Jeg ser folk dele bilder på sosiale medier. Hytta på sørlandet, bobilferie, campigferie, vandreturer i nydelig natur. Noen bader, andre padler eller viser bilder av svette kropper som strålende fornøyd tar selfie etter å ha ankommet en fjelltopp.
Jeg er hjemme. Og selv om ankelen er bedre, mye bedre, er den ennå ikke klar for fjellturer. Fjellturer! Det er fremdeles utfordring nok og komme seg opp og ned kjelnertrappa! Selv de tre trinnene fra gårdsplassen og opp på tramnen fjør vondt.
Men sommerdager hjemme i Drømmehuset er heller ikke å forakte. En rolig søndag har det vært.
Lang frokost med varme rundstykker og ripsgele. God tid til å lese helgeavisene. Ja, jeg sverger fremdeles til papirutgaven. Ring Blad, Aftenposten, Klassekampen, VG og Dagbladet. Slikt tar tid. Best å sette av to dager. Dele det litt opp.
Gå en akkurat passe tur med Charlie Chihuahua. Passe lang for oss begge. Det er varmt.
En liten siesta inne mens dagen er på ditt varmeste. Når temperaturen nærmer seg 30+ er det i varmeste laget for kjerringa. Klager ikke altså. Vil heller ha 30+ enn 30=.
En lang telefonsamtale med Datteren. Høre hennes entusiasme over å ha oppdaget hvor gøy det er med sup. Senere motta snap fra elva og brettet. Kose meg med å vite at hun koser seg.
Lage middag. Enkelt. Var igjen fylte squash fra egen hage. Bare å varme opp i mikroen.
Kvelden skal tilbringes på trammen sammen med Harry Hole. Et glass rødvin hører med i sommerkvelden. Nippe litt forsiktig og la glasset vare hele kvelden.
Vi er kanskje ikke så like, verken politisk eller ellers Fabian Stang og jeg. Men en ting har vi felles, vi sletter innlegg vi har skrevet når presset blir for stort.
Vel dette skal ikke handle om at min blogg, men om Fabian Stang og hans posting på Facebook med etterfølgende sletting.
Fabian reagerer på utsagnet til Jonas Gahr Støre i minnetalen om at «høyresiden» har et særlig ansvar for å fordømme meninger fra «høyreekstreme».
Jeg forstår at den pent antrukne Høyremannen med det varme smilet føler det ubehagelig å bli holdt ansvarlig for tankegodset til Høyreekstreme terrorister. Hans politikk og det han står for er så langt unna det terroristen Anders Behring Breivik sto for, selv om det rent ideologisk har utspring i noe av det samme tankegodset.
Om noen få helger starter valgkampen for fullt.
Da skal jeg stå på stand for Rødt. Da kommer pent antrukne menn på Fabian sin alder til å komme bort til meg og sammenlikne meg og min politikk med Stalin, Pol Pott og andre ekstremister.
Stalin levde lenge før jeg ble født. Likevel blir jeg så og si hver gang jeg står på stand beskyldt for å føre den samme politikken som Stalin og andre ekstremister. En av de som kommer med det argumentet hver gang og i mange av de politiske møtene jeg deltar i er en profilert politiker i det lokale Høyre.
Ja, Fabian og alle dere andre i Høyre. Jeg forstår at det er ubehagelig å bli minnet om at dere har et spesielt ansvar for å ta avstand fra høyrekstrem ideologi og tankegods. Forstår dere at jeg er lei av å måtte stå til rette for hva ekstremister med kommunistisk bakgrunn har bedrevet opp gjennom historien?
22. juli 2011 var ikke en gal manns verk. Det var ikke tilfeldig at det var regjeringskvartalet som ble sprengt med en bombe. Det var ikke den første og beste sommerleiren han dro til for å drepe flest mulig barn og unge. Han dro til Utøya og AUF sin sommerleir fordi han fulgte sin ideologi, sin politiske overbevisning.
