Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er så sliten i kveld. Arbeidsdagen har ikke vært så slitsom, eller har den det?
Jeg datt ned i en stol da jeg kom hjem. Gamle Gubben Grå lukket klokelig boka og så bekymret på meg. Så fikk jeg tømt ut litt frustrasjon. Satt ord på slitenheten. Fortalt at ryggen er vondere enn den har vært på lenge. At jeg er redd for at selv det lille jeg jobber nå skal vise seg å være for mye.
Og Gamle Gubben Grå gjorde for han pleier. Han lyttet til kjerringa var tom for ord. Etter å ha tømt ut frustrasjonen og hvilt meg litt tok jeg på meg piggskoa og tok med meg Charlie Chihuahua. Ut på tur. Gå litt. Kjenne at ryggen ikke er så verst, tror den alt er på bedringens vei.
Jeg jobber mindre nå nettopp fordi jeg skal kunne hente meg inn når jeg har vondt. Skal ikke på jobb før på fredag. Et par dager hvor jeg tar hensyn til ryggen så er jeg nok bra igjen. Ser litt lysere på situasjonen etter gåturer. En god lytter og en tur ut i vinternatta. Noen ganger er det ikke mer som skal til.
Yngste Sønn ønsker muntert God morgen før klokka er seks om morgenen. Jeg svarer, mest av gammel vane, at God og Morgen er to ord som ikke hører sammen. Jeg er ikke alltid så positiv tidlig på morgenen.
Jeg er ikke alene om å ikke stråle av positivitet ser jeg når jeg sveiper innom toppbloggerne for litt inspirasjon. For der blant ukemenyer og fire måneder gamle pannekaker tar Doc og Dask et oppgjør med fulle folk som ikke forstår ordet nei, Monica Vederhus klager over tannpine og Kokkejævel er ikke udelt positiv han heller.
Ida Wulff derimot er positiv. Positiv så det nesten blir for mye for meg så tidlig på morgenen. Er det virkelig mulig å være så positiv til ei matkasse? Ja selv om du får betalt for å reklamere for den?
Stine Skoli deler minner fra jula. Om hvordan hun i ren depresjon handlet juleduker på tilbud Lillejulaften, og sydde som en gal for å få kjolene til tre døtre ferdig før jula ringte inn et døgn senere. Hun rakk det med en times margin og rakk julemiddagen hos svigerforeldrene i tide. Vedder på at det var mer julestress enn julefred som preget formiddagen i det hjemmet. Jeg kjenner meg så godt igjen. Føler og på at jeg har gitt ungene mine julestress på Lillejulaften og julaften formiddag som juletradisjon.
2022 skal være året jeg endrer på det. Da skal alt være klappert og klart senest klokka 16 på Lillejulaften. Treet pynta, nissene på plass på peisen, huset gullende rent, kakeboksene struttende av hjemmelagde kaker og alle gavene kjøpt, pakket inn og levert dit de skal. Det er lov å håpe. Nissene står jo alt på peisen og juletreet er fortsatt ganske grønt. Kanskje jeg bare skal la det stå fremme? Det er ikke så lenge til advent…
Jeg begynte på dette innlegget i dag morges. Nå er det blitt kveld og arbeidsdagen er slutt. Om jeg er direkte positiv? Jeg er sliten, så jeg stråler ikke akkurat av positivitet. Men jeg er langt fra utslitt. Det er ikke noen tordensky som kommer til å ankomme Drømmehuset.
Å være litt sliten etter en arbeidsdag er bare slik det skal være. Jeg har overhode ikke noe å klage over. Ryggen er vond, men med et par dager fri nå og noen treningsøkter med ballen min så er jeg nok mye bedre. Man kommer så mye lenger med å tenke positivt.
Se på Mamma på hjul, for eksempel. Hun skriver bok om livet sitt og ga oss i går en forsmak. At dama kan skrive vet vi jo fra før, det hun delte i går var virkelig god litteratur. Livet til Vivian, Mamma på hjul, har langt fra vært en dans på roser. Man kunne fort bli både motløs og bitter av Mamma på hjul sin skjebne. Likevel klarer Vivian å formidle livsglede og positivitet midt i alt alvoret. Når barnebarna leser denne boka vil de, akkurat som vi som leser bloggen, tenke at For ei dame!! Vivian er en av de råeste kvinner jeg har blitt kjent med!
