått søstrene og søsterdatteren til å flytte til seg er det vanskelig å tenke seg at noen kastet tre eldre kvinner og en ugift søsyerdatter ut av gården hun selv eier. Så hvorfor ble hun ikke begravet sammen med sin ektemann slik han hadde besluttet?  Jeg blir faktisk mer og mer nysgjerrig.

Og den ugifte søsterdatteren. Hun heter Else Catrine Hoffmann. Søstrene heter Wolff som jo var pikensvnet deres.  Hun sier hun er 35 år og blir beregnet til å være født i 1866.  Hvor kommer Hoffmann navnet fra?

Det var opprinnelig 4 Wulff søstre. Men 4. mann som var den eldste av de Anna Dorothea skal i følge opplysninger jeg finner på nett dødd samme år som moren i 1757. Hun er den eneste av søstrene i tillegg til Chatarina Elisabet som giftet seg.  Vel det blir et nytt mysterium.

Jeg kommer ikke lenger i min søken på nett i denne omgang.  Må finne ut mer om Sønstebye gården, det er tre av dem. Ble og nysgjerrig på denne søsterdatteren Elsr Catrine Hoffmann.  Mulig fortsettelse følger etter hvert.  Så følg med, og har noen noen tips tar jeg de gjerne i mot.

 

Heggen kirke….

Da Yngste Sønn var ferdig med å fly Zipliner ned Vikersundbakken  og vaffel og kaffe var fortært satte vi kursen mot bilen.  “Vi skal ikke ta en tur oppom Heggen kirke?” spurte Yngste Sønn og nikket mot kirken som ligger rett ved siden av hoppanlegget. Han nedla rimelig mange arbeidstimer på det kirketaket for et par år siden.

Vel, de som har fulgt denne bloggen en stund vet at denne kjerringa er relativt glad i kirker så vi var ikke vanskelige å be.

Heggen kirke ligger vakkert til med flott utsikt ut over Vikersund og området rundt. Det er en korskirke, opprinnelig fra 1200-tallet men ombygd og utvidet flere ganger  senest i 1832 men med flere restaureringer også etter det.  Tak, og selvsagt blikkenslagerarbeidet ble inspisert mens Yngste Sønn forklarte.  Jeg tror noe av det Sønn liker best å arbeide med er kirker og andre slike gamle bygg.

Det var “Åpen kirke” så vi tok en tur inn i kirken og ble straks møtt av en blid representant fra menigheten som tilbød oss gratis omvisning hvis vi ønsket. Slikt sier man selvsagt ikke nei til. Kirkebesøket blir mer interessant når man får litt bakgrunnsinformasjon.

Hun fortalte om kirken og hvordan den var blitt utvidet gjennom historien i takt med at menigheten vokste.  Litt spesielt var det at da man skulle bygge sideskipene brukte man stein fra en annen kirke i sognet  Vike kirke som lå 3 km lengre nord. Man hadde ikke økonomi til å bevare begge kirkene.

Kirkebenkene var navnet med hvilke familier, hvilke gårder som hadde hvilke kirkebenker i gammel tid. Jo større gård og finere familier, jo nærmere alteret hadde familien sin plass. At familier har hatt sin faste plass i kirker etter rang og stand har jeg hørt om, men ikke at navnene faktisk står malt på kirkebenkene den dag i dag.

De flotte glassmaleriene er “nye”. De er laget av Emanuel Vigeland, lillebroren til Gustav Vigeland du vet han som har laget Vigelandsparken.  Glassmaleriene  er fra 1950. Litt rart at de skulle “dukke opp” akkurat I dag. Jeg leste en artikkel om Emanuel Vigeland i Klassekampen i går.

Legg også merke til det flotte malte taket I koret, over alteret.  Det ble malt over på 1800-tallet og skrapet frem igjen på 1920-tallet.

I sideskipene hang det malerier av flere av de som hadde vært prester i kirken.  Portrettet til den ene  Simon Bendeke skilte seg ut. Eller kanskje ikke nødvendigvis portrettet men snarere ramma. Det var ikke fordi han hadde vært spesielt viktig eller noe slikt, annet enn kanskje i egne øyne. Det var rett og slett fordi han hadde bedt om det.

Bak på maleriet står det “Udhugget og Mahlet af Peder Christophersen Organist og Skoeleholder paa Modum Anno 1786 m Septembr».

Av teksten på forsiden ser man at organist og skoleholderen laget denne rammen og muligens maleriet 6 år før sognepresten døde.

«Her under Et Hvile Sted for de Jordiske Levninger av Simon Bendeke Sogne Præst til Modums Meenigheder fød 1718 den 3de Juli og Død 1792 d. 29 April Tilligemed hans tuende Huustruer Elisabet Sophia Ancher Fød 1724 den 12te Augusti og død 1755 den 17de Februarii Chatarina Elisabet Wolff Fød 1729 den 25de Julii og død 1[□]. Men for Siælen den Bæste Hviile hos Gud indtil begges Foreening paa den ærefulde Opstandelsens Dag»

Den observante leser legger merke til at det ikke står noe dødstidspunkt på Chatarina Elisabet. Det er fordi hun fremdeles levde da ektemannen folot dette jordiske liv. I følge guiden vår lå hun ikke begravet I kirken. Hun hadde forlatt Modum etter ektemannens død og guiden ante ikke hvor hun var begravet.