PST beskriver i sitt trusselbilde dynamikken mellom ytre høyre og “mainstream” høyre, hvordan denne radikaliseringen skjer gradvis og ender i høyreekstremisme. Er det ikke greit at Støre påpeker at høyresiden i norsk politikk har et spesielt ansvar for at så ikke skal skje? Selv om jeg skjønner at det føles ubehagelig å bli minnet på det.
I mars 2018 sa Jan tore Sanner nestleder og statsråd fra Høyre
– Alle må tenke gjennom hvilke bilder, retorikk og ord man bruker i en diskusjon om så alvorlige saker og spørsmål. Men det må være mulig å diskutere denne konkrete saken, nemlig hvilke verktøy vi har for å stoppe terrorister, uten at Jonas Gahr Støre skal trekke 22. juli-kortet.
Uttalelsen kom etter at Jonas Gahr Støre hadde reagert kraftig på en av de usmakelige Facebook innleggene til Sylvi Listhaug i forbindelse med premieren på filmen “Utøya 22. juli”.
Erna Solberg slår ikke ned på de konspiratoriske antydningene i for eksempel uttrykk som “snikislamisering” som jo har blitt brukt av regjeringsmedlemmer. Hun anerkjenner de ikke, men forholder seg passiv.
Det er litt rart. Litt annen politikk enn det Høyre har stått for før.
Det var for eksempel Per Kristian Foss (fra Høyre) som i sin tid som først sammenlignet det språket som i dag brukes om muslimer med måten jøder ble omtalt i mellomkrigstiden.
Det er over ti år siden Foss gjorde den sammenligningen og advarte mor utviklingen. De borgerlige uttalelsene har endret seg på de ti årene.
Er det så rart at Gahr Støre påpeker det ansvaret høyresiden har? Er det ikke høyresiden som har ansvar for endringer i sin egen politikk, sine egne uttalelser eller mangel på reaksjoner mot holdninger og en verdi-endring de ikke liker?
Unge Høyre er modigere enn moderpartiet. Ungdomspartiet er ofte det. De tar avstand fra ordet snikislamisering og sier det er uanstendig å bruke begrepet. Det er bra!
Bra at ungdomspartiet er mer anstendig enn moderpartiet. Skulle ønske at ungdommen var såpass rebeller at de også stilte krav til moderpartiet. Men det går sikkert på anstendigheten løs i Unge Høyre.
Ungdommene er gjerne litt mer rebeller på venstresida.
Den 21. januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept på Holmlia i Oslo.
Han ble drept av Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvister. To etnisk norske menn. To som hadde nynazismen som sin ideologi.
Den 22. juli 2011 bomba Anders Behring Breivik først regjeringskvartalet før han dro til Utøya og skjøt barn, unge og voksne. Totalt 77 ble drept De 69 på utøya regelrett henrettet.
Anders Behring Breivik er etnisk norsk. Kom fra Oslo beste vest og hadde tidligere vært medlem i Fremskrittspartiet.
I 2019 henrettet Philipp Manshaus sin adoptivsøster som han hadde vokst opp sammen med. Begrunnelsen for drapet var at hun var fra Asia, hadde en annen etnisitet enn han.
Philip er etnisk norsk. Kommer fra Bærum.
Human Right Service har fått milionstøtte av regjeringen. I år fikk de 1,8millioner.Totalthar de fått 26,2 millioner i statlige overføringer siden 2005.
Peder Nøstvold Jensen, kjent som “Fjordmann” , dere husker han som Anders Behring Breivik klippet og limet store deler av sitt manifest fra. Han har fått stipend av Fritt Ord!
Ja Fabian, og alle dere andre fra Høyre. Jeg forstår at det er ubehagelig å bli minnet om at dere har et ansvar for å ta avstand og et oppgjør med de høyreekstreme og deres tankegods. Men jeg tror at det å ta det oppgjøret og vise tydelig at dere tar avstand fra den type tankegods er viktig.