Da har jeg bare Vibbedille igjen. Og Vibbedille er bare positivitet. Kreativ, leken og aldri tom for gode ideer. Man blir jo glad bare man titter innom og ser smilende alpakkaer og fargerike Dragonfly.
Før kommentarfeltet mitt nå blir fylt opp av negative kommentarer om at jeg ikke må skrive om toppbloggerne, husk at dette bare var for å hente litt inspirasjon. Egentlig handler heller ikke dette innlegget om toppbloggerne, men mer om positive og negative tanker jeg fikk når jeg sveiper innom dem en tidlig tirsdag morgen.
I dag har jeg møtt Barndomsvenninna og vi har hatt en lang god prat. Lenge siden sist, alt for lenge. Vi har ikke hatt vår vanlige skravlestund siden før jeg dro på treningsleiren. Det var I starten av oktober. Selvsagt hadde vi mye å ta igjen, mye å skravle om. To timer gikk fort.
Da jeg gikk mot bilen støtte jeg på hun andre i Rødt. Så da fikk jeg og snakket litt politikk. Vi ble enige om å melde oss på samling for folkevalgte i april, og håper inderlig det blir et fysisk møte.
Hjemme lagde jeg gulasjsuppe rett fra posen. Enkelt og greit. Mye bedre enn å lage den fra bunnen av. Gulasjsuppe fra bunnen av var det første måltidet jeg lagde til Gamle Gubben Grå da vi då vidt var blitt kjærester. En hel masse grønnsaker som skal kuttes opp og kokes. Gamle Gubben Grå kom to timer for sent til middagen som for lengst var totalt i hjel kokt. Han skyldte på at trikken var forsinket!!! (Det gikk trikk hvert kvarter – og nei, det var ikke en alvorlig trikkestans på Sognsvannsbanen den ettermiddagen.) Denne eldgamle historien ble selvsagt utbrodert og fortalt til Yngste Sønn mens vi spiste.
Etter middag trente jeg litt med ballen min. Ja du leste riktig. Jeg bruker den faktisk mer enn jeg skryter av her.
Så ble det mer skravling. Datteren ringte. Det ble en lang, hyggelig prat som vanlig. Vi er gode på skravling vi to.
Gamle Gubben Grå smiler fornøyd. I dag har kjerringa fått skravla fra seg og kommer ikke til å skravle hull i hodet hans.
Mandagen er godt i gang. Gamle Gubben Grå har reist på jobb. Jeg har fri. Frokosten er spist og jeg er halvveis i min andre tekopp. Har tatt en runde med støvkluten og ryddet avisene fra julaften vekk fra aviskurven i stua. Tror ingen noen gang fikk lest de. Charlie Chihuahua har fått resten av søndagsmiddagen. Snart skal vi ut på tur.
Nyhetene på radioen er preget av smitteverntiltak, strømpriser og oppløsing av Viken. Jeg har noen forslag til Jonas og co når det gjelder de endringene av smitteverntiltak som de har varslet denne uka. For det første, opphev skjenke-stoppen. Fordi om Omnicom spredde seg bra på et julebord på Aker brygge, sprer det seg ikke noe mindre om festene skjer i privat regi hjemme hos folk. Jeg har ikke noe som helst tro på at folk blir flinkere til å holde meteren på private fester, heller tvert i mot. Ja da. Det er forskjell på å samle flere hundre på et utested og maks 20 i et privat hjem. Men skal man stenge utestedene bør man og stenge alle skoler og barnehager, for skoler og barnehager er steder hvor smitten florerer.
Nei, jeg mener ikke at man skal stenge skoler og barnehager. Gjør man det må man av praktiske grunner stenge ned hele samfunnet. Det siste vi trenger nå er en ny nedstenging. Barn og unge er de som på mang måter har vært mest skadelidende under pandemien. De som går ut av grunnskolen nå til våren har hatt store deler av ungdomsskoletiden sin på teams. De som går ut av videregående har hatt en enda større del av sin skolehverdag foran en skjerm på jenterommet. Det kan ha hatt en negativ innvirkning på hvor mye de har fått ut av undervisningen.