Ikke nok med at denne noe pompøse presten ordnet seg fin ramme,hsn forlangte og at hans hustruer og han skulle begraves under kirkegulvet. Elisabeth Sophia døde jo 37 år før presten, så det passer han på at ble fulgt.  Og han fikk og ønsket sitt oppfylt.  Men kone nummer to, Chatarina Elisabet fant seg altså annet hvilested. Da kirkegulvet ble restaurert for få år siden fant de rester av to skjelett.  Ikke tre

Guiden vår hevdet at sogneprest Simon Bendeke og hans første hustru var de eneste som var begravet I kirken. Yngste Sønn var uenig, men ga seg uten debatt. I norskekirker.no står det at Sogneprest Anders Aal som døde i 1854 er bisatt i midtgangen i kirken. Det var sikkert forgjengeren til Bendeke, og når han kunne begraves i midtgangen var det ikke så rart om Bendeke ville ha sitt hvilested i en av korsangere når hans hustru døde året etter den gamle sognepresten.  Fikk han gravlagt kona si der, var det jo bare rett og rimelig at han fikk samme hvilested

Jeg er snart ferdig med Sogneprest Bendeke, men jeg må nevne en ting til.  Simon Bendeke fikk nemlig ikke bare laget en ramme til portrettet sitt.  Han fikk og laget en marmortavle som skulle ligge over gravstedet til han og konene hans i kirkegulvet.  Marmorplaten har teksten

«Herunder hviler velærværdige og vellærde herr Simon Bendeke fordum sognepræst for Modums menigheder fød i Christiania 1718 3 iulii død paa Modum 17 … (ikke utfylt) med sine 2 hustruer Elisabeth Sophia Ancher fød paa Lands præstegaard 1724 12 aug. død paa Sønstebye 1755 27 febr. og Chatharina Elisabeth Wolff fød paa Sandsvær præstegaard 1729 25 iulii død paa Modum 17 …» (ikke utfylt). .

Denne marmortavla ligger nå ute på kirkegården. Jeg leste meg opp på dette i etterkant, ellers hadde jeg tatt meg en større runde på kirkegården og sett om jeg fant den.  Men for en type! Marmorplata er jo tydelig laget etter at han giftet seg igjen og før han døde siden dødsdato ikke er fylt inn. Og både den og ramma rundt portrettet levner liten tvil om hvor hustru nummer to versjon skal begraves! Å tenke seg for eksempel at enken etter han kunne finne på å gifte seg igjen etter hans død var nok utenkelig.

Jeg liker litt at hun Chatarina Elisabet “stakk av”.  Jeg vil forsøke å finne ut hvor det ble av henne, men det får bli et annet blogginnlegg.

Guiden vår tok oss så med inn i sakristiet. Der viste hun oss denne gamle, godt bevarte messehsglen fra 1764. Jeg spurte pent om å få ta bilde av den. Jeg syntes den var kul med hodeskalle og knokler.

Hun viste oss og en kjrmpestor gammel bibel fra 1633 som var fortært kirken av Hsns Øhren fra Strømsø i Drammen. Bakgrunnen i følge teksten i bibelen var at hsn var født i området og døpt i Heggen kirke.

En liten ting til vil jeg nevne fra Heggen kirke.  I muren på nordvest siden av kirken er det murt inn et lite steingods som skal stamme fra den nedlagte Vike kirke som jeg skrev litt om I sted.  Til dette steingods hører det med en del sagn og overtro. Men i likhet med prestekona som forsvant sparer jeg det til et annet innlegg. Men du, skulle du komme forbi en åpen kirke på din vei gjennom sommer-Norge, ikke nøl med å ta turen inn. Kirkene våre er noen av våre største kulturskatter.

 

Tur med besvær….

Jada, gammelt bilde.  Ikke en gang Gamle Gubben Grå går med lue og tykk jakke i juli. Eller lue går han jo med, men da mer caps type.
Bildet er fra den siste skikkelige turen vi var på. Det var rett etter påske og var en kultursti på Vestsiden av Randsfjorden, ikke så veldig langt fra der Mamma kommer fra.
Den turen var litt vel strabasiøs både fordi det lå mye snø der stia gikk, og fordi deler av stia ikke var ryddet for kvist og greiner etter siste tømmerhogst. Rotten snø med haugevis av greiner under er ikke det letteste å vase i.

Litt annerledes enn de hadde tenkt seg var nok turen Dagens Bunnblogger Stavangerinmyheart hadde til Bru kultursti, eller det som så ut som en fin kultursti i beskrivelsen fra 2012. Men de fant stolen de lette etter, og e fikk seg en fin tur. Det er jo det viktigste, selv om den ikke ble helt som planlagt.

Siden Stavangerinmyheart, Dagens Bunnblogger er på tur, må vel jeg og tenke ut en tur i dag.
Men først skal jeg en tur til Drammen. Det blir min første kjøretur på noen måneder. Så får jeg se om jeg finner meg et turmål på hjemveien. Et enkelt et.
Følg med!!