Jeg tror de høyreekstreme strømningene er langt farligere enn om Rødt skulle få gjennomslag for litt av sin politikk.
Stavangerinmyheart er Dagens Bunnblogger. Det siste innlegget hennes, det om Bru kultursti har jeg skrevet om før., så jeg skroller meg nedover. I det forrige innlegget skrev hun om hagen sin, om at hun får både epler og markjordbær.
Jeg tror ikke vi får noen epler i år heller. Det står et epletre bak garasjen, men så langt har det ikke båret frukt. Er liksom tomtas bortgjømte hjørne.
Men markjordbær har jeg plukket på egen tomt og spist.
Jordbær i jordbæråkeren derimot har det vært dårlig med. Tror jeg kan telle på en hånd de bæra jeg har fått. Tror jeg må skifte ut noen av plantene, for vi pleier å ha greit med jordbær.
De mørkelilla bringebærene blir det heller ikke noe av. Klipte nok av de kvistene som skulle båret bær da jeg var litt for flink i fjor høst. For i år ble det bare helt ferske skudd og greiner uten blader.
Bedre lykke neste år.
Krydderhagen har vel levert som forventet. Timian er det nok av, bladpersillen og gressløken trives bra. Rosmarinen som forventet, og basilikumen blir spist av smådyr. Som forventet der altså.
Rabarbra har det vært mye av. Burde ha høstet mer. Nå begynner den å gå i blomst.
Squashen er vel det vi er mest fornøyd med. Har så langt høstet inn 7 fine squash. Det er mange igjen. Spent på hvor mye det blir. I går hadde vi fylte squash fra egen hage til middag.
Den største squashen vi har plukket inn veide 1.580 gram. Jeg var i ekstase!
I går delte noen bekjente bilder av en squash fra deres hage. Den var så stor at hun måtte bruke begge hendene når hun sto og viste den frem, som en velvoksen laks. Jeg spurte hvor mye den veide. Over 2,5 kilo!!!
Vi har liksom alle ” et sysjenbårn på Gjøvik”……
Salaten spiste snilene opp. Nei, ingen mordersniler, bare helt vanlig norske sniler.
De 48 tomatplantene jeg skrøt av tidlig i vår ble redusert til fem når kjerringa ble liggende på sofaen med beinet høyt og ikke fikk plantet de om i større potter. Gamle Gubben Grå mente fem tomatplanter fikk holde. De blomstrer bra, og de første tomatene begynner å dukke opp.
Paprikaplantene bærer og små grønne paprikaer, og blomstrer. Spennende. Chiliplantene er ikke så veldig store, ble pottet om litt seint. For å være ærlig er jeg litt usikker på om det er chiliplanter, eller om alle er paprika. Blir spennende å se.
Vel, nå ha jeg tatt dere gjennom kjøkkenhagen vår.
Ha en god søndag!
Dagens Bunnblogger Benteslilleverden skriver om hjemmeheklede biteringer. Så dagens tema er altså bitering. Jeg tror noen og en hver av oss, ikke minst jeg kunne trenge en bitering og bite litt i før vi kom med den litt spydige kommentaren. Eller hva med en rangle, noe å bedkjeftige fingrene med før vi hamret løs på tastaturet og postet i kommentarfeltet? Jeg kunne komme med mange sammenligninger mellom svært små barn og kommentarfeltet på diverse blogger. Ja og mellom svært små barn og bloggere og. Det er noe med at man må opp i en viss modenhet og alder før man forstår at ikke hele verden dreier seg om dem. Jeg mener det vanligvis skjer rundt to års alder, men jeg er ingen ekspert på feltet.
Men tilbake til biteringer. Et litt mindre farlig tema. Biteringene til Bente er veldig søte, og jeg tror fint jeg kunne klare å hekle en slik. Fin og god for en liten baby.