Når vi er inne på skolen, la oss snakke om lærerne. Disse stakkars individene som vaser i smitte, og som ikke får “fri” når de er nærkontakter til noen som er smittet. Som ikke får karantene som alle andre folk, men kun fritidskarantene. Altså at de må gå på jobb som vanlig, men være i karantene på fritiden. Vi har lest mye om dere i media i det siste. Det som ikke har kommet like godt frem er at dere ikke er alene. Dere er i samme bås som alle andre som blir sett på som samfunnskritiske yrker. Som radiografer, sykepleiere, leger, gravferdsarbeidere og jeg tror faktisk også smittesporere.
Bartendere og servitører er ikke samfunnskritiske yrker. Jeg tror mange av de som arbeider i disse yrkene hadde vært sjeleglade om de hadde kunnet gått på jobb, om de så hadde måtte holde seg i karantene på fritiden. Hadde de fått gått på jobb hadde de i det minste sluppet å ligge våkne og lure på hvor de skulle ta pengene til husleia og strømregninga fra.
Strømregninga ja. Prisene på strøm er så høye at man bør tenke seg godt om før en koker seg en kopp te eller tar seg en god varm dusj. Strømprisene er et klassisk eksempel på hvordan det kan gå når man overlater samfunnets infrastruktur til markedskreftene. Når Frp i dag leverer et forslag på stortinget om maks-pris på strøm, er det et forslag som bryter med den politikken partiet har stått for. Dette er jo partiet som mer enn noen andre er opptatt av å la markedskreftene rå
Å overlate nødvendig infrastruktur til markedskreftene er så feil politikk som det kan bli. Norge produserer den reneste strømmen i Europa, og den billigste. Produksjon av vannkraft er langt mer rimelig enn å produsere energi i kullkraftverk og lignende som man gjør mange steder i Europa. Men selv om Norge i praksis er selvforsynt med egenprodusert billig norsk vannkraft, har vi hatt den dyreste strømmen i Europa de siste ukene. Forklaringen på det er st prisen på kull og olje til kraftproduksjon i Europa er så dyr. Du må være rimelig innskrenka i hodet for å finne det fornuftig.
Når jeg og leser at kraftprodusentene her i landet “sparer” på vannet i magasinene. De vil ikke sende rimelig strøm ut på markedet nå, selv om prisene er så høye at regjeringen har sett seg nødt til å gå inn å gi støtte til strømregninga til samtlige av landets husstander. Nei kraftprodusentene vil vente til kraftprisene i markedet blir enda bedre ( det vil si høyere) slik at de får enda mer i fortjrneste. Ønsket om profitt er altså langt viktigere enn å gjøre det samfunnsansvaret de faktisk har med å skaffe landet den strømmrn de trenger.
Når man da tar med seg at de aller fleste kraftprodusenter i Norge er eid av det offentlige, ja da blir det hele enda mer uforståelig for sånne folk som meg. Folk med innebygd logisk sans. For når det offentlige via diverse strømpakker sponser strømmen for det norske folk slik at kraftprodusentene kan holde prisene på et kunstig høyt nivå, slik at de offentlig eide kraftprodusentene kan høste ut maks profitt – av offentlig støtte…. Beklager, men er det bare jeg som ser at det er en logisk brist her?
Ja, jeg kjenner til reglene i det Europeiske kraftmarkedet og til ACER. Det er flere år siden jeg sto på torget og delte ut flygeblad og advarte mot ACER. Ingen, eller nesten ingen, hørte på meg. Det kom ikke til å bli slik jeg og de andre i Rødt advarte mot. Vel, det ble verre enn det selv vi trodde. Daglig ser jeg folk fra både Høyre og Fremskrittspartiet klage over strømprisene, selv om det har vært en ønsket og villet politikk fra disse partiene.
Dumt å kritisere sittende regjering for resultatet av deres egen politikk. Det er ikke lett å si opp internadmsjonale avtaler den forrige regjeringen inngikk. Det er ofte både kostbart og vanskelig å rette opp i andres feil. Tid tar det og. Kritiser ikke den sittende regjering for feil dere selv har gjort.
Når vi snakker om feil den forrige regjeringen gjorde, ja da går tankene fort kil kommune- og regionsreformen. Og altså den tredje av dagens nyhetssaker; oppløsningen av Viken.