Jeg googler litt om biteringer. Tenkte kanskje jeg kunne finne noen historiske fakta eller annet fun-facts, men det er mest reklame som dukker opp.
Jeg morer meg litt over “pedagogisk riktige biteringer” og debatten på diverse mamma-forum om hva som er den perfekte leke for barn på tre måneder. (Selvsagt viktig å huske produsent og årsmodell. 2021 utgaven av ranglen fra Jungelbaby kan selvsagt ikke sammenlignes med rangle Brio produserte i 2020.)
Men det er når jeg kommer inn på en side for “Munnmotoriske leker” jeg virkelig er glad for at jeg ikke er ung mor – eller far i dag. Det kan søren meg ikke være lett. Hør bare: “Munnmotoriske leker og øvelser bygger opp de motoriske ferdighetene som kreves for riktig fôring og taleutvikling. Vårt utvalg av munnmotoriske leker vil hjelpe deg med å forbedre styrken og koordineringen av barnets lepper, kjeve, kinn og tunge.”
Alle småbarnsforeldre vil jo selvsagt gjøre det de kan for barnet sitt, ikke minst når det gjelder for eksempel taleutvikling. Og på denne nettsiden kan du få kjøpt alt du trenger for nettopp å øve opp barnets munnmotorikk. Det jeg spør meg om er om man virkelig trenger en biteleke til 336,- kroner for å oppnå det? Vi har jo vokst opp og utviklet oss relativt greit vi som ble født før slike finurligheter kom på markedet.
Etter å ha studert bitering-markedet blir jeg enda mer begeistret for Benteslilleverden og hennes heklede biteringer. Så enkelt, så søte og jeg er overbevist om at de vil gjøre nytten. Nemlig stille kløen i kjever hvor små melketenner er på vei ut. Det enkleste er ofte det beste.
F…her satt jeg på en solvarm parkeringsplass og så vil ikke den drittbilen starte! Like dau som ei sild eller den makrellen jeg har i handlenett i baksetet. Jeg slår i rattet og banner min egen skjebne opp og ned. Det er så typisk!
Vel, det er ikke noe annet å gjøre enn å ringe etter hjelp. Ringe etter Gamle Gubben Grå. Det er jo hans bil. Åhk.
Den virket helt fin i morges. Startet som ei klokke og bragte meg trygt ned til legekontoret hvor jeg hadde time. Den tredje legetimen denne uka. Ble sittende å høre på radio i bilen en stund før jeg gikk inn på legekontoret. De ønsker i disse koronatider at folk ikke kommer lenge før timen og fylle opp venterommet. Høres fornuftig ut.
Så kjørte jeg hit. Sjekka noe på mobilen før jeg gikk inn og handlet og satt litt lengre med radioen på og trøkket i meg to donuts da jeg kom ut igjen. Hadde ikke spist frokost før legetimen og holdt på å “dø” av sult.
Radioen døde midt i den andre donutsen. Kan det være så enkelt at bilen har flatt batteri? Jeg ber Gamle Gubben Grå ta med startkabler når han kommer. Startkabler og den andre nøkkelen. Jeg mistet nøklene til Lille Bille i gulvet en gang. Ett eller annet ble ødelagt, og bilen var død men lot seg villig starte med resservenøkkelen. I dag mistet jeg nøkkelen til denne bilen i bakken da jeg gikk til bilen i dag morges. Kunne jeg ha ødelagt denne nøkkelen og? Sånne nøkler er veldig dyre….
Hvor blir det av Gamle Gubben Grå? Jeg har sittet her i minst 20 minutter nå. Er det noe man ikke lar vente for lenge i solvarme biler så er det hunder, barn og sure kjerringer. Ja, ikke makrell og reker som jeg har bak i bilen heller når jeg tenker meg om.
Mens jeg satt og skrev det kom min reddende Gubbe, ogjeg la klokelig vekk telefonen. Tror ikke Gubben ville bli så blid hvis jeg satt og blogget. Av samme grunn tok jeg heller ikke bilder av Gubbe med kabler. Jeg vet noen ganger mitt eget beste.
Bilen startet ikke! Gamle Gubben Grå begynte å svette. Å tenke tankene bil og verksted sånn i rask rekkefølge har det ofte med å etterfølges av tanken på penger som flakser ut av konto.
Men så så han at den ene klype på startkablene ikke satt helt som den skulle. Et litt småhøyt faan så ble det retta opp. Og bilen startet!
Et lite steinhode er murt inn i det nordvestre hjørnet på Heggen kirke i Modum.
Hodet er et mannshode med rundt, luelignende hodeplagg, høytsittende ører, dyptliggende øyne, rett nese, store, noe hengende kinn, smale mustasjer som går ned på hver side av haken. På den andre siden av stenen sitter en seksbladsrosett omgitt av dobbelt sirkel.
Leser jeg på Norskekirker.no. Bedre kan det vanskelig beskrives.
Sagnet skal ha det til at hvis du løper 7 ganger rundt kirken ved midnatt så vil hodet geipe til deg. Det var i det minste det guiden vår i Heggen kirke….sa her om dagen. Dette måtte selvfølgelig kjerringa finne ut mer om.
Ville hodet virkelig geipe til meg hvis jeg løp 7 ganger rundt kirken ved midnatt? “Hvis du klarer å løpe 7 ganger rundt kirken, uansett tid på døgnet vil du halusinere og du kan ikke regnes som et sannhetsvitne” humrer Gamle Gubben Grå.
Han har et poeng der. Ville det holde med litt rask haltende gange, eller ville det bare få hodet til å trekke på smilebåndet? Vel bare en måte å finne ut det på. “Møt meg ved kirken litt før midnatt” sa jeg til Gubben.
“Det står og her at hvis du hugger av hodet vil det gro ut igjen” sa Gamle Gubben Grå. Han satt og leste fra mobilen sin.. “Har du med øks?” Gubben så litt betenkt ut da jeg parkerte utenfor kirken en snau halvtime før midnatt. Kanskje var han redd for å bli et hode kortere og liksom finne sitt hvilested her oppe ved kirken Aldri godt å vite hva denne kjerringa kan finne på. “Nei.” sa jeg og ristet bestemt på hodet. “Rødt politiker vandaliserer kirke med øks er liksom ikke en overskrift vi trenger I valgkampen”
Jeg åpnet bildøra for å gå ut. Gamle Gubben Grå satt like rolig og leste videre. “Det står også her at svart-fargen kommer tilbake hvis du vasker den vekk eller maler over den. Det er noe magisk med dette hodet.” “Det mysteriet har jeg alt løst” sa jeg og forlot bilen. “Hodet er laget av en steintype som blant annet finnes her på Øståsen i Modum. Svartfargen kommer av svartmose. Hvis du skraper den vekk kommer den raskt tilbake. Hvis du maler den hvit med kalk, som jo er den malingen man bruker på hvite steinkirker vil det bare gi mosen næring. Kalk er som gro-næring å regne for svartmose.”
Jeg smalt igjen bildøra og gikk med raske skritt mot kirkegården. Nå ville jeg se om hodet kom til å geipe til meg.
Sånn så jeg det hele for meg. Men tror dere Gamle Gubben Grå ville bli med meg på en nattlig tur til en kirkegård? Niks. Han så bare dumt på meg der vi satt i kurvstolene på trammen og så kveldssola farge himmelen rød sent en torsdagskveld. Jeg får aldri vite om steinhodet ville ha geipa til meg – eller om det rett og slett hadde gått latterkrampe.
På nytt er det Vabofamily som er Dagens Bunnblogger. Og jeg må helt tilbake til november 2020 før jeg kommer tilet innlegg jeg ikke har kommentert før. Kanskje snart på tide med et nytt blogginnlegg?