For de som ikke er herfra er Vikrn det nye storfylket rundt Oslo. Regjeringen Solberg slo sammen de gamle fylkene Østfold, Akershus og Buskerud til et storfylke Viken. Viken strekker seg fra svenskegrensa ved Halden til langt opp på Hardangervidda. Det er en region som hverken har historisk samarbeid, likhetstrekk i forhold til bosetningdmønstet næringsliv eller kultur. Og Viken er stort, alt for stort. Jeg vet, jeg er jo fylkespolitijer i nettopp Viken med varaplass både i fylkestinget og samferdselskomiteen. Sitter i styret til Viken Rødt gjør jeg og.
Nå er spørsmålet. Skal vi oppløse hele Viken. Gå tilbake til de tre gamle fylkene slik det var før? Gjøre om feilen Solberg regjeringen gjorde. På mange måter er det fornuftig. Solberg-regjeringen gjorde en stor feil. Nå har vi muligheten til å rette den opp.
Samtidig har vi dvidx av en halv milliard av fellesskapets midler på denne sammenslåingen. En oppløsing vil koste det samme. Er det riktig bruk av fellesskapets midler? Svi av rn milliard på frem og tilbake?
Jeg har ikke konkludert hva jeg mener innerst inne. For det blir og feil å si at siden Solberg regjeringen allerede har sløst bort drn halve milliarden så kan vi nesten ikke ta oss råd til å rette den opp. Hva slags signaler ville det gi? Bare man sløser bort nok penger på tull kan vi ikke rette på feil dom er begått? Tror ikke det er riktig signal å gi verken til sittende eller fremtidige regjeringer.
Saken skal opp til behandling I ekstraordinært kommunestyremøte den 27.1 Da får Ringerike kommune svidd av 86.000 kronet ekstra på politikerhonorar. Slik fortsetter vi å tulle bort fellesskapets midler. Kanskje er en halv milliard her og en halv milliard der så mye å bråke om….
Søndagsmiddag. Ordet gir assosiasjoner til mors kjøttkaker, skinkestek med surkål, eller benløse fugler. Og dessert! Skikkelig mat laget fra bunnen av. Mat det gjerne tok halve dagen å lage. Slik var det i min barndom. Er det flere som kjenner seg igjen?
Jeg vet ikke hvordan det er hos dere, men her I Drømmehuset har Søndagsmiddag som begrep mer eller mindre forsvunnet. Søndagsmiddagen skiller seg ikke nevneverdig fra middagen på en mandag eller en torsdag.
Eller når jeg skal være ærlig er ikke det helt sant. For svært ofte det siste året har Søndagsmiddagen vår sett sånn ut. Så og i går.
Pizza, bestilt og hentet hos Peppes eller en av de andre pizzastedene i Hønefoss. Godt, og enkelt. Men det har lite av den klassiske søndagsmiddagen over seg.
Det er ikke pizza eller annen take-away hver søndag. Langt der i fra! Forrige søndag var det kalkun med mye godt. God gammeldags Søndagsmiddag inne hos Svigermor. For to uker siden samlet vi ungene her til pinnekjøtt. Også en Søndagsmiddag som får godkjentstempel – selv om det ikke var dessert.
I innlegget Søndag.. skrev jeg om det å lage engler I snøen, og at det er en aktivitet jeg har lyst til å ta opp igjen nå som jeg har blitt så sprek. Eller kanskje ikke så veldig sprek, men jeg har i det minste blitt sprekere og funnet ut hvordan jeg skal komme meg opp igjen fra horisontalen på bakken.
Solliv som er en fornuftig dame mente at jeg kanskje burde bruke den rene hvite snøen til tepperens i stedet. Eller muligens i tillegg til snøengler. Hun virket absolutt ikke negativ til den ideen. Så I innlegget Hva ville du valgt? spurte jeg leserne mine om hva de ville ha valgt. Tepperens eller snøengler. Svaret var entydig. Alle valgte engler.
Selv om noen hevdet at man ikke kunne velge vekk husarbeid til fordel for husarbeid. Vel, i dag er det søndag. Da jeg gikk på søndagsskolen lærte jeg at søndag var hviledag, og hviledagen skal man holde hellig. Jeg er sikker på at samtlige av mine tidligere søndagsskolelærere ville mene at engler hører mer hjemme på en søndag enn tepperens. Klart man kan velge vrkk husarbeid til fordel for engler på en søndag!
Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua og jeg har vært ute å gått søndagstur. 4 km, og selv om gradestokken viste bare noen få kuldegrader var det surt. Planen min var at jeg skulle legge meg på plena og lage en snøengel når vi kom tilbake til Drømmehuset. Så kunne jeg gå inn til sofa, pelspledd og et sprakende peisbål etterpå.
Og som dere ser av bildet over lagde jeg snøengel! En lubben og fin snøengel.
Det fristet ikke å legge seg ned da jeg sto ute på plena med snø langt oppover leggene. En ting er selve englelaginga. Sprelle litt med beina og veive med armene burde gå greit. Det var det å komme seg ned og opp igjen. Vi bor midt i et boligfelt. Veien går rett forbi hagen uten noen beskyttende hekk. Det er ikke så mye trafikk eller då mange dom går forbi, men det er noen. Det et og flere eiendommer som har fritt innsyn til vår lille hageflekk. Ville jeg gi naboene den formen for underholdning? Eller enda verre, risikere at en velmenende nabo ringte 113. Hvis denne kjerringa velter seg overende i snøhaugen er vel slag eller lårhalsbrudd en mer sannsynlig grunn enn behovet for å lage engler?
Så jeg feiga ut!
Jeg gikk opp på trammen. Der fikk jeg hjelp av denne lille karen til å lage snøengel så jeg kunne dele bilde på blogg.
Ingen har i grunn stillt seg negativ til den ideen, men Solliv foreslo i en kommentar at jeg i stedet, eller i tillegg, kunne vaske eller rense tepper ute på den snødekte pplena.Hun er jo ivrig arbeidsmaur og opptatt av hus og hjem den dama.
Ikke noe galt med å rense tepper i hvit nysnø. Det er både smart og effektivt. Likevel undrer jeg. Hva ville du helst bruke en fri-søndag på? Tepperens eller snøengler?
Snøen ligger tungt på trærne. Plenen har et tykt lag an hvit nysnø. Jeg er ikke så veldig glad i snø. Jeg har hatt hvit jul. Nå kan det bli vår.
Søstrene deler bilder av skispor. Jeg er helt overbevist om at jeg ikke skal ut på ski. Jeg har på meg pleddet med ermer og hette som jeg fikk til jul. Jeg tar en stor slurk av den varme tekoppen her jeg sitter langt inne i hetta. Skal jeg tenne opp i peisen mon tro?
Søndag. Sløvedag. Sove på sofa dag.
Men egentlig har jeg ikke lyst til å sløve på sofaen eller sove bort søndagen.
Skisporet frister ikke. Men i går så jeg en snøengel. En helt ekte snøengel inne på bloggen til Frodith.
Frodith og jeg er jevngamle. Kan Frodith lage snøengel, kan jeg!
For tre måneder siden, før treningsleiren, var jeg virkelig redd for å havne på bakken eller på gulvet. Jeg visste hvor vanskelig det var for meg å komme meg opp igjen med min begredelige kropp. . Jeg har opplevelser hvor jeg har sittet på bakken, eller på gulvet med tårene rennende ned over kinnene og lurt på hvordan jeg skal komme meg opp igjen. Om vi virkelig må ringe Kato-kranservice som Gamle Gubben Grå alltid er så vennlig å foreslå i slike stunder. Jeg har ikke frivillig oppsøkt gulvet eller bakken på mange, mange år.
På treningsleiren måtte jeg ned på gulvet flere ganger om dagen. Jeg skal ikke si at jeg var særlig grasiøs når jeg krekt meg opp igjen. Men jeg klarte det! Jeg kom meg opp uten hjelp hver gang, og jeg lært meg raskt hvordan jeg skulle gjøre det.
Helt siden treningsleiren har jeg lekt med tanken om å bruke dette til noe fornuftig. Som å lage snøengel.
Er dette søndagen jeg skal sette tanken ut i live? Er dette dagen jeg skal lage min første snøengel på sikkert 10 kanskje 20 år?
Å, hvor godt det var å sette seg godt til rette på kafeen på senteret og kose seg med årets første kaffe-latte. Gamle Gubben Grå og jeg pleier å unne oss det når vi har vært flinke og fått Drømmehuset sånn noenlunde i vater på lørdagene.