Vabofamily med de 11 ungene har overtatt et overnattingssted i fjellheimen og innlegget handler om interiør. Hvordan de skifter ut slitte skinnsofaer fra 80-tallet med noe litt mer moderne. Får litt lunere farger inn og skaper et mye finere inntrykk. Koselig blir det.
Jeg studerer bildene nøye. Jeg er og veldig glad i interiør, gjenbruk og gode ideer. Jeg liker stilen de skaper. Jeg liker gjenbruk og jeg liker forandringene de skaper.
Og nok en gang tenker jeg at jeg må snart ha et interiørprosjekt å kose meg med.
Kanskje dette burde være dagen jeg gjør et skippertak i kjellerstua?
Jeg s kanskje….
Her om dagen var jeg til bentetthetsmåling på sykehuset. Ortopedene liker å sende meg på det fordi jeg liksom klarer å ødelegge meg sånn skikkelig med det som kalles “lavenergi-traume”. Du veit når man pådrar seg kompliserte brudd ved “fall fra egen høyde” er det noe rart.
Sist jeg var og målte hvor tett og kompakt skjelettet mitt er i rygg og hofteområde hadde jeg ikke tegn på benskjørhet. Det var for åtte år siden. Denne gangen var jeg ikke like heldig.
Hoftene var i og for deg greie nok. Ikke noe som tyder på at lårhalsen behøver å ryke neste gang jeg snubler i et eller annet på min vei. Like bra sto det ikke til med ryggen. Hvorfor er jeg ikke overrasket? Den ryggen min har vært vond lenge. Om det har noen sammenheng med benskjørheten vet jeg ikke.
Osteoporose, benskjørhet i ryggen er liksom ikke en lystelig diagnose. Man pådrar seg lett kompresjonsbrudd i ryggen. Og er det noe jeg føler jeg ikke trenger er det mer vondt i ryggen.
Heldigvis finnes det hjelp. Jeg skal starte på noen tabletter som skal tas en gang i uka, og som ikke bare skal stoppe eller forsinke utviklingen men også kan reversere den.
I tillegg kan man gjøre mye for å bremse utviklingen med kosthold og ved å bevege seg, gå turer. Ingen grunn til å sette seg inne å være redd for å skade seg, selv om det kanskje kan være lurt å se hvor en setter føttene.
Jeg var likevel litt betenkt da jeg kom hjem til Gamle Gubben Grå den ettermiddagen. Det begynner unektelig å bli noen defekter på denne kjerringa. Vi har vært sammen i over tretti år, gift i 27 år. Det må vel bety at angrefristen og garantien har utløpt for lengst? Det betyr vel at han ikke bare kan bytte meg inn i en ny og feilfri modell?
Jeg har lenge tenkt på om jeg bare skal forbigå denne dagen i stillhet her på bloggen. Ikke bli en av de i mengden som skriver om 22. juli akkurat i dag. Ikke dra “22.juli-kortet”. Ikke bli beskyldt for å skrive om 22. juli for å høste klikk. Det er jo de som mener jeg er desperat etter å klatre oppover på bloggtopplista.
Når jeg likevel velger å skrive om temaet er det fordi det er umulig for meg å overse denne dagen. Det er umulig for meg å glemme 22. juli 2011 og hva den dagen gjorde med meg som menneske.
Jeg tror at i løpet av de over 20 årene jeg da hadde arbeidet i helsevesenet hadde jeg opplevd en skuddskade. Et vådeskudd i et lår. Denne kvelden kom 35 ungdommer fra Utøya som pasienter til sykehuset, de fleste av av de med skuddskader. Frifredagen ble plutselig full av unge mennesker som var blitt skutt, som hadde flyktet for livet mens de så sine venner bli drept rundt seg.
Selv om jeg sto i kjente, trygge rammer og gjorde en jobb jeg hadde gjort mange ganger før, ta røntgenbilder av forskjellige kroppsdeler, er det klart det gikk inn på meg.