I tillegg til kjedelige rutineoppgaver son å tømme oppvaskmaskinen, vaske gulv og bære ut søppel har jeg og ryddet i bokhylla i spisestua. Det er ei bokhylle som i utgangspunktet skal inneholde kokebøker, en kurv med stearinlys, en boks med telys og tre esker. Det er en eske med kort, konvolutter og til/fra-lapper. En eske med notidbøker, post-it-lapper, taperuller lim og stifter til stiftemaskin og en eske med ting til å dekorere kort og gaver med.
Men i denne hylla i et hjørne av spisestua blir det ofte stuet unna sånn som bruksanvisninger til kaffetraktere eller gressklippere, bilder og kort som dukker opp, innbydelser til festligheter som har vært… De eskene på nederste hylle med lokk er og flotte til å gjemme ting raskt i hvis det plutselig skulle dukke opp gjester helt eller delvis uanmeldt. I det siste har de eskene blitt litt vel fulle og i stedet for st ting havnet i riktig eske har det mer havnet der det var plass. Det var på høy tid med en opprydding.
Nå står orginalutgaven av Schønberg Erken stram i ryggen sammen med bøkene til Ingrid Espelid Hovig og Eivind Hellstrøm. Alke lysene som var blitt bøyd eller på annen måte skadet er luket vekk fra kurven med lys og i eskene på nederste hylle er det orden. Alt på rett plass, og ikke noe dyttet inn i bokhylla som ikke hører hjemme der. Bilder og andre. Innen det verdt å ta vare på har blitt lagt I en skuff hvor slikt hører hjemme og bruksanvisninger har enten havnet i fjetnarkivet oppe på loftet eller rett og slett i papirsøpla. Det med papirsøpla gjaldt sånn som espressomaskinen vi for lengst har gitt til Fretex. I dag nøt jeg min kaffe-latte ned hos samvittighet.
Gamle Gubben Grå har og vært flink. Har visst funnet ut at selv om han har firehjulstrekk så et det ikke noe sjakktrekk å vente med snømåkinga til våren. Får så gresselig grinete kjerring når snøen på gårdsplassen blir for dyp.
Vel nå står Gamle Gubben Grå på kjøkkenet og lager lasagne. Jeg skal kose meg med litt avislesing i godstolen foran peisen. Det et lørdagskveld og helg.
Vi er nøyaktig en uke inn i det nye året. Hvordan går det med nyttårsforsettene? Du vet alle de gode intensjonene vi hadde da vi skålte med bobler i glasset og så fyrverkeriet lyse opp nattehimmelen. Gikk du på en smell allerede før nyttårshelga var over og hverdagen kom på mandag? Eller kom du deg aldri av gårde til treningssenteret denne uka som planlagt? Du vet toget har ikke gått. Du må ikke vente et helt år før du gjør de livsstilsendringene du innerst inne ønsker. En livsstilsendring kan like gjerne begynne den 9. januar som den 1.
Et av mine ønsker for det nye året er at denne bloggen ikke skal synke for langt ned på lista selv om jeg nå har en travlere hverdag igjen. En av mine strategier for å få til det er å være litt mer opptatt av kvalitet enn av kvantitet. At det blir viktigere for meg å skrive innlegg som engasjerer enn at det kommer noe nytt fra kjerringa flere ganger om dagen. Er det noe som skaper engasjement på bloggen min, så er det når jeg tar et aldri så lite skråblikk på toppbloggerne. Jeg kommer ikke til å kommentere de hver dag, eller på noen systematisk måte. Men sånn nå og da kommer jeg til å komme med en kommentar eller tre her på bloggen. I dag er en slik dag.
Det var nemlig de to øverste bloggene på bloggtopplista som ga meg ideen til dette innlegget, eller inspirasjon om du vil. Inspirasjon hører positivt ut. Kokkejævel og Katrine Stenhjem som er kvinnen bak bloggen Spis og Spar kan ikke bli forbanna eller fornærmet om jeg sier at de har inspirert meg. Eller kan de det? Vel god kunst skal provosere…
Egentlig er det ikke noe galt med innleggene til Spis og Spar og Kokkejævel, annet enn timinga. For er starten av januar riktig tidspunkt å reklamere for kakepynt og lavkarbo-snop? Er det ikke nå vi tømmer de siste kakeboksene og fyller opp med frukt, gulrotjuice og store mengder grønnkål?