Det gikk greit så lenge jeg sto med de hvite klærne på. Innstilt på å gjøre den jobben jeg var satt til. Fokusert på de oppgavene som var mine.
Men når kvelden hadde gått over til natt, når det ikke lenger var overlevende igjen på øya og alle med fysiske skader var blitt røntgenundersøkt og hadde kommet seg videre var det på tide å ta av seg den hvite pysjen. Henge den profesjonelle helsearbeideren i garderobeskapet og dra hjem. Hjem til mine ungdommer hvor de to yngste satt hjemme i kjellerstua og fulgte tragedien på TV: 14 og 16 år gamle. På alder med mange av ungdommene på øya.
Datteren på 20 var på vei hjem fra ferie i Nord-Norge, hjem til en leilighet i Hole få kilometer fra Utøya. enda visste vi ikke helt hva som hadde skjedd på Utøya, utenom at noen i politiuniform hadde skutt og drept flere ungdommer.
Reaksjonen kom allerede i bilen hjem. Hva var det egentlig som hadde skjedd der ute på Utøya? Hvordan kunne noen skyte uskyldige ungdommer på denne måten? Ennå visste vi ikke omfanget av terrorangrepet. Antall døde var langt, langt flere enn jeg hadde den minste anelse om.
Jeg ble sittende våken til klokka var godt over 4. En livredd Datteren ringte ved tretiden om natta. Hun og Sambo hadde kommet hjem til et mareritt de ikke forsto. Jeg ba de ikke åpne hvis noen ringte på. Spesielt ikke hvis det var politiet. Jeg var redd. Noe helt uforståelig hadde skjedd her like ved min barndomsdal, like ved min arbeidsplass, like ved meg.
Etter som helgen gikk, og det sank inn hva som virkelig hadde skjedd ble jeg ikke bare redd men også sint. Hvordan kunne et menneske ha slike tanker, slike holdninger? Og han var ikke alene. Han hadde meningsfeller.
Nei, stryk det med sint.
Vi skulle jo ikke være sinte. Vi skulle gå i rosetog og synge “Vårt lille land”.
Nå har det gått ti år. Det har vært skyting i en moske i Bærum. Statuen til Benjamin Hermansen ble tagget ned for få dager siden. Likevel hører jeg på nyhetene at en ekspert uttaler at den største terrorfaren i Norge i dag kommer fra ekstreme islamister. Ja, man hadde og et økt fokus på det Høyre-ekstreme miljøet……men….
Det var den meldingen som fikk meg til å gripe til tastaturet i dag. Det var den meldingen som fikk meg til å bestemme meg for å skrive om 22. juli. For har vi overhode ikke lært noen ting?
Utøya var ikke en ulykke. Det var en ønsket og villet handling. Det eneste gjerningsmannen har sagt at han angrer i ettertid er at han ikke drepte flere.
Gjerningmannen Anders Bering Breivik var ingen ekstrem islamist. Han var en hvit mann oppvokst i Norge som forfektet noen av de samme ideene og holdningene som folk i dag får politibeskyttelse for å stå og messe om på gater og torg her i landet.
Vi snur ryggen til det hatet og mens vi synger “Barn av regnbuen”.
10 år med roser og sang mens hatet brer om seg. Hva har vi egentlig gjort for å bekjempe hatet og de høyre-ekstreme kreftene?
De som nå trodde at denne kjerringa var i full gang på morgenen med å koke syltetøy må tro om igjen. Nei det er Dagens Bunnblogger Damerforfaen som driver med slikt.
Jeg tror ikke jeg kommer til å lage så mye syltetøy i år. Skal aldri si aldri, men det går ikke så mye syltetøy her i huset og da er jo litt av vitsen borte.
Nei saftkoking er nok mer min greie. Og da gjerne blandingssaft av de bær- og fruktslagene jeg kommer over eller har i fryseren. Det minner meg på at jeg har planer om å lage rabarbrasaft. Kanskje dette blir dagen for det.