Jeg tror ikke det var å frese avgårde til Alta for å kjøpe kakepynt Ida Wulff fikk mest lyst til den dagen i slutten av 2021 som hun forteller om i sitt siste innlegg. (Ja, det er flere enn Kokkjævel og Katrine Stenhjem som har inspirert til dette innlegget.) Jeg tror ikke det var en enorm lyst på snop, lavkarbo eller ikke, Ida Wulff følte da hun så seg i speilet og tenkte: “Hjelp. Hva har skjedd?”
Ida Wulff skriver om å finne tilbake til den personen hun var før hun ble gravid, før fødsel, før ammetid, før nedstenging, før pysjbukse, serier og godterier ble hverdagen.
Jeg har ingen planer om å “finne tilbake” til den kroppen jeg hadde før første svangerskap. Svangerskap og fødsel vil endre en kropp. Fem svangerskap, fem fødsler, tretti år, masse god mat og lite med trening lar seg nok ikke viske ut, men det betyr ikke at jeg bare må la kroppen fortsette forfallet.
Da jeg var på mitt tyngste veide jeg ganske nøyaktig det dobbelte av det jeg gjorde før første svangerskap. Like lite som jeg har et ønske om å finne tilbake til den kroppen jeg hadde da jeg var 24,like lite har jeg lyst til å få tilbake de 20 kiloene jeg har tatt av siden jeg var på mitt største. Ikke fordi jeg er så opptatt av kropp og utseende, men fordi det er en kjensgjerning at livet er litt lettere når en er litt lettere. Kjellertrappa eller det faktum at jeg har arbeidsplassen min i tredje etasje i en bygning uten heis er en mindre utfordring når jeg har 20 kilo mindre som jeg skal forflytte opp den trappa.
Jeg har ingen store og revolusjonerende nyttårsforsetter. Jeg er ganske glad i kroppen min, selv om den etter hvert har opparbeidet seg en god del feil og mangler. Den fungerer til mitt bruk. Ligner litt på Dask i bloggen Doc og Dask der.
Samtidig var det godt med den økte kondisen jeg opparbeidet på treningsleiren. I går klarte jeg å føre en samtale samtidig som jeg og en kollega gikk opp trappa til tredje etasje. (Og jeg tenkte ikke over det før vi var oppe.) Den økte bevegeligheten jeg trente opp gjør at ryggen er mindre stiv og mindre vond. Det har jeg lyst til å opprettholde. Jeg har og lyst til å ha mer energi i hverdagen. Ikke slite meg så ut, bli så sliten som jeg til tider har vært. Kort sagt ha mer fokus på hva som er godt for meg.
Jeg kommer ikke til å lage lavkarbo Smil av sukkerfri sjokolade og sukrin. De har fremdeles julemarsipan til halv pris på Coop Xtra. Men jeg behøver ikke spise det hver dag, ikke kjøpe meg et lager marsipan nå. Påskemarsipanen som pleier å dukke opp i februar smaker enda bedre etter en hvit måned eller to helt uten marsipan.
Jeg kommer heller ikke til å bruke fridagene på å reise tur-retur Alta for å kjøpe kakepynt. (Usikker på om jeg ville bli nekta inngang hvis jeg kom frem) men når Kokkejævel får løst frakt-utfordringene for kakepynten kan det jo hende at jeg bestiller noe hvis jeg får ånden over meg og skal lage den kaka, for eksempel når Gamle Gubben Grå fyller 60. (Kokkjævel har god tid på å løse utfordringene. Gamle Gubben Grå blir ikke 60 i år.)
Skjerpings folkens. Sett dere ikke urealistiske mål om revolusjonerende livsstilsendringer. Ta det ikke som et nederlag om du ikke klarte å bli et helt nytt og annerledes menneske i løpet av de timene du sov nyttårsnatta. Vi starter litt forsiktig nå og gjør 2022 til det året vi gjør de endringene som gjør oss godt, som gjør hverdagen vår bedre. Enten det er å spise mer eller mindre marsipan og grønnkål.